MEETING-BASED RESOURCE CONSUMPTION INTELLIGENCE

In an online meeting involving multiple users, the performance of the devices (e.g., personal computers, laptops, tablets, etc.) utilized by meeting attendees can vary drastically such that, when audio/video material is shared among the attendees, those attendees that are utilizing lower performance devices can experience resource shortages or choppiness in shared material, which can impact the expectations of the meeting attendees. In order to address such issues, meeting-based resource consumption intelligence techniques are described herein in which the resource consumption of devices utilized by participants involved in an online meeting can be monitored and balanced by porting workloads from a media sender\u27s device to any combination of a data center service and/or one or more media receiver\u27s devices

Final analysis of a 14-year long-term follow-up study of the effectiveness and immunogenicity of the quadrivalent human papillomavirus vaccine in women from four nordic countries

Publisher's version (útgefin grein)Background: The quadrivalent human papillomavirus (qHPV) vaccine prevented vaccine HPV type-related infection and disease in young women in the 4-year FUTURE II efficacy study (NCT00092534). We report long-term effectiveness and immunogenicity at the end of 14 years of follow-up after enrollment in FUTURE II. Methods: Young women (16–23 years of age) from Denmark, Iceland, Norway, and Sweden who received three qHPV vaccine doses during the randomized, double-blind, placebo-controlled FUTURE II base study were followed for effectiveness for an additional ≥10 years through national registries. Tissue samples including but not limited to those collected during organized cervical cancer screening programs were obtained from regional biobanks to be adjudicated for histopathology diagnosis and tested for HPV DNA. The observed incidence of HPV16/18-related high-grade cervical dysplasia (primary outcome) was compared with recent historical background incidence rates in an unvaccinated population. Serum was collected at years 9 and 14 to assess antibody responses. Findings: No cases of HPV16/18-related high-grade cervical dysplasia were observed in the per-protocol effectiveness population (N = 2121; 24,099·0 person-years of follow-up) during the entire study. Vaccine effectiveness of 100% (95% CI 94·7–100) was demonstrated for ≥12 years, with a trend toward continued protection through 14 years post-vaccination. Seropositivity rates at study conclusion were >90% (HPV6/11/16) and 52% (HPV18) using competitive Luminex immunoassay, and >90% (all four HPV types) using the more sensitive IgG Luminex immunoassay. Interpretation: Vaccination of young women with qHPV vaccine offers durable protection against HPV16/18-related high-grade cervical dysplasia for ≥12 years, with a trend toward continued protection through 14 years post-vaccination, and induces sustained HPV6/11/16/18 antibody responses for up to 14 years post-vaccination. There was no evidence of waning immunity, suggesting no need for a booster dose during that period.Funding for this research was provided by Merck Sharp &Dohme Corp., a subsidiary of Merck & Co., Inc., Kenilworth, NJ,USA (MSD).The authors would like to thank the study participants and base-study investigators. In particular, the authors are grateful to SuzanneCampbell, Ragnhild Flingtorp, and Bo Terning Hansen for contribu-tions to the study; Sara Nordqvist Kleppe for data management; andJette Junge for contributions serving on the pathology panel. Chris-tine Shields of MSD provided clinical scientist support to thefinalanalysis and contributed to the clinical study report. Roshonda Flor-ence of ExecuPharm provided operational leadership and coordi-nated with the pathology panel and central laboratories; this wasfunded by MSD.Medical writing support, under the direction of the authors, wasprovided by Erin Bekes, PhD, of CMC AFFINITY, McCann Health Medi-cal Communications, and was funded by MSD, in accordance withGood Publication Practice (GPP3) guidelines.Peer Reviewe

Worldwide trends in underweight and obesity from 1990 to 2022: a pooled analysis of 3663 population-representative studies with 222 million children, adolescents, and adults

