Publisering av rentebane : en analyse av rentebanens bidrag i pengepolitikken

Denne masteroppgaven vurderer hvilket bidrag publisering av en referansebane for styringsrenten har for sentralbankens kommunikasjon av pengepolitikken. Først beskrives Norges Banks pengepolitiske regime, samt hvordan bankens kommunikasjon har utviklet seg i den senere tid. Deretter presenteres en modell, som illustrerer hensikten med å styre renteforventningene. Videre diskuteres ulike argumenter i debatten rundt offentliggjøring av sentralbankens renteprognoser. Vi konkluderer med at fordelene er betydelige og ulempene overkommelige, slik at publisering av en rentebane har en positiv nettogevinst. For å analysere forutsigbarheten i Norges Banks rentesetting, måler vi utslag i pengemarkedsrenter i forbindelse med bankens rentemøter, og sammenligner med fem utvalgte land. Vi finner at Norges Bank har blitt mer forutsigbar etter introduksjonen av rentebanen, men at den fortsatt ikke kommer spesielt godt ut relativt til de andre landene i undersøkelsen. Avslutningsvis drøfter vi avvik mellom Norges Banks rentebane og markedsforventningene, og hvorvidt slike avvik utgjør et problem

På leting etter kjønn i sykepleiefaglig pensumlitteratur

Denne studien undersøker om kjønn utgjør en betydningsfull meningskategori i den pensumlitteraturen som blir benyttet i utdanning av sykepleiere i Norge. For å velge ut sykepleiefaglig pensumlitteratur, ble følgende utvalgskriterier etablert: 1) Lærerverk som alle – eller de fleste – høgskoler i landet benytter innenfor det sykepleiefaglige kunnskapsområdet i utdanning av sykepleiere på bachelornivå. 2) Lærerverk som utgjør et sentralt tyngdepunkt innenfor det sykepleiefaglige kunnskapsområdet. 3) Lærerverket som studentene i sine studentbesvarelser hyppig henviser til i sine skriftlige besvarelser. På bakgrunn av kriteriene, ble Grunnleggende sykepleie 1, 2, 3 og 4 valgt ut. Det er få ansatser i teksten til å gjøre kjønn som meningskategori betydningsfull for sykepleie. Dette reiser to spørsmål: 1) Hva kan grunnen være til at kjønn som betydningsfull meningskategori – i hovedsak – er ekskludert fra den sentrale sykepleielitteratur – her representert ved lærerverket Grunnleggende sykepleie? 2) Innebærer eksklusjonen at kjønn likevel «snakker» til sykepleierstudentene? I forhold til det første spørsmålet argumenterer jeg for at fraværet av kjønn i seg selv representerer modernitetens egen kjønnsforståelse – hvilket innebærer at kjønn som betydningsfull meningskategori – privatiseres. I forhold til det andre spørsmålet – som utgjør hoveddelen i studien – bearbeides lærerverket slik at det lar seg fortolke. Dette gjøres ved å: 1) etablere perspektiver fra semiotisk analyseteori 2) kategorisere lærerverket i to idealtypiske beskrivelser «være-overfor» og «handle-overfor» og 3) gi innhold og bakgrunn for mannlige og kvinnelige kjønnskoder. Innenfor den semiotiske kommunikasjonstradisjonen, blir mening i kommunikasjonen skapt innenfor en struktur som omfatter teksten – hva teksten som en samling tegn refererer til – og leseren. Sentralt i den semiotiske teori står den innsikt at ulike lesere kan produsere ulike meninger til samme tekst. Når leserne ikke er en ensartet gruppe, men består av mannlige og kvinnelige lesere – som i sykepleierutdanningen – vil dette kunne betraktes som lesere med en ulik kjønnskulturell bakgrunn, noe som kan bety at de produserer ulik mening i forhold til ulike deler av teksten i lærerverket Grunnleggende sykepleie. Denne mulige forskjell i meningsproduksjon gjøres sannsynlig ved å kategorisere lærerverket i to idealtypiske beskrivelser; «være-overfor» og «handle-overfor» som igjen analyseres i lys av mannlige og kvinnelige kjønnskoder. I forhold til førstnevnte idealtype konnoterer denne med de kvinnelige kjønnskodene. Til tross for at teksten ikke opererer med kjønn som en eksplisitt meningskategori, «snakker» teksten i kvinnelige kjønnskoder og med det presumptivt til kvinnelige studenter, mer enn mannlige. Jeg viser dette ved spesielt å vektlegge det jeg kaller sykepleiens moralske dannelsesprosjekt – noe som utgjør et sentralt tyngdepunkt i de deler av lærerverket. Her viser jeg at det moralske dannelsesprosjektet i sykepleien er tuftet på en taus allianse til de kvinnelige kjønnskodene, og fordi denne alliansen er taus, virker den bak vår rygg og skaper en mulig vanskelighet for mannlige sykepleierstudenter med hensyn til å oppfatte teksten som meningsfull. Idealtypen «handle-overfor» konnoterer langt sterkere med de mannlige kjønnskodene, fordi idealtypen setter empirisk-analytisk kunnskap inn i en problemløsende strategi – i sykepleien ofte omtalt som sykepleieprosess. I den avsluttende delen vurderer jeg spenningsforholdet mellom de deler av lærerverket som er kategorisert som «være-overfor» og «handle-overfor». Siden de ulike idealtypene av teksten assosiativt kan knyttes til henholdsvis kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, setter jeg idealtypene inn i en kontekst av kompetansehierarkier. På den måten fremstår den statlig finansierte spesialisthelsetjenesten som overordnet kommunehelsetjenesten hva prestisje og rang angår. Deretter bringes det empiriske faktum inn i vurderingen – at 96 prosent av avgangsstudentene prioriterer spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn forsøker jeg å vise at studenters nedprioritering av den kommunale pleie- og omsorgsektor – i tillegg til å henvise til eksisterende arbeidsbetingelser – kan forstås som uttrykk for et ønske om å fristille seg fra den tause alliansen i sykepleiens moralske dannelsesprosjekt. Avslutningsvis gjør jeg et forsøk på å restaurere det moralske dannelsesprosjektet, ved å «forlike» idealtypene i et komplementært forhold. Lærerverket forsøker å balansere det til dels sterke motsetningsforholdet mellom idealtypene – noe som lett kan ende i en polarisering mellom «være-overfor» og «handle-overfor», mellom det omsorgsrasjonelle og det formålsrasjonelle, mellom det kvinnelige og det mannlige. Å «forlike» posisjonene på den måten, ville kunne fristille både mannlige og kvinnelige sykepleierstudenter fra – ikke det moralske prosjektet i sykepleien – men fra den tause alliansen mellom sykepleiefaget og de kvinnelige kjønnskodene

