Design and baseline characteristics of the finerenone in reducing cardiovascular mortality and morbidity in diabetic kidney disease trial

Background: Among people with diabetes, those with kidney disease have exceptionally high rates of cardiovascular (CV) morbidity and mortality and progression of their underlying kidney disease. Finerenone is a novel, nonsteroidal, selective mineralocorticoid receptor antagonist that has shown to reduce albuminuria in type 2 diabetes (T2D) patients with chronic kidney disease (CKD) while revealing only a low risk of hyperkalemia. However, the effect of finerenone on CV and renal outcomes has not yet been investigated in long-term trials. Patients and Methods: The Finerenone in Reducing CV Mortality and Morbidity in Diabetic Kidney Disease (FIGARO-DKD) trial aims to assess the efficacy and safety of finerenone compared to placebo at reducing clinically important CV and renal outcomes in T2D patients with CKD. FIGARO-DKD is a randomized, double-blind, placebo-controlled, parallel-group, event-driven trial running in 47 countries with an expected duration of approximately 6 years. FIGARO-DKD randomized 7,437 patients with an estimated glomerular filtration rate >= 25 mL/min/1.73 m(2) and albuminuria (urinary albumin-to-creatinine ratio >= 30 to <= 5,000 mg/g). The study has at least 90% power to detect a 20% reduction in the risk of the primary outcome (overall two-sided significance level alpha = 0.05), the composite of time to first occurrence of CV death, nonfatal myocardial infarction, nonfatal stroke, or hospitalization for heart failure. Conclusions: FIGARO-DKD will determine whether an optimally treated cohort of T2D patients with CKD at high risk of CV and renal events will experience cardiorenal benefits with the addition of finerenone to their treatment regimen. Trial Registration: EudraCT number: 2015-000950-39; ClinicalTrials.gov identifier: NCT02545049

Numerical investigation of a bottom-fixed wind turbine in severe environmental conditions

Markedet for fornybar energi øker i takt med teknologiutvikling og interesse for å utvikle vindenergimarkedet til havområder. Utfra denne motivasjonen er det av interesse å undersøke en bunnfestet vindturbin i grunt vann og utforske relevansen av tre-dimensjonalitet og kort-kammede bølger. Undersøkelser og litteratur-studie av nåværende forsking blir gjennomført for å undersøke hva som er gjort i forbindelse med høyere ordens krefter på slike strukturer. Basert på funnene av disse studiene gjøres en utgreiing om et relevant geografisk sted som er et aktuelt sted å plassere vindturbinen. Valget faller på en lokasjon i Nordsjøen og miljøfaktorene på stedet blir dermed utforsket og inkludert i en CFD studie. Disse studiene er gjort ved bruk av programvaren OpenFOAM. En høyere ordens bølgeteori blir brukt for å simulere bølgene på stedet. Cnoidal bølger er valgt for å representere disse på en god måte. Disse blir implementert inn i CFD oppsettet ved hjelp av ekstrapakken waves2FOAM. En mesh blir først opprettet i 2D for å gjennomføre en konvergens-studie. Resultatene blir deretter sammenlignet med tidligere studier, og det kommer her frem at oppsettet gir samsvarende resultater med hva som er funnet tidligere. Modellen er dermed validert. Også bølgene valideres; dette ved å simulere 2D bølger i et tomt basseng og deretter sammenligne bølgeprofil med analytiske bølger regnet ut ved hjelp av bølgeteorien. Også her samsvarte resultatene godt og det konkluderes med at waves2FOAM er et bra verktøy som kan brukes videre. Med mål om å studere 3D strømning og effekter blir det gjennomført komplette 3D simuleringer av vindturbin-fundamentet under harde værforhold. Flere 2D studier av sylinderen ved forskjellige bølgehevinger blir også gjennomført. Ved å integrere 2D resultatene ved hjelp av «stripe-teori», finner man et estimert 3D resultat for kreftene som virker på sylinderen. Disse integrerte resultatene kan dermed brukes for sammenligning med 3D resultatene. Sammenligningen viser at de viskøse (drag) kreftene fra 3D simuleringen omtrent er fire ganger høyere enn de integrerte kreftene. Løft kreftene fra de integrerte resultatene viser større variasjoner i tidsseriene og har dermed høyere topper. 2D simuleringene viser uregelmessigheter i forhold til trykket som kan være grunnen til avvikene i resultatene. Strømningsbildet rundt sylinderen viser at trykk-oppførselen i disse simuleringene trenger å bli undersøkt grundigere. Strømningsbildet i 3D simuleringene er som forventet og viser bølge oppløp rett bak sylinderen. Dette er et fenomen som sees ved bratte og lange bølger i grunt vann. Effekten av viskositet er undersøkt ved gjennomføring av en 3D-simulering med de samme bølgeparameterne som tidligere, men med omtrent null viskositet i væsken. Resultatene viser en minking i de viskøse kraft komponentene som er mindre enn 3%. Turbulent simuleringene gir en klarere stabil tilstand i 2D og en minking i krefter på rundt 50%. Dette kan også ha blitt påvirket av trykk-grensebetingelsene og løsnings-koden som er brukt. Turbulent simuleringen i 3D gir avvikende bølgeprofiler i forhold til de andre 3D-simuleringene. Dette var ikke forventet og resulterer i lavere krefter som virker på sylinderen og ingen separasjon