Background Underweight and obesity are associated with adverse health outcomes throughout the life course. We estimated the individual and combined prevalence of underweight or thinness and obesity, and their changes, from 1990 to 2022 for adults and school-aged children and adolescents in 200 countries and territories. Methods We used data from 3663 population-based studies with 222 million participants that measured height and weight in representative samples of the general population. We used a Bayesian hierarchical model to estimate trends in the prevalence of different BMI categories, separately for adults (age ≥20 years) and school-aged children and adolescents (age 5–19 years), from 1990 to 2022 for 200 countries and territories. For adults, we report the individual and combined prevalence of underweight (BMI <18·5 kg/m2) and obesity (BMI ≥30 kg/m2). For schoolaged children and adolescents, we report thinness (BMI <2 SD below the median of the WHO growth reference) and obesity (BMI >2 SD above the median). Findings From 1990 to 2022, the combined prevalence of underweight and obesity in adults decreased in 11 countries (6%) for women and 17 (9%) for men with a posterior probability of at least 0·80 that the observed changes were true decreases. The combined prevalence increased in 162 countries (81%) for women and 140 countries (70%) for men with a posterior probability of at least 0·80. In 2022, the combined prevalence of underweight and obesity was highest in island nations in the Caribbean and Polynesia and Micronesia, and countries in the Middle East and north Africa. Obesity prevalence was higher than underweight with posterior probability of at least 0·80 in 177 countries (89%) for women and 145 (73%) for men in 2022, whereas the converse was true in 16 countries (8%) for women, and 39 (20%) for men. From 1990 to 2022, the combined prevalence of thinness and obesity decreased among girls in five countries (3%) and among boys in 15 countries (8%) with a posterior probability of at least 0·80, and increased among girls in 140 countries (70%) and boys in 137 countries (69%) with a posterior probability of at least 0·80. The countries with highest combined prevalence of thinness and obesity in school-aged children and adolescents in 2022 were in Polynesia and Micronesia and the Caribbean for both sexes, and Chile and Qatar for boys. Combined prevalence was also high in some countries in south Asia, such as India and Pakistan, where thinness remained prevalent despite having declined. In 2022, obesity in school-aged children and adolescents was more prevalent than thinness with a posterior probability of at least 0·80 among girls in 133 countries (67%) and boys in 125 countries (63%), whereas the converse was true in 35 countries (18%) and 42 countries (21%), respectively. In almost all countries for both adults and school-aged children and adolescents, the increases in double burden were driven by increases in obesity, and decreases in double burden by declining underweight or thinness. Interpretation The combined burden of underweight and obesity has increased in most countries, driven by an increase in obesity, while underweight and thinness remain prevalent in south Asia and parts of Africa. A healthy nutrition transition that enhances access to nutritious foods is needed to address the remaining burden of underweight while curbing and reversing the increase in obesit

Worldwide trends in underweight and obesity from 1990 to 2022 : a pooled analysis of 3663 population-representative studies with 222 million children, adolescents, and adults

