Activity related pain in patients with musculoskeletal disorders : an explorative study

Chronic musculoskeletal pain is a common health problem and a major cause for disability pension in Norway. Increased pain and fear related to general activity and exercise may be a barrier to rehabilitation of patients with chronic muscular-skeletal disorders. The aim of the present research was to investigate the occurrence of activity related pain, and to explore its association with fear, psychological distress, self efficacy and pain (duration and distribution). The second aim was to explore how these psychological aspects and activity related pain associates with individuals’ readiness to adopt a self-management approach to pain, and how patients described and explained such pain experiences. Data were collected by questionnaires and qualitative interviews with out-patients at a Physical Medicine clinic at the University Hospital of Northern Norway. Results showed that a majority of the participants experienced increased pain during activity. Pain related fear of movement/(re)injury was a unidimensional construct, which was statistically significantly associated with increased pain during activity, also among individuals without psychological distress. Participants with high levels of fear of movement/(re)injury and psychological distress and weak sense of (pain) self efficacy were more likely to report pain during activity. They were also less ready to take a self-management approach to pain. Activity related pain was described and explained as a complex experience with diverse meanings. Initial fear of pain was re-interpreted under the influence of time, learning and own experience. Participating in social life situations was an important incentive to stay active despite pain

Systematisk oversikt over sykestueforskning med vekt på kvalitet, økonomi og pasientforløp

Introduksjon: Samhandlingsreformen og den nye helse- og omsorgstjenesteloven påla alle kommuner å opprette øyeblikkelig hjelp døgntilbud fra 1.1.2016. Intermediærenheter som sykestuer har de siste tiårene fått økende fokus både i Norge og i utlandet. Målet med denne oppgaven er å lage en systematisk oversikt over forskningslitteratur som omhandler sykestuer med vekt på kvalitet, økonomi og pasientforløp. Materiale og metode: Søk i PubMed på synonymer for ordet «sykestue» kombinert med «general practitioner» og ni land genererte >3000 treff. Inklusjonskriteriene var at enhetene skulle ha medisinske døgnplasser og være drevet av allmennleger, artiklene skulle ha data fra etter 1990 og ordentlige studiedesign. Artikler som omhandlet psykiatriske og kirurgiske sengeplasser, enheter med kun dagtilbud eller enheter som var drevet av spesialister eller sykepleiere ble ekskludert. Artikler med data fra før 1990 ble ekskludert. På grunn av stor heterogenitet blant artiklene ble det gjort en narrativ analyse. Resultater: Vi fant 29 artikler som oppfylte inklusjonskriteriene. Resultatene tyder på at innleggelser på sykestue har like god eller bedre kvalitet enn innleggelser på sykehus for en selektert pasientgruppe, at sykestue kan være kostnadsbesparende sammenlignet med sykehus og at befolkninger med tilgang på sykestue har lavere forbruk av sykehustjenester enn befolkninger uten tilgang til sykestue. Diskusjon: Det ble funnet lite forskning på pasientforløp. Det var lav kvalitet på dokumentasjonen, kun to RCT-er og én litteraturoversikt, resten var observasjonsstudier og deskriptive studier. Studiene er gjort på eldre pasienter, kan ikke uten videre generaliseres til en yngre pasientgruppe. Konklusjon: For en selektert pasientgruppe er innleggelse i sykestue/intermediærenhet et likeverdig eller bedre alternativ med hensyn på reinnleggelser, mortalitet, funksjonsnivå, forbruk av helsetjenester og pasientopplevd kvalitet. Intermediærenheter kan være kostnadsbesparende sammenlignet med alternative former for omsorg. Når det gjelder pasientforløp, har vi svært lite forskningsbasert kunnskap. Kvaliteten på dokumentasjonen anses som lav

