Effekt av styrketrening for å redusere forekomst av muskel- og skjelettplager hos inaktive individer

Bakgrunn: Inaktivitet er et omfattende problem på verdensbasis, der prevalensen av muskel- og skjelettplager er økende. Muskel- og skjelettplager er en ledende faktor for redusert funksjonsevne, der prevalensen er størst i korsryggen. Det er mye som tyder på at styrketrening er en effektiv aktivitet for å redusere forekomsten av muskel- og skjelettplager. Formål: Formålet med studien var å undersøke om 13 uker med styrketrening ville redusere forekomsten av muskel- og skjelettplager hos inaktive individer. Metode: Prosjektet inkluderte både kvinner og menn i alderen 30-60 år. Forsøkspersonene ble analysert som en samlet enhet (n=85) og fordelt med kjønn og BMI. Fordelingen var menn (n=40), kvinner (n=33), BMI<30 (n=44) og BMI≥30 (n=29). Muskel- og skjelettplager ble målt ved bruk av «Visual Analog Scale» (VAS) og «Standardized Nordic Pain Questionnaire» (SNQ). Testene ble gjennomført før tilvenningsperioden (T1), før treningsintervensjonen (T2) og etter treningsintervensjonen (T4), der testtidspunktet (T3) ikke inkluderer VAS eller SNQ og blir ikke brukt i oppgaven. VAS-skjemaet rangerer graden av opplevd smerte i ett spesifikt område på kroppen. SNQ-skjemaet er et ja / nei-skjema og spør om individet har hatt vondt i et gitt område de siste 7 dagene. Resultat: Det ble vist en signifikant forskjell mellom endringen i periodene T1-T2 (-0.4 ± 1.7) til T2-T4 (0.3 ± 1.9) i opplevd smerter på variabelen hofte (p= 0.024), med alle deltakerne samlet. For gruppen med BMI≥30 ble det vist en signifikant forskjell mellom endringen i periodene T1-T2 (-0.6 ± 2.1) til T2-T4 (0.6 ± 1.7) i opplevd smerter på variabelen hofte (p= 0.041). Konklusjon: 13 uker med styrketrening ga ingen signifikant reduserende effekt på muskel- og skjelettplager hos deltakerne som var utrente individer. Det er behov for mer forskning på muskel- og skjelettplager hos inaktive individer, som har plager før de begynner med styrketrening

[Hvordan blir biologiske foreldre ivaretatt etter en omsorgsovertakelse?]

Studentarbeid i sosialt arbeid (bachelorgrad) - Universitetet i Nordland, 2013Tittel laget av katalogisato

Krone på tann kontra fylling. Kliniske momenter til grunn for anbefaling

Bakgrunn: Målsetningen med denne oppgaven er å finne ut om det finnes gode kliniske retningslinjer for valg av optimal tannrestaurering, da man som kliniker må vurdere dette nærmest daglig. Alternativene kan være en intrakoronal restaurering, benevnt fylling, eller en ekstrakoronal restaurering, benevnt krone. Vi har derfor laget en PICO: Hos en pasient med en tann med indikasjon for restaurering, når vil en fylling sammenlignet med en krone være mest egnet, primært med hensyn på å bevare restvev og sekundært med tanke på pris, estetikk og holdbarhet? Omformulert til en klinisk problemstilling er spørsmålet: I hvilke tilfeller vil en intrakoronal fylling være det beste valget, og når bør det anbefales en ekstrakoronal krone?”. Metode: Vi søkte i PubMed både på norsk og på engelsk. Deretter inkluderte og ekskluderte vi artikler ut etter relevans, og på noen av artiklene gikk vi også inn på artikler i deres kildeliste. Det siste søket ble gjort 29.12.20. Det ble ikke satt noen begrensning på studietype, men studier eldre enn 1990 ble ikke inkludert. Vi har også brukt kliniske retningslinjer publisert på norsk. Resultater og konklusjon: For tenner som trenger restaureringer i små-medium størrelse, er direkte restaurering den vanligste behandlingsformen. Dersom defekten er større kan både direkte og indirekte restaurering være indisert, men det er ikke mulig ut fra dagens kunnskap å formulere kliniske retningslinjer i detalj. Det er mange årsaker til at en restaurering er indisert og man må vurdere hvert enkelt tilfelle individuelt. Det beste er å være så vevsbesparende som mulig

Risk factors for corticosteroid- and antibiotic only-treated asthma attacks in the NOVELTY cohort

Research funding source: This study was supported by AstraZeneca.Peer reviewedPostprin

The effect of COPD severity and study duration on exacerbation outcome in randomized controlled trials.

