A proposal for a coordinated effort for the determination of brainwide neuroanatomical connectivity in model organisms at a mesoscopic scale

In this era of complete genomes, our knowledge of neuroanatomical circuitry remains surprisingly sparse. Such knowledge is however critical both for basic and clinical research into brain function. Here we advocate for a concerted effort to fill this gap, through systematic, experimental mapping of neural circuits at a mesoscopic scale of resolution suitable for comprehensive, brain-wide coverage, using injections of tracers or viral vectors. We detail the scientific and medical rationale and briefly review existing knowledge and experimental techniques. We define a set of desiderata, including brain-wide coverage; validated and extensible experimental techniques suitable for standardization and automation; centralized, open access data repository; compatibility with existing resources, and tractability with current informatics technology. We discuss a hypothetical but tractable plan for mouse, additional efforts for the macaque, and technique development for human. We estimate that the mouse connectivity project could be completed within five years with a comparatively modest budget.Comment: 41 page

Developmental malformation of the corpus callosum: a review of typical callosal development and examples of developmental disorders with callosal involvement

This review provides an overview of the involvement of the corpus callosum (CC) in a variety of developmental disorders that are currently defined exclusively by genetics, developmental insult, and/or behavior. I begin with a general review of CC development, connectivity, and function, followed by discussion of the research methods typically utilized to study the callosum. The bulk of the review concentrates on specific developmental disorders, beginning with agenesis of the corpus callosum (AgCC)—the only condition diagnosed exclusively by callosal anatomy. This is followed by a review of several genetic disorders that commonly result in social impairments and/or psychopathology similar to AgCC (neurofibromatosis-1, Turner syndrome, 22q11.2 deletion syndrome, Williams yndrome, and fragile X) and two forms of prenatal injury (premature birth, fetal alcohol syndrome) known to impact callosal development. Finally, I examine callosal involvement in several common developmental disorders defined exclusively by behavioral patterns (developmental language delay, dyslexia, attention-deficit hyperactive disorder, autism spectrum disorders, and Tourette syndrome)

Overvåking av miljøgifter i fisk og skalldyr fra Grenlandsfjordene 1996. (Monitoring of micropollutants in fish and shellfish from the Grenland fjords (S.Norway 1996)

Fisk og skalldyr fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden var i 1996 fremdeles meget sterkt forurenset med dioksiner. Jevnført med (nylig delvis nedjusterte) grenser for klasse I i SFTs klassifiseringssystem var ca. overkonsentrasjoner av toksisitetsekvivalenter (TE) i torskelever og krabbesmør for de to fjordene hhv. 60/10 (torsk) og 150/30 ganger. Tilsvarende tall for skrubbe, ål og sjøørret var 100/25, 20/15 og 20/10 ganger. I blåskjell varierte over-konsentrasjonene fra 25 - 30 i Breviksfjorden til ca. 10 ganger ved Helgeroa. I tillegg kommer bidrag fra dioksin-lignende PCB, som i torsk fra Frierfjorden/indre Breviksfjorden utgjorde opp mot 30/40 av sum TE. Mens forurensningen med hovedkomponentene i avfallet fra Hydro Porsgrunns magnesiumfabrikk stort sett har sunket i hele perioden fra 1989 (unntatt for HCB og DCB ved de individuelle analysene av torskelever fra Frierfjorden 1996), har dioksinnivået vært nærmest uforandret etter 1991 - 1992. Man er i villrede om ytterligere tiltak, og det er behov for en gjennomgang av situasjonen, både hva angår tilførsler og kunnskapene om dioksiners omsetning i fjordsystemet.Statens forurensningstilsyn (SFT

Tiltaksorienterte miljøundersøkelser i Sørfjorden og Hardangerfjorden 1992. Delrapport 2: Miljøgifter i organismer og biomarkører for miljøgifter

Miljøgiftinnholdet i organismer var i 1992 i det vesentlige som observert i de senere år, dvs med sterkt forhøyet innhold av bly og kadmium, men også kvikksølv og sink i blåskjell og mer moderat grad av metallforurensning (inklusiv kobber) i tang. Kvikksølvinnholdet i torsk fra indre fjord viste oppgang jevnført med senere års registreringer, mest sannsynlig forårsaket av biologiske betingede variasjoner. Innholdet av DDT i blåskjell var opp til 10 ganger forhøyet. Mer moderate forhøyelser ble konstatert for PCB i skjell og for DDT/PCB i lever av torsk (indre fjord). Målinger av stressreaksjoner hos fisk i mærer i kontakt med sediment ga tydelige utslag på forekomsten av flourescerende nedbrytningsprodukter av PAH og videre på et par av de testede metoder for måling av enzyminduksjon ved eksponering til PAH og PCB, derimot ikke på en del fysiologiske variable