Forest ecosystem services in Norway: Trends, condition, and drivers of change (1950–2020)

Some regions like Europe have experienced a net gain in forest areas over the last decades, but intact areas of natural forests are declining worldwide, accompanied by changes in forest ecosystem functions and benefits to humans. We conduct a biophysical assessment of trends, condition, and drivers of change of forest ecosystem services in Norway from 1950 to 2020. Four main results are highlighted. First, industrial forestry, large scale measures of re- and afforestation, and infrastructure development (e.g., roads and recreational homes) have been the main direct drivers of forest transformation. Second, deep transformations in the Norwegian economy shaped trends of forest ecosystem services over the study period. Third, with the shifts towards the tertiary (service) sector and the mechanization of forestry, the economic and material relations between forests and local communities are waning. Overall, people’s primary relationships to forests have shifted from livelihood to recreation. Fourth, forest management in Norway has largely favored provisioning services at the expense of supporting services and some cultural and regulating services. Consequently, while Norwegian forests retain strong capacity to deliver provisioning services, the overall ecological condition is relatively poor. Our assessment provides an approach to identify and explain trends of ecosystem services at a national scale, over a long period of time. We argue that growth in forest area and biomass are insufficient indicators for sustainable forest management, and that future forest polices would benefit from improved knowledge on forests ecological condition, resilience against climate change, and socio-cultural contributions to human well-being. Forest management Biophysical assessment Ecosystem service trends Ecosystem condition Fennoscandia NorwaypublishedVersio

Hovedøkosystemkart for Norge

Rapporten dokumenterer første utgave av hovedøkosystemkart for Norge. Kartet er basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50). Klassifikasjons-systemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi. Kartet er en videre-utvikling av testversjon (MVP) publisert i forsommeren 2023.Hovedøkosystemkart for NorgepublishedVersio

Heldekkende økosystemkart. Testversjon (MVP)

Rapporten dokumenterer et forslag til økosystemkart for Norge på oversiktsnivå, basert på en kombinasjon av arealressurskartet AR50 og utvalgte data fra topografisk kart (N50) og Fjordkatalogen. Klassifikasjonssystemet for økosystemkartet er basert på nivå 1 i Eurostats økosystemtypologi.Heldekkende økosystemkart. Testversjon (MVP)publishedVersio

Rødlister som redskap i forvaltningen av biologisk mangfold i skog - utfordringer og forbedringsmuligheter

Formålet med rapporten er å foreslå forbedringer i rødlistearbeidet og datainnsamling basert på en gjennomgang av datagrunnlaget for utvalgte skoglevende rødlistearter og måten rødlistearbeidet har vært gjennomført på. Vi ville prøve ut i vilken grad det er mulig å anvende de nye IUCN kriteriene på et utvalg av norske rødlistede skogsarter. Problemstillingene er belyst ved vurderinger av skoglevende rødlistede biller, makrolav, moser og sopp. Rapporten starter med en evaluering av rødlistearbeidet som ledet fram til gjeldende rødliste for hver av disse organismegruppene. En gjennomgang og systematisering av bakgrunnskunnskapen som er relevant for rødlistevurderinger er foretatt. Grunnlagsdataene er delt opp i en rekke parametre som er definert med begrunnelse om hvorfor de er relevante i rødlistevurderingene. Problemer knyttet til tolkning og avgrensning av de enkelte parametrene er diskutert. For et utvalg av rødlistede skogsarter ble alle tilgjengelige data samlet under de ulike parametrene i en matrise. Matrisen gir grunnlag for å sammenligne grunnlagsdataene for ulike arter og grupper, og å gjøre vurderinger på tvers av organismegruppene. Matrisen omfatter moser, makrolav, trebukker og et utvalg sopparter, særlig slørsopp (mykorrhiza-arter) og trelevende sopp. På bakgrunn av matrisedataene ble de enkelte artene rødlistekategorisert etter de nye IUCN kriteriene. Dette gir på en skjematisk måte en dokumentasjon som gjør det mulig å samholde datagrunnlaget med rødlistekategoriseringen. For å belyse problemer knyttet til tolkninger og vurderinger av datagrunnlaget i forhold til de ulike IUCN kriteriene, ble rødlistevurderingene for eksempelarter fra de ulike organismegruppene beskrevet i detalj. Dette gir et innsyn i selve rødlisteprosessen. […]publishedVersio

