Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Integrin α11β1 is expressed in breast cancer stroma and associates with aggressive tumor phenotypes

Cancer‐associated fibroblasts are essential modifiers of the tumor microenvironment. The collagen‐binding integrin α11β1 has been proposed to be upregulated in a pro‐tumorigenic subtype of cancer‐associated fibroblasts. Here, we analyzed the expression and clinical relevance of integrin α11β1 in a large breast cancer series using a novel antibody against the human integrin α11 chain. Several novel monoclonal antibodies against the integrin α11 subunit were tested for use on formalin‐fixed paraffin‐embedded tissues, and Ab 210F4B6A4 was eventually selected to investigate the immunohistochemical expression in 392 breast cancers using whole sections. mRNA data from METABRIC and co‐expression patterns of integrin α11 in relation to αSMA and cytokeratin‐14 were also investigated. Integrin α11 was expressed to varying degrees in spindle‐shaped cells in the stroma of 99% of invasive breast carcinomas. Integrin α11 co‐localized with αSMA in stromal cells, and with αSMA and cytokeratin‐14 in breast myoepithelium. High stromal integrin α11 expression (66% of cases) was associated with aggressive breast cancer features such as high histologic grade, increased tumor cell proliferation, ER negativity, HER2 positivity, and triple‐negative phenotype, but was not associated with breast cancer specific survival at protein or mRNA levels. In conclusion, high stromal integrin α11 expression was associated with aggressive breast cancer phenotypes.publishedVersio

Stathmin expression associates with vascular and immune responses in aggressive breast cancer subgroups

Studies indicate that stathmin expression associates with PI3K activation in breast cancer, suggesting stathmin as a marker for targetable patient subgroups. Here we assessed stathmin in relation to tumour proliferation, vascular and immune responses, BRCA1 germline status, basal-like differentiation, clinico-pathologic features, and survival. Immunohistochemical staining was performed on breast cancers from two series (cohort 1, n = 187; cohort 2, n = 198), and mass spectrometry data from 24 cases and 12 breast cancer cell lines was examined for proteomic profiles. Open databases were also explored (TCGA, METABRIC, Oslo2 Landscape cohort, Cancer Cell Line Encyclopedia). High stathmin expression associated with tumour proliferation, p53 status, basal-like differentiation, BRCA1 genotype, and high-grade histology. These patterns were confirmed using mRNA data. Stathmin mRNA further associated with tumour angiogenesis, immune responses and reduced survival. By logistic regression, stathmin protein independently predicted a BRCA1 genotype (OR 10.0, p = 0.015) among ER negative tumours. Cell line analysis (Connectivity Map) implied PI3K inhibition in tumours with high stathmin. Altogether, our findings indicate that stathmin might be involved in the regulation of tumour angiogenesis and immune responses in breast cancer, in addition to tumour proliferation. Cell data point to potential effects of PI3K inhibition in tumours with high stathmin expression.publishedVersio

Study Protocol of a factorial trial ECHO: Optimizing a group-based school intervention for children with emotional problems

Background - Youth mental health problems are a major public health concern. Anxiety and depression are among the most common psychological difficulties. The aim of this study is to evaluate an optimized version of a promising indicated group intervention for emotional problems. The program (EMOTION Coping Kids Managing Anxiety and Depression) targets school children 8–12 years with anxious and depressive symptoms and examines three factors. Factor 1 compares the standard EMOTION intervention delivered in 16 group-based sessions (Group), versus a partially-digital EMOTION intervention (DIGGI) delivered as eight group sessions and eight digital sessions. Both versions use virtual reality technology (VR) to improve behavioral experiments. Factor 2 compares parent participation in a 5-session parent group (high involvement) versus sharing information with parents via a brochure (low involvement). Factor 3 compares the use of a measurement and feedback system (MFS) designed to help group leaders tailor the intervention using feedback from children with no MFS. Methods - Using a cluster-randomized factorial design, 40 schools across Norway will be randomized to eight different experimental conditions based on three, two-level factors. To assess internalizing symptoms in children, children and their parents will be given self-report questionnaires pre-, post-, and one year after intervention. Parents also report on demographics, user satisfaction, personal symptoms and perception of family related factors. Teachers report on child symptoms and school functioning. Group leaders and the head of the municipal services report on implementation issues. The primary outcomes are changes in depressive and anxious symptoms. Some secondary outcomes are changes in self-esteem, quality of life, and user satisfaction. Questions regarding the consequences of the COVID-19 pandemic are included. Treatment fidelity is based on checklists from group leaders, and on user data from the participating children. Discussion - This study is a collaboration between three regional centers for child and adolescent mental health in Norway. It will provide knowledge about: (1) the effect of school-based preventive interventions on anxiety and depression in children; (2) the effect of feedback informed health systems, (3) the effect and cost of digital health interventions for children, and (4) the effect of parental involvement

