PENGARUH KETERAMPILAN KERJA TERHADAP PRODUKTIVITAS KERJA ARSIPARIS BAPUSIPDA SE-BANDUNG RAYA

Penelitian ini dilakukan di Badan Perpustakaan dan Kearsipan Daerah (BAPUSIPDA) yang ada di sekitar Bandung raya. Penelitian ini mengkaji tentang rendahnya produktivitas kerja arsiparis Bapusipda se-Bandung raya yang diduga disebabkan oleh kurangnya tingkat keterampilan kerja para arsiparis. Metode yang digunakan dalam penelitian ini adalah metode survey eksplanasi, dimana data dikumpulkan dengan menyebarkan angket yang dikembangkan dengan menggunakan model skala likert pada 31 pegawai arsiparis di Bapusipda se-Bandung raya yang diambil sebagai sampel. Data yang terkumpul dalam penelitian ini diuji dengan menggunakan uji regresi linier sederhana. Hasil penelitian menunjukkan bahwa: (1) tingkat keterampilan kerja arsiparis berada pada kategori sedang; (2) tingkat produktivitas kerja arsiparis berada pada kategori cukup; (3) terdapat pengaruh yang sangat kuat dari keterampilan kerja terhadap produktivitas kerja arsiparis di Bapusipda se-Bandung raya. Penelitian ini menyarankan agar pihak Bapusipda memberikan dorongan motivasi yang lebih kepada para pegawai dengan cara memberikan penghargaan dan pengakuan yang tepat dan wajar kepada pegawai atas prestasi kerja yang telah dicapainya. Selain itu, pihak Bapusipda seyoganya mengadakan kegiatan pendidikan dan pelatihan dengan intensitas yang lebih tinggi, agar profesionalisme dan produktivitas kerja para arsiparis meningkat. ---------- This research was conducted in Agency for Library and Archives (henceforth, BAPUSIPDA). It investigates the low productivity of the archivists in the institution, which was assumed to have been caused by a lack of work skills. This research adopts survey-explanatory method, where data were collected by distributing a set of questionnaires using Likert scale to a sample of 36 archivists in BAPUSIPDA. The collected data were analyzed using simple linear regression. The results show that: (1) the level of archivists’ work skills was at the medium category; (2) the level of productivity of the archivists was at the moderate category; and (3) there was quite significant influence of work skills on work productivity of the archivists at BAPUSIPDA. This study recommends that BAPUSIPDA should further motivate the employees by giving adequate and appropriate rewards and recognition for their work achievements. In addition, BAPUSIPDA should also provide more intensive inservice educational activities and training in order to develop the archivists’ professionalism and work productivity

