Strategi 2010. Effekter på indre Oslofjord av endrede tilførsler og tiltak analysert ved hjelp av NIVAs fjordmodell. Fagrådsrapport 110

NIVAs fjordmodell er kjørt for ulike scenarioer for å analysere effekten på fjorden av ventet fremtidig økt mengde avløpsvann pga. befolkningsvekst i Oslo-området, og spesielt for å se på en del av de tiltakene som er foreslått i Fagrådets rapport Strategi 2010, med fokus på oksygeninnholdet i dypere lag. Med dagens rensekapasitet kan økt belastning i 2050 forverre oksygen­forholdene i dypvannet i Bunnefjorden merkbart, og bringe situasjonen halvveis tilbake i retning av den mye dårligere tilstanden en hadde på 1970-tallet. Ved å bygge ut rensekapasitet i takt med økt vannmengde kan mye av denne forverringen i Bunnefjorden unngås og i fjorden ellers kan det bli noe bedre oksygenforhold. Dette skyldes bedre dypvannutskiftning pga. større vann­mengder. Det er viktig å opprettholde dyputslippet i Bekkelagsbassenget, men en fordeling av økte vannmengder mellom Bekkelagsbassenget og Bunnefjorden (dyputslipp på 100-150 m) vil gi vesentlig forbedring av forholdene i Bunnefjorden. Tilførsel av ferskvann til dypere lag av Bærumsbassenget kan forbedre oksygenforholdene der vesentlig. Det har ingen positiv virkning å flytte utslipp av renset kommunalt avløpsvann fra indre Oslofjord utenfor Drøbaksterskelen. Dersom en kan forbedre rensingen av avløpsvannet vesentlig i forhold til i dag (nitrogen, fosfor og organisk karbon) kan den positive effekten av økte dyputslipp forsterkes betydelig. Denne studien gjelder bare endringer i utslipp av nitrogen, fosfor og organisk stoff under dagens klimatiske forhold, og omfatter ikke virkninger av andre typer forurensning eller mulige klimaendringer.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i Indre Oslofjor

Vannkvaliteten i Ytre Oslofjord ved storflommen i Glomma og Dramselva våren 1995

Under vårflommen på Østlandet 1995 kartla NIVA utbredelse, størrelse og varighet av endringer i hydrofysiske forhold samt konsentrasjon av partikulært materiale og næringssalter i overflatelaget i Ytre Oslofjord i området mellom Drøbak i nord og linjen Koster - Jomfruland i sør. NIVA hadde et praktisk samarbeid og arbeidsdeling med andre institusjoner som utførte sine egne undersøkelser i fjorden (Universitetet i Oslo, Biologisk institutt, Havforskningsinstituttets forskningsstasjon i Flødevigen). Denne rapporten presenterer resultatene av NIVAs undersøkelser. I flomperioden frem til ca. 20. juni var brakkvannslaget i Hvalerestuariet både tykkere og ferskere enn vanlig, mens det etter slutten av juni varierte uavhengig av vannføringen, antagelig mer styrt av skiftende vindforhold og sjiktning i det norøstlige Skagerrak. I flomperioden ble det registrert høyere konsentrasjoner av næringssalter og planteplankton enn det som er vanlig om sommeren, men verdiene lå ikke utenfor det som normalt kan forekomme under flom. Flommen førte til at store deler av ytre Oslofjord i en periode var merkbart påvirket av flomvannet, med til dels sterkt nedsatt sikt p.g.a. store konsentrasjoner av uorganiske partikler, og forhøyede konsentrasjoner av nitrat og silikat. Ut fra målingene i vannmassen kan det ikke påvises økt påvirkning på dypere lag i Hvalerestuariet p.g.a. flommen. Nitrat og silikat som ble tilført med flomvannet ble i liten grad utnyttet til algevekst inne i Hvaler estuariet under selve flommen, men det ble en stor oppblomstring dominert av diatomeer i ytre Oslofjord i vannmasser med saltholdighet 12-14 og i nordlige deler av Skagerrak. Det ble også observert høye klorofyll konsentrasjoner i Singlefjorden i sluttfasen av flommen

