‘With a Heavy Heart’: Ethics, Emotions and Rationality in Norwegian Immigration Administration

This article analyses decision-making processes concerning applications for family immigration to Norway by giving an account of the dilemmas and challenges faced by the employees of the Norwegian immigration administration. I argue that these civil servants negotiate two somewhat different ethical principles where the foundation for ethical conduct is either emotion or reason. The article investigates the ethical potential of bureaucracy and aims to contribute to sociological debates about ethics, emotion and rationality

Offeromgrepet - til last eller gagn? : undersøking av offeromgrepet med utgangspunkt i institusjonell etnografi

Kva dilemma og problemstillingar rommar offeromgrepet ut frå eit feministisk perspektiv? I denne oppgåva utforskar eg offeromgrepet og kartlegg offerdiskursen i eit institusjonelt landskap. Eg tek utgangspunk i institusjonell etnografi slik Dorothy E. Smith med fleire skildrar det i Institutional Ethnography (2005) og Institutional Ethnography as Practice (2006). Utforsking av metoden er ein viktig del av prosjektet. Oppgåva består av tre hovuddelar, samt eitt avsluttande kapittel. I kapittel 1 nystar eg fram problemstillingar, metode og teoretiske perspektiv i nær relasjon til kvarandre. Kapitlet byrjar med ei historisk framstilling; eg argumenterer for at offerperspektivet har spelt ei viktig rolle for kvinnerørsla, mellom anna for å setja vald mot kvinner på dagsorden i løpet av 1970- og 1980-talet. Seinare har offeromgrepet vorte kritisert, mellom anna med utgangspunkt i eit postkolonialt feministisk perspektiv. I andre del av kapittel 1 gjer eg greie for det metodiske verktøyet, og koplar dette til eigne erfaringar frå kvinnerørsla. Kapittel 2 er basert på eit kvalitativt intervju med Krisesentersekretariatet. Informantane er kritiske til å snakka om valdsutsette kvinner som ”offer”, fordi ordet har konnotasjonar til passivitet, avmakt og hjelpeløyse. Offeromgrepet kan kanskje frita frå skuld, men kan føra til passivisering og stigmatisering av valdsutsette kvinner. Dette blir eit paradoks då sjølve målet med kvinnekampen har vore at kvinner skal ta makt og sjå på seg sjølve som subjekt. Offeromgrepet er relatert til spørsmål om skuld og ansvar. Gjennom å gjera greie for kompleksiteten som ligg i omgrepet ansvar, kastar eg lys over kva spenningar offeromgrepet rommar. Kapittel 3 er ei kartlegging av kva rolle offerdiskursar speler i utlendingsforvaltninga. Eg tek utgangspunkt i eit intervju med ein advokat og undersøkjer ”offerkravet” i tilknyting til søknad om fornya opphaldsløyve etter utlendingsforskrifta § 37 sjette ledd. Informantintervjuet koplar eg til lovtekstar og konkrete saksvedtak, og kastar lys over korleis tekstar regulerer praksis. Eg argumenterer for at offerkravet og mishandlingsvilkåret er eit uttrykk for viljen til å gje opphaldsløyve til dei verdig trengande ofra. Dette er knytt til den politiske diskursen rundt immigrasjonsregulering, som handlar om at Noreg skal føra ein ”sømmeleg” politikk. I oppgåva viser eg at offerdiskursar kan vera med på å reprodusera stereotypiar og skapa eit skilje mellom kvinner/menn og minoritet/majoritet. Minoritetskvinner blir framstilt som offer for kulturen, som stakkarslege og hjelpelause personar som majoriteten kan synast synd i. Samstundes er det venta at minoritetskvinner skal passa inn i biletet av idealofferet for at ho skal få hjelp og stønad. I fjerde og siste kapittel reflekterer eg rundt ambivalensen i offeromgrepet. På den eine sida kan det vera ein nyttig reiskap for å synleggjera og bøta på ulikskap i makt, ressursar og sosial posisjon. På den andre sida kan det vera vanskeleg å artikulera og retta opp ulikskap utan å stigmatisera eller reprodusera ulikskapen. Dette er ein sentral problematikk som vart diskutert av den nye kvinnerørsla på 1970-talet og som framleis ser ut til å vera relevant i relasjon til offeromgrepet. Til slutt kaster eg eit blikk tilbake på den avslutta kartleggingsprosessen; eg døftar institusjonell etnografi som ein måte å gjera sosiologi på. Eg argumenter for at dette metodiske perspektivet har vore nyttig for å kasta lys over offeromgrepet

