Strukturgeologisk og geomorfologisk studium av fjellskred ved Skredan, Tromsø kommune

Hovedfokuset med denne oppgaven har vært å få en forståelse for betydningen av sprø og duktile strukturer i berggrunnen i forbindelse med skredet ved Skredan. Studiet innebærer kartlegging av strukturer i berggrunnen, innsamling av strukturdata og kartlegging av morfologiske elementer og relatere de ulike morfologiske elementene til strukturer i berggrunnen. Berggrunnen ved Skredan består av godt folierte glimmerskifre, glimmergneiser, i veksling med enheter av hornblendegneis og amfibolitt, med muligheter for underliggende kalkspatmarmor (Zwaan 2001). Foliasjonen er konstant, med strøk NV-SØ og fall 20-30grader ned fjellsiden, med enkelte lokale variasjoner. Fjellskredet ved Skredan representerer et stort volum av utraste blokker som er innrammet av ortogonale postkaledonske ekstensjonsforkastninger. Bakskrenten, den øvre avgrensningen er en NV-SØ strykende postkaledonsk ekstensjonsforkastning, Mot nord grenser de utraste massene mot en Ø-V orientert bratt sidekant, som linjeres opp mot en ØNØ-VSV ekstensjonsforkastning som kutter igjennom bakskrenten. Over denne sidekanten er det en større delvis intakt benk som har bevegd seg langs bakskrenten. Benken er sterkt oppsprukket langs den vestlige fronten. Fjellskredet avgrenses også mot SØ av en NØ-SV strykende postkaledonsk ekstensjonsforkastning. SØ for denne forkastningen er det et område med delvis intakte fjellskredavsetnigner. De ulike skredavsetningene med Skredan tyder på ulike bevegelsesmekanismer og former for utglidning. Skredan innrammes av ekstensjonsforkastninger med likt strøk som ved flere andre strukturstyrte fjellskred i Troms. Skredmassene har trolig glidd ut langs foliasjonsplan og foliasjonsparallelle litologiske kontakter, mens skredavsetningene mot SØ tyder på en rotasjonsutglidning, og har dermed glidd ut langs en kombinasjon av et listrisk plan og foliasjo

Attraktive lokale sentrum - En flercasestudie som undersøker hva som skal til for å utvikle attraktive lokale sentrum som et ledd i en bærekraftig byutvikling

De største byene i Norge har stor befolkningsvekst. Dette skaper utfordringer for den fysiske planleggingen som skal legge til rette for nye boliger og transportavvikling. Samtidig står verden ovenfor en global klimakrise som har rettet fokus mot at byene må generere mindre forurensende transportarbeid. Dette kan oppnås ved at byene utvikles kompakte, slik at innbyggerne har viktige funksjoner tilgjengelig i nærheten av sitt bosted. I den kompakte byen har nærområdet mye å si i hverdagen, og det er derfor viktig å fokusere på hvordan bydelene bør utvikles. Bydelene defineres gjerne ut fra et lokalt sentrum, som er viktige for å samle aktivitetene i nærområdet. Oppgaven skal gi et innblikk i hva som kjennetegner et attraktivt lokalt sentrum, med utgangspunkt i en flercasestudie fra dagens 11 definerte lokalsenter i Trondheim. Arbeidet har vært strukturert etter fem hovedtemaer: 1. Tilgjengelighet 2. Handel og funksjoner 3. Utforming 4. Stedsopplevelse 5. Fortetting Oppgaven sammenfatter resultater fra tidligere teori og empiri med GIS-analyser, spørreundersøkelse, intervju samt kvantitative og kvalitative analyser basert på befaring av caseområdene. Funnene viser at dagens lokalsenter i Trondheim blir hyppig besøkt, men at de ikke oppleves som attraktive steder. Det gjør at aktivitetene som foregår i stor grad er nødvendige aktiviteter som for eksempel dagligvarehandel. Samtidig kommer det frem at mange ønsker noe mer enn bare et sted der det er praktisk å handle. De ønsker et sted i nærområdet der de kan møte andre mennesker, gjøre sosiale aktiviteter – et sted som er ment for opphold. For å skape sosiale møteplasser er stedets utforming av stor betydning, og i stor grad handler det om å skape grønne omgivelser med planter, blomster, trær og benker. Dette vil legge til rette for aktiviteter og liv i bydelen. Lokale sentrum vil også bli mer attraktive med økt tilbud av handelsfunksjoner, men samling av aktiviteter og andre funksjoner kan være vel så viktig for å gjøre et lokalt sentrum attraktivt. Et handelssted utformet som kjøpesenter med parkeringsplasser rundt har dårlige forutsetninger for å skape attraktive steder for opphold og rekreasjon. Et attraktivt lokalt sentrum bør heller forsøke å samle aktivitetene i området rundt et torg eller en gate. Attraktivitet i et lokalt sentrum handler i stor grad også om hvor aktivt stedet er, men aktiviteten påvirkes også av hvor attraktivt det er å oppholde seg der. For å skape aktivitet trengs mennesker, og derfor er det viktig å utvikle kompakte områder rundt lokale sentrum. Dette vil også bidra til at flere går til hverdagslige målpunkt fremfor å benytte bil, og er derfor en viktig del av bærekraftig byutvikling