Vannutskifting og næringssaltbudsjetter i ytre Oslofjord

Rapporten beskriver arbeid med å fremskaffe budsjetter for næringsstoffene N og P i ulike deler av ytre Oslofjord ved å utnytte resultater fra en sirkulasjonsmodell ved Det norske meteorologiske institutt (DNMI) for ytre Oslofjord, supplert med resultater fra en Nordsjømodell som finnes hos Havforskningsinstituttet (HI), i sammenheng med tilførselsdata og eksisterende hydrografiske og hydrokjemiske data. Resultatene tyder på at både kontinentalt vann og Østersjø/Vestkystvann kan gi merkbar påvirkning på hele ytre Oslofjord ved episoder hvor disse vannmassene transporteres nordover uten at næringssaltene blir brukt opp. Utstrømming fra Østersjøen kan neppe gi store bidrag til konsentrasjonene av uorganiske næringssalter, men har høyere konsentrasjoner av oppløst organisk N. Episodisk påvirkning om vinteren fra langtransporterte kilder kan bidra like mye til forhøyde N-konsentrasjoner som de norske tilførslene, eller til og med mer, som gjennomsnitt over hele det tetthetsdefinerte laget som ofte får brukt opp sitt innhold av frie næringssalter. de lokale tilførslene som kommer med Glomma og Dramselva gir store bidrag i hver sin del av fjorden, og vil også utgjøre et mer permanent bidrag enn påvirkningen utenfra. Dramselva gir et vesentlig bidrag til Breidangen med en sekundær påvirkning på midtre del av fjorden, mens tilførslene med Glomma har mest å si i Hvaler/Singlefjordområdet og i området rundt Torbjørnskjær. Virkningen av de norske tilførslene er ofte dominerende i forhold til påvirkning fra forhøyede konsentrasjoner i vann utenfra i et 5-10 m tykt overflatesjikt i hhv. Breiangen og Hvalerområde

Forbedring av dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden

Årsliste 2000For å forbedre dypvannsfornyelsen i Bunnefjorden i indre Oslofjord er det foreslått å forbedre den naturlige egenvektsreduksjonen på dypvannet i Bunnefjorden ved nedpumping av overflatevann. Denne rapporten beskriver resultatet av kjøringer av NIVA's eutrofimodell (fjordmodell) med mange ulike nedpumpingsscenarier. Ut fra disse kjøringene og supplerende vurderinger er konklusjonen at den beste løsningen er å slippe ut overflatevann så dypt som mulig, dvs. nær bunn på det dypeste stedet i fjorden. Det er også gunstig å fordele utslippet på ulike dyp, samt å fordele vannmengden geografisk på to utslippssteder. Det dypeste utslippet bør ligge ved Svartskog i søndre del av Bunnefjorden, hvor fjorden også har sitt største dyp på vel 150 meter. Det andre utslippet bør lokaliseres til området utenfor utløpet av Gjersjøelva, hvor største dyp er ca. 120 meter. meter. Det er tidligere satt opp tre tentative målknipper for kvaliteten på Bunnefjordens dypvann. For å oppnå laveste ambisjonsnivå (unngå anoksisk dypvann) kreves en vannmengde på 4 m³/s ved kontinuerlig pumping. Med 8 m³/s skulle det være mulig å oppnå middels ambisjonsnivå og med 12 m³/s det høyeste ambisjonsnivået (få tilbake rekefisket i Bunnefjorden). Et slikt tiltak vil gi utskiftning av Bunnefjordens dypvann stort sett hvert år, og det er en stor forbedring i forhold til den naturlige situasjonen, hvor det kan gå 3-4 år mellom hver utskiftning. hvor det kan gå 3-4 år mellom hver utskiftning. I stedet for å pumpe kontinuerlig kan en pumpe i deler av året, men med en større vannmengde pr. tidsenhet. Det som er av overordnet betydning er hvor store volumer lettere overflatevann som tilføres dypvannet i løpet av et år. Pumpingen kan også styres etter oksygenkonsentrasjonen i dypvannet. Slike løsninger er ikke å anbefale i en oppstartfase, men kan vise seg aktuelle når en har høstet erfaring med systemet. erfaring med systemet. Økt dypvannsfornyelse ser ikke ut til å gi merkbare negative effekter på fjorden i form av økt tilførsel av næringssalter til overflaten, og transporten av næringssalter til ytre fjord øker ikke vesentlig på grunn av tiltaket.Fagrådet for vann og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjor

Miljømål Bunnefjorden – Rapport fase 1 Brukerinteresser, tilførsler og forslag til foreløpige miljømål

Rapporten Miljømål Bunnefjorden, fase 1, er begynnelsen på et prosjekt som skal munne ut i politiske vedtatte miljømål for fjorden. Rapporten omhandler følgende temaer: Identifisering og vurdering av brukerinteresser og eventuelle interessekonflikter Fastsettelse av tilførsler fra land og fra hovedfjorden Forslag til foreløpige miljømål for vannmassene (vannkvalitet) Arbeidet vil bli fulgt opp i fase 2 der en skal utarbeide forslag til foreløpige mål for det biologi og miljøgifter (fase 2) og en tiltaksanalyse basert på det framskaffede kunnskapsgrunnlaget i fase 1 og 2.Fagrådet for indre Oslofjor

Norgips Norge AS. Miljøkonsekvenser ved utslipp til Drammensfjorden

Årsliste 2007NIVA har på oppdrag for Norgips Norge As vurdert miljøkonsekvensene av bedriftens utslipp til Drammensfjorden. Vurderingene er basert på opplysninger fra bedriften samt prøvetaking og analyser av utslippene til sjøen. Norgips produserer gipsplater basert på industrigips fra kullfyrte kraftverk. Gipsen inneholder små mengder metaller og det er særlig kvikksølv det har vært knyttet bekymring til. Undersøkelsene viser at prosessvannet fra bedriften bidrar med metaller til utslippet. Konsentrasjonene er forhøyet i forhold til bakgrunnskonsentrasjonene i lokal bekk og i Drammenselva. Kvikksølv i utslippet (0,1 g/døgn) er lite i forhold til andre tilførsler til fjorden (Drammenselva 13 g Hg/døgn). Utslippet utgjør liten eller ingen miljørisiko. Det fortynnes i brakkvannslaget i Drammenfjorden og kroniske effekter av kadmium, kvikksølv og bly kan muligens oppstå helt inntil utslippet (1-2 m). Kobber er det metallet som krever størst fortynning (20 x) for å komme under grenseverdiene for kroniske effekter. Det er et begrenset område langs land (vannmasse 3 m tykt og 30 m bredt) hvor disse grenseverdiene vil kunne overskrides. Utslippet antas å ha liten eller ingen effekt på fauna og flora i brakkvannsonen, som naturlig er sparsom og tolerant for variasjoner i miljøsvingninger. Bedriften kan med fordel dykke utslippet til under brakkvannslaget for å oppnå en raskere fortynning.Norgips Norge A

Caspian Sea gammarus (Pontogammarus maeoticus) as a carotenoid source for muscle pigmentation of rainbow trout (Oncorhynchus mykiss)

The red coloration of rainbow trout muscle is an important quality criterion. Duplicate groups of rainbow trout (Oncorhynchus mykiss; initial weight of 200±10g) were fed diets either supplemented 0 (control), 0.5, 2, or 4%, of the Caspian Sea gammarus (Pontogammarus maeoticus) respectively as a prospective alternative carotenoid source. The feeding trial lasted for 39 days. No significant differences (p>0.05) in specific growth rate (SGR), or condition factor (CF) were found between treatments. Carotenoid concentrations were determined in the dorsal region and the Norwegian Quality Cut (NQC). The correlation between mean total carotenoid content of the Norwegian quality cut per treatment and dietary inclusion level of P. maeoticus was high (R2=0.99; p<0.01). Less correlation was found between total carotenoid content of the dorsal cut and inclusion level of P. maeoticus (R2=0.80; P=0.10). The total carotenoid concentrations were significantly higher (p<0.05) in male (4.26±0.39 mg/kg) than in female (3.38±0.23 mg/kg) rainbow trout. In conclusion, it was found that dietary supplementation of the Caspian Sea gammarus at levels of 2 and 4% effectively improved muscle pigmentation of rainbow trout