På leting etter kjønn i sykepleiefaglig pensumlitteratur

Denne studien undersøker om kjønn utgjør en betydningsfull meningskategori i den pensumlitteraturen som blir benyttet i utdanning av sykepleiere i Norge. For å velge ut sykepleiefaglig pensumlitteratur, ble følgende utvalgskriterier etablert: 1) Lærerverk som alle – eller de fleste – høgskoler i landet benytter innenfor det sykepleiefaglige kunnskapsområdet i utdanning av sykepleiere på bachelornivå. 2) Lærerverk som utgjør et sentralt tyngdepunkt innenfor det sykepleiefaglige kunnskapsområdet. 3) Lærerverket som studentene i sine studentbesvarelser hyppig henviser til i sine skriftlige besvarelser. På bakgrunn av kriteriene, ble Grunnleggende sykepleie 1, 2, 3 og 4 valgt ut. Det er få ansatser i teksten til å gjøre kjønn som meningskategori betydningsfull for sykepleie. Dette reiser to spørsmål: 1) Hva kan grunnen være til at kjønn som betydningsfull meningskategori – i hovedsak – er ekskludert fra den sentrale sykepleielitteratur – her representert ved lærerverket Grunnleggende sykepleie? 2) Innebærer eksklusjonen at kjønn likevel «snakker» til sykepleierstudentene? I forhold til det første spørsmålet argumenterer jeg for at fraværet av kjønn i seg selv representerer modernitetens egen kjønnsforståelse – hvilket innebærer at kjønn som betydningsfull meningskategori – privatiseres. I forhold til det andre spørsmålet – som utgjør hoveddelen i studien – bearbeides lærerverket slik at det lar seg fortolke. Dette gjøres ved å: 1) etablere perspektiver fra semiotisk analyseteori 2) kategorisere lærerverket i to idealtypiske beskrivelser «være-overfor» og «handle-overfor» og 3) gi innhold og bakgrunn for mannlige og kvinnelige kjønnskoder. Innenfor den semiotiske kommunikasjonstradisjonen, blir mening i kommunikasjonen skapt innenfor en struktur som omfatter teksten – hva teksten som en samling tegn refererer til – og leseren. Sentralt i den semiotiske teori står den innsikt at ulike lesere kan produsere ulike meninger til samme tekst. Når leserne ikke er en ensartet gruppe, men består av mannlige og kvinnelige lesere – som i sykepleierutdanningen – vil dette kunne betraktes som lesere med en ulik kjønnskulturell bakgrunn, noe som kan bety at de produserer ulik mening i forhold til ulike deler av teksten i lærerverket Grunnleggende sykepleie. Denne mulige forskjell i meningsproduksjon gjøres sannsynlig ved å kategorisere lærerverket i to idealtypiske beskrivelser; «være-overfor» og «handle-overfor» som igjen analyseres i lys av mannlige og kvinnelige kjønnskoder. I forhold til førstnevnte idealtype konnoterer denne med de kvinnelige kjønnskodene. Til tross for at teksten ikke opererer med kjønn som en eksplisitt meningskategori, «snakker» teksten i kvinnelige kjønnskoder og med det presumptivt til kvinnelige studenter, mer enn mannlige. Jeg viser dette ved spesielt å vektlegge det jeg kaller sykepleiens moralske dannelsesprosjekt – noe som utgjør et sentralt tyngdepunkt i de deler av lærerverket. Her viser jeg at det moralske dannelsesprosjektet i sykepleien er tuftet på en taus allianse til de kvinnelige kjønnskodene, og fordi denne alliansen er taus, virker den bak vår rygg og skaper en mulig vanskelighet for mannlige sykepleierstudenter med hensyn til å oppfatte teksten som meningsfull. Idealtypen «handle-overfor» konnoterer langt sterkere med de mannlige kjønnskodene, fordi idealtypen setter empirisk-analytisk kunnskap inn i en problemløsende strategi – i sykepleien ofte omtalt som sykepleieprosess. I den avsluttende delen vurderer jeg spenningsforholdet mellom de deler av lærerverket som er kategorisert som «være-overfor» og «handle-overfor». Siden de ulike idealtypene av teksten assosiativt kan knyttes til henholdsvis kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, setter