paleoclimatic and paleoceanographic changes in the Nordic Seas

[1] High-resolution records from IMAGES core MD95-2011 in the eastern Norwegian Sea provide evidence for relatively large-and small-scale high-latitude climate variability throughout the Holocene. During the early and mid-Holocene a situation possibly driven by consistent stronger westerlies increased the eastward influence of Arctic intermediate and near-surface waters. For the late Holocene a relaxation of the atmospheric forcing resulted in increased influence of Atlantic water. The main changes in Holocene climate show no obvious connection to changing solar irradiance, and spectral analysis reveals no consistent signature for any periodic behavior of Holocene climate at millennial or centennial timescales. There are, however, indications of consistent multidecadal variability

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

publishedVersio

Redningsaksjon for Vossolaksen 2010-2020 -status per 2021

Målet for redningsaksjonen er å reetablere Vossolaksen som en selvreproduserende og høstbar bestand som ikke er genetisk påvirket av rømt oppdrettslaks. Med grunnlag i en omfattende dokumentasjon av bestandssituasjon og trusselfaktorer tok miljøforvaltningen i 2010 initiativ til en redningsaksjon for Vossolaksen i perioden 2010-2020. Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom forskning, forvaltning, lokale interessenter og flere næringsaktører, spesielt fiskeoppdrettsnæringen gjennom Vossolauget og kraftprodusenten Eviny (BKK). Et første tiltak var å bygge opp gytebestanden ved å sette ut smolt produsert ved Voss klekkeri med opphav fra genbanken. Dette fungerte forutsatt at smolten ble slept ut fjordene i en tank eller merd før slipp. Laks som returnerte fra disse slepene sikret at gytebestandsmålet ble nådd i minst 8 av årene i perioden 2011-2021. Dette har ført til økt gyting, økte tettheter av ungfisk og økt antall utvandrende smolt fra og med årene 2014/2015. Det viktigste målet for redningsaksjonen var at gytebestandsmålet skulle nås med naturlig rekruttert laks innen 2020 dvs. uten bruk av bidrag fra kultivert smolt slept ut fjordene. Resultatene tilsier at ca. 25 til 50 % av denne målsettingen er oppnådd de siste fem årene (2017-2021). Gytebestandsmålet for naturlig rekruttert laks er derfor ikke nådd. Kraftproduksjon og andre inngrep i vassdraget påvirker bestanden. De bidrar til redusert produksjon av laksesmolt, men ser ikke ut til å ha et omfang som kan være til hinder for å reetablere laksestammen. Estimatene tilsier at det årlig vandrer ut minst 30000 smolt fra Vossovassdraget. En forholdsvis lav sjøoverlevelse på cirka 3 prosent ville være nok til å sikre gytebestandsmålet. Resultatene viser imidlertid at den reelle sjøoverlevelsen for smolt som vandrer ut fra Vossovassdraget er unormalt lav, dvs. rundt 1 % eller lavere. Lav sjøoverlevelse er også dokumentert for naboelvene Daleelva, Ekso og Modalselva. Mye smolt blir spist av annen fisk under smoltutvandringen i vassdraget og særlig i innsjøene (Vangsvatnet og Evangervatnet), men også på strekningen Bolstadfjorden-Straume. I hvor stor grad denne predasjonen avviker fra en naturlig tilstand er usikkert. Predasjon er en velkjent og naturlig årsak til tap av laksesmolt. Denne problemstillingen vil bli nærmere belyst i et pågående prosjekt finansiert av Norges Forskningsråd. Når smolten har forlatt vassdraget venter en stor utfordring i form av en kompleks fjordvandring med mulig samvirkende effekter av predasjon, aluminium (forsuring) og lakselus. En langtidsserie basert på 88 forsøksgrupper i årene 2000-2019 viser at laksesmolt som gis fôr som beskytter mot lakselus har en større gjenfangst som voksne laks, men at denne effekten har blitt svakere over tid. Dette skyldes mest sannsynlig resistensutvikling hos lusen. Samtidig har man siden 2009 funnet en klar sammenheng mellom lusetrykk målt som antall lus på sjøaure ved Herdla og hvor mange voksne laks som gjenfanges fra forsøksgruppene. Samlet peker disse forsøkene på et klart behov for å redusere lusemengden i smoltens utvandringsrute for å lykkes med reetableringsarbeidet. Etter at slepene som planlagt opphørte fra og med 2020 vil bidraget fra klekkerismolt fases ut. Dette er nødvendig for å reetablere en naturlig gytende laksebestand. Målet er at Vossolaksen vil tilpasses de naturgitte forholdene ved naturlig seleksjon gjennom hele livssyklusen og er vanlig framgangsmåte når en laksestamme skal reetableres i naturen. For at strategien skal lykkes viser resultatene et klart behov for mer effektive tiltak rettet mot lakselus. Genetiske undersøkninger viser at laksebestanden i Vossovassdraget og omkringliggende bestander er sterkt påvirket av innkrysning av rømt oppdrettslaks. For å sikre en sterk og levedyktig bestand vil det være viktig å forhindre ytterligere påvirkning fra rømt oppdrettslaks. Tiltak for å unngå rømming og å ta ut rømt oppdrettslaks fra bestanden vil være viktig. Laksebestandene i regionen er genetisk forskjellige, men både innkrysning av rømt oppdrettslaks og utsetting av kultivert fisk kan føre til unaturlig stor genetisk utveksling og bryte ned lokal genetisk tilpasning. I senere år har det blitt benyttet molekylærgenetiske metoder for å estimere effektivt antall gytelaks i Vossovassdraget og denne metoden sammen med estimat av innkrysning av rømt oppdrettslaks vil være nyttige verktøy for å overvåke bestandsutviklingen. I tillegg til å redusere effektene av lakselus og rømt fisk, er det behov for tiltak både i vassdraget og i fjordene som kan øke antallet smolt som forlater vassdraget, og klarer vandringen ut til beiteområdene i havet. Foreliggende kunnskapsstatus gir et godt faglig grunnlag for prioriteringer og gjennomføring av tiltak for å sikre Vossolaksen.publishedVersio

