A duopoly preemption game with two alternative stochastic investment choices

This paper studies a duopoly investment model with uncertainty. There are two alternative irreversible investments. The first firm to invest gets a monopoly benefit for a specified period of time. The second firm to invest gets information based on what happens with the first investor, as well as cost reduction benefits. We describe the payoff functions for both the leader and follower firm. Then, we present a stochastic control game where the firms can choose when to invest, and hence influence whether they become the leader or the follower. In order to solve this problem, we combine techniques from optimal stopping and game theory. For a specific choice of parametres, we show that no pure symmetric subgame perfect Nash equilibrium exists. However, an asymmetric equilibrium is characterized. In this equilibrium, two disjoint intervals of market demand level give rise to preemptive investment behavior of the firms, while the firms otherwise are more reluctant to be the first mover

Receiving Newman. Formalism, Minimalism, and their Philosophical Preconditions

Despite the divide between American formalism and theoreticians of minimalism, Barnett Newman’s art received great acclaim from both schools of thought. Attempting to unearth the philosophical preconditions of this strange constellation, this article argues that the closeness between minimalism and formalism is due to their mutual reliance upon phenomenology and ordinary language philosophy. However, their proximity also conveys their distance, since they imply different interpretations and applications of the philosophical schools in question. Such theoretical differences shed light on Newman’s paintings: both minimalism and formalism are right in their accounts – yet not exclusively so. What arguably makes up the distinctive fascination of Newman’s paintings is their incessant oscillation between empty physicality and powerful meaning

Augustine and Heidegger on Verticality and Everydayness

The first part of the article examines how Augustine’s notion of the everyday is mediated by his mystical ascensions, which give him the sense of height against which everydayness appears as oriented downward or fallen. These are the coordinates that make up the fundamental verticality of Augustine’s view. Heidegger’s understanding of everydayness was influenced by Augustine, particularly its inherent tendency to fall. In the article’s second part, it is argued that Heidegger explicitly avoids all references to metaphysical or religious heights. For his reason, his notion of falling appears problematic as it both invokes and abandons verticality. Arguably, Heidegger’s turning from verticality to horizontality comes with a cost, as it must renounce the possibility of conceiving the radicality of the fall from a perspective from above. However, as the article’s final part shows, Heidegger and Augustine do not only provide a view of everydayness as falling, but they both share the conviction that there is more to it: Heidegger speaks of the enigmas rooted in everydayness itself, which, however, do not point above, but toward its overlooked sense of Being; Augustine invokes ordinary events as traces of wonder that point from the lowly up to the transcendence of God

Generosity's Double-Edged Sword: Unmasking the Impact of Raised Social Assistance Rates in Norway

As long as welfare arrangements have been in existence, there has been a strong belief that high-benefit generosity leads to welfare reliance. In this study, we investigate whether an increase in welfare generosity in Norway resulted in higher social assistance (SA) uptake and decreased engagement in paid work. By utilizing high-quality administrative data and employing a difference-in-difference design, we find no overall effects on SA or work activity. However, we do observe a significant reduction in work activity and an increase in SA for specific predefined high-risk groups, which are believed to be particularly responsive to financial incentives. Thus, we discover evidence of unfavorable effects for child families, non-Western immigrants, and the combined group of non-Western immigrant child families. These latter findings are interpreted in light of the particular socioeconomic circumstances of these groups.publishedVersio

Fordelingsvirkninger av overføringer og trygdekutt blant alvorlig syke menn

Artikkelen analyserer inntektsutviklingen 1993–2008 blant menn som døde av sykdom i 2009/2010 mens de var i 60-årsalderen (N=4611). Et typisk forløp er at inntektene fra eget arbeid begynner å falle om lag ti år før dødsfallet og går etter hvert mot null. Bortfallet av arbeidsinntekter starter gjerne 5–6 år tidligere blant lavt utdannede enn blant høyt utdannede. Selv om en fatal sykdom begrenser deltakelsen i lønnet arbeid, vil nivået på samlet personinntekt ofte holde seg ganske stabilt ettersom velferdsstatens overføringer i stor grad kompenserer for nedgangen i arbeidsinntekt. De sosioøkonomiske forskjellene i muligheten for arbeidsinntekter når en blir alvorlig syk innebærer at reduserte ytelser for syke og uføre i særlig grad vil ramme lavt utdannede og føre til større sosial ulikhet i inntekt

Phenomenology of Aging: On body, time, passivity

Simone de Beauvoir og Jean Améry har skrevet avgjørende verk innen aldringens fenomenologi som avdekker sentrale sider ved den aldrendes erfaring av kropp og tid. Begge mener at det innskrenkede handlingsrommet og den forkortede fremtidshorisonten som alderdommen medfører, truer livets meningsfullhet. Dette hviler imidlertid på premisset om at det meningsfulle livet utfolder seg som ungdommelighet, det vil si i fremtidsplaner og aktivitet. Fra et luthersk perspektiv peker artikkelen på viktigheten av å opprettholde et menneskesyn hvor livets meningsfullhet ikke hviler i aktivitet og ytelser. På denne bakgrunn foreslår artikkelen at det er nødvendig å supplere aldringens fenomenologi med en forståelse av den passive siden ved menneskelivet

Nattverd, kropp, erindring

Minnestudier har fra dets gjennombrudd på 1980-tallet vist seg relevant for religionsvitenskap og teologi, ikke minst gjennom studier av hvordan minnet opprettholdes og formes av skrift, kanon og monumenter. Når oppmerksomheten i den følgende ar-tikkelen skal rettes mot den kristne nattverdsforståelsen, kommer en ofte underbelyst side til syne: Erindringen har også en kropps-lig dimensjon. I nattverden blir kropp og erindring relevante på flere måter. På den ene siden utgjør nattverden, som ethvert ritual, et sett av kroppslige gester, handlinger og holdninger som nedfeller seg i kroppsminnet. På den andre siden er symbolikken i nattverdselementene også uløselig knyttet til kropp, nærmere bestemt til minnet om den korsfestede og oppstandne Kristi kropp. I denne artikkelen forsøker jeg å peke på ulike måter kropp og minne virker sammen, og hvordan de kan sies å prege den erindringen som utspiller seg i nattverdsritualet

Nattverd, kropp, erindring

Source at: http://ojs.novus.no/index.php/DIN/article/view/1259Minnestudier har fra dets gjennombrudd på 1980-tallet vist seg relevant for religionsvitenskap og teologi, ikke minst gjennom studier av hvordan minnet opprettholdes og formes av skrift, kanon og monumenter. når oppmerksomheten i den følgende artikkelen skal rettes mot den kristne nattverdsforståelsen, kommer en ofte underbelyst side til syne: Erindringen har også en kroppslig dimensjon. I nattverden blir kropp og erindring relevante på flere måter. På den ene siden utgjør nattverden, som ethvert ritual, et sett av kroppslige gester, handlinger og holdninger som nedfeller seg i kroppsminnet. På den andre siden er symbolikken i nattverdselementene også uløselig knyttet til kropp, nærmere bestemt til minnet om den korsfestede og oppstandne Kristi kropp. I denne artikkelen forsøker jeg å peke på ulike måter kropp og minne virker sammen, og hvordan de kan sies å prege den erindringen som utspiller seg i nattverdsritualet

Trajectories among recipients of social assistance in Norway: A local approach

publishedVersio