jeg idealtypene inn i en kontekst av kompetansehierarkier. På den måten fremstår den statlig finansierte spesialisthelsetjenesten som overordnet kommunehelsetjenesten hva prestisje og rang angår. Deretter bringes det empiriske faktum inn i vurderingen – at 96 prosent av avgangsstudentene prioriterer spesialisthelsetjenesten. På denne bakgrunn forsøker jeg å vise at studenters nedprioritering av den kommunale pleie- og omsorgsektor – i tillegg til å henvise til eksisterende arbeidsbetingelser – kan forstås som uttrykk for et ønske om å fristille seg fra den tause alliansen i sykepleiens moralske dannelsesprosjekt. Avslutningsvis gjør jeg et forsøk på å restaurere det moralske dannelsesprosjektet, ved å «forlike» idealtypene i et komplementært forhold. Lærerverket forsøker å balansere det til dels sterke motsetningsforholdet mellom idealtypene – noe som lett kan ende i en polarisering mellom «være-overfor» og «handle-overfor», mellom det omsorgsrasjonelle og det formålsrasjonelle, mellom det kvinnelige og det mannlige. Å «forlike» posisjonene på den måten, ville kunne fristille både mannlige og kvinnelige sykepleierstudenter fra – ikke det moralske prosjektet i sykepleien – men fra den tause alliansen mellom sykepleiefaget og de kvinnelige kjønnskodene

Designing the outdoor spaces at Drøbak Montessori secondary School

Drøbak Montessori ungdomsskole åpnet i 2017 dørene til sitt nye Powerhouse skolebygg. Bygget har fått mye oppmerksomhet for sine klimavennlige løsninger. Utearealet høster derimot ikke like mye positiv omtale. Bygget er omgitt av sprengstein, pukk og rester av beskyttende planker rundt stammer. Skogen rundt virker fjern og overgangen fra bygget, brå. Ungdomsskolen ble rett og slett ikke bygget ferdig. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan et uteareal spesielt tilpasset Montessoripedagogikken for ungdomsskole kunne se ut. Bygget ligger midt i Seierstensmarka, og grenser mot et landskap med gammel løvskog, fuglehabitater og vernede fornminner. Byggets arkitektur legger føringer for programmering og organisering av uteområdet, samt materialbruk da bygget er et Powerhouse. Elevene har tydelige ønsker til utforming av området. Populære ønsker er blant annet steder å henge, aktivitetstilbud, og muligheten til å lage og produsere ting selv. I denne oppgaven prosjekteres en skolegård med vekt på å ivareta og løfte fram kvaliteter i landskapet, og samtidig utforske om skolegården kan være noe mer enn et område for aktivitet og pauser.In 2017, Drøbak Montessori secondary School opened the doors of their new Powerhouse School. Since then, the building has been praised for its climate friendly solutions. The same however, cannot be said about the Schools outdoor areas. Surrounded by blasted rocks, gravel and remnants of protecting planks around tree trunks, the forest seems far away, and the transition abrupt. The construction of the school simply was not finished. In this paper I examine what an outdoor environment specifically design for the schools pedagogy could look like. The building sits in the middle of the forest, adjacent an area dense with old deciduous trees, bird habitats and protected artefacts from the war. The architecture of the building and its Powerhouse concept provides guidelines for the use of materials, and programming of the space surrounding it. The pupils have been clear in their wishes for programming, specifically wanting areas to hang, different activities and spaces to make and produce things for themselves. In this paper, I design a schoolyard aimed at preserving and highlighting qualities in the landscape surrounding the school, while simultaneously exploring if a schoolyard can be something more than an area for activity and rest.M-L