Effekter av produktplassering

Vi har i denne oppgaven undersøkt hvilke effekter produktplassering i norske filmer kan ha på forbrukeres kjennskap, holdninger og atferd til de plasserte produktene. Produktplassering er en mediekanal på lik linje med de mer tradisjonelle mediekanalene, og det er en markedsføringsmetode som er i sterk vekst. Det er tidligere utført flere undersøkelser rundt tematikken, men i og med at de fleste er gjort på en internasjonal basis syntes vi det var spennende å foreta undersøkelser på norske forbrukere, og i tillegg benytte en norsk film med produktplassering. Vi har innhentet en rekke sekundærdata, inklusive tidligere utførte undersøkelser, som underbygger litteraturteorien. Teorikapittelet er strukturert ved hjelp av en modell av Schiffman, Kanuk og Hansen (2008) (Vedlegg 1). Denne modellen viser hvordan forbrukerne tar sine beslutninger, som starter med at de blir utsatt for påvirkning via mennesker, eller fra markedsføringstiltak som eksempelvis produktplassering. Modellen viser også en prosess med ulike psykologiske felt, som forbrukerne går gjennom før en beslutning tas. Vi har herunder valgt å se på forbrukernes motivasjon, læring og holdninger, da dette var mest relevant i forhold til det vi ønsker å undersøke. Vi har sett på taktisk produktplassering, og tidligere funn på produktplasseringers effekt på kjennskap, holdning og atferd, slik at vi kan drøfte dette opp mot våre funn. Med bakgrunn i sekundærdataene fikk vi noen antakelser rundt effektene på kjennskap, holdning og atferd, som vi videre utviklet undersøkelsesspørsmål fra. På grunnlag av disse kom vi opp med en intervjuguide, som skulle hjelpe oss å svare på både undersøkelsesspørsmålene og problemstillingen. Undersøkelsen gikk ut på at vi viste den norske filmen Kong Curling til tolv utvalgte respondenter. Halvparten av respondentene ble dybdeintervjuet like etter filmvisningen, mens de andre ble intervjuet dagen etter. På denne måten fikk vi undersøkt om intervjutidspunktet ville gi noen forskjeller i produktplasseringenes effekt på kjennskap, holdninger og atferd. I tillegg til dybdeintervjuer inkluderte vi noe observasjon i vår datainnsamling. Pepsi Max har en produktplassering i filmen Kong Curling, og ved å tilby respondentene Pepsi Max og Coca-Cola etter eksponeringen ville vi observere om forbrukerne endret sin bruksatferd fra eksempelvis Coca-Cola til Pepsi Max. Videre har vi analysert svarene vi fikk fra respondentene opp mot undersøkelsesspørsmålene. Vi var ikke i stand til å trekke bastante konklusjoner på bakgrunn av vår undersøkelse gjort på få respondenter. Derfor har vi valgt å oppsummere våre funn i et eget kapittel som vi har kalt “resultater“. Våre resultater viser at produktplassering i norske filmer kan ha effekt på forbrukeres kjennskap til de plasserte produktene. Dette gjelder spesielt for gjenkjenning, og hvis plasseringen har flere eksponeringer og er høyt integrert i handlingen i filmen. Vi finner flere indikasjoner på at produktplassering også kan ha effekt på forbrukeres holdninger til produktene, men at dette i større grad enn for kjennskap er dem selv ubevisst. Produktplasseringene må samsvare med handlingen i filmen for at forbrukernes holdninger skal bli mest positive. Bruk av godt likte skuespillere i filmer kan være med på å endre forbrukeres holdninger til de plasserte produktene. I likhet med andre undersøkelser som går på produktplasseringers effekter på atferd, har vi vanskelig for å trekke noen konklusjoner ut fra vår undersøkelse. Likevel har vi grunn til å tro at produktplasseringer til en viss grad kan ha positive effekter på forbrukeres atferd, spesielt hvis plasseringene fører til økte positive holdninger hos forbrukere, i tillegg til å ha flere eksponeringer over tid og ta del i en marketingmix

"Jeg føler du får god trim for hjernen" - En studie av tre niendeklassingers bruk av litterær kompetanse i arbeid med en lengre abstrus tekst i norskfaget

Sammendrag Formålet med dette kvalitative masterprosjektet er å undersøke hvilke uttrykk for litterær kompetanse som kommer til syne hos 9. klassinger i arbeid med en krevende, abstrus tekst i norskfaget. Prosjektets premiss er at elevene besitter en litterær kompetanse som de kan utvikle i et sosialt, og kulturelt litterært fellesskap i norskfaget, og at abstruse tekster (Johansen, 2019) er en del av tekstmangfoldet som elevene bør få tilgang til for å kunne utvikle litterær kompetanse. Undervisningsopplegget i prosjektet er et tilpasset litteraturlaboratorium (Blau, 2003) hvor elevene i studien leser en lengre, abstrus novelle av Dostojevskij innenfor de samme kontekstuelle rammene, og hvor de blir posisjonert som deltakere i et litteraturfaglig fellesskap. Gjennom samtaler med medelever og lærer, kan elever få innsikt i hvordan de selv og andre interagerer med teksten over et lengre tidsrom på fem timer. Interaksjonen og arbeidet med teksten varierer mellom å lese teksten flere ganger, notere i teksten og på notatark og samtale med én til flere læringspartnere i klasserommet underveis i lesingen. Prosjektets teoretiske rammeverk består av teori om litterær kompetanse, resepsjonsteori og abstruse tekster. Gjennom å analysere og fortolke elevenes forestillinger (Langer, 2017) og uttrykk for litterær kompetanse (Blau, 2003), søker denne studien å forske på hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå ved bruk av lengre abstruse tekster i litteraturdidaktikken. Tidligere forskning på bruk av utfordrende, abstruse tekster i skolen har fokusert på korte litterære tekster. Denne studien kan bidra til innsikt i bruk av krevende og lengre litteratur i norskfaget og skolen, noe både styringsdokumenter og nyere forskning etterlyser. Resultatene i denne studien viser at elever tar i bruk og kommuniserer uttrykk for tekstuell, intertekstuell og performativ kompetanse i arbeid med en lengre, abstrus tekst. Elevene utvikler forestillinger som endrer seg når de leser en lengre abstrus tekst flere ganger, og når de samtaler med medelever og lærer i et litterært fellesskap over tid. Plenumssamtaler i litteraturlaboratorium ga læreren rom for å modellere litterær faglighet for elevene, og elevenes utholdenhet ble drevet av aktivitetene i litteraturlaboratorium som fremmet metakognisjon om lesingen hos elevene. Fokuselevene i studien uttrykker et behov for å lese og forstå vanskelige, abstruse tekster i skolen, fordi det gir en følelse av kognitiv trim (Blau, 2003, Wolf, 2018)

