13 research outputs found

    Vurdering av toppdekket etter etablert vegetasjonsdekke i kantsonen på avsluttet avfallsdeponi – måling av gassemisjon på Spillhaug, 2023

    Get PDF
    Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i området hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne ble saget ned og kompostjord lagt inntil stubbene, men laget er for tynt. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2023. Sensommeren 2023 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Målingene viser fortsatt utslipp av klimagassen metan. Flere områder er godt dekket med vegetasjon, men fortsatt ble det observert åpne områder med utslipp av gass. Tildekkingen tidligere i år ble ikke utført godt nok. Toppdekket ble pakket for mye ved utleggingen, noe som er ugunstig og hindrer god metanoksidasjon. Nye beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metangass etter at kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Gress og urtevegetasjon samt busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne og friske. God plantehelse indikerer et toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass siden metan er giftig for planer i høye konsentrasjoner. Nye insektsarter for Spillhaug ble registrert i 2023. Nå er det registrert 40 ulike sommerfugler på avsluttet deponiflate. Spillhaug er et godt eksempel på det er mulig å gjennomføre en avslutningen med toppdekkets oppbygging og vegetasjonsutvikling for å redusere metanutslipp og å samtidig fremme biologiske mangfold. Med jevnlig overvåkning vil en kunne observere avvik i forhold til gassutslipp som relativt enkelt kan utbedres.Vurdering av toppdekket etter etablert vegetasjonsdekke i kantsonen på avsluttet avfallsdeponi – måling av gassemisjon på Spillhaug, 2023publishedVersio

    Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold på Spillhaug avfallsdeponi – Undersøkelser foretatt i 2022

    Get PDF
    NIBIO foretar årlig undersøkelser av toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog Høland for å vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbøtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blåleire er lagt ved området hvor mulig lekkasje ble påvist i 2021. Her bør det legges på et tykt lag med kompost/jord for å redusere nye lekkasjer og hindre leiren å tørke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse målinger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt på tidligere år ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i område hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vår vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv på deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold på Spillhaug avfallsdeponi – Undersøkelser foretatt i 2022publishedVersio

    Single-mode cavities at frequencies of 172 and 178 MHz

    Get PDF
    In the report presented here the projects of two accelerating cavities with strong damping of higher modes (HOM) with special vacuum loads are presented. The designs of the cavities and loads are described. The design parameters of cavities, their spectra of higher modes and calculation results of the beam phase motion stability are given for the VEPP-2000 and NANOHANA Projects

    Erfahrungen, Herausforderungen und Lösungsansätze aus der Extraktion pseudonymer Daten für das Projekt INDEED

    Get PDF
    Background: In Germany there is currently no health reporting on cross-sectoral care patterns in the context of an emergency department care treatment. The INDEED project (Utilization and trans-sectoral patterns of care for patients admitted to emergency departments in Germany) collects routine data from 16 emergency departments, which are later merged with outpatient billing data from 2014 to 2017 on an individual level. Aim: The methodological challenges in planning of the internal merging of routine clinical and administrative data from emergency departments in Germany up to the final data extraction are presented together with possible solution approaches. Methods: Data were selected in an iterative process according to the research questions, medical relevance, and assumed data availability. After a preparatory phase to clarify formalities (including data protection, ethics), review test data and correct if necessary, the encrypted and pseudonymous data extraction was performed. Results: Data from the 16 cooperating emergency departments came mostly from the emergency department and hospital information systems. There was considerable heterogeneity in the data. Not all variables were available in every emergency department because, for example, they were not standardized and digitally available or the extraction effort was judged to be too high. Conclusion: Relevant data from emergency departments are stored in different structures and in several IT systems. Thus, the creation of a harmonized data set requires considerable resources on the part of the hospital as well as the data processing unit. This needs to be generously calculated for future projects

    Uranium and toxic metal uptake by the earthworm Eisenia hortensis in contaminated soils