A list of authors and their affiliations appears online. A supplementary appendix is herewith attached.Background: Underweight and obesity are associated with adverse health outcomes throughout the life course. We estimated the individual and combined prevalence of underweight or thinness and obesity, and their changes, from 1990 to 2022 for adults and school-aged children and adolescents in 200 countries and territories. Methods: We used data from 3663 population-based studies with 222 million participants that measured height and weight in representative samples of the general population. We used a Bayesian hierarchical model to estimate trends in the prevalence of different BMI categories, separately for adults (age ≥20 years) and school-aged children and adolescents (age 5–19 years), from 1990 to 2022 for 200 countries and territories. For adults, we report the individual and combined prevalence of underweight (BMI 2 SD above the median). Findings: From 1990 to 2022, the combined prevalence of underweight and obesity in adults decreased in 11 countries (6%) for women and 17 (9%) for men with a posterior probability of at least 0·80 that the observed changes were true decreases. The combined prevalence increased in 162 countries (81%) for women and 140 countries (70%) for men with a posterior probability of at least 0·80. In 2022, the combined prevalence of underweight and obesity was highest in island nations in the Caribbean and Polynesia and Micronesia, and countries in the Middle East and north Africa. Obesity prevalence was higher than underweight with posterior probability of at least 0·80 in 177 countries (89%) for women and 145 (73%) for men in 2022, whereas the converse was true in 16 countries (8%) for women, and 39 (20%) for men. From 1990 to 2022, the combined prevalence of thinness and obesity decreased among girls in five countries (3%) and among boys in 15 countries (8%) with a posterior probability of at least 0·80, and increased among girls in 140 countries (70%) and boys in 137 countries (69%) with a posterior probability of at least 0·80. The countries with highest combined prevalence of thinness and obesity in school-aged children and adolescents in 2022 were in Polynesia and Micronesia and the Caribbean for both sexes, and Chile and Qatar for boys. Combined prevalence was also high in some countries in south Asia, such as India and Pakistan, where thinness remained prevalent despite having declined. In 2022, obesity in school-aged children and adolescents was more prevalent than thinness with a posterior probability of at least 0·80 among girls in 133 countries (67%) and boys in 125 countries (63%), whereas the converse was true in 35 countries (18%) and 42 countries (21%), respectively. In almost all countries for both adults and school-aged children and adolescents, the increases in double burden were driven by increases in obesity, and decreases in double burden by declining underweight or thinness. Interpretation: The combined burden of underweight and obesity has increased in most countries, driven by an increase in obesity, while underweight and thinness remain prevalent in south Asia and parts of Africa. A healthy nutrition transition that enhances access to nutritious foods is needed to address the remaining burden of underweight while curbing and reversing the increase in obesity.peer-reviewe