Structure and dynamics of a high mountain wetland bird community in southern Norway: An 18-year study of waders and gulls

We studied the breeding bird density of wader and gull species for 18 years (1967-1984) at a study plot at Finse (1200 m a.s.l.) in the northwestern part of the 10 000 km2 high mountain plateau Hardangervidda, South Norway (60°36’N, 7°30’E). The study plot was a 1 km2 large sedimentation flat in the bottom of the Finse Valley. Eight species of waders were recorded as territorial, and their combined densities varied from 2 to 19 (mean 10) territories/km2. Four species, the Temminck’s Stint, Calidris temminckii, the Common Sandpiper, Actitis hypoleucos, the Ringed Plover, Charadrius hiaticula and the Dunlin, Calidris alpina, occurred regularly (>half of the study period) and constituted about 87% of the annual community densities in the study plot. One species, C. temminckii, was the dominant species, and held on average 60% of the territories. Four species, the Redshank, Tringa totanus, the Purple Sandpiper, Calidris maritima, the Golden Plover, Pluvialis apricaria, and the Red-necked Phalarope, Phalaropus lobatus, occurred only irregularly, with a low number of territories, and did not breed every year. Only one gull species was recorded as territorial, the Common Gull, Larus canus, and the density varied from 1 to 5 (mean 2.4) territories/km2. The variations in density of the wader community was correlated positively with the mean temperature in June, and negatively with the NAO index for June, the date of snow-melt and the percentage of snow cover in the area, showing that an early snow-melt was important for the establishing of territories. Both the wader community, the combined wader and gull community, each of the species C. temminckii, C. alpina and P. lobatus fluctuated in synchrony with the populations in the passerine community of the area. The wader community, the combined wader and gull community and the species C. temminckii and L. canus also varied with the fluctuations of the small rodent populations in the area. The densities of territories of the different wader species are compared with literature data from other parts of their distributional area

Naturregnskap og økologisk tilstand. Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap

Framstad, E., Czúcz, B, Schartau, A.K., Simensen, T., Nybø, S. & Sandvik, H. 2023. Naturregnskap og økologisk tilstand: Samsvar mellom fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, FNs rammeverk og EUs forslag til naturregnskap. NINA Rapport 2327. Norsk institutt for naturforskning. Et naturregnskap er et statistisk rammeverk for å systematisere, beskrive og kvantifisere data om status og endringer i naturens goder samt økosystemenes tilstand og romlige fordeling. FN har i 2021 vedtatt en standard for naturregnskap (SEEA EA). Et økologisk tilstandsregnskap er en vesentlig del av et slikt naturregnskap. Eurostat har i etterkant utviklet en metodikk som bruker FN-standarden som et rammeverk for å sammenstille ulike vurderinger av økologisk tilstand knyttet til EU-lovverk og tilhørende datarapportering. Klima- og miljødepartementet ønsker å få på plass et naturregnskap med god forvaltningsnytte og i tråd med internasjonale standarder innen 2026. Denne rapporten utreder i hvilken grad eksisterende datagrunnlag, variabler og systemer for vurdering av økologisk tilstand i terrestriske, limniske og kystnære marine økosystemer kan videreutvikles slik at dette kan utgjøre et grunnlag for tilstandsregnskap på regionalt nivå i Norge. Rapporten presenterer innledningsvis de relevante nasjonale og internasjonale rammeverkene: fagsystemet for økologisk tilstand, vannforskriften, naturindeks, SEEA EA, JRCs EU-metodikk og Eurostats tilnærming. Deretter gjøres en del konseptuelle avklaringer som inngår i grunnlaget for selve problembesvarelsen, nemlig kriterier for gode tilstandsvariabler, måter å tilordne variabelverdier til økosystemforekomster på, måter å fastsette referanseverdier på, en avklaring av økosystemtypologien som legges til grunn, muligheten for å gjennomføre et tilstandsregnskap på finere romlig skala enn regioner og viktige aspekter ved skalering og romlig aggregering. Selve problembesvarelsen består av fire deler: 1) En vurdering av om og hvordan fagsystemet for økologisk tilstand kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene har overensstemmelser på de fleste punkt, men vi påpeker også flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter en utvidelse til sterkt menneskepåvirkete økosystemer og endringer i økosysteminndelingen. Flere sider ved geografisk aggregering og tematisk sammenstilling av tilstandsvariabler bør undersøkes nærmere. 2) En vurdering av om og hvordan tilstandsvurderinger etter vannforskriftens klassifiseringssystem kan brukes i et tilstandsregnskap etter FN-standarden. Rammeverkene er nokså sammenfallende på de fleste områder, men vi påpeker flere tilpasningsbehov, som bl.a. omfatter avgrensningen i vannforekomster og geografisk aggregering av indikatorverdier. 3) En vurdering av hvilke økosystemtyper som kan ha tilstrekkelig datagrunnlag for relevante variabler til å kunne tilstandsvurderes for 2024. Dette gjøres ved først å vurdere for hver variabel om den har god sammenheng med økosystemets tilstand, henger sammen med påvirkningsfaktorer, har et tilstrekkelig datagrunnlag, har en tilgjengelig referanseverdi og har tilfredsstillende matematiske egenskaper. Deretter gjøres det en samlet vurdering for hver økosystemtype om variabelsettet er dekkende for økosystemenes ulike egenskaper. 4) En illustrasjon av hvordan et tilstandsregnskap kan struktureres og visualiseres. Dette inkluderer eksempler på hvordan et tilstandsregnskap kan se ut i praksis