Realopsjoner i shippingkontrakter

Utredningen tar sikte på å presentere metoder for beregning av ulike typer realopsjoner på skip. Dette vil vi gjøre med bakgrunn i teorier knyttet til de underliggende prosessene for fraktrater. Vi vil bygge vår modell rundt en ”mean-reverting” prosess, og deretter verifisere at denne er signifikant med tanke på å beskrive fraktratene. Basert på denne prosessen samt informasjon om inntekter og kostnader i shippingbransjen, presenteres en analytisk og en binomisk metode. Oppgaven søker å gi akademisk teori en praktisk tilnærming, og kan benyttes som et grunnleggende eksempel for aktører som ønsker å implementere opsjonsteori som et prisingsverktøy. Prinsippene er også overførbare til fleksibilitetsproblemstillinger generelt, og kanskje spesielt situasjoner der råvarer er underliggende driver/aktivum. Resultatene vi kommer frem til viser at realopsjonsteori gir verdifull innsikt i det verdipotensialet som finnes i shippingprosjekter. Et særlig interessant funn er at verdien av de vurderte realopsjonene påvirkes negativt av en økning i standardavviket. Dette står i kontrast til generell opsjonsteori der økt volatilitet også øker opsjonsverdien. Dette skyldes metoden prisprosessen risikojusteres på, da økt standardavvik reduserer den langsiktige likevekten tilstrekkelig til at den totale virkningen fra standardavviket er negativ

A high-resolution study of Holocene paleoclimatic and paleoceanographic changes in the Nordic Seas

High-resolution records from IMAGES core MD95-2011 in the eastern Norwegian Sea provide evidence for relatively large- and small-scale high-latitude climate variability throughout the Holocene. During the early and mid-Holocene a situation possibly driven by consistent stronger westerlies increased the eastward influence of Arctic intermediate and near-surface waters. For the late Holocene a relaxation of the atmospheric forcing resulted in increased influence of Atlantic water. The main changes in Holocene climate show no obvious connection to changing solar irradiance, and spectral analysis reveals no consistent signature for any periodic behavior of Holocene climate at millennial or centennial timescales. There are, however, indications of consistent multidecadal variability

Planktonic foraminiferal and stable oxygen isotope record of Holocene sediments from the Norwegian Sea

High-resolution records from IMAGES core MD95-2011 in the eastern Norwegian Sea provide evidence for relatively large- and small-scale high-latitude climate variability throughout the Holocene. During the early and mid-Holocene a situation possibly driven by consistent stronger westerlies increased the eastward influence of Arctic intermediate and near-surface waters. For the late Holocene a relaxation of the atmospheric forcing resulted in increased influence of Atlantic water. The main changes in Holocene climate show no obvious connection to changing solar irradiance, and spectral analysis reveals no consistent signature for any periodic behavior of Holocene climate at millennial or centennial timescales. There are, however, indications of consistent multidecadal variability