Akuttmedisinsk teamtrening blant fastleger

Bakgrunn Akuttmedisinsk teamtrening er i dag lovpålagt. Det er økende evidens for at teamtrening i sykehus bidrar til bedre pasientbehandling. Det finnes likevel lite kunnskap om teamtrening innen prehospital akuttmedisin. Formålet med denne studien er å undersøke hyppighet av teamtrening på legevakt, samt hvilke trekk ved lege og legevakt som er assosiert med teamtrening. Metode Et spørreskjema ble sent til alle norske fastleger (n=4701) høsten 2016. Spørreskjemaet inneholdt spørsmål om faktorer ved legen og legevakten der de har vakt. Det ble undersøkt om det fantes assosiasjoner mellom hyppighet av teamtrening og en rekke variabler. De primære forklaringsvariablene var avstand til sykehus og holdning til risiko. Analysene inneholdt også flere bakgrunnsvariabler som alder, kjønn, listelengde og vakthyppighet. Resultater Undersøkelsen ble besvart av 1002 deltakere (21 %). 28 % ble kategorisert til hyppig teamtrening. Hyppig teamtrening var assosiert med lokalisasjon mer enn 60 minutter fra sykehus, eldre leger og høy vaktdeltakelse. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom hyppighet av teamtrening og holdning til risiko. Konklusjon Majoriteten av norske fastleger deltar sjelden eller aldri i akuttmedisinsk teamtrening. Tiltak for å øke deltakelsen bør vurderes

Physical activity in Sami and non-Sami populations in rural Northern Norway, the SAMINOR 2 Clinical Survey

Background - The Sami people is an indigenous minority population living in the northern parts of Norway and mainly in rural areas. We lack data of contemporary levels of physical activity (PA) in rural regions of Northern Norway and in the Sami population in particular. We aimed to describe the PA levels and investigate whether PA levels differs between Sami and non-Sami and between coastal and inland areas. Methods - We used data from the second survey of the Population-based Study on Health and Living Conditions in Regions with Sami and Norwegian Populations – the SAMINOR 2 Clinical Survey (2012–2014) that includes the adult population in 10 municipalities in the counties Troms, Finnmark and Nordland. Participants self-reported on PA, ethnicity and modifiable lifestyle factors. Twelve thousand four hundred fifty-five individuals were invited with a response rate of 48.2% (n = 6004 participants). We tested differences using chi-square tests, two sample t-tests and linear regression models. Results - Among 5628 participants, 41.1 and 40.9% of men and women, respectively, were defined as Sami. We found no ethnic differences in PA in men overall. However, Sami men living in Tana, and Nesseby reported higher PA compared to non-Sami men in the same area. For Sami women there was overall lower PA levels compared to non-Sami women, especially pronounced in Kautokeino/ Karasjok. Conclusion - This study showed small differences in PA levels between Sami and non-Sami men. Sami women had lower PA levels compared to their non-Sami counterparts. It is important to identify whether there are differences in various ethnic populations, together with other predictors for PA in future planning of public health interventions

Navigasjonsbrief. Alternative måter å tilrettelegge for utbytte av navigasjonsbrief for navigasjonssikkerhet

Oppgaven søker å belyse «alternative måter å tilrettelegge for utbytte av navigasjonsbrief for navigasjonssikkerhet». For å belyse problemstillingen brukes teori om situasjonsforståelse, minne, sikkerhetsstyring og sivile rederier sine prosedyrer for navigasjonsbrief. For å konkretisere problemstillingen drøftes det rundt to påstander: 1. «Informasjon som presenteres i briefen bør søkes å være så lite som mulig» (fremstilling) 2. «Innhold i en navigasjonsbrief bør delvis overføres til sjekklister og oppslagsverk» (tilrettelegging) På bakgrunn av teorien og analysen konkluderes det med at informasjonen som presenteres burde integreres med annen relevant informasjon, settes inn i en kontekst som gjør informasjonen lett å forstå og skaper entydighet. Videre burde informasjon som er mindre relevant fjernes. Antallet stykker informasjon som en enkelt skal huske burde ikke overstige syv, men heller holdes til under dette. Informasjon som er vanskelig å huske, som klokkeslett og telefonnumre burde gjøres tilgjengelig som oppslagsverk og kan være ugunstig å ha med i en presentasjon. Navigasjonsbriefen er utmerket for å oppdatere mentale modeller, men er ikke det beste verktøyet for å lage og utvikle mentale modeller. For oppgaven av å lage og utvikle mentale modeller, av eksempelvis et farvann, kan andre verktøy enn navigasjonsbrief være mer effektive. Eksempler på slike verktøy er kart, tidligere ruter, og losbeskrivelser mv. Videre kan navigasjonsbrief inneholde elementer som teorien tilsier at skaper økt læring og sikkerhetsgevinst. Elementer med spesiell vekt på læring er repetisjon og anvendelse av informasjon, samt å sette informasjonen i en kontekst hvor den vil kunne bli brukt. Elementer med fokus på sikkerhetsstyring er dialog, også utenfor broteamet. Deler av navigasjonsbrief kan gjøres om til sjekklister og huskelapper. Dette vil skape flere lag med sikkerhet, da informasjonen er tilgjengelig flere steder og flere ledd må feile for at informasjonen ikke skal være tilgjengelig. Ved å presentere sjekklistens avvik kan det bli lettere å oppdatere broteamets mentale modeller. Dette er fordi en kan anvende avvikene for å oppdatere sin mentale modell, altså i motsetning til å presentere informasjon ved gjennomføring av en sjekkliste. Det gjør at informasjonen og utførelsen av handlinger blir kontrollert i flere steg, både under gjennomføringen av sjekklisten og ved presentasjonen av avvikene hvor andre kan supplere med ytterligere avvi