Ungfiskundersøkelser i Levangerelva 2021

Holthe, E. & Berger, H.M. 2021. Ungfiskundersøkelser i Levangerelva 2021. NINA Rapport 2025. Norsk institutt for naturforskning. Ungfiskundersøkelsene i 2021 viste moderate tettheter av laksefisk i vassdraget (se avsnitt 3.2 for vurderinger av tetthetsestimat). Samlet tetthet av laksefisk (ørret- og lakseunger) ble beregnet til 85,5 individer per 100 m2. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks ble estimert til 49,7 individer per 100 m2, mens for eldre laksunger ble gjennomsnittlig tetthet beregnet til 19,4 individer per 100 m2. Samlet tetthet av laks vurderes derfor også som moderat. For årsyngel og eldre ørretunger ble tetthetene beregnet til henholdsvis 11,7 og 5,0 individer per 100m2. Samlet tetthet av ørretunger vurderes som lav. I tillegg til ungfiskundersøkelsen i 2021, er det gjennomført ungfiskundersøkelser i elva i 2004 (Lund 2006), i 2015 (Berger & Ambjørndalen 2017) og i 2017 (Dahlen Lund 2018). I 2004 (Lund 2006) ble det funnet gjennomsnittlige tettheter av årsyngel av laks på 76 individer per 100 m2, mens for eldre laksunger ble den gjennomsnittlige tettheten beregnet til 42 individer pr 100 m2. Dette indikerer at det var høye tettheter av laks i vassdraget i 2004 basert på forventningsverdier av vanlig fisketetthet av laks og ørret gitt i Johnsen mfl. (2010). Tettheten av årsyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 30 og 4 individer pr 100 m2. Samlet tetthet av årsyngel av laksefisk i vassdraget betegnes derfor som god i 2004. I 2015 fant Berger og Ambjørndalen (2017) høye tettheter av årsyngel av laks, gjennomsnittlig 150 individer pr 100 m2, på ti stasjoner i Levangerelva. På to av stasjonene var tettheten av årsyngel på over 300 individer per 100 m2. Derimot var tettheten av eldre laksunger samme år lave, kun 17 individer pr 100 m2. For ørret var tetthetene av årsyngel og eldre ørretunger på henholdsvis 36 og 2 per pr 100 m2, noe som tilsvarer lave tettheter. Samlet tetthet av laksefisk i vassdraget var i 2015 god. Undersøkelsene Dahlen Lund (2018) utførte i 2017 viste også moderate tettheter av laksunger. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel var på 36,4 individer pr 100 m2, mens gjennomsnittlig tetthet for eldre laksunger var på hele 53,4 individer per 100 m2. Av ørretunger var tetthetene lave, henholdsvis 12,6 og 4,4 individer per 100 m2 for årsyngel og eldre ørretunger. Stasjonene som ble brukt av Dahlen Lund, tilsvarer stasjon 5 - 9 i denne rapporten, og samsvarer også med stasjoner brukt av Lund (2006) og Berger og Ambjørndalen (2017). I tillegg hadde Dahlen Lund én stasjon ved Munkeby. Samlet tetthet av laksefisk ved undersøkelsene i 2017 var moderat. Tetthetene som ble funnet i 2021 er samlet sett lavere sammenliknet med undersøkelsene gjort i 2004 og 2015. Sammenliknet med undersøkelsen i 2017 er det en økning i tetthet av årsyngel av laks, mens det kun er undersøkelsen gjort i 2015 som har en lavere tetthet av eldre laksunger. For ørretunger er tetthetene som ble funnet i 2021 de laveste som er funnet i de fire undersøkel-sesårene, både for årsyngel og for eldre ørretunger. Også sammenliknet med tilsvarende lakseførende vassdrag i Trondheimsfjorden (Børsaelva og Vigda) er tetthetene av både laks- og ør-retunger lave i Levangerelva

