Biological intercalibration: Invertebrates 2022

Prosjektleder: Kari AustnesThe ICP Waters biological intercalibration of invertebrates was executed to harmonise taxonomic work across countries and is of high value in programmes where the focus is on community analyses, e.g., for the classification of ecological status according to the EU Water Framework Directive. The 26th biological intercalibration of invertebrates in ICP Waters included two participants. A total 95 % of the species and 99 % of the genera were correctly identified in 2022. The mean Quality assurance index (Qi) ranged from 80.7 to 97.5 The results show that the average Qi has remained above 80% since 1992, suggesting skilled taxonomists in the laboratories affiliated to ICP Waters.Norwegian Ministry of Climate and Environment United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio

Responses of benthic invertebrates to chemical recovery from acidification

Prosjektleder: Heleen de WitThe report provides an assessment of biological recovery from acidification in freshwater environments in Europe. The report consists of two parts, a regional data analysis based on an international dataset of biological and water chemical records, and a collection of national contributions on monitoring and assessment of biological recovery in different countries. The regional analysis showed that 47% of all included rivers (21 sites, for the period 1994-2018) and 35% percent of all lakes (34 sites, for the period 2000 to 2018) showed significant increases in species richness. Correlations between species diversity and water chemical components (ANC, pH, SO4) were found, supporting that the biological responses were related to chemical recovery. Additionally, the composition of functional traits in rivers underwent significant changes over time. Both parts of the report demonstrate ongoing biological recovery from acidification in European acid-sensitive freshwater environments.Norwegian Ministry of Climate and Environment, United Nations Economic Commission for Europe (UNECE)publishedVersio

Discutindo a educação ambiental no cotidiano escolar: desenvolvimento de projetos na escola formação inicial e continuada de professores

A presente pesquisa buscou discutir como a Educação Ambiental (EA) vem sendo trabalhada, no Ensino Fundamental e como os docentes desta escola compreendem e vem inserindo a EA no cotidiano escolar., em uma escola estadual do município de Tangará da Serra/MT, Brasil. Para tanto, realizou-se entrevistas com os professores que fazem parte de um projeto interdisciplinar de EA na escola pesquisada. Verificou-se que o projeto da escola não vem conseguindo alcançar os objetivos propostos por: desconhecimento do mesmo, pelos professores; formação deficiente dos professores, não entendimento da EA como processo de ensino-aprendizagem, falta de recursos didáticos, planejamento inadequado das atividades. A partir dessa constatação, procurou-se debater a impossibilidade de tratar do tema fora do trabalho interdisciplinar, bem como, e principalmente, a importância de um estudo mais aprofundado de EA, vinculando teoria e prática, tanto na formação docente, como em projetos escolares, a fim de fugir do tradicional vínculo “EA e ecologia, lixo e horta”.Facultad de Humanidades y Ciencias de la Educació

Biological intercalibration: Invertebrates 2021

The 25th biological intercalibration of invertebrates in ICP Waters included three participants. The intercalibration is important for harmonizing taxonomic work across countries, to ensure high quality data in the ICP Waters database and to increase the taxonomic skill of the participants. The laboratories correctly identified a high proportion of the specimens in the test samples. In total points, they achieved 97.0 % on identifying species and 99.3 % on genus. The mean Quality assurance index (Qi) ranged from 93.3 to 97.4. No laboratory had a mean value below 80, which is the limit for acceptable taxonomic work. The intercalibration under the ICP Waters programme was the first regular test of species level identification. Here, we present trends in the intercalibration of invertebrates from the initial intercalibration in 1992 up to the present. The average number of participating laboratories is 4.75. The results show that the Qi has remained above 80% for the full period, suggesting skilled taxonomists in the laboratories affiliated to ICP Waters