Overvåking av forurensningsituasjonen i indre Oslofjord 2003

Årsliste 2004Rapporten omhandler resultatene fra undersøkelser foretatt i indre Oslofjord hovedsakelig i 2003. Dypvannsfornyelsen var god i Vestfjorden, men beskjeden i Bunnefjorden. Oksygenforholdene har blitt bedre i Vestfjorden siden begynnelsen av 1980-tallet, mens det ikke har skjedd noen forandring i Bunnefjorden. Det ble observert reker i Lysakerfjorden høsten 2003 (men ikke i 2002), noe som skyldtes bedre oksygenforhold. Rensetiltakene har forandret fjordens vannkjemi, med klart avtakende konsentrasjoner av fosfor mellom overflatelaget og 50 meters dyp, samt i Vestfjordens dypere vannmasser. I Bunnefjordens dypvann har det ikke skjedd noen forandring. Nitrogenrensingen har foreløpig ikke gitt signifikant utslag i observasjonene. Resultatene av strandnottrekk viser en økt fangst av kutling i Vestfjorden og Bunnefjorden, men antall arter viser ingen økning. Undersøkelser av miljøgifters effekt på fisk innsamlet i 2002 viste påvirkning av fra PAH/PCB/dioksin samt bly i torsk og skrubbe, sammenlignet med fisk fra ytre Oslofjord. Det var dog ikke noen effekt av østrogenliknende stoffer.Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjor

Mapping of quantitative trait loci for flesh colour and growth traits in Atlantic salmon (Salmo salar)

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Flesh colour and growth related traits in salmonids are both commercially important and of great interest from a physiological and evolutionary perspective. The aim of this study was to identify quantitative trait loci (QTL) affecting flesh colour and growth related traits in an F2 population derived from an isolated, landlocked wild population in Norway (Byglands Bleke) and a commercial production population.</p> <p>Methods</p> <p>One hundred and twenty-eight informative microsatellite loci distributed across all 29 linkage groups in Atlantic salmon were genotyped in individuals from four F2 families that were selected from the ends of the flesh colour distribution. Genotyping of 23 additional loci and two additional families was performed on a number of linkage groups harbouring putative QTL. QTL analysis was performed using a line-cross model assuming fixation of alternate QTL alleles and a half-sib model with no assumptions about the number and frequency of QTL alleles in the founder populations.</p> <p>Results</p> <p>A moderate to strong phenotypic correlation was found between colour, length and weight traits. In total, 13 genome-wide significant QTL were detected for all traits using the line-cross model, including three genome-wide significant QTL for flesh colour (Chr 6, Chr 26 and Chr 4). In addition, 32 suggestive QTL were detected (chromosome-wide P < 0.05). Using the half-sib model, six genome-wide significant QTL were detected for all traits, including two for flesh colour (Chr 26 and Chr 4) and 41 suggestive QTL were detected (chromosome-wide P < 0.05). Based on the half-sib analysis, these two genome-wide significant QTL for flesh colour explained 24% of the phenotypic variance for this trait.</p> <p>Conclusions</p> <p>A large number of significant and suggestive QTL for flesh colour and growth traits were found in an F2 population of Atlantic salmon. Chr 26 and Chr 4 presented the strongest evidence for significant QTL affecting flesh colour, while Chr 10, Chr 5, and Chr 4 presented the strongest evidence for significant QTL affecting growth traits (length and weight). These QTL could be strong candidates for use in marker-assisted selection and provide a starting point for further characterisation of the genetic components underlying flesh colour and growth.</p