Effects of flow events and nutrient addition on stream periphyton and macroinvertebrates: an experimental study using flumes

We used flume experiments to study the effects of a temporary increase in stream flow on macroinvertebrates, leaf litter breakdown and soft-bodied benthic algae; both as a single stressor and eventually in combination with an increase in nutrient supply. In order to understand how well the flumes reflected the nearby stream ecosystem, we compared species composition of macroinvertebrates and benthic algae between the flumes and the nearby stream from which the flumes were supplied with water. As single stressors, nutrient addition and an increased flow velocity from 1.3 to 2.8 cm s����� 1 lead to an increase in the biomass of benthic algae, likely reflecting an improved transfer of nutrients into algal patches. However, the combined effect of flow and nutrient addition was smaller than the sum of both individual effects, likely because an increased biomass also was more susceptible to scouring. We found differences in macroinvertebrate and benthic algal taxon identity and abundance between stream and flumes. Since biodiversity is assumed to stabilize ecological functioning in response to disturbances and variation, we conclude that care should be taken in applying results from small scale experiments to stream ecosystems.publishedVersio

Undersøkelser av invertebratfaunaen i små vannforekomster i Vestfold. Smådammer i Sandebukta landskapsvernområde og Adalstjern i Adalstjern naturreservat.

Jensen, T.C & Bækkelie, K.A.E. 2020. Undersøkelser av invertebratfaunaen i små vannforekomster i Vestfold. Smådammer i Sandebukta landskapsvernområde og Adalstjern i Adalstjern naturreservat. NINA Rapport 1892. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapport presenterer en undersøkelse av invertebratfaunaen i små vannforekomster i tidligere Vestfold fylke, dels tre små dammer i Sandebukta landskapsvernområde og dels fra Adalstjern i Adalstjern naturreservat. I Sandebukta landskapsvernområde finnes det flere små vannforekomster, heretter kalt dammer. Dammer er generelt regnet som viktige landskapsøkologiske elementer, de er viktige levesteder for mange dyr og planter, og bidrar med flere naturgoder som mennesker nyter godt av. Mange smådammer i kulturlandskapet er næringsrike og gror naturlig igjen over tid. Derfor kan skjøtsel være aktuelt for å opprettholde dampreget. Formålet med undersøkelsene i verneområdet var å supplere kunnskapsgrunnlaget om småkrepsfaunen i tre dammer før evt. tiltak ifm. skjøtsel av dammene. Artsmangfoldet av småkreps i de tre dammene i Sandebukta landskapsvernområde var lavt, men innenfor det spekter som tidligere er observert i dammer i Lier. Artssammensetningen var kjennetegnet av arter som typisk assosieres med små, næringsrike dammer, noe som stemmer overens med høye målinger av ledningsevne som kan knyttes høye konsentrasjoner av næringsstoffer og dammenes nærhet til sjøen. Flere av de registrerte arter er også arter med høyere toleranse for salt, og som ofte forekommer i små rock pools langs kysten. De fleste av de registrerte artene er forholdsvis vanlige, men hoppekrepsen skittendamshops Diacyclops bisetosus er forholdsvis sjelden og har status som nær truet (NT) på den norske rødliste for arter. Å bevare dammene i verneområdet vil være formålstjenlig. Skjøtselstiltak, som f.eks. graving, vil kunne påvirke artssammensetningen i dammene kortvarig, men faunaen vil sannsynligvis raskt vende tilbake til situasjonen før tiltaket, særlig hvis tiltakene gjennomføres skånsomt. Adalstjern er sammen med myrene rundt en viktig del av Adalstjern naturreservat. Det er et næringsfattig myrtjern og er regnet for å være naturlig fisketomt. Det skal være satt ut fremmed fisk i tjernet; suter og sørv. Begge arter er oppført på fremmedartslisten som henholdsvis fremmed for Norge og regionalt fremmed. Innføring av fremmede fiskearter til nye vannforekomster, regnes som en alvorlig trussel mot artsmangfoldet. I naturlig fisketomme lokaliteter kan innføring av fisk gå hardt ut over spesielt amfibier og invertebrater. Formålet med undersøkelsen i Adal-stjern var å dokumentere invertebratfaunaen i tjernet forut for en eventuell fjerning av fisk. Småkrepssamfunnet i Adalstjern var noe atypisk for små myrtjern, som ofte er dominert av for-suringstolerante arter. Det ble ikke registrert noen svært forsuringstolerante arter i tjernet. Det ble derimot funnet flere forsuringsfølsomme arter samt noen moderat forsuringstolerante arter. Forekomsten av forsuringsfølsomme arter forklares antakelig med forholdsvis høy pH/kalsium-konsentrasjon fordi tjernet ligger under marin grense. Krepsdyrfaunaen i Adalstjern hadde likheter med den i andre vann der det finnes sørv med dominans av forholdsvis små arter, sannsynligvis fordi predasjon fra sørv har redusert forekomsten av større arter. Bunndyrundersøkelsene i Adalstjern resulterte i registering av 28 bunndyrtaksa. Det ble ikke registrert rødlistede arter, eller arter på fremmedartslisten. Bunndyrfaunaen var omtrent som forventet basert på tilgjengelig substrat og habitat, men kanskje noe overraskende var tilstedeværelsen av flere moderat forsuringsfølsomme arter i et myrtjern med store flytetorvbredder. Alle de registrerte artene er funnet i nærliggende lokaliteter i tidligere undersøkelser. Hvordan en eventuell fjerning av fisk fra Adalstjern med rotenon vil påvirke invertebratfaunaen er usikkert, men undersøkelser fra andre innsjøer viser forholdsvis rask reetablering etter behandling. Effekt av en eventuell rotenonbehandling på invertebratfaunaen i Adalstjern vil kunne følges opp med etterundersøkelser to til tre år etter evt. behandling

Overvåking av referanseelver 2020. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk.