Ungfiskundersøkelser i Levangerelva 2023

Holthe, E., Berger, H.M., Ulvan, E.M. & Sivertsgård, R. 2023 Ungfiskundersøkelser i Levangerelva 2023. NINA Rapport 2326. Norsk institutt for naturforskning. Ungfiskundersøkelsene i 2023 viste moderate tettheter av laksefisk på stasjonene i vassdraget. Samlet gjennomsnittlig tetthet av laksefisk (ørret- og lakseunger) ble i 2023 beregnet til 141 individer per 100 m2 mot 50 individer per 100 m2 i 2022, og 86 individer per 100 m2 i 2021. I motsetning til i 2022 er det i all hovedsak tettheten av årsyngel av laks som trekker gjennomsnittet av antall laksefisk opp i 2023 sammenliknet med 2022. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks ble estimert til fem individer per 100 m2 i 2022. I 2021 var tetthet for samme aldersgruppe nær 50 individer per 100 m2, mens den i 2023 var på over 110 individer per 100 m2. For eldre laksunger ble det i 2023 funnet den laveste tettheten for disse i undersøkelsesårene 2021-2023. Gjennomsnittlig tetthet for denne aldersgruppen ble beregnet til 17 individer per 100 m2, mens tetthet for samme gruppe i 2022 og 2021 var 32 og 19 individer per 100 m2. Samlet tetthet av laksunger vurderes som moderat i 2023, men beregnes som høy for årsyngel av laks. For årsyngel og eldre ørretunger ble tetthetene beregnet til henholdsvis 9 og 4 individer per 100 m2 mot 5 og 7 individer per 100 m2 i 2022. Tetthetene av ørret har variert mindre enn hos laksunger de tre siste årene, men har vært år blitt vurdert som lave i Levangerelva. I tillegg til ungfiskundersøkelsen i 2021 og 2022, er det gjennomført ungfiskundersøkelser i elva i 2004 (Lund 2006), i 2015 (Berger & Ambjørndalen 2017) og i 2017 (Dahlen Lund 2018). I 2004 (Lund 2006) ble det funnet gjennomsnittlige tettheter av årsyngel av laks på 76 individer per 100 m2, mens for eldre laksunger ble den gjennomsnittlige tettheten beregnet til 42 individer pr 100 m2. Dette indikerer at det var moderate tettheter av laks i vassdraget i 2004 basert på forventningsverdier av vanlig fisketetthet av laks og ørret gitt i Johnsen mfl. (2010). Tettheten av årsyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 30 og 4 individer pr 100 m2. Samlet tetthet av årsyngel av laksefisk (laks og ørretunger) i vassdraget ble derfor betegnet som god i 2004. I 2015 fant Berger og Ambjørndalen (2017) høye tettheter av årsyngel av laks, gjennomsnittlig 150 individer pr 100 m2, på ti stasjoner i Levangerelva. På to av stasjonene var tettheten av årsyngel på over 300 individer per 100 m2. Derimot var tettheten av eldre laksunger samme år lave, kun 17 individer pr 100 m2. Tettheten av laks i 2023 er derfor forholdsvis like tetthetene som ble funnet i 2015. For ørret var tetthetene av årsyngel og eldre ørretunger på henholdsvis 36 og 2 per pr 100 m2, noe som tilsvarer lave tettheter. Samlet tetthet av årsyngel av laksefisk (laks og ørretunger) i vassdraget var i 2015 god, mens tettheten av eldre laks og ørretunger var lav. Undersøkelsene Dahlen Lund (2018) utførte i 2017 viste moderate tettheter av laksunger. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel var på 36,4 individer pr 100 m2, mens gjennomsnittlig tetthet for eldre laksunger var på hele 53,4 individer per 100 m2. Tettheten av ørretunger var lave, henholdsvis 12,6 og 4,4 individer per 100 m2 for årsyngel og eldre ørretunger. Stasjonene som ble brukt av Dahlen Lund, tilsvarer stasjon 5 - 9 i undersøkelsene gjennomført i 2021-2023, og samsvarer også med stasjoner brukt av Lund (2006) og Berger og Ambjørndalen (2017). I tillegg hadde Dahlen Lund én stasjon ved Munkeby. Samlet tetthet av laksefisk ved undersøkelsene i 2017 var moderat. Tetthetene av laksunger som ble funnet i 2023 er blant de høyeste som er registret sammenliknet med tidligere undersøkelser, men det er tettheten av årsyngel av laks som trekker opp den gjennomsnittlige tettheten. For eldre laksunger var tetthetene lave i 2023 og mye lavere enn ved undersøkelsene til Dahlen Lund i 2017. Sannsynligvis hadde flere større flommer i årsskiftet 2021/2022 stor påvirkning på fiskeproduksjonen i Levangerelva i 2022, noe som ga utslag i lave årsyngeltettheter, spesielt av laks samme år. En kunne dermed heller ikke forvente å finne særlig høye tettheter av eldre laksunger i 2023, da det skulle være lavet tettheter av ettåringer grunnet lav årsyngelproduksjon året i forvegen. For ørretunger er tetthetene som er funnet i hvert av de tre undersøkelsesårene lave. Tetthetene i 2023 avviker ikke mye sammenliknet med hverken 2021 eller 2022. sammenliknet med tilsvarende lakseførende vassdrag i Trondheimsfjorden (Børsaelva og Vigda) har tetthetene av både laks- og ørretunger vært lave i Levangerelva. Etter å ha gjennomført både ungfiskundersøkelser og gytefisktellinger, samt andre mindre prosjekt i Levangerelva gjennom flere år, har prosjektgruppa også kommet frem til at det er formålstjenlig å gjennomføre habitatforbedrende tiltak i Levangerelva. Det kan synes som om det er mangel på godt gytehabitat i vassdraget, og vi har derfor i kapitel 5, foreslått tiltak med utlegg av gytesubstrat og skjul på i alt sju områder i vassdraget