"Jeg føler du får god trim for hjernen" - En studie av tre niendeklassingers bruk av litterær kompetanse i arbeid med en lengre abstrus tekst i norskfaget

Sammendrag Formålet med dette kvalitative masterprosjektet er å undersøke hvilke uttrykk for litterær kompetanse som kommer til syne hos 9. klassinger i arbeid med en krevende, abstrus tekst i norskfaget. Prosjektets premiss er at elevene besitter en litterær kompetanse som de kan utvikle i et sosialt, og kulturelt litterært fellesskap i norskfaget, og at abstruse tekster (Johansen, 2019) er en del av tekstmangfoldet som elevene bør få tilgang til for å kunne utvikle litterær kompetanse. Undervisningsopplegget i prosjektet er et tilpasset litteraturlaboratorium (Blau, 2003) hvor elevene i studien leser en lengre, abstrus novelle av Dostojevskij innenfor de samme kontekstuelle rammene, og hvor de blir posisjonert som deltakere i et litteraturfaglig fellesskap. Gjennom samtaler med medelever og lærer, kan elever få innsikt i hvordan de selv og andre interagerer med teksten over et lengre tidsrom på fem timer. Interaksjonen og arbeidet med teksten varierer mellom å lese teksten flere ganger, notere i teksten og på notatark og samtale med én til flere læringspartnere i klasserommet underveis i lesingen. Prosjektets teoretiske rammeverk består av teori om litterær kompetanse, resepsjonsteori og abstruse tekster. Gjennom å analysere og fortolke elevenes forestillinger (Langer, 2017) og uttrykk for litterær kompetanse (Blau, 2003), søker denne studien å forske på hvilke muligheter og utfordringer som kan oppstå ved bruk av lengre abstruse tekster i litteraturdidaktikken. Tidligere forskning på bruk av utfordrende, abstruse tekster i skolen har fokusert på korte litterære tekster. Denne studien kan bidra til innsikt i bruk av krevende og lengre litteratur i norskfaget og skolen, noe både styringsdokumenter og nyere forskning etterlyser. Resultatene i denne studien viser at elever tar i bruk og kommuniserer uttrykk for tekstuell, intertekstuell og performativ kompetanse i arbeid med en lengre, abstrus tekst. Elevene utvikler forestillinger som endrer seg når de leser en lengre abstrus tekst flere ganger, og når de samtaler med medelever og lærer i et litterært fellesskap over tid. Plenumssamtaler i litteraturlaboratorium ga læreren rom for å modellere litterær faglighet for elevene, og elevenes utholdenhet ble drevet av aktivitetene i litteraturlaboratorium som fremmet metakognisjon om lesingen hos elevene. Fokuselevene i studien uttrykker et behov for å lese og forstå vanskelige, abstruse tekster i skolen, fordi det gir en følelse av kognitiv trim (Blau, 2003, Wolf, 2018)

Utility of coagulation analyses to assess thromboprophylaxis with dalteparin in intensive care unit patients

