Avrenning av nitrogen fra tunnelmasse

For å få bedre kunnskap om hvor mye nitrogen som renner av fra sprengstein fra tunneler, og hvor mye av dette som kan forefinnes som ammoniakk, har Statens vegvesen ønsket å sette igang en utlekkingstest på tunnelmasse. Testen ble utført på representative, uspylte delprøver fra 8 salver. Prøvene hadde en masse omkring 11 tonn. Det ble anvendt emulsjonssprengstoff bestående i hovedsak av NH4NO3. Forbruket var i gjennomsnitt 555 kg/salve. Til fjellsikring ble det anvendt sprøytebetong. Hver prøve ble vasket 5 ganger i 10m³ kontainere. Vannprøver ble analysert for NH4, NO3 på 46 mgN/L og 58 mgN/L. Etter 5. vask var konsentrasjonen henholdsvis 2,5 og 1,2 mgN/L. pH varierte mellom 8,1 og 11,8 med høyest verdi fra salver tatt rett etter bruk av sprøytebetong. Gjennomsnittlig avrenning av total nitrogen var 24,2 gN/tonn og tilsvarte 14,7 % av nitrogenet i benyttet sprengstoff. Ved dumping av tunnelmasser vil konsekvenser for vannkvalitet og biologi avhenge av mengden sprengstoffrester, pH-verdi samt resipienttype og størrelse. Det bør vurderes å sette i verk tiltak som reduserer avrenningen av nitrogen fra tunnelanlegg. Tiltaksmetoder og virkningen av tiltak på nitrogenavrenning fra tunneler er lite/ikke utprøvd. Mulige innfallsvinkler er: bedre arbeidsrutiner for å redusere søl av sprengstoff ved håndtering og lading, og spyling av røysa før utkjøring med oppsamling og rensetiltak på tunnelvannet

Sundheimselva i Valdres. Overvåking av miljøtilstand i 2007

Rapporten gir en vurdering av vannkvalitet, økologisk tilstand og forurensningssituasjonen i Sundheimselva, basert på prøver, analyser og observasjoner ved 3 stasjoner i 2007. Vannkvaliteten kan betegnes som meget god med hensyn til konsentrasjoner av næringsstoffene fosfor og nitrogen, samt god med hensyn til organisk stoff, på alle prøvestasjoner. Begroingssamfunnet var dominert av rentvannsarter på referansestasjonen ovenfor det kommunale renseanlegget og på stasjonen nedstrøms renseanlegget, men hadde innslag av en forurensningstolerant art på nederste stasjon like ovenfor innløpet i Strondafjorden. Vurdert ut fra bunndyrsamfunnene hadde alle stasjonene god økologisk tilstand. Det biologiske mangfoldet, målt som summen av antall arter/slekter av døgnfluer, steinfluer og vårfluer, var moderat høyt ved de to øvre stasjonene, men klart redusert ved nederste stasjon, noe som indikerer et påvirket bunndyrsamfunn der. Vassdraget ble tilført betydelige mengder tarmbakterier i forbindelse med store nedbørmengder og stor avrenning i juli. Påvirkningen var størst på prøvestasjonen nedstrøms det kommunale renseanlegget. Ved de andre prøvetidspunktene var konsentrasjonen av tarmbakterier lav til moderat

Introduction du cocotier dans les systèmes culturaux de la Moyenne Côte-d'Ivoire : analyse d'une opération de développement de 1976 à 1980

Kontrollundersøkelsene i Follavassdraget i 1988 viste at forurensningssituasjonen er stabil. Påbyggingen av slamdammen i 1988 har hittil ikke ført til noen endringer av betydning i tilførslene fra deponeringsområdet. Avgangsdeponeringen foregår fortsatt tilfredstillende. Tungmetalltilførslene fra Folldal sentrum er som tidligere år betydelige og sterkt varierende i løpet av året.Folldal Verk A/