    Get PDF
    Earthworms are present in nearly every terrestrial ecosystem worldwide and play an important role in the transport and availability of nutrients and other elements in soil. Even more ubiquitous than earthworms are naturally occurring radioactive material (NORM) and toxic metals – elements that are present in all soils, albeit in widely varying concentrations. These elements often can be found in a bound state (e.g. within a rock matrix), but can as a result of both natural and anthropogenic processes (e.g. mining and construction, wood burning, weathering) become more readily accessible for uptake in living organisms. The aim of this study was to explore uptake of Mg, K, S, Zn, Cu, Cr, Mn, Co, Mo, V, Ni, As, Cd, Sn, Pb and U in varying degrees of contaminated soil by the earthworm species Eisenia hortensis in a laboratory setting. Furthermore, we wanted to compare uptake observed in the laboratory to uptake in earthworms sampled in the same soil as used in one of the laboratory treatments, chosen for its known high natural uranium (U) concentration. A control soil was collected from an area with low concentrations of NORM and toxic metals (Romeriksåsen), and the soil from the high U region (Orrefjell) was mixed with alum shale from Gran, Hadeland, to give a gradient of toxic metals and a stable high U concentration. It was shown that increasing the metal concentration while maintaining a stable high U concentration had no effect on the assimilation of U by E. hortensis. In addition, increased mortality and decreased reproductive health were observed at the highest concentrations of metals tested, while at lower levels a positive effect on reproductive health was observed. Metal and NORM uptake in laboratory and field-sampled earthworms in the same soil was constant for most elements, with an increased concentration in laboratory earthworms for Co and Pb.Meitemark er å finne i de fleste terrestriske økosystemer og er viktige for transport og tilgjenglighet av næringsstoffer og andre grunnstoffer i jord. Enda mer utbredt enn meitemark er «naturlig forekommende radioaktivt materiale (NORM)» og giftige metaller - grunnstoffer som finnes i alle typer jord, men i vidt forskjellige konsentrasjoner. Disse grunnstoffene er ofte sterkt bundet i mineraler eller andre matriser i jord, men kan bli mer tilgjengelige som resultat av menneskelige og naturlige prosesser (for eksempel gruvedrift, bygg- og annleggsvirksomhet, forbrenning av fossilt materiale, forvitring). Målet av denne studien var å undersøke opptak av Mg, K, S, Zn, Cu, Cr, Mn, Co, Mo, V, Ni, As, Cd, Sn, Pb og U fra jord kontaminert i ulik grad til meitemarkarten Eisenia hortensis i laboratorieforsøk. I tillegg var det ønskelig å sammenligne opptak observert i laboratoriet med opptak i mark prøvetatt i felt i samme jord – jord som ble valgt på grunn av kjent høy urankonsentrasjon. Kontrolljord ble hentet fra et område med lave konsentrajoner av NORM og giftige metaller (Romeriksåsen), og jord med høyt uraninnhold (Orrefjell) ble blandet sammen med alunskifer fra Gran (Hadeland) for å skape en gradient av giftige metaller og en stabil høy urankonsentrasjon. Økende metallkonsentrasjoner i jord med en stabil høy urankonsentrasjon hadde ingen påvirkning på opptak av uran i E. Hortensis. Økt dødlighet og lavere reproduksjon ble observert i jorden med høyest innhold av metaller, mens i jorden med middels innhold av metaller ble det observert en positiv effekt på reproduktivitet. Opptak av metaller og NORM i laboratorie- og feltprøver var tilnærmet likt for de fleste grunnstoffer, med unntak av Co og Pb som ble tatt opp i større grad av mark i laboratorieforsøket.M-RA

    Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold på Spillhaug avfallsdeponi – Undersøkelser foretatt i 2022