Aktiv brannsikring av landbruksbygg

Ingen gardar har i dag automatisk sløkkeanlegg installert i driftsbygningar, og berre 10% har brannalarmanlegg[4]. Tradisjonelt har brannsikring av landbruksbygg vore lågt prioritert både i bygningstekniske forskrifter og frå næringa sjølv. Då det trass alt er gjennomsnittleg 200 landbruksbrannar årleg, ynskte vi å vurdere korleis sløkkeanlegg ville passe for slike bygg. For å løyse oppgåva fekk prosjektgruppa til eit samarbeid med to firma som leverer røyranlegg, dyser, og varmedeteksjonsanlegg som kan koplast opp mot sløkkeanlegg. Deretter var det å få tak i ein gamal låve som nokon ynskte å kvitte seg med. Sist nemnte var det som tok lengst tid. Etter å fått tak i ein låve som passa måtte ein gjennom byggesakshandsaminga i kommunen, der det måtte søkast om riving og brenning av bygget. I låven vart det gjort tre forsøk. To med Firetrace-varmedetektor knytta opp mot eit vasståkeanlegg, og eit for å teste effekta av eit automatisk utløysbart handsløkkeapparat ved brann. Til slutt føretok ein nedbrenning av driftsbygningen for å demonstrere kor rask brannspreiinga er i landbruksbygg. I denne bygningen tok det 6 minutt til overtenning. I tillegg til forsøka har ulike deteksjon og sløkkeanlegg blitt vurdert i forhald til driftsbygningar. Det vi kom fram til var at Firetrace varmedeteksjonsanlegg knytta opp mot vasståkeanlegg fungerar slik det skal, og gjerne kan nyttast i landbruksbygg. Ved bruk av sløkkeanlegg i driftsbygningar bør ein forsikre seg om at vasstrykk og vassmengde vil vere tilstrekkeleg i anlegget. Skulle det vise seg at det vert for lågt må det settast inn tiltak til dømes i form av pumpe og vasstank, eller dele anlegget inn i fleire soner. Det automatisk utløysbare handsløkkeapparatet er ikkje noko fullgod løysing for slike bygg då det har for lita rekkevidde, og på grunn av at det er store rom og store takhøgder i slike bygg. Sprinkleranlegg med dyser som løyser ut ved ein viss temperatur vil óg kunne vere eit godt alternativ. I områder kor det førekjem frost må ein tørranlegg eller ha frostvæske i røyra. Røyr og dyser må plasserast på ein slik måte at ein ved arbeid med traktor og liknande, ikkje treff dysa og utløyser anlegget. I vurdering av ulike anlegg ut i frå pris, er det Firetrace som kjem best ut av deteksjonsanlegga. Dette er det alternativet som er best ved oppkopling mot sløkkeanlegg då risiko for feilutløysing er liten. Når det gjeld sløkkeanlegg er det vasståkeanlegg og sprinklaranlegg som er rimelegast. Sprinklaranlegg er kanskje noko dyrare enn vasståkeanlegg, men her er ein ikkje nøydd til å ha deteksjonsanlegg

[Uten tittel]

Avsluttende eksamensoppgave. Årsenhet, praktisk-pedagogisk utdanning i teater ved Avdeling Dans, 2022

[Uten tittel]

Eksamensoppgave PPU teaterAvsluttende eksamensoppgave. Årsenhet, praktisk-pedagogisk utdanning i teater ved Avdeling Dans, 2022

Establishing procedures for 16S metagenomics analysis of urine.

Metagenomics is a fairly new field with many different approaches, and the need for establishing good procedures is existent. Recently, metagenomics has been used in research regarding resident flora in urine from healthy subjects. Urine, being a material with small amounts of cells, presents challenges to any method of analysis. This is why it is a good alternative in testing the quality of the procedures that are established. In the thesis, procedures for 16S metagenomics analysis of urine are established, and changes for future application of the procedures are suggested. Urine was collected from ten healthy male subjects, and tested by 16S metagenomics analysis on the Ion Torrent PGM. Series of cultivated and uncultivated samples were set up, and the uncultivated ones provided no results, whereas the cultivated ones showed a dominance of Corynebacterium, Bacilli, Firmicutes, Lactobacilliales, and Enterococcaceae. The results proved the established procedures to be functional in cultivated samples, but metagenomics for liquid urine still needs optimization

Knowledge and need for information about non-prescription analgesics - A cross-sectional study among pharmacy customers

publishedVersio