Rapporten beskriver arbeid med å fremskaffe budsjetter for næringsstoffene N og P i ulike deler av ytre Oslofjord ved å utnytte resultater fra en sirkulasjonsmodell ved Det norske meteorologiske institutt (DNMI) for ytre Oslofjord, supplert med resultater fra en Nordsjømodell som finnes hos Havforskningsinstituttet (HI), i sammenheng med tilførselsdata og eksisterende hydrografiske og hydrokjemiske data. Resultatene tyder på at både kontinentalt vann og Østersjø/Vestkystvann kan gi merkbar påvirkning på hele ytre Oslofjord ved episoder hvor disse vannmassene transporteres nordover uten at næringssaltene blir brukt opp. Utstrømming fra Østersjøen kan neppe gi store bidrag til konsentrasjonene av uorganiske næringssalter, men har høyere konsentrasjoner av oppløst organisk N. Episodisk påvirkning om vinteren fra langtransporterte kilder kan bidra like mye til forhøyde N-konsentrasjoner som de norske tilførslene, eller til og med mer, som gjennomsnitt over hele det tetthetsdefinerte laget som ofte får brukt opp sitt innhold av frie næringssalter. de lokale tilførslene som kommer med Glomma og Dramselva gir store bidrag i hver sin del av fjorden, og vil også utgjøre et mer permanent bidrag enn påvirkningen utenfra. Dramselva gir et vesentlig bidrag til Breidangen med en sekundær påvirkning på midtre del av fjorden, mens tilførslene med Glomma har mest å si i Hvaler/Singlefjordområdet og i området rundt Torbjørnskjær. Virkningen av de norske tilførslene er ofte dominerende i forhold til påvirkning fra forhøyede konsentrasjoner i vann utenfra i et 5-10 m tykt overflatesjikt i hhv. Breiangen og Hvalerområde