Skeive liv. Felles fortellinger på tvers av forskjeller

Hva er det som trekkes frem som viktige hendelser når skeive skal fortelle om sine liv i Norge på 2010-tallet? I denne artikkelen analyserer vi frem fellesnevne- re på tvers av kvalitative intervjuer med 99 skeive personer med ulik bakgrunn og livssituasjon. Til tross for de mange ulikhetene mellom deltakerne var det noen overordnede tema som gikk igjen og fremstod som betydningsfulle på tvers av generasjoner og livssituasjoner: 1) Erfaringer med å føle seg annerledes, 2) nega- tive møter, 3) utforsking av identitet knytta til seksualitet og kjønn, 4) å komme ut som skeiv, 5) å komme inn i skeive fellesskap og 6) refleksjon rundt slektskap og familie. Disse viktige hendelsene kan være enkelthendelser i tid, samtidig som erfaringene repeteres gjennom livet både som hendelser og ved å fortelles frem som del av en skeiv livshistorie. På denne måten får hendelsene betydning ut over tiden og stedet de fant sted, og inngår i en situert skeiv selvfremstilling. Vi forstår de seks temaene som skeive metanarrativ som fremstår relevante når skeive skal fortelle om seg selv og sitt liv. I artikkelen bretter vi ut disse metanarrativene og noe av variasjonen i konkrete erfaringer som finnes i datamaterialet. Vi argumen- terer for at disse viktige hendelsene kan forstås som et tidsbilde som sier oss noe om hvordan vi gjør oss forståelige for hverandre som skeive på 2010-tallet.publishedVersio

Aktivitet og fellesskap blant eldre - Erfaringer med sosial omsorg i Steigen og Tana/Deatnu