Background The aim of this study was to evaluate the utility of coagulation analyses to assess thromboprophylaxis with dalteparin in intensive care unit (ICU) patients. Methods Prospective observational study of ICU patients receiving dalteparin prophylaxis at Oslo University Hospital in Norway. Trough and peak antithrombin, protein C, anti‐factor Xa activity (aFXa), d‐dimer, thromboelastography, calibrated automated thrombogram and microparticles were analysed. Levels were compared in patients with and without venous thromboembolism (VTE), major bleeding, acute kidney injury (AKI) with use of renal replacement therapy (RRT) and variable dalteparin dose. Results Among 50 included patients (76% male, mean age 62 years) five (10%) developed VTE and eight (16%) major bleeding. Median through aFXa level was 0.03 (0.02‐0.05) IU/mL, and 48 (96%) of patients were within and two (4%) above target range. Peak aFXa level was 0.21 (0.13‐0.29) IU/mL, the number of patients below, within and above prophylactic range were 21 (42%), 25 (50%) and four (8%). Peak aFXa levels were similar in patients with and without VTE (0.18 vs 0.21 IU/L, P = .72), major bleeding (0.22 vs 0.21 IU/mL, P = .38) and AKI with RRT (0.18 vs 0.24, P = .13), but lower in patients receiving dalteparin 5000 IU od compared to 7500 IU od (0.19 vs 0.30 IU/mL, P < .01). Conclusions Intensive care unit patients receiving dalteparin prophylaxis had half of patients within prophylactic peak aFXa target range. Peak aFXa levels was affected by administered dalteparin dose, but not presence of VTE, major bleeding or AKI with RRT

Chromium supplementation in non-obese non-diabetic subjects is associated with a decline in insulin sensitivity.

BACKGROUND: The use of chromium supplements is widespread for the prevention and treatment of diabetes mellitus but there are conflicting reports on efficacy, possibly reflecting discrepant effects across different populations. In the present studies, we test the hypothesis that chromium supplementation raises serum chromium levels and correspondingly improves insulin sensitivity. METHODS: A double blind placebo-controlled randomized trial was conducted on 31 non-obese, normoglycemic subjects. After baseline studies, the subjects were randomized to placebo or chromium picolinate 500 μg twice a day. The primary endpoint was change in insulin sensitivity as measured by euglycemic hyperinsulinemic clamp. Pre-specified secondary endpoints included fasting lipids, blood pressure, weight, body composition measured by DXA scan. RESULTS: After 16 weeks of chromium picolinate therapy there was no significant change in insulin sensitivity between groups (p=0.83). There was, however, a strong association between serum chromium and change in insulin resistance (β = -0.83, p=0.01), where subjects with the highest serum chromium had a worsening of insulin sensitivity. This effect could not be explained by changes in physiological parameters such as body weight, truncal fat and serum lipids with chromium therapy. CONCLUSIONS: Chromium therapy did not improve insulin sensitivity in non-obese normoglycemic individuals. Further, subjects who have high serum chromium levels paradoxically had a decline in insulin sensitivity. Caution therefore should be exercised in recommending the use of this supplement. TRIAL REGISTRATION: The study was registered on the NIH registry (clinicaltrials.gov) and the identifier is NCT00846248

Chromium supplementation in non-obese non-diabetic subjects is associated with a decline in insulin sensitivity

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The use of chromium supplements is widespread for the prevention and treatment of diabetes mellitus but there are conflicting reports on efficacy, possibly reflecting discrepant effects across different populations. In the present studies, we test the hypothesis that chromium supplementation raises serum chromium levels and correspondingly improves insulin sensitivity.</p> <p>Methods</p> <p>A double blind placebo-controlled randomized trial was conducted on 31 non-obese, normoglycemic subjects. After baseline studies, the subjects were randomized to placebo or chromium picolinate 500 μg twice a day. The primary endpoint was change in insulin sensitivity as measured by euglycemic hyperinsulinemic clamp. Pre-specified secondary endpoints included fasting lipids, blood pressure, weight, body composition measured by DXA scan.</p> <p>Results</p> <p>After 16 weeks of chromium picolinate therapy there was no significant change in insulin sensitivity between groups (p=0.83). There was, however, a strong association between serum chromium and change in insulin resistance (β = -0.83, p=0.01), where subjects with the highest serum chromium had a worsening of insulin sensitivity. This effect could not be explained by changes in physiological parameters such as body weight, truncal fat and serum lipids with chromium therapy.</p> <p>Conclusions</p> <p>Chromium therapy did not improve insulin sensitivity in non-obese normoglycemic individuals. Further, subjects who have high serum chromium levels paradoxically had a decline in insulin sensitivity. Caution therefore should be exercised in recommending the use of this supplement.</p> <p>Trial registration</p> <p>The study was registered on the NIH registry (clinicaltrials.gov) and the identifier is NCT00846248</p