Lakselusinfestasjon på vill laksefisk langs Norskekysten i 2020 Sluttrapport til Mattilsynet

Source at https://www.hi.no/Overvåkingsprogrammet for lakselus på vill laksefisk (NALO) er i 2020 gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet (MT) og Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). En hydrodynamisk spredningsmodell som beregner tetthet av infektive lakseluskopepoditter i vannmassene ble som tidligere år kjørt ukentlig for hele Norskekysten. Innsatsen på overvåking av utvandrende postsmolt laks er holdt på samme nivå som i 2019. På sjøørret er innsatsen i overvåkingen i 2020 differensiert mellom tradisjonell tilstandsbekreftelse og utvidet overvåking i seks fokusområder langs kysten. Som en konsekvens av dette er det undersøkt færre stasjoner i 2020 enn tidligere år, mens overvåkingen i fokusområdene er intensivert. Vaktbur ble i 2020 kun benyttet i Hardangerfjordsystemet. I tillegg ble det forsøkt å benytte spesialbyggede ruser til fangst av utvandrende laks ved to lokaliteter. Det ble gjort undersøkelser med en eller flere av ovennevnte metoder i samtlige 13 produksjonsområder langs kysten. Feltarbeidet i NALO startet 27. april i Sør-Norge og ble avsluttet 26 juli i Øst-Finnmark. Resultatene er presentert med kart, tabeller og figurer for hvert av de 13 produksjonsområdene fra sør til nord. I tillegg er mer detaljerte resultater oppgitt i tabeller i et eget appendiks til rapporten. Den etablerte grensen for begynnende negativ fysiologisk effekt fra lakselus er på 0,1 lus per gram kroppsvekt, og er illustrert i de fleste figurene. I oppsummeringen er det gjort en helhetlig vurdering av lusesituasjonene på vill laksefisk langs hele kysten både i 2020 og i et litt lengre perspektiv. Vurdering av risiko for vill laksefisk er ikke gjort i denne rapporten. Begrepene lite, moderat og mye benyttes for å illustrere forskjeller i tid og rom og er derfor ikke definert kvantitativt. Resultatene er vist for hvert av de 13 produksjonsområdene, mens oppsummeringen er mer generell. I tillegg blir det gitt en kort presentasjon om utvikling av effektindikator for lakselus på sjøørret og en statusoppdatering på datainnsamling i forbindelse med evaluering av nasjonale laksefjorder.The surveillance program for salmon lice on wild salmonids (NALO) was carried out in 2020 on behalf of the Norwegian Food Safety Authority (MT) and the Norwegian Ministry of Trade, Industry and Fisheries (NFD). As in previous years, a hydrodynamic dispersal model that calculates the density of infectious salmon lice in the water was run weekly for the entire Norwegian coast. Efforts to monitor migrating post-smolt salmon have been kept at the same level as in 2019. For sea trout, surveillance efforts have been differentiated between traditional situation confirmation and an extended surveillance in six focus areas along the coast in 2020. As a result, fewer stations were sampled in 2020 than in previous years, while monitoring in the focus areas has been intensified. In 2020, sentinel cages were only used in the Hardangerfjord system. In addition, attempts were made to use specially built fyke nets to catch migrating salmon at two localities. Investigations were carried out using one or more of the above methods in all 13 production areas along the coast. The fieldwork in NALO started on 27 April in southern Norway and ended on 26 July in eastern Finnmark. Results are presented with maps, tables and figures for each of the 13 production areas from south to north. In addition, more detailed results are given in tables in a separate appendix. The established threshold for the set off for negative physiological effect from salmon lice is 0.1 lice per gram of body weight and this is illustrated in most figures. In the summary, a comprehensive assessment has been made of the lice situations on wild salmonids along the entire coast both in 2020 and in a slightly longer perspective. An assessment of the risk of wild salmonids has not been made in this report. The terms small, moderate and high are used to illustrate differences in time and space and are therefore not defined quantitatively. The results are shown for each of the 13 production areas, while the summary is more general. In addition, a short presentation is given on the development of an effect indicator for salmon lice on sea trout and a status update on data collection in connection with the evaluation of national salmon fjords