Myrvold, K.M., Bækkelie, K.A.E. & Holter, T. 2021. Overvåking av referanseelver 2020. Vedleggsrapport for kvalitetselement fisk. NINA Rapport 1969. Norsk institutt for naturforskning. Overvåking av referanseelver er en del av norske myndigheters basisovervåkning av miljøtilstanden i elver og vassdrag. Hensikten med programmet er å dokumentere kjemisk og økologisk tilstand, samt bidra til å klassifisere elver i tråd med vannforskriften. Denne rapporten er et vedlegg til hovedrapporten for overvåkning av referanseelver i 2020, og sammenstiller informasjon for kvalitetselement fisk i 34 undersøkte lokaliteter. Rapporten markerer avslutningen av andre syklus av det nasjonale overvåkningsprogrammet (2019-2020), som totalt omfatter 77 vannforekomster i hele Norge. Hovedrapporten inkluderer også de andre kvalitetselementene som er undersøkt. Dette er bunndyr, begroingsalger og vannkjemi. Denne vedleggsrapporten kan derfor ikke brukes til fastsetting av økologisk tilstand alene, og må ses i sammenheng med resultatene fra hovedrapporten. Denne rapporten oppsummerer metodikk for innsamling av data, forhold ved indeksberegning og mulige feilkilder ved bruk av fisk som biologisk kvalitetselement. Vi presenterer funnene for hver vannforekomst og sammenligner disse med funnene fra 2018, som var første gang disse lokalitetene ble undersøkt gjennom dette overvåkingsprogrammet. En av forutsetningene ved økologisk tilstandsklassifisering er at datagrunnlaget spenner over flere år innenfor en relativt kort periode (dvs. innenfor 6 år), og med totalt to år med data kan vi nå begynne få et overblikk over strukturen til fiskesamfunn og tettheten av bestander i vannforekomstene. Resultatene fra 2020 var veldig like resultatene fra 2018. Totalt 19 av de 34 vannforekomstene oppnådde miljømålet om god økologisk tilstand. Av de 15 vannforekomstene som ikke oppnådde miljømålet, eller lot seg klassifisere, havnet fem i moderat tilstand, én i dårlig tilstand og sju i svært dårlig tilstand. Lundsåa i Trøgstad lot seg ikke klassifisere, mens Husstølåna i Hjelmeland fikk svært dårlig tilstand i stasjonær del og god tilstand i anadrom del. Som i foregående år viser resultatene at den gjeldende indeksen ikke passer i alle vannforekomstene, dette gjelder særlig vassdrag høyt til fjells, eller med naturlig tynne bestander. Data som fremskaffes gjennom dette overvåkingsprogrammet er imidlertid svært viktige for den videre utviklingen av økologisk og geografisk representative indekser for biologiske kvalitetselement. Dette blir også presisert i hovedrapporten

Undersøkelser av invertebratfaunaen i små vannforekomster i Vestfold. Smådammer i Sandebukta landskapsvernområde og Adalstjern i Adalstjern naturreservat.