Overvåking av langtransporterte forurensninger 2009. sammendragsrapport

Rapporten presenterer sammendrag av resultatene for 2009 fra tre overvåkingsprogrammer: “Overvåking av langtrans­portert forurenset luft og nedbør”, ”Overvåkingsprogram for skogskader” (OPS) og “Program for terrestrisk naturovervåking” (TOV). The report presents results for 2009 from three national monitoring programmes on long-range transboundary air pollution

The Nature Index: A General Framework for Synthesizing Knowledge on the State of Biodiversity

The magnitude and urgency of the biodiversity crisis is widely recognized within scientific and political organizations. However, a lack of integrated measures for biodiversity has greatly constrained the national and international response to the biodiversity crisis. Thus, integrated biodiversity indexes will greatly facilitate information transfer from science toward other areas of human society. The Nature Index framework samples scientific information on biodiversity from a variety of sources, synthesizes this information, and then transmits it in a simplified form to environmental managers, policymakers, and the public. The Nature Index optimizes information use by incorporating expert judgment, monitoring-based estimates, and model-based estimates. The index relies on a network of scientific experts, each of whom is responsible for one or more biodiversity indicators. The resulting set of indicators is supposed to represent the best available knowledge on the state of biodiversity and ecosystems in any given area. The value of each indicator is scaled relative to a reference state, i.e., a predicted value assessed by each expert for a hypothetical undisturbed or sustainably managed ecosystem. Scaled indicator values can be aggregated or disaggregated over different axes representing spatiotemporal dimensions or thematic groups. A range of scaling models can be applied to allow for different ways of interpreting the reference states, e.g., optimal situations or minimum sustainable levels. Statistical testing for differences in space or time can be implemented using Monte-Carlo simulations. This study presents the Nature Index framework and details its implementation in Norway. The results suggest that the framework is a functional, efficient, and pragmatic approach for gathering and synthesizing scientific knowledge on the state of biodiversity in any marine or terrestrial ecosystem and has general applicability worldwide

Structure of an insect model

Reports contain information of a preliminary nature, prepared primarily for the internal use of the IBP Grassland Biome Program.February 1976.On cover: Grassland Biome, Ecosystem analysis studies, U.S. International Biological Program.Includes bibliographical references

Terrestrisk naturovervåking i 2012 : Markvegetasjon, epifytter, smågnagere og fugl. Sammenfatning av resultater