BackgroundWhen discontinuation in COPD randomized controlled trials (RCTs) is unevenly distributed between treatments (differential dropout), the capacity to demonstrate treatment effects may be reduced. We investigated the impact of the time of differential dropout on exacerbation outcomes in RCTs, in relation to study duration and COPD severity.MethodsA post hoc analysis of 2,345 patients from three RCTs of 6- and 12-month duration was performed to compare budesonide/formoterol and formoterol in moderate, severe, and very severe COPD. Outcomes were exacerbation rate, time-to-first exacerbation, or discontinuation; patients were stratified by disease severity. Outcomes were studied by censoring data monthly from 1 to 12 months.ResultsIn patients treated with budesonide/formoterol, annualized exacerbation rates (AERs) were comparable for each study duration (rate ratio [RR] =0.6). With formoterol, the AER decreased with study duration (RR =1.20 at 1 month to RR =0.86 at 12 months). There was a treatment-related difference in exacerbation rates of 45%-48% for shorter study durations (≤4 months) and 27% for 12-month duration. This treatment-related difference in exacerbation rates was comparable for the three disease severities in studies ≤4 months (range: 39%-51%), but this difference decreased with longer study durations, especially in more severe groups (22% and 29% at 12 months). There were fewer discontinuations with budesonide/formoterol; the treatment-related difference in time-to-first discontinuation decreased by study duration (35%, 30%, 26%, and 22% at 3, 6, 9, and 12 months, respectively). Numbers of differential dropouts increased with increasing disease severity, being greatest during second, third, and fourth months.ConclusionsCOPD severity and study duration impact exacerbation as an outcome in double-blind RCTs. This effect is most obvious in patients with severe/very severe COPD and in studies that are longer than 4 months. Early differential dropout particularly impacts study outcome, producing a "healthy survivor effect," which reduces estimations of treatment impact on exacerbations

Early efficacy of budesonide/formoterol in patients with moderate-to-very-severe COPD.

Background and objectiveLarge clinical trials have confirmed the long-term efficacy of inhaled corticosteroid/long-acting β2-agonist combinations in patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). It was hypothesized that significant treatment effects would already be present within 3 months after the initiation of treatment across a range of clinical outcomes, irrespective of COPD severity.MethodsPost hoc analysis of 3-month post-randomization outcomes, including exacerbation rates, dropouts, symptoms, reliever use, and lung function, from three studies with similar inclusion criteria of moderate-to-very-severe COPD. Patients (n=1,571) were treated with budesonide/formoterol (B/F) 320/9 μg or placebo, twice daily; in one study, tiotropium 18 μg once daily was also given.ResultsOver the first 3 months of treatment, fewer patients randomized to B/F experienced exacerbations versus the placebo group (111 and 196 patients with ≥1 exacerbation, respectively). This was true in each COPD severity group. Compared with placebo, B/F treatment led to significantly lower 3-month exacerbation rates in the moderate and severe COPD severity groups (46% and 57% reduction, respectively), with a nonsignificant reduction (29%) in very severe COPD. Fewer dropouts occurred among patients treated with B/F versus placebo, this effect being greater with increasing COPD severity. B/F was associated with improved forced expiratory volume in 1 s, morning peak expiratory flow rate, total reliever use, and total symptom score versus placebo.ConclusionTreatment with B/F decreased exacerbations in patients with moderate-to-very-severe COPD within 3 months of commencing treatment. This effect was paralleled by improved lung function, less reliever medication use, and fewer symptoms, irrespective of disease severity

Genetic variants in mannose receptor gene (MRC1) confer susceptibility to increased risk of sarcoidosis

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Mannose receptor (MR) is a member of the C-type lectin receptor family involved in pathogen molecular-pattern recognition and thought to be critical in shaping host immune response. The aim of this study was to investigate potential associations of genetic variants in the <it>MRC1 </it>gene with sarcoidosis.</p> <p>Methods</p> <p>Nine single nucleotide polymorphisms (SNPs), encompassing the <it>MRC1 </it>gene, were genotyped in a total of 605 Japanese consisting of 181 sarcoidosis patients and 424 healthy controls.</p> <p>Results</p> <p>Suggestive evidence of association between rs691005 SNP and risk of sarcoidosis was observed independent of sex and age in a recessive model (<it>P </it>= 0.001).</p> <p>Conclusions</p> <p>These results suggest that <it>MRC1 </it>is an important candidate gene for sarcoidosis. This is the first study to imply that genetic variants in <it>MRC1</it>, a major member of the C-type lectin, contribute to the development of sarcoidosis.</p