Trafikkforurenset snø i Oslo

På bakgrunn av snødumping i Bispevika ble det startet et prosjekt for å klarlegge forurensningen i veisnø. En referanse og 5 trafikkpåvirkede lokaliteter ble valgt. Tverrsnittet av brøytekantene langs veier og gater i Oslo var betydelig forurenset av bl.a. partikler, nitrogen, fosfor, salt, tungmetaller, PAH og PCB. Forurensningene akkumulerte raskt i brøytekanten. Allerede etter èn uke var nybrøytet snø like forurenset som tverrsnittet av samme brøytekant. Deponeringsraten ved den mest forurensede lokaliteten, Ringvei 3, var for kadmium, bly, sink og PAH henholdsvis 0.1, 5, 9, 16 og 1.7 mg/m²/uke. I Bispevika ble det i 1993/94 dumpet 43000 billass veisnø. Dette tilsvarer 1000 tonn partikler, 60kg sink, 29kg bly, 20kg kobber, 20kg krom, 0,4kg kadmium, 8,3kg PAH, 21g PCB. Mengden forurensninger som tilføres havnebassenget via snødumping er liten i forhold til det som tilføres via avløpsnettet og vassdrag. Snødumpingen øker ikke forurensningsgraden i sedimentene i Bispevika, men gir en tilvekst i sedimentene som vil øke behovet for mudring i fra før sterkt forurensede sedimenter.Oslo Veivese

Selective Law Enforcement in Russian Politics 2007-2011. Legal Action for Extra-Legal Purposes.

The dissertation approaches the phenomenon of selective law enforcement in Russian politics. The practice of using law selectively against regime critics in Russia is well known, yet has received little theoretical attention. Through an explorative and cross-disciplinary research design, the dissertation seeks to deal meticulously with the confusion and non-transparency associated with the practice. The dissertation presents and develops a novel concept of selective law enforcement in Russian politics, defined as a “mechanism of repression aimed at enforcing informal rules of political conduct through selective legal acts.” The empirical foundation for the research is the author’s qualitative fieldwork in a dozen different locations in European Russia in 2010 and 2011. Importantly, the conceptualization is first and foremost based on the perceptions of the practice among those who find themselves subjected to it, namely opposition politicians and critics of the regime in a broad sense. The above definition of selective law enforcement is the epicenter of the analysis, answering the broadly posed questions of what selective law enforcement is and how it works in Russian politics. Differing from existing perspectives, my approach actively grapples with the essential formal/informal and legal/extra-legal hybridity of the practice, and provides a formalized model as to how Russian authorities play upon the non-transparency associated with rule enforcement in order to distort criticism. To deal with this hybridity of selective law enforcement head on, the study develops significant insight. First, the dissertation presents evidence to the concept’s fit with the practice as experienced by the interviewees. Second, the study points to a number of theoretical implications to how we can understand and deal with quasi-legality in more complex terms. Third, my efforts to conceptualize selective law enforcement in a rigorous and testable manner provide solid ground for further expansion and research, something which is of high importance in a field of study prone to speculation and anecdotal evidence

Occurrence of phthalates and organotins in sediments and water in Norway

NIVA has carried out a study on the occurrence of PVC additives such as phthalates, adipates and organotins in sediment, freshwater, seawater and domestic sewage in southern Norway on the commission of Norsk Hydro, Petrochemicals Division. The actual sampling areas were possible points of discharges from factories with a known use of either phthalates or organotins or both. In addition samples were taken from clean refernce areas and sewage plants. The largest source of phthalates seems to be receiving water to sewage treatment plants. 70 - 90% of the phthalates and adipates are retained in the sludge, which were dominated by DEHP. Background values from clean areas as lake Femunden were about 50 µg/kg of DEHP, and 80 µg/kg in marine sediments from Færder. Octyltin compounds were only found in sediments at two marine locations (Frierfjorden and Brattøya near Halden). The levels of phthalates in Norway are comparable to levels recorded in Sweden. It seems to be no contamination from industry which uses PVC additives in their production