    No full text
    NIBIO foretar årlig undersøkelser av toppdekket på Spillhaug avfallsdeponi i Aurskog Høland for å vurdere omfang av diffuse utslipp av deponigass og avbøtende tiltak. Utvikling av vegetasjonsdekket, spesielt i kantsoner, er en viktig del av vurderingen. Vegetasjon, busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er fortsatt grønne å friske og disse indikerer fortsatt et godt toppdekke som ikke gir utslipp av deponigass. Ingen lukt av deponigass med sulfid ble registrert i 2022, med unntak i et punktutslipp etter at rev/grevling har gravd hull i toppdekket. Ekstra med blåleire er lagt ved området hvor mulig lekkasje ble påvist i 2021. Her bør det legges på et tykt lag med kompost/jord for å redusere nye lekkasjer og hindre leiren å tørke ut og sprekke opp. Sensommeren 2022 ble det utført ekstra gassmålinger med godt utstyr og hjelp fra IFE. Disse målinger viser tydelig at tynne lag med kompost lagt på tidligere år ikke oksiderte metan like bra som tykke lag med vegetasjon. Påført kompostjord i 2021 har gitt mer vekst av vegetasjon inn mot kantsonen i område hvor døde trær ble påvist i 2021. Trærne er fjernet og kompostjord ble lagt inntil stubbene, men vår vurdering er at laget er for tynt. Beregninger viser at kantsonen fortsatt slipper ut metan gass og kommunen er blitt kontaktet for å legge på betydelig tykkere lag i dette mer utsatte området. Rik gress- og mer blomsterrik vegetasjon er etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Frem til og med 2022 er det registrert 30 ulike sommerfugler i tillegg til tidligere registreringer av insektliv på deponioverflaten, noe som viser at toppdekket har et godt biologisk mangfold.Toppdekke og vegetasjon i forhold til utslipp av deponigass og biologisk mangfold på Spillhaug avfallsdeponi – Undersøkelser foretatt i 2022publishedVersio

    Manioc et génie génétique : de nouveaux gènes pour une culture vivrière millénaire

    No full text
    Dans les cinquante prochaines années, 90% de la population mondiale vivra dans les pays du Sud. Par conséquent, il importe de se donner les moyens d'accroître la production des cultures vivrières tropicales et subtropicales. La recherche dispose dès à présent de nouvelles technologies, notamment le génie génétique, dont l'application contribuera à relever ce défi. Une équipe de l'Orstom, basée à l'Iltab (Laboratoire International de biotechnologie Agricole Tropicale, San Diego, Californie) s'emploie à améliorer, par génie génétique, les performances du manioc. Après le riz et le maïs, le manioc, aussi connu sous le nom de cassava, tapioca ou yuca est la culture vivrière la plus importante des régions tropicales de la planète. (Résumé d'auteur

    Der Weg zu Routinedaten aus 16 Notaufnahmen für die sektorenübergreifende Versorgungsforschung

    No full text
    Background!#!In Germany there is currently no health reporting on cross-sectoral care patterns in the context of an emergency department care treatment. The INDEED project (Utilization and trans-sectoral patterns of care for patients admitted to emergency departments in Germany) collects routine data from 16 emergency departments, which are later merged with outpatient billing data from 2014 to 2017 on an individual level.!##!Aim!#!The methodological challenges in planning of the internal merging of routine clinical and administrative data from emergency departments in Germany up to the final data extraction are presented together with possible solution approaches.!##!Methods!#!Data were selected in an iterative process according to the research questions, medical relevance, and assumed data availability. After a preparatory phase to clarify formalities (including data protection, ethics), review test data and correct if necessary, the encrypted and pseudonymous data extraction was performed.!##!Results!#!Data from the 16 cooperating emergency departments came mostly from the emergency department and hospital information systems. There was considerable heterogeneity in the data. Not all variables were available in every emergency department because, for example, they were not standardized and digitally available or the extraction effort was judged to be too high.!##!Conclusion!#!Relevant data from emergency departments are stored in different structures and in several IT systems. Thus, the creation of a harmonized data set requires considerable resources on the part of the hospital as well as the data processing unit. This needs to be generously calculated for future projects
    corecore