Source at https://nordlandsforskning.no/nb/publikasjoner/report/aktivitet-og-fellesskap-blant-eldre-erfaringer-med-sosial-omsorg-i-steigen-ogI denne rapporten presenterer vi funn fra det offentlige innovasjonsprosjektet «Aktiv og meningsfylt hverdag: Mot en modell for ivaretakelse av sosiale omsorgsbehov i norske kommuner». I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap. Det ble gjennomført et utviklingsprosjekt i hver av kommunene og i løpet av prosjektperioden har vi samlet inn data med sikte på å dokumentere og formidle erfaringer. Analysene er basert på et stort datamateriale som består av individuelle intervjuer, gruppeintervjuer, dokumenter, møtereferater og referater fra en metode vi har valgt å kalle «kvalitativ samtaleserie». Med utgangspunkt i dette empiriske datamaterialet presenterer vi detaljerte og innsiktsgivende eksempler på hvordan man kan legge til rette for aktivitet og fellesskap blant eldre, både hjemmeboende og eldre som bor på institusjon (kapittel 5). Datamaterialet viser at enkle og hverdagslige aktiviteter som det å ta en kopp kaffe sammen, lage mat og spise sammen spiller en viktig rolle. Arbeidsoppgaver som gjør at man kan benytte kunnskap som sitter i kroppen etter et langt liv, eksempelvis håndverk, matlaging, røyke kjøtt, fiske eller bøte garn. Disse aktivitetene vekker minner og skaper grunnlag for gode samtaler. Å legge til rette for turer – alt fra å gå en runde rundt huset til isfiske – skaper gode øyeblikk og gir nye minner. I kapittelet «Struktur for sosial omsorg» (kapittel 6) viser vi hvordan mangel på strukturer og systematikk i arbeidshverdagen til ansatte i helse- og omsorgssektoren gjør det vanskelig å gjennomføre prosjektarbeid. Analysene fokuserer på hvordan slike strukturer kan bygges opp og hva som skal til for å skape et større fokus på sosial omsorg i helse- og omsorgssektoren. Samtidig er ikke strukturer, i form av arbeidslister, journalføring, personalmøter og kompetanseheving, en tilstrekkelig forutsetning for å yte sosial omsorg. Det å se folk, anerkjenne dem og legge til rette for aktiviteter som oppleves som meningsfylte for den enkelte krever en fintfølende oppmerksomhet og evne til å se andre (kapittel 7). Denne kompetansen er helt avgjørende i helse- og omsorgssektoren og må anerkjennes og tas vare på. I det siste analysekapittelet beskriver vi frivillighetens rolle i å tilrettelegge for aktivitet og fellesskap blant eldre (kapittel 8). Analysene viser at gleden ved å glede andre er en viktig motivasjon, men at aktivitetene man organiserer og relasjonene man inngår i som frivillig også oppleves som meningsfylte og givende for en selv. I rapportens siste kapittel presenterer vi konklusjoner og anbefalinger for å styrke den sosiale omsorgen og legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap i den kommunale eldreomsorgen i prosjektkommunene, så vel som i andre kommuner. Vi konkluderer med at tydeligere strukturer og føringer på alle nivå i sektoren, fra nasjonale myndigheter til avdelinger, er nødvendig for å styrke den sosiale omsorgen

The Problem of Dependency: Immigration, Gender, and the Welfare State

This article discusses the regulation of marriage immigration to Norway through an analysis of the subsistence requirement, a rule entailing that a person who wants to bring a spouse to Norway must achieve a certain level of income. Policy makers present two main arguments for this regulation. First, the subsistence requirement is a means to prevent forced marriage. Second, its aim is to prevent family immigrants from becoming a burden on welfare budgets. The major concern of both these arguments is that of dependency, either on the family or on the welfare state. The article investigates the problem representations underpinning this specific policy proposal and argues that the rule in question and immigration policy more generally, should be analysed in relation to the broader concerns and aims of welfare state policy and gender equality policy

Hate speech, report 2. Research on hate and discrimination

Hate speech has been a punishable offence in Norway since 1970. The prohibition against hate speech was incorporated into Norwegian legislation when Norway ratified the UN’s International Convention on the Elimination of All Forms of Racial Discrimination in 1970. In recent years, hate speech has become all the more current as an important issue of democracy on the public and political agenda. This is related to two processes: Firstly, the growth of extremism and radicalisation subsequent to the terror attacks on 11 September 2001; secondly, the developments in digital communications and social media, allowing for freedom of expression and spreading hate in entirely new ways. The purpose of this report is to collate, summarise and evaluate the research that sheds light on the following subjects: 1) the relationship between hate speech and discrimination, bullying and violence, and 2) research into the consequences for individuals and groups exposed to the above, and society as a whole. The report is based on existing research literature relating to hate speech, hate crime, discrimination, bullying and violence.publishedVersio