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Livskvalitet til personer med demens på sykehjem

Bakgrunn: Strand et al. (2021) påpeker at 80% av sykehjemsbeboere har en form for demenssykdom. Samtidig har sykehuset i innlandet kommet frem til at personer med demens har lav livskvalitet (Sykehuset Innlandet HF, 2020). Ifølge regjeringens demensplan for 2025, skal det være satsing på å forbedre tjenestetilbudet til personer med demens. Hensikt: Hensikten med oppgaven er å utforske hvordan sykepleier kan tilrettelegge for økt livskvalitet hos personer med demens som bor på sykehjem. Metode: Etter Fribergs analysemodell har vi analysert 3 kvalitative artikler og en kvantitativ artikkel. Videre ble artiklene analysert og utarbeidet etter en integrativ litteraturoversikt, hvor funnene ble sortert og satt i nye kategorier (Friberg, 2017). Resultat: Etter analysering av våre fire utvalgte studier, har vi kommet frem til to hovedkategorier, som er livskvalitet og personsentrert omsorg. I studiene har personer med demens opplevd økt livsglede, velvære og mindre tegn på rastløshet og negative symptomer, i sammenheng med personsentrert omsorg. De har fått skreddersydde aktiviteter som å gå tur i skog, eller møte med hund. Og vi har sett at livskvalitet vil oppleves individuelt og at sykepleier vil ha en viktig funksjon. Konklusjon: Sykepleier behøver god tid i møte med personer med demens. Funn fra studiene viser at personer med demens får økt livskvalitet dersom de får tilrettelagt omsorg og aktivitetstilbud. Aktiviteter som gir økt livskvalitet vil variere, men det vil være essensielt at sykepleier undersøker og er nysgjerrig på personens tidligere liv, slik at en kan forstå hvem personen er bak demens diagnosen. Nøkkelord: Demens, personsentrert omsorg, sykehjem, livskvalitet, velvære, aktivitet og hundeassisterte møter

Vessel size as a marker of survival in estrogen receptor positive breast cancer

Purpose Angiogenesis is crucial for tumor growth and is one of the hallmarks of cancer. In this study, we analyzed microvessel density, vessel median size, and perivascular a-SMA expression as prognostic biomarkers in breast cancer. Methods Dual IHC staining was performed where alpha-SMA antibodies were used together with antibodies against the endothelial cell marker CD34. Digital images of stainings were analyzed to extract quantitative data on vessel density, vessel size, and perivascular alpha-SMA status. Results The analyses in the discovery cohort (n = 108) revealed a statistically significant relationship between large vessel size and shorter disease-specific survival (p = 0.007, log-rank test; p = 0.01, HR 3.1; 95% CI 1.3–7.4, Cox-regression analyses). Subset analyses indicated that the survival association of vessel size was strengthened in ER + breast cancer. To consolidate these findings, additional analyses were performed on a validation cohort (n = 267) where an association between large vessel size and reduced survival was also detected in ER + breast cancer (p = 0.016, log-rank test; p = 0.02; HR 2.3, 95% CI 1.1–4.7, Cox-regression analyses). Conclusion Alpha-SMA/CD34 dual-IHC staining revealed breast cancer heterogeneity regarding vessel size, vessel density, and perivascular a-SMA status. Large vessel size was linked to shorter survival in ER + breast cancer