Overvåkingen i TOV omfatter viktige biologiske komponenter i vanlige boreale og lavalpine økosystemer. Det er forventet at overvåkingsvariablene vil respondere på ulike naturlige og menneskeskapte endringer.Her gis en kvalitativ vurdering av hovedmønstre i mulige påvirkninger. Klimaendringer Flere av overvåkingskomponentene i bjørkeskog og granskog viser endringer som kan knyttes til observerte klimavariasjoner etter ca 1990. Det er generell sammenheng mellom plantearte-nes temperaturfølsomhet og deres fordeling med høyden over havet. Store moser i markvege-tasjonen viser økt mengde i flere granskogsområder og dels bjørkeskogsområder, noe som trolig skyldes lengre vekstsesong pga milde høster, spesielt fra midten av 1990-tallet. Øk-ningen for store moser har ført til fortetting av bunnsjiktet, med reduksjon i mengden av mange små moser og redusert artsmangfold av spesielt levermoser. I noen granskogsområder, som i området Otterstadstølen, er det totale artsmangfoldet i markvegetasjonen betydelig redusert i løpet av overvåkingsperioden. I enkelte nordlige bjørkeskogsområder (Åmotsdalen, Gutulia, Børgefjell) har lokalklimaet vært mer variabelt, og markvegetasjonen her har de siste årene vist tendens mot noe tørrere vekstforhold. På undersøkte trær i flere av overvåkingsområdene har mer varmekjære lavarter som vanlig kvistlav gått fram, mens kuldetolerante arter som snømål-lav har gått tilbake og ev. vist høyere skadefrekvens. Tidspunktet for egglegging hos fluesnap-pere viser nær sammenheng med vårens utvikling (målt ved middeltemperaturen i mai). Milde-re klima og lengre produksjonssesong bør gi økning i fuglebestandene i fjellet. En bestandsin-deks for fugler i de fem overvåkingsområdene i fjellet (Møsvatn, Gutulia, Åmotsdalen, Børge-fjell, Dividalen) viser ikke signifikant endring for arter knyttet til skog i perioden 1990-2012, mens arter knyttet til åpne naturtyper har hatt signifikant nedgang. De siste årene har det vært episoder med ugunstige værforhold i hekketida eller sen og kald vår med negative konsekven-ser for hekkestart og klekkesuksess, med mulig effekt på bestandsutviklingen for spurvefugl. Langtransporterte forurensinger Ulike effekter av langtransporterte forurensinger, som forsuring fra svovelforbindelser, gjøds-ling (eutrofiering) fra nitrogenforbindelser og akkumulering av miljøgifter, kan påvirke flora og fauna i TOV-områdene. Effektene av slik forurensing kan vise seg ved forskjeller i artssam-mensetning, bestandsvariasjoner eller reproduksjonssuksess mellom de sørligste områdene med mest forurensing i forhold til områder lenger nord med lavere belastning. De tydeligste effektene av endringer i forurensingsnivåer er knyttet til epifytter på faste prøvetrær i overvå-kingsområdene, der særlig de sørlige og mest forurensete områdene viser en nedgang i ska-der på lav, samt framvekst av lav generelt og spesielt for forurensingsfølsomme arter som brunskjegg. Dette tyder på at reduksjon i svovelnedfall og forsuring de siste tiårene har hatt en positiv effekt på lavfloraen. Mengden av alger på trærne i det sørligste området Lund har økt kraftig i overvåkingsperioden, noe som dels kan skyldes et mildere og fuktigere klima, men ganske sikkert også økt tilførsel av nitrogen. Sterk økning av graset blåtopp og observasjoner av alger i markvegetasjonen i Lund settes også i sammenheng med høy nitrogenavsetning. Algedekning på trær og bakkevegetasjonen er også observert i enkelte granskogsområder, spesielt tydelig i det sørligste området Paulen. Observasjoner fra bjørkeskog i Møsvatn, Gutu-lia og Dividalen tyder på at en gjødslingseffekt av tilført nitrogen er i ferd med å påvirke floraen også i mer nordlige omrdåer, både ved tilbakegang av nitrogenfølsomme lavarter og framgang for noen nitrogenelskende karplanter