Water Quality and Sanitation, Aquatic Flora Fauna

Division of Power (DOP

Avgjerdsgrunnlag for mogeleg innføring av husvassmålarar i Bergen kommune

Denne masteroppgåva skal vere eit bidrag til og grunnlag for ei mogeleg avgjerd om å innføre husvassmålarar i Bergen kommune. I hovudplanen punkt 6.4.2.1, står det at ein bør «…utrede sammenhengen mellom merkostnader og merarbeid i forhold til forventet reduksjon i vannforbruk ved innføring av husvannmålere som grunnlag for beslutning om eventuell innføring av husvannmålere i Bergen kommune» (Bergen Vann, 2018). Målet med masteroppgåva er å analysere nærmare kva forbruket hjå private abonnentar med og utan vassmålar er, for å finne ut kor stor ein eventuell reduksjon i vassforbruk kan vere, dersom ein innfører krav om vassmålar hjå alle private i kommunen. Norsk Vann anbefalte i 2016 gjennom rapport B20 (Sivertsen & Bomo, 2016) norske kommunar å nytte eit hushaldningsforbruk på 140 liter per person per døgn (l/p/d), medan hovudplanen til Bergen kommune frå 2016-2026 opererer med 150 l/p/d og hovudplanen frå 2015-2024 opererte med 160 l/p/d (Bergen Vann, 2018). Alle næringsbygg i Bergen har installert vassmålarar, men det er berre ein liten del private som har installert vassmålar. I dag er Bergen Nord (Åsane-Arna) delt inn i fleire ulike målesoner, der det er målingar på vassforbruk i kvar sone i sanntid. I denne masteroppgåva er sonevassmålarar etablert mellom 2019 og 2020 nytta for å analysere forbruk i fira soner med ulik storleik i Bergen Nord. Tre av fire soner har vist seg å ha forskjellige, men gode tal som ein stole på. Ut i frå desse tala er det estimert eit tal på hushaldningsforbruk for heile Bergen kommune på 135 l/p/d med usikkerheits margin frå 135-148 l/p/d. På bakgrunn av data frå husvassmålarar i Bergen, som viser eit snittforbruk på 125 l/p/d, og intervju med kommunar med god vassmålardekning, er det kome fram til at ein reduksjon på minimum 10 l/p/d og maks 23 l/p/d er realistisk for dei private som får installert vassmålar. Det bør likevel gjerast ein grundigare usikkerheits-analyse før Bergen kommune tek ei avgjerd. Det er nemleg ikkje observert nokon fallande trend i hushaldningsforbruk hjå det vesle utvalet av private med installert vassmålar i perioden mellom 2011-2022. Vidare er dei økonomiske forhalda for abonnenten knytt til frivillig innføring av husvassmålar i dag, og potensielle krav til vassmålar, vurdert. Det har vist seg lite gunstig å installere vassmålar i dag med mindre ein har eit over gjennomsnittleg stort areal og bur få personar saman, har svært lite vassforbruk eller ikkje bruker bustaden deler av året. Oppgåva har også undersøkt andre nærståande spørsmål. Vassforbruket i varmeperiodar, spesielt i eine- og tomannsbustad-strøk, har vist seg å auke med ca. 10 % samanlikna med perioden før varmeperioden, noko Bergen Vann kan planlegge for ved framtidige varmeperiodar. Vidare er næringsforbruket i sin heilheit analysert, noko som har vore mogeleg på bakgrunn av krav til vassmålar hjå alle næringsverksemder. Analysen viser ein tydeleg trend der næringskategorien som heilheit, og dei fleste underkategoriane har hatt ein nedgang i vassforbruk per målar. Det er også analysert vassforbruk hjå abonnentar med installert vassmålar under nedstenging pga. Covid-19 restriksjonar. Denne analysen viste ein tydleg auke i vassforbruk som følgje av auka tid heime med heimeskule og heimekontor, medan ei av sonene viste ein auke på 15 % frå 2019 - 2020. Satsinga til Bergen Vann fram til no for å redusere vassproduksjonen på vassbehandlingsanlegga (VBA), som har vore lekkasjereduksjon, har vist seg å vere ein god prioritering. Ein moglegheit som bør vurderast er å sette krav til vassmålarar i nye bustadar, medan krav om at alle private må installere vassmålarar vil vere vanskeleg å forsvare reint økonomisk og fagleg.This master’s thesis will contribute to and provide a basis for a potential decision to introduce residential water meters for all households in Bergen municipality. Chapter 6.4.2.1 of the municipal sub-plan for water supply states that "the correlation between different additional costs and workload and the expected reduction in water consumption because of the implementation of household water meters, should be investigated as a basis for deciding whether to require implementation of residential water meters in Bergen municipality or not" (Bergen