Kollektiv kvalitativ analyse

Norsk og europeisk forskingspolitikk legg opp til store samarbeidsprosjekt på tvers av land, disiplinar og institusjonar, og dette krev gode metodar for samarbeid i alle delar av forskingsprosessen. Men i metodelitteraturen blir analyse som regel framstilt som ein individuell prosess, og kollektivt analysearbeid ser ut til å vera unntaket heller enn regelen. Føremålet med denne artikkelen er å bidra til metodeutvikling ved å presentera ein framgangsmåte eg har nytta i fleire forskingsprosjekt, og som eg har vald å kalla «kollektiv kvalitativ analyse». Metoden har fire trinn: 1) felles gjennomgang av datamaterialet, 2) temakartlegging, 3) temagruppering og 4) disposisjon og arbeidsplan. Eg nyttar døme frå eigne forskings- og analyseprosessar for å forklara metoden. Kollektiv kvalitativ analyse er startpunktet for analysen, og føremålet er å skapa rom for ein kreativ analytisk prosess kor me kan korrigera og vidareutvikla tolkingar og læra av kvarandre. Målet med artikkelen er å bidra til – og oppfordra andre til å ta del i – utviklinga av kollektive analysemetodar

Living Conditions and Life Situation for LGBTI People with Immigrant Background in Norway, 2018

The purpose of the study was to provide insight into how different discriminatory structures and practices interact, which will be an important basis for improving the living conditions of vulnerable groups. The study includes lesbian, gay, bisexual, transgender and intersex people with backgrounds from a number of different countries in the world and living in different places in Norway. The research project consists of two sub-studies: First, we have conducted a web-based survey aimed at queers with an immigrant background. 251 people answered the survey. This study is based on self-recruitment and is therefore not statistically representative. When it comes to quantitative data, Henrik Karlstrøm at NTNU has also produced and has rights to the data. Secondly, we have conducted an interview survey where we have spoken to 41 queers with an immigrant background aged 16 to 61 years. Most interviews are open life story interviews where the participants themselves defined what they would tell and the conversation was governed by what was important to them. In both sub-surveys, we have elucidated key issues of living conditions such as education and work, health, substance abuse, relationships and networks, openness, discrimination and violence. For further information about "Living conditions and life situation for LGBTI people with immigrant background in Norway, 2018", please contact the principal investigator

Family Migration and Integration: The Need for a New Research Agenda

This article investigates the link between family migration and integration. It is based on a literature review of existing research across the Organisation for Economic Cooperation and Development (OECD) countries, focusing on examples from Denmark and Norway. Much of the existing literature on family migration and integration analyses legal changes and policy arguments. Focusing on literature about integration and regulation outcomes, we identify the following two dominant topic areas in existing academic work: (1) empirical studies of labour market integration outcomes for family migrants – some limited to focusing on intra-marriages – and (2) research about the consequences of family immigration regulations. The article highlights the need for a new research agenda that moves beyond studies of intra-ethnic marriages and labour market participation to include all groups of family migrants and diff erent dimensions of integration. Moreover, it should analyse long-term eff ects of family migration regulations, as well as postentry regulations and social structures.publishedVersio

The Regulation of Marriage Migration to Norway

This thesis investigates the regulation of family migration to Norway. This topical issue is explored from the perspectives of politicians, bureaucrats and applicants and their families in three articles, respectively. I argue that the regulation of marriage migration is marked by contradictory developments in different fields of policy: While the regulations and norms concerning intimate relations are characterised by increased liberalization, immigration regulations and public debates on migration focus on restriction and control. These contradictory developments create dilemmas, tensions and paradoxes for politicians and bureaucrats, as well as for applicants and their families. The regulation of marriage migration is explored through interviews, observations and documents. Due to the complexity of the empirical material, it has been necessary to engage with a broad spectre of theoretical perspectives. The three articles discuss the regulation of marriage migration drawing on welfare state theory, and on theoretical perspectives on the transformation of intimacy, bureaucracy and emotions, respectively. Marriage migration is a phenomenon that cuts across the public and the private spheres, as well as the inside and the outside of the nation state. The public/private distinction and the boundary between the inside and the outside of the nation state are discussed and problematised within citizenship theories. These theories serve as an overall theoretical framework for the thesis as a whole because they facilitate an understanding of the dilemmas, tensions and paradoxes that characterize the regulation of marriage migration to Norway