Bunndyrundersøkelser i vassdrag på Sunnmøre høsten 2020

NORCE LFI undersøkte vannkvaliteten i elleve lakseførende vassdrag på Sunnmøre ved innsamling av bunndyrprøver høsten 2020. Både forsuringsindekser og eutrofieringsindeks tydet på god vannkvalitet ved de fleste lokalitetene. Kun i Riksheimelva i Sykkylven tydet resultatene på noe forsuring, og kun i nedre del av Austefjordvassdraget i Volda virket bunndyrsamfunnet påvirket av eutrofiering. Rapporten inneholder også en sammenstilling av tidligere registrerte bunndyrindekser og vannkjemiske data fra alle anadrome vassdrag på Sunnmøre, hentet fra databasen Vannmiljø. Også disse dataene tyder på generelt god vannkvalitet i regionen, med lite forsuringspåvirkning og lite eutrofiering i de fleste undersøkte vassdrag. Enkelte elver og innsjøer virker imidlertid å være betydelig mer påvirket av eutrofiering enn andre. Det gjøres også oppmerksom på at akutte utslipp kan gi dødelighet for fisk og andre organismer uten at dette fanges opp i periodisk overvåking av vannkvalitet. I det store bildet er konklusjonen likevel at det er usannsynlig at dårlig vannkvalitet har vært en betydelig faktor i bestandsutviklingen for laks og sjøørret på Sunnmøre i nyere tid.publishedVersio

Bunndyrundersøkelser i vassdrag på Sunnmøre høsten 2020

NORCE LFI undersøkte vannkvaliteten i elleve lakseførende vassdrag på Sunnmøre ved innsamling av bunndyrprøver høsten 2020. Både forsuringsindekser og eutrofieringsindeks tydet på god vannkvalitet ved de fleste lokalitetene. Kun i Riksheimelva i Sykkylven tydet resultatene på noe forsuring, og kun i nedre del av Austefjordvassdraget i Volda virket bunndyrsamfunnet påvirket av eutrofiering. Rapporten inneholder også en sammenstilling av tidligere registrerte bunndyrindekser og vannkjemiske data fra alle anadrome vassdrag på Sunnmøre, hentet fra databasen Vannmiljø. Også disse dataene tyder på generelt god vannkvalitet i regionen, med lite forsuringspåvirkning og lite eutrofiering i de fleste undersøkte vassdrag. Enkelte elver og innsjøer virker imidlertid å være betydelig mer påvirket av eutrofiering enn andre. Det gjøres også oppmerksom på at akutte utslipp kan gi dødelighet for fisk og andre organismer uten at dette fanges opp i periodisk overvåking av vannkvalitet. I det store bildet er konklusjonen likevel at det er usannsynlig at dårlig vannkvalitet har vært en betydelig faktor i bestandsutviklingen for laks og sjøørret på Sunnmøre i nyere tid

Undersøkelser av aurebestander i 18 reguleringsmagasin og innsjøer. Tyssefaldene og Mauranger 2019

NORCE LFI fikk i 2019 i oppdrag av Statkraft å gjennomføre prøvefiske i 18 reguleringsmagasin/innsjøer i Hardangerregionen. Av disse ligger 12 lokaliteter på vestsiden av Hardangervidda i Tyssefaldenes nedslagsfelt, og 6 ligger på Folgefonnhalvøya ovenfor Mauranger og Jondal. Målet med undersøkelsene har vært å oppdatere status for fiskebestandene, vurdere reguleringseffekter, evaluere tilslaget på årlig pålagt utsetting av fisk, evaluere opphør av tidligere utsettingspålegg og foreslå kompensasjonstiltak for fisk. Feltarbeidet ble gjennomført i august og september 2019, av personell fra LFI (14 lokaliteter) og Statkraft (4 lokaliteter). I lokalitetene ble det garnfisket med nordiske oversiktsgarn, og gjort elektrisk fiske i enkelte utvalgte bekker. I tillegg ble det samlet inn vannprøver og planktonprøver.publishedVersio

Flom og miljø i et endret klima – innovative metoder for restaurering og bedre miljøtilstand