Vann, 2018). An important part of this master’s thesis is to make an analysis of the water consumption among private households, with and without residential water meters, in order to determine the potential reduction in water consumption that could be achieved, if a requirement for water meters is introduced for all households in Bergen municipality. Norsk Vann, which is the national interest organization for the water industry, has since 2016 used a household consumption estimate of 140 litres per person per day (l/p/d). On the other hand Bergen municipality's main plan for 2016-2026 estimates 150 l/p/d, and the 2015-2024 main plan estimates 160 l/p/d (Bergen Vann, 2018), p. 29). Although all businesses and industry in Bergen have water meters installed, only a small percentage of private households have them installed. The Bergen Nord district is divided into several district metered areas (DMA), each with real-time monitoring of the water consumption. Through this master's thesis, DMA water meters which were established in 2019 and later, were used to study water consumption in four different DMAs in Bergen Nord. Three of the DMAs, with varying sizes and population, had reliable data. Based on the data from those 3 DMAs, an estimated household consumption of 135 l/p/d, with an uncertainty range of 135 to 148 l/p/d, was calculated for the entire Bergen municipality. Data from residential water meters in Bergen, together with results from a literature review and interviews, showed an average consumption of 125 l/p/d without uncertainty analysis. Accordingly, it was calculated that a reduction of 10 to 23 l/p/d for private households switching from estimated to metered consumption, is realistic. Economic factors related to the voluntary choice of installing water meters, and potential requirements from the municipality for their installation, were evaluated. The results are that installing water meters today is not advantageous, unless the household has few people and an area above average, extremely low water consumption, or is not inhabited for large parts of the year. Other topics covered in this thesis include water consumption in households during heat waves, particularly in detached households with a garden, which has been shown to increase by over 10 % compared to a period before the heat wave. Bergen municipality can plan for this for future heat waves. Additionally, the overall water consumption in business and industry was analysed, which was made possible by the requirement for water meters for all industry. A clear trend indicated a significant decrease in water consumption per water meter across most of the different industry categories. An analysis has been conducted on water consumption in households with installed residential water meters during lockdowns associated with Covid-19. This analysis has showed a clear increase in the average water consumption because of more time at home, with one of the DMAs showing a 15 % increase from 2019 to the first pandemic year 2020. Bergen Vann’s investments in reducing water production at water treatment plants, with a focus on reducing leaks, has so far been a good priority. One possibility that should be considered is to not require residential water meters in existing households, but only in new household. That is easier to justify economically both for the people of Bergen and Bergen Vann

Informasjons- og drøftingsplikt med tillitsvalgte ved virksomhetsoverdragelse

Oppgaven omhandler informasjons- og drøftingsplikt med tillitsvalgte ved virksomhetsoverdragelse. Med særlig fokus på når plikten inntrer og hva den omhandler

Krise, tradisjonalisme og militarisme. Hvorfor militærpatriotismen fikk gjennomslag i det post-sovjetiske Russland.

Russiske barn og ungdom eksponeres for stadig mer militær tematikk gjennom skole og fritid. Staten søker å øke sin militære slagkraft, og også å gi ungdommen et spesifikt verdisyn. Militære aktører arbeidet på 1990-tallet målrettet for å få gjennomslag for denne politikken, ikke minst for å demme opp for hva de oppfattet som en sosial og moralsk krise. Dermed fikk militær tematikk en sentral plass i regimets ideologiske profil. President Vladimir Putin har utvidet den militær-patriotiske politikken. I dag framstår den som en naturlig del av et autoritært regime som vektlegger russisk eksepsjonalisme og sosial-konservative verdier