Gait Mimicking : Attack Resistance Testing of Gait Authentication Systems

Biometric technology is rapidly evolving in today's society. A large part of the technology has its roots hundreds, or even thousands of years back in time, while other parts are new and futuristic. Research suggest that individuals can be identified by the way they walk, and this kind of biometrics, gait biometrics, is a rather new and definitely intriguing field. However, the technology is far from mature; the performance is not generally competitive to other biometrics, and it has not been thoroughly tested security-wise. This thesis aims to test the security strength of gait biometrics. It will focus on imitation, or mimicking of gait. The bottom line question is whether it is possible to learn to walk like someone else. If this turns out to be easy, it will have a severe effect on the potential of gait as an authentication mechanism in the future. The report is logically twofold. In one part, the reader is brought up to speed on the field of gait biometrics, and a software tool for gait authentication is developed and presented. Second, an experiment is conducted, involving extensive training of test subjects, and using sources of feedback like video and statistical analysis. The data is analyzed by regression, and the goal is to determine whether or not the participants are increasing their mimicking skills, or simply put: if they are learning. The first part of the experiment involves 50 participants that are successfully enrolled using the developed software. The results compete with state of the art gait technology, with an EER of 6.2%. The rest of the experiment is related to mimicking, and the thesis discovers that six out of seven participants seem to have a natural boundary to their performance, a "plateau", forcing them back whenever they attempt to improve further. The location of this plateau predetermines the outcome of an attack; for success it has to lie below the acceptance threshold corresponding to the EER. Exactly one such boundary is identified for almost all participants, but some data also indicate that more than one plateau can exist simultaneously. The final result however, is that a very limited amount of learning is present, not nearly enough to pose a threat to gait biometrics. Gait mimicking is a hard task, and our physiology works against us when we try to adopt specific gait characteristics

Koordinert atferd mellom sentralbanker. Sentralbankenes dilemma- alles kamp mot alle eller harmoni?

Denne masteroppgaven undersøker om koordinert atferd mellom sentralbanker kan bidra til å dempe grenseoverskridende virkninger fra nasjonal pengepolitikk. Besvarelsen bygger på et teoretisk fundament, og min tilnærming er å studere sentralbankenes rentebeslutninger i en spillsituasjon, for å analysere deres påvirkning på hverandre. Pengepolitisk koordinering har vært en kjent problemstilling i internasjonal makroøkonomi i lengre tid, men en rekke hendelser siden finanskrisen i 2009 har blåst nytt liv i diskusjonen. Innledningsvis gis det en innføring av teori og begrepsbruk; en gjennomgang av den historiske utviklingen av samarbeidet mellom sentralbanker og spillovereffekter fra nasjonal pengepolitikk. Dette danner grunnlaget for analysedelen, hvor jeg introduserer en enkel teoretisk modell. Jeg studerer hvordan dynamikken i sentralbankenes handlinger kan gjøre at de opptrer mer aggressivt enn hva de selv foretrekker, og et sentralt resultat fra analysen min er hvordan koordinering kan bidra til at renten ikke blir satt for lavt (eller for høyt). Empiriske resultater fra ulike studier belyser hvordan det er mer optimalt at sentralbankene handler på egen hånd i et flytende valutakurssystem, sammenlignet med situasjoner hvor de samarbeider. Gevinsten fra å samarbeide er liten, men empirien er for svak til å konkludere. Her er det rom for ny og oppdatert empiri. Avslutningsvis presenteres noen betraktinger om alternativer for sentralbankens arbeid med å dempe grenseoverskridende spillovereffekter fra nasjonal pengepolitikk

Fødselsomsorg på dagsorden - En tverrsnittstudie om gravide førstegangsfødendes tillit til planlagt fødested, og deres lesevaner av nyhetssaker om norsk fødselsomsorg

Hensikt: Å undersøke gravide førstegangsfødendes tillit til planlagt fødested og ulike faktorer knyttet til mediedekningen av norsk fødselsomsorg. Metode: Kvantitativ metode med tverrsnittstudie som design. Data ble samlet inn med nettbasert spørreskjema. Facebook ble brukt som rekrutteringsplattform. 498 gravide førstegangsfødende ble inkludert i studien. Resultat: I overkant av 90 % av de gravide kvinnene i vår studie oppga at de leste nyhetssaker om fødselsomsorgen. En stor andel oppga at nyhetssakene om fødselsomsorgen i Norge i stor grad hadde negativ vinkling. Gravide med tillit til planlagt fødested var sjeldnere bekymret for; om de ville bli ivaretatt, om det skulle være nok personale på vakt, om de ville motta ønsket smertelindring under fødsel, om de måtte klare seg uten jordmor i deler av fødselen og om det ville være en ledig fødestue til dem. Det ses en sammenheng mellom det å ha lav tillit til planlagt fødested og ha et behov for å diskutere nyhetsbildet med jordmor, lege, familie eller venner. Sjansen for at de ønsket å ha med seg en doula under fødselen var også større sammenlignet med gravide som oppga at de hadde tillit til planlagt fødested. Videre fant vi regionale forskjeller mellom gravide i forhold til hvorvidt de hadde tillit til planlagt fødested, og at tilliten var høyest hos kvinner som befant seg i tredje trimester. Konklusjon: I denne masteroppgaven har vi undersøkt gravide førstegangsfødendes tillit til planlagt fødested og ulike faktorer knyttet til mediedekningen av norsk fødselsomsorg. Resultatene viser at de gravide førstegangsfødende med lav tillit til planlagt fødested oftere opplever negative nyhetssaker om sitt planlagte fødested, og har økte bekymringer knyttet til ivaretakelsen under fødselen. Det er viktig å være oppmerksom på disse funnene for å kunne forbedre omsorgen for gravide førstegangsfødende i Norge. Nøkkelord: Tillit, førstegangsfødende, redaksjonelle medier, fødselsomsorg og fødested