Evaluating the Effects of a Short-Term Feed Restriction Period on the Behavior and Welfare of Atlantic Salmon, Salmo salar, parr Using Social Network Analysis and Fin Damage

Social network analysis (SNA) was used to quantify the role of behavioral interactions on the frequency and severity of fin damage in Atlantic salmon, Salmo salar, parr subjected to a short feed restriction period of 10 d. Dorsal fin erosion was observed in both feed‐restricted (FR) and control (C) groups of fish, but was significantly more frequent and severe in FR groups. FR fish had a significantly lower weight, length, and poorer body condition in comparison to C groups. Social networks based on aggressive interactions showed significantly higher overall degree‐centrality, clustering coefficients, out and in‐degree centralities in FR groups. This led to the formation of clusters of fish into initiators and receivers of aggression. Only the receivers of aggression exhibited dorsal fin damage, while initiators did not. Initiators and receivers of aggression in FR groups retained their roles even after control conditions were restored, suggesting that short periods of feed restriction can lead to permanent modifications in aggressive behavior. This study demonstrates the applied value of using SNA to investigate the longer term effects that aggressive behavioral interactions have on fin damage and welfare in Atlantic salmon.We thank all the members of staff at the Aquaculture Research Station in Tromsø for their technical help and support during the experiment. Hernán A. Cañon Jones was sponsored by a Chevening Scholarship from the Foreign Commonwealth Office of the British Government and managed by the British Council, Cambridge Overseas Trust and the National Science and Technology Commission of the Government of Chile/Comisión Nacional de Investigación Científica y Tecnológica del Gobierno de Chile (CONICyT), and by Becas Chile Scholarship from CONICyT of the Government of Chile. Substantive additional financial support was received from Nofima, project 172487/S40, COST Action 867: Welfare of fish in European aquaculture, Magdalene College Research Fund and Cambridge Philosophical Society.This is the author accepted manuscript. The final version is available from Wiley via https://doi.org/ 10.1111/jwas.1232

Analysis across diverse fish species highlights no conserved transcriptome signature for proactive behaviour

Background Consistent individual differences in behaviour, known as animal personalities, have been demonstrated within and across species. In fish, studies applying an animal personality approach have been used to resolve variation in physiological and molecular data suggesting a linkage, genotype-phenotype, between behaviour and transcriptome regulation. In this study, using three fish species (zebrafish; Danio rerio, Atlantic salmon; Salmo salar and European sea bass; Dicentrarchus labrax), we firstly address whether personality-specific mRNA transcript abundances are transferrable across distantly-related fish species and secondly whether a proactive transcriptome signature is conserved across all three species. Results Previous zebrafish transcriptome data was used as a foundation to produce a curated list of mRNA transcripts related to animal personality across all three species. mRNA transcript copy numbers for selected gene targets show that differential mRNA transcript abundance in the brain appears to be partially conserved across species relative to personality type. Secondly, we performed RNA-Seq using whole brains from S. salar and D. labrax scoring positively for both behavioural and molecular assays for proactive behaviour. We further enriched this dataset by incorporating a zebrafish brain transcriptome dataset specific to the proactive phenotype. Our results indicate that cross-species molecular signatures related to proactive behaviour are functionally conserved where shared functional pathways suggest that evolutionary convergence may be more important than individual mRNAs. Conclusions Our data supports the proposition that highly polygenic clusters of genes, with small additive effects, likely support the underpinning molecular variation related to the animal personalities in the fish used in this study. The polygenic nature of the proactive brain transcriptome across all three species questions the existence of specific molecular signatures for proactive behaviour, at least at the granularity of specific regulatory gene modules, level of genes, gene networks and molecular functions