I kastet me down on the sofa: A dive into lexical errors and Norwegian influence in the English of pupils in Norway

Abstract This study aims to find the distribution between interlingual and intralingual influence among pupils in Norway, in addition, we want to observe to what extent the lexical errors among the pupils are influenced by Norwegian. We also observed which lexical errors influenced by Norwegian were the most common. In order to answer our thesis and research questions, we used a quantitative research approach where we got the data from the CORYL corpus. We used three different codes to search for Norwegian influence and word errors/vocabulary mistakes. Our target group consisted of 472 pupils aged 12/13 and 212 pupils aged 15/16. The texts that are in the CORYL corpus are gathered from the National Test in English (writing) from 2004 and 2005. This study has found that 12/13-year-old tend to create more interlingual errors than the older group aged 15/16. This is because they on a much larger scale tend to use whole Norwegian words and have Norwegian elements in their English. The older group which consists of pupils aged 15/16, do not have the same issue, as they tend to have more intralingual mistakes than interlingual mistakes

Testing av lysbuevern

Hvert år oppstår det mange branner i boliger forårsaket av elektrisitet. Mange av disse brannene er forårsaket av at det elektriske anlegget er feilaktig installert eller at elektrisk utstyr har blitt feilaktig benyttet. Det oppstår ofte brann på grunn av seriefeil, der det oppstår motstandsoppvarming med påfølgende glødende forbindelser og serielysbue. I DSB brannstatisikk er 35 % av de registrerte brannene serielysbue. Seriefeil oppstår ofte i en svak kontaktforbindelse i en boliginstallasjon. Svak kontaktforbindelse kan oppstå i både brytere, stikkontakter, koblingsbokser, støpsler osv. Dette kan oppstå på grunn av at lederen er skadet, kun deler av lederen er skrudd til kontaktforbindelsen, kontaktforbindelsen er svakt tilskrudd, vibrasjoner osv. Dersom det oppstår seriefeil i boliginstallasjonen vil ikke det føre til at strømmen øker eller at det oppstår jordfeil på anlegget. Vernene som det er krav om i boliginstallasjoner idag, beskytter ikke mot seriefeil. Det finnes flere ulike typer seriefeilvern på markedet idag, og det vurderes om at det skal bli et krav om slike vern i boliger i Norge. Seriefeilvern som benytter lysbue som detekteringsprinsipp har blitt undersøkt nærmere. I 2013 kom det en internasjonal standard for lysbuevern, IEC 62606. Denne teststandarden er laget for å sikre at leverandører leverer lysbuevern som fungerer tilfredsstillende. I denne teststandarden finnes det tester som undersøker om vernene håndterer serie-, parallell- og jordfeilslysbue. Det er noen få leverandører som selger lysbuevern til det norske markedet idag, og de mener at vernene innfrir alle testene i standarden. En vurdering av lysbuestandarden førte til kritikk av lysbuestandarden, der det blant annet ble kritisert at det ikke var flere mer omfattende tester i standarden. Det er dermed ønskelig å gjennomføre andre forsøk som ikke er beskrevet i lysbuestandarden. I lysbuestandarden finnes det ikke tester som omhandler svake kontaktforbindelser i en bolig. Det er dermed interessant å undersøke om vernene klarer å detektere lysbue fra svake kontaktforbindelser. Det er også interessant å foreta flere forsøk der svakhetene til deteksjonsprinsippet til vernene testes mer. I disse forsøkene ble ulike typer belastninger testet som blir benyttet i boliger og næringsbygg. I de forsøkene som ble gjennomført med svake kontaktforbindelser klarte alle lysbuevernene som ble testet å detektere lysbue i kretsen, og fungerte dermed tilfredsstillende. I forsøkene som testet svakhetene til deteksjonsprinsippet til lysbuevernene, var det flere forsøk hvor vernene feilet. Ingen av lysbuevernene som ble testet klarte å bestå alle forsøkene i denne oppgaven. \