Arbeidspraksiskunnskap: elevers erfaring med arbeidspraksis i faget prosjekt til fordypning innenfor yrkesfag i videregående skole

Hensikten med denne masteroppgaven var å få en forståelse av dagens situasjon når det gjelder hva arbeidspraksis har betydd for elevene i faget prosjekt til fordypning. Et av formålene i læreplan til faget prosjekt til fordypning er at elever skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Denne studiens problemstilling er; Hva har elever erfart i arbeidspraksis i faget prosjekt til fordypning innenfor yrkesfag i videregående skole? Det er benyttet en kvalitativ metode og en versjon av Grounded theory som har likhetstrekk med Corbin og Strauss sin foreskrivende utvikling av kategorier. Studien baserer seg på 4 fokusgruppeintervjuer, der det strategiske utvalget av informanter er 21 elever fra vg1, vg2 og vg3 fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Med bruk av våre fortolkninger og gjennom analysearbeidet av det empiriske materialet og teori, kom vi frem til kjernekategorien arbeidspraksiskunnskap. Arbeidspraksiskunnskap består av de fire begrepene: organisering, arbeid, praksis og kunnskap. Elevenes erfaringsbane presenteres og drøftes. Elevene får opplæring i bedrift som gir dem kunnskap innenfor flere områder. På den måten får elevene kunnskap som gjør de i stand til å foreta en rekke valg. Arbeidspraksis i faget prosjekt til fordypning kan være utfordrende og motiverende, er ulikt organisert, gir praktisk karriereveiledning, og kan være et viktig bidrag til læring av yrkesfag, samt utvikling av sosial kompetanseMaster i yrkespedagogik

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems - Appendices

publishedVersio

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems - Appendices

Source at https://hi.no/hi

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems

The System for Assessment of Ecological Condition, coordinated by the Norwegian Environment Agency, is intended to form the foundation for evidence-based assessments of the ecological condition of Norwegian terrestrial and marine ecosystems not covered by the EU Water Framework Directive. The reference condition is defined as “intact ecosystems”, i.e., a condition that is largely unimpacted by modern industrial anthropogenic activities. An ecosystem in good ecological condition is defined as a system that does not deviate substantially from this reference condition in structure, functions or productivity. This means that, in practice, what is assessed here is the extent to which an ecosystem is impacted by anthropogenic drivers. This report describes the first operational assessment of the ecological condition of Norwegian Arctic and Sub-Arctic marine shelf ecosystems in the Barents Sea. The assessment method employed is the Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC1), and the current assessment has considered to what extent the Barents Sea shelf ecosystems deviate from the reference condition2 by evaluating change trajectories.Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf EcosystemspublishedVersio

Panel-based Assessment of Ecosystem Condition of Norwegian Barents Sea Shelf Ecosystems

The System for Assessment of Ecological Condition, coordinated by the Norwegian Environment Agency, is intended to form the foundation for evidence-based assessments of the ecological condition of Norwegian terrestrial and marine ecosystems not covered by the EU Water Framework Directive. The reference condition is defined as “intact ecosystems”, i.e., a condition that is largely unimpacted by modern industrial anthropogenic activities. An ecosystem in good ecological condition is defined as a system that does not deviate substantially from this reference condition in structure, functions or productivity. This means that, in practice, what is assessed here is the extent to which an ecosystem is impacted by anthropogenic drivers. This report describes the first operational assessment of the ecological condition of Norwegian Arctic and Sub-Arctic marine shelf ecosystems in the Barents Sea. The assessment method employed is the Panel-based Assessment of Ecosystem Condition (PAEC1), and the current assessment has considered to what extent the Barents Sea shelf ecosystems deviate from the reference condition2 by evaluating change trajectories

Still Arctic? — The changing Barents Sea

The Barents Sea is one of the Polar regions where current climate and ecosystem change is most pronounced. Here we review the current state of knowledge of the physical, chemical and biological systems in the Barents Sea. Physical conditions in this area are characterized by large seasonal contrasts between partial sea-ice cover in winter and spring versus predominantly open water in summer and autumn. Observations over recent decades show that surface air and ocean temperatures have increased, sea-ice extent has decreased, ocean stratification has weakened, and water chemistry and ecosystem components have changed, the latter in a direction often described as “Atlantification” or “borealisation,” with a less “Arctic” appearance. Temporal and spatial changes in the Barents Sea have a wider relevance, both in the context of large-scale climatic (air, water mass and sea-ice) transport processes and in comparison to other Arctic regions. These observed changes also have socioeconomic consequences, including for fisheries and other human activities. While several of the ongoing changes are monitored and quantified, observation and knowledge gaps remain, especially for winter months when field observations and sample collections are still sparse. Knowledge of the interplay of physical and biogeochemical drivers and ecosystem responses, including complex feedback processes, needs further development.Still Arctic? — The changing Barents SeapublishedVersio

First results from the L3+C experiment at CERN

The L3+C experiment combines the high-precision spectrometer of the L3 detector at LEP, CERN, with a small air shower array. The momenta of cosmic ray induced muons can be measured from 20 to 2000 GeV/c. During the 1999 data taking period 5 billion muon events were recorded in the spectrometer. From April until mid Summer 2000 an additional 3 billion muon events have been recorded as well as 25 million air shower events. Here the first results on the muon momentum spectrum and charge ratio will be presented

Arbeidspraksiskunnskap: elevers erfaring med arbeidspraksis i faget prosjekt til fordypning innenfor yrkesfag i videregående skole

Hensikten med denne masteroppgaven var å få en forståelse av dagens situasjon når det gjelder hva arbeidspraksis har betydd for elevene i faget prosjekt til fordypning. Et av formålene i læreplan til faget prosjekt til fordypning er at elever skal få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som karakteriserer de ulike yrkene innen utdanningsprogrammene. Denne studiens problemstilling er; Hva har elever erfart i arbeidspraksis i faget prosjekt til fordypning innenfor yrkesfag i videregående skole? Det er benyttet en kvalitativ metode og en versjon av Grounded theory som har likhetstrekk med Corbin og Strauss sin foreskrivende utvikling av kategorier. Studien baserer seg på 4 fokusgruppeintervjuer, der det strategiske utvalget av informanter er 21 elever fra vg1, vg2 og vg3 fra ulike yrkesfaglige utdanningsprogram. Med bruk av våre fortolkninger og gjennom analysearbeidet av det empiriske materialet og teori, kom vi frem til kjernekategorien arbeidspraksiskunnskap. Arbeidspraksiskunnskap består av de fire begrepene: organisering, arbeid, praksis og kunnskap. Elevenes erfaringsbane presenteres og drøftes. Elevene får opplæring i bedrift som gir dem kunnskap innenfor flere områder. På den måten får elevene kunnskap som gjør de i stand til å foreta en rekke valg. Arbeidspraksis i faget prosjekt til fordypning kan være utfordrende og motiverende, er ulikt organisert, gir praktisk karriereveiledning, og kan være et viktig bidrag til læring av yrkesfag, samt utvikling av sosial kompetans