Ungfiskundersøkelser i Levangerelva 2022

Holthe, E., Berger, H.M., Berg, M. & Dag H. Karlsen. 2022 Ungfiskundersøkelser i Levangerelva 2022. NINA Rapport 2182. Norsk institutt for naturforskning. Ungfiskundersøkelsene i 2022 viste lave tettheter av laksefisk i vassdraget (se avsnitt 3.2 for vurderinger av tetthetsestimat). Samlet gjennomsnittlig tetthet av laksefisk (ørret- og lakseunger) ble i 2022 beregnet til 50 individer per 100 m2 mot 86 individer per 100 m2 i 2021. Det er i hoved-sak tettheten av årsyngel av laks som trekker gjennomsnittet av laksefisk ned i 2022 sammenliknet med 2021. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks ble estimert til fem individer per 100 m2 i 2022. I 2021 var tetthet for samme aldersgruppe nær 50 individer per 100 m2. For eldre laksunger ble det i 2022 funnet en økning i tetthet. Gjennomsnittlig tetthet for disse aldersgruppene ble beregnet til 32 individer per 100 m2, mens tetthet for samme gruppe i 2021 var 19,4 individer per 100 m2. Samlet tetthet av laksunger vurderes som lav i 2022. For årsyngel og eldre ørretunger ble tetthetene beregnet til henholdsvis 5,3 og 7,4 individer per 100 m2 mot 11,7 og 5,0 individer per 100 m2 i 2021. Også her er det årsyngel av ørret som trekker gjennomsnittet ned sammenliknet med 2021. Samlete tettheter av ørretunger vurderes i 2022 som i 2021 som lave i Levangerelva. I tillegg til ungfiskundersøkelsen i 2021 og 2022, er det gjennomført ungfiskundersøkelser i elva i 2004 (Lund 2006), i 2015 (Berger & Ambjørndalen 2017) og i 2017 (Dahlen Lund 2018). I 2004 (Lund 2006) ble det funnet gjennomsnittlige tettheter av årsyngel av laks på 76 individer per 100 m2, mens for eldre laksunger ble den gjennomsnittlige tettheten beregnet til 42 individer pr 100 m2. Dette indikerer at det var moderate tettheter av laks i vassdraget i 2004 basert på forvent-ningsverdier av vanlig fisketetthet av laks og ørret gitt i Johnsen mfl. (2010). Tettheten av årsyngel og eldre ørretunger var henholdsvis 30 og 4 individer pr 100 m2. Samlet tetthet av årsyngel av laksefisk (laks og ørretunger) i vassdraget betegnes derfor som god i 2004. I 2015 fant Berger og Ambjørndalen (2017) høye tettheter av årsyngel av laks, gjennomsnittlig 150 individer pr 100 m2, på ti stasjoner i Levangerelva. På to av stasjonene var tettheten av årsyngel på over 300 individer per 100 m2. Derimot var tettheten av eldre laksunger samme år lave, kun 17 individer pr 100 m2. For ørret var tetthetene av årsyngel og eldre ørretunger på henholdsvis 36 og 2 per pr 100 m2, noe som tilsvarer lave tettheter. Samlet tetthet av årsyngel av laksefisk (laks og ørretunger) i vassdraget var i 2015 god, mens tettheten av eldre laks og ørretunger var lav. Undersøkelsene Dahlen Lund (2018) utførte i 2017 viste moderate tettheter av laksunger. Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel var på 36,4 individer pr 100 m2, mens gjennomsnittlig tetthet for eldre laksunger var på hele 53,4 individer per 100 m2. Tettheten av ørretunger var lave, hen-holdsvis 12,6 og 4,4 individer per 100 m2 for årsyngel og eldre ørretunger. Stasjonene som ble brukt av Dahlen Lund, tilsvarer stasjon 5 - 9 i undersøkelsene gjennomført i 2022, og samsvarer også med stasjoner brukt av Lund (2006) og Berger og Ambjørndalen (2017). I tillegg hadde Dahlen Lund én stasjon ved Munkeby. Samlet tetthet av laksefisk ved undersøkelsene i 2017 var moderat. Tetthetene av laksunger som ble funnet i 2022 er samlet sett lavere enn tidligere undersøkelser, mens tettheten av eldre laksunger er høyere enn undersøkelsene i 2015 og 2021. Det er tetthetene av årsyngel av laks som trekker den gjennomsnittlige tettheten ned. For ørretunger er tetthetene som ble funnet i 2021 og 2022 lave. Tetthetene i 2022 er lavere enn i 2021 og det er også her tettheten av årsyngel som er mest endret siden 2021. Også sammenliknet med tilsvarende lakseførende vassdrag i Trondheimsfjorden (Børsaelva og Vigda) er tetthetene av både laks- og ørretunger lave i Levangerelva

