Somaliske stemmer om hva samarbeid fremmer og hemmer. En kvalitativ studie av somaliske mødre og deres kontakt med barneverntjenesten i Norge

Denne masteroppgaven omhandler somaliske mødres opplevelser av barneverntjenesten i Norge. Hensikten med oppgaven er å innhente kunnskap som kan bidra til å styrke samarbeidet mellom barnevernet og minoriteter i Norge. Et mål er å øke den flerkulturelle kompetansen som ofte etterspørres. Det teoretiske grunnlaget i analysen er diskursteori, diskurspsykologi, kulturteori, sosiologisk perspektiv på sosial klasse og makt. Disse perspektivene skal gi en grundigere forståelse for informantenes opplevelser. Den metodiske tilnærmingen er intervju, og utvalget består av seks somaliske mødre som har eller har hatt kontakt med barneverntjenesten i Norge. Det ble gjennomført individuelle intervjuer med hver informant, og med deres tillatelse ble intervjuene tatt opp på bånd. Intervjuene ble senere oversatt og grundig analysert. Resultatet ble presentert i diskurser som hadde blitt avdekket; ’’barnevernfryktdiskursen’’, ’’oss mot dem diskursen’’, ’’morskjærlighetsdiskursen’’, ’’kulturdiskursen’’, og ’’diskursen om det gode samarbeidet’’. Undersøkelsen viser at de somaliske mødrene hadde lite tillit til barnevernet før den første kontakten med barnevernet, og i begynnelsen. Denne mistilliten avtok etter hvert som de samarbeidet tettere. Materialet viser at det er stigma knyttet til det å ha vært en klient hos barneverntjenesten, og de møter misnøye fra det somaliske miljøet. Mødrene opplevde et godt samarbeid med barneverntjenesten, blant annet på grunn av god oppfølging både under og etter at sakene deres ble avsluttet. Det har blitt uttrykket ønske om kurs til minoritetsforeldre om hvordan de skal oppdra barn i Norge. Datamaterialet gir en indikasjon på at frykten for barnevernet er tilstede i det somaliske miljøet, og at det er grunnleggende forskjeller på synet på morsrollen og barneoppdragelse som bidrar til utfordringer mellom minoriteter og barnevernet

The impact of institutions, ownership structure, business angels, venture capital and lead managers on IPO firm underpricing across North Africa

This paper examines the determinants of IPO underpricing in a unique and comprehensive, sample of 86 IPO firms from across North Africa between 2000 and 2013. The findings suggest that, underpricing is used as a mechanism by which to stimulate excess demand (subscription) for newly, issued stock in order to create a relatively small but highly dispersed, and thus disempowered, minority shareholder base. Domestic venture capital and to lesser extend business angels are, associated with elevated underpricing while the reputational impact from foreign venture capital and, lead managers infers lower underpricing. In terms of institutions and state-level corruption control, policies are most closely linked to substantial reductions in underpricing

Modelling size and liquidity in North African industrial sectors

This study estimates liquidity premiums using the recently developed Liu (2006) measure within a multifactor capital asset pricing model (CAPM) including size premiums and a time-varying parameter model for the North African emerging markets of Algeria, Egypt, Morocco and Tunisia. The evidence suggests that size and liquidity effects are least significant in Morocco which is reflected in its low cost of equity while that in Egypt and Tunisia is significantly higher. Time-varying profiles of liquidity betas provide evidence that Morocco and Egypt have been affected by the 2007/2008 global financial crisis while the Tunisian market is relatively unaffected