Klimaendringer vil føre til større flomskaderisiko i Norge og med dette et behov for klimatilpasning og bedre flomrisikohåndtering. Samtidig skal miljøtilstand i vassdrag forbedres. Norge har forpliktet seg å nå både natur- og klimamål og å gjennomføre en aktiv klimatilpasning. Samfunnet etterspør en bærekraftig og multifunksjonell klimatilpasning som ikke går på bekostning av naturen. Tradisjonelle flomsikringsmetoder kan imidlertid ofte ha negativ miljøpåvirkning. Dette FoU-prosjektet «Flom og miljø i et endret klima» (Flom & Miljø) hadde som mål å sammenstille og utvikle metoder som kan forbedre både flomrisikohåndtering og miljøtilstand i og langs vassdrag. Gjennom arbeidet har det blitt fremskaffet ny kunnskap om hvordan elver har blitt dannet i postglasiale landskap og hvordan dette påvirker flomrisikohåndtering, miljøtilstand og -tiltak. Dette arbeidet danner grunnlaget for nye verktøy til kartlegging og håndtering av erosjonsrisiko ved flom. Det vises hvordan elverestaurering kan brukes og dimensjoneres som tiltak for å redusere flomskaderisiko. I rammen av prosjektet ble det dessuten utviklet og sammenstilt metoder for miljøtilpasset flomsikring og avbøtende miljøtiltak der det kreves tradisjonell sikring. Et hovedresultat er at fremtidens flommer trenger mere plass. Det anbefales å benytte naturbaserte løsninger til flomrisikohåndtering når både flomsikring og miljøtilstand skal forbedres. Vi har laget en prioriteringsliste for naturbaserte løsninger, som muliggjør miljøhensyn ved all flomrisikohåndtering, tilsvarende tiltakshierarkiet: 1. Arealplanlegging med bevaring av naturtypiske vassdragsdeler, våtmark og elveslette. 2. Vassdragsrestaurering der det er mulig, med økt hydraulisk tverrsnitt og plass til morfodynamikk. 3. Miljøtilpassete sikringsmetoder der det ikke er plass til stor skala restaurering. 4. Avbøtende miljøtiltak der det trengs tradisjonelle, ikke-naturbaserte flomsikringstiltak. Med dette konseptet kan både miljøforhold og flomrisikohåndtering sikres og bedres i hele bredden av Norges vassdrag. Resultatene vil kunne supplere og forbedre dagens flomrisikohåndtering og arbeidet med miljøtiltak i vassdrag samt bidra til en mer bærekraftig og naturbasert klimatilpasning.Flom og miljø i et endret klima – innovative metoder for restaurering og bedre miljøtilstandpublishedVersio

Lange tidsserier i Atna- og Vike-dalsvassdragene - Resultater 2022.

Jensen T.C., Lungrin, E., Bodin C.L., Eikland, K.A., Magerøy, J., Myrvold, K.M., Saksgård, R., Schneider, S., Skancke, L.B., Skjelbred, B. & Velle, G. 2023. Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene - Resultater 2022. NINA Rapport 2300. Norsk institutt for naturforskning Målet med prosjektet ”Lange tidsserier i Atna- og Vikedalsvassdragene” er å følge de biologiske samfunnene i de to vassdragene over tid for bl.a. å kunne dokumentere, og om mulig forstå de naturlige variasjonene og eventuelle endringer som kan relateres til menneskelige aktiviteter. Prosjektet er et samarbeid mellom NINA, NIVA og NORCE LFI. Rapporten gir en kort gjennomgang av arbeidet som ble utført i 2022. En mer grundig presentasjon av resultatene har vært gjort med års mellomrom, første gang i 2004 og sist i 2010. I 2022 var det undersøkelser av begroingsalger og bunndyr i Atnaelva. Som i tidligere år økte antallet begroingsalger og bunndyr (døgn- vår- og steinfluer, såkalte EPT-taksa) nedover i vassdraget, noe som er vanlig for vassdrag uten menneskelig påvirkning. Sammensetningen av begroingsalger tyder på lite tilførsel av næringssalter og forurensning til Atnaelva. Forholdsvis lav tetthet av ørretunger i Atna avspeiler elvens næringsfattige karakter. Temperaturen i Atnsjøen var lav med en svakt utviklet termoklin. Gjennom hele sommerperioden ble det registrert høy oksygenmetning på dypet noe som indikerer lav produktivitet/nedbrytning. Dette underbygger Atnsjøens oligotrofe karakter. Planteplanktonbiomassen var høyest i juni og var dominert av svelgflagellater og gullalger som indikerer god til svært god økologisk tilstand. Dyreplankton hadde størst tetthet i august, og sammensetning av arter er typisk for næringsfattige forhold. Aure og røye utgjorde størstedelen av fangsten fra garnfisket. Steinsmett og ørekyte utgjorde bare en lav andel av den totale fangsten. I Vikedalsvassdraget viste de vannkjemiske målingene god vannkvalitet i 2022 uten tegn til forsuringsepisoder. Sammensetningen av begroingsalger tydet likevel på at noen områder (bekk fra Røyravatnet) er noe forsuringspåvirket. Bunndyrundersøkelsene viser at ukalkede deler av Vikedals vassdraget fortsatt er moderat forsuringsskadet, men at tilstanden er nært miljømålet. Tilstede værelsen av relativt høye antall forsuringssensitive arter gir en indikasjon på en stabilt bedre økologisk tilstand etter tidligere å ha vært kraftig påvirket av forsuring. Tettheten av ørretunger var litt høyere i Vikedalselva sammenlignet med Atna