Fiskebiologiske undersøkelser i Verdalsvassdraget. Årsrapport for 2022

Ulvan, E.M., Foldvik, A., Jensås, J.G., Holthe, E., Berg M. & Berger, H.M. 2023. Fiskebiologiske undersøkelser i Verdalsvassdraget. Årsrapport for 2022. NINA Rapport 2275. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapporten presenterer resultater fra ungfiskundersøkelser og foreløpige resultater fra habitatkartlegging på deler av anadrom strekning i Verdalsvassdrager i 2022. Ungfiskundersøkelsene i Verdalsvassdraget ble gjennomført 16. august 2022. Det ble gjennomført strandnært elektrisk fiske på tolv stasjoner med et samlet areal på 1211.5 m2. Tetthetene av årsyngel hos laks varierte fra lav til høy på stasjonene sammenliknet med det som kan forventes i normalt produktive, lite berørte vassdrag i regionen. Ni stasjoner hadde lav tetthet av årsyngel av laks ( 100 individer per 100 m2). Gjennomsnittlig tetthet av årsyngel av laks i Verdalselva var 50 individer per 100 m2. Tetthetene av eldre laksunger varierte fra lav til moderat på stasjonene. Ni stasjoner hadde lav tetthet av eldre laksunger ( 60 individer per 100 m2). Gjennomsnittlig tetthet av eldre laksunger i Verdalsvassdraget var 13 individer per 100 m2. Resultatene viste en avtagende tetthet av ungfisk av laks fra øvre til nedre del av vassdraget med høyest gjennomsnittlig tetthet av laks på stasjo-nene oppstrøms Granfossen (årsyngel = 56, parr = 20 ind. per 100 m2) og lavest gjennomsnittlig tetthet på stasjonene nedstrøms Vuku (årsyngel = 17, parr = 2 ind. per 100 m2). Tettheten av ørretunger var gjennomgående svært lav på alle de undersøkte stasjonene i Verdalsvassdraget i 2022. På flere stasjoner (fem av 12) ble det hverken fanget årsyngel eller parr av ørret, og det ble kun fanget ørretparr på to av de 12 stasjonene. Elvebunnen i nedre deler av Verdalselva er preget av lite egnede skjulområder for ung laksefisk, og de lave tetthetene som ble funnet på denne strekningen i 2022 er trolig et direkte resultat av dette. Allikevel kan metodiske utfordringer bidra til den lave tettheten. Det er vist at strandnært elfiske i åpne elveavsnitt med lite skjul i bunnsubstratet kan føre til at bestandsstørrelsen av ungfisk (spesielt parr) undervurderes fordi fisk skremmes bort fra stasjonen/området før den kan fanges. I videre overvåking av ungfiskbestanden anbefaler vi derfor å supplere undersøkelsene nedstrøms Vuku med elektrisk båtfiske. Det ble gjennomført habitatkartlegging på to strekninger i Verdalsvassdraget i 2022. Disse var fra Brattåslunet til Kolstadholmen og fra Østnesfossen til Verdalsøra. En diagnose av flaskehalser for lakseproduksjonen i vassdraget vil ikke kunne foreligge før hele strekningen er kartlagt. Habitatkartleggingen viste derimot at det var en klar dominans av elveklassen kulp på begge de kartlagte strekningene. På stekningen fra Brattåslunet til Kolstadholmen viser kartleggingen at det er tilstrekkelig tilgang på potensielle gyteområder, men at det er likevel få hulrom egnet for større ungfisk til tross for at substratkartleggingen viste en dominans av stein (12-29 cm). På stekningen fra Østnesfossen til Verdalsøra er det begrenset tilgang på egnete gyte- og oppvekstområder for anadrom laksefisk, og skjulkapasitet i form av vektet skjul har en avtakende tendens nedover elvestrengen