Prosjektering av utearealer ved Drøbak Montessori ungdomsskole

Drøbak Montessori ungdomsskole åpnet i 2017 dørene til sitt nye Powerhouse skolebygg. Bygget har fått mye oppmerksomhet for sine klimavennlige løsninger. Utearealet høster derimot ikke like mye positiv omtale. Bygget er omgitt av sprengstein, pukk og rester av beskyttende planker rundt stammer. Skogen rundt virker fjern og overgangen fra bygget, brå. Ungdomsskolen ble rett og slett ikke bygget ferdig. I denne oppgaven undersøker jeg hvordan et uteareal spesielt tilpasset Montessoripedagogikken for ungdomsskole kunne se ut. Bygget ligger midt i Seierstensmarka, og grenser mot et landskap med gammel løvskog, fuglehabitater og vernede fornminner. Byggets arkitektur legger føringer for programmering og organisering av uteområdet, samt materialbruk da bygget er et Powerhouse. Elevene har tydelige ønsker til utforming av området. Populære ønsker er blant annet steder å henge, aktivitetstilbud, og muligheten til å lage og produsere ting selv. I denne oppgaven prosjekteres en skolegård med vekt på å ivareta og løfte fram kvaliteter i landskapet, og samtidig utforske om skolegården kan være noe mer enn et område for aktivitet og pauser

Holdninger til formell utdanning blant ufaglærte innen kommunal pleie- og omsorgssektor: et klasseperspektiv

Denne studien er finansiert og gjennomført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Hensikten er å undersøke: Holdninger til kompetanseøkning blant ufaglærtei innen pleie- og omsorgsfeltet – et klasseperspektiv. Bakgrunn for denne studien, er at cirka 30 prosent av de ansatte i kommunale pleie- og omsorgssektor ikke har formell utdanning. Til grunn for den sammensatte problemstillingen, ligger det flere antagelser som delvis er basert på studier innenfor andre sektorer – eksempelvis renholdsbransjen (Skilbrei 2003, 2005) og delvis på studier som har avdekket en slik motstand, men da mest som følge av at strukturelt betingede arbeidsbetingelser av typen; lav grunnbemanning, omfattende bruk av deltid, og arbeidskraft uten formell utdanning et cetera (Vike m. fl 2002, Bakken 2009). Det finnes ikke norske studier som eksplisitt undersøker om det er en sammenheng mellom sosiale klasser og eventuell positiv/negativ holdning til formell utdanning innenfor denne sektoren. Derfor har denne studien først og fremst til hensikt å avklare om det kan sies å være en slik sammenheng, hva som kan ligge til grunn for en eventuell motstand, og hvilke eventuelle konsekvenser dette kan få for valg av utdanningsstrategier

Publisering av rentebane : en analyse av rentebanens bidrag i pengepolitikken

Denne masteroppgaven vurderer hvilket bidrag publisering av en referansebane for styringsrenten har for sentralbankens kommunikasjon av pengepolitikken. Først beskrives Norges Banks pengepolitiske regime, samt hvordan bankens kommunikasjon har utviklet seg i den senere tid. Deretter presenteres en modell, som illustrerer hensikten med å styre renteforventningene. Videre diskuteres ulike argumenter i debatten rundt offentliggjøring av sentralbankens renteprognoser. Vi konkluderer med at fordelene er betydelige og ulempene overkommelige, slik at publisering av en rentebane har en positiv nettogevinst. For å analysere forutsigbarheten i Norges Banks rentesetting, måler vi utslag i pengemarkedsrenter i forbindelse med bankens rentemøter, og sammenligner med fem utvalgte land. Vi finner at Norges Bank har blitt mer forutsigbar etter introduksjonen av rentebanen, men at den fortsatt ikke kommer spesielt godt ut relativt til de andre landene i undersøkelsen. Avslutningsvis drøfter vi avvik mellom Norges Banks rentebane og markedsforventningene, og hvorvidt slike avvik utgjør et problem