Jensen, T.C & Bækkelie, K.A.E. 2020. Undersøkelser av invertebratfaunaen i små vannforekomster i Vestfold. Smådammer i Sandebukta landskapsvernområde og Adalstjern i Adalstjern naturreservat. NINA Rapport 1892. Norsk institutt for naturforskning. Denne rapport presenterer en undersøkelse av invertebratfaunaen i små vannforekomster i tidligere Vestfold fylke, dels tre små dammer i Sandebukta landskapsvernområde og dels fra Adalstjern i Adalstjern naturreservat. I Sandebukta landskapsvernområde finnes det flere små vannforekomster, heretter kalt dammer. Dammer er generelt regnet som viktige landskapsøkologiske elementer, de er viktige levesteder for mange dyr og planter, og bidrar med flere naturgoder som mennesker nyter godt av. Mange smådammer i kulturlandskapet er næringsrike og gror naturlig igjen over tid. Derfor kan skjøtsel være aktuelt for å opprettholde dampreget. Formålet med undersøkelsene i verneområdet var å supplere kunnskapsgrunnlaget om småkrepsfaunen i tre dammer før evt. tiltak ifm. skjøtsel av dammene. Artsmangfoldet av småkreps i de tre dammene i Sandebukta landskapsvernområde var lavt, men innenfor det spekter som tidligere er observert i dammer i Lier. Artssammensetningen var kjennetegnet av arter som typisk assosieres med små, næringsrike dammer, noe som stemmer overens med høye målinger av ledningsevne som kan knyttes høye konsentrasjoner av næringsstoffer og dammenes nærhet til sjøen. Flere av de registrerte arter er også arter med høyere toleranse for salt, og som ofte forekommer i små rock pools langs kysten. De fleste av de registrerte artene er forholdsvis vanlige, men hoppekrepsen skittendamshops Diacyclops bisetosus er forholdsvis sjelden og har status som nær truet (NT) på den norske rødliste for arter. Å bevare dammene i verneområdet vil være formålstjenlig. Skjøtselstiltak, som f.eks. graving, vil kunne påvirke artssammensetningen i dammene kortvarig, men faunaen vil sannsynligvis raskt vende tilbake til situasjonen før tiltaket, særlig hvis tiltakene gjennomføres skånsomt. Adalstjern er sammen med myrene rundt en viktig del av Adalstjern naturreservat. Det er et næringsfattig myrtjern og er regnet for å være naturlig fisketomt. Det skal være satt ut fremmed fisk i tjernet; suter og sørv. Begge arter er oppført på fremmedartslisten som henholdsvis fremmed for Norge og regionalt fremmed. Innføring av fremmede fiskearter til nye vannforekomster, regnes som en alvorlig trussel mot artsmangfoldet. I naturlig fisketomme lokaliteter kan innføring av fisk gå hardt ut over spesielt amfibier og invertebrater. Formålet med undersøkelsen i Adal-stjern var å dokumentere invertebratfaunaen i tjernet forut for en eventuell fjerning av fisk. Småkrepssamfunnet i Adalstjern var noe atypisk for små myrtjern, som ofte er dominert av for-suringstolerante arter. Det ble ikke registrert noen svært forsuringstolerante arter i tjernet. Det ble derimot funnet flere forsuringsfølsomme arter samt noen moderat forsuringstolerante arter. Forekomsten av forsuringsfølsomme arter forklares antakelig med forholdsvis høy pH/kalsium-konsentrasjon fordi tjernet ligger under marin grense. Krepsdyrfaunaen i Adalstjern hadde likheter med den i andre vann der det finnes sørv med dominans av forholdsvis små arter, sannsynligvis fordi predasjon fra sørv har redusert forekomsten av større arter. Bunndyrundersøkelsene i Adalstjern resulterte i registering av 28 bunndyrtaksa. Det ble ikke registrert rødlistede arter, eller arter på fremmedartslisten. Bunndyrfaunaen var omtrent som forventet basert på tilgjengelig substrat og habitat, men kanskje noe overraskende var tilstedeværelsen av flere moderat forsuringsfølsomme arter i et myrtjern med store flytetorvbredder. Alle de registrerte artene er funnet i nærliggende lokaliteter i tidligere undersøkelser. Hvordan en eventuell fjerning av fisk fra Adalstjern med rotenon vil påvirke invertebratfaunaen er usikkert, men undersøkelser fra andre innsjøer viser forholdsvis rask reetablering etter behandling. Effekt av en eventuell rotenonbehandling på invertebratfaunaen i Adalstjern vil kunne følges opp med etterundersøkelser to til tre år etter evt. behandling

Effects of flow events and nutrient addition on stream periphyton and macroinvertebrates: an experimental study using flumes

We used flume experiments to study the effects of a temporary increase in stream flow on macroinvertebrates, leaf litter breakdown and soft-bodied benthic algae; both as a single stressor and eventually in combination with an increase in nutrient supply. In order to understand how well the flumes reflected the nearby stream ecosystem, we compared species composition of macroinvertebrates and benthic algae between the flumes and the nearby stream from which the flumes were supplied with water. As single stressors, nutrient addition and an increased flow velocity from 1.3 to 2.8 cm s−1 lead to an increase in the biomass of benthic algae, likely reflecting an improved transfer of nutrients into algal patches. However, the combined effect of flow and nutrient addition was smaller than the sum of both individual effects, likely because an increased biomass also was more susceptible to scouring. We found differences in macroinvertebrate and benthic algal taxon identity and abundance between stream and flumes. Since biodiversity is assumed to stabilize ecological functioning in response to disturbances and variation, we conclude that care should be taken in applying results from small scale experiments to stream ecosystems

Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet

Bækkelie, K.A.E., Fossøy, F., Havn, T.B., Jensen, T. & Sivertsgård, R. 2020. Undersøkelser av ferskvannsfauna i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet. NINA Rapport 1822. Norsk institutt for naturforskning. Rapporten presenterer resultatene av undersøkelser av ferskvannsfaunaen i Stavsjøen, Sagelvvassdraget og Foldsjøområdet gjennomført i 2018 og 2019. Undersøkelsene var avgrenset til kartlegging av invertebratfaunaen (bunndyr, dyreplankton og litorale småkreps) og miljø-DNA-analyser for å undersøke tilstedeværelse av abbor i Stavsjøen. Hensikten med undersøkelsene var å oppdatere kunnskapsgrunnlaget om invertebratfaunaen i lokaliteter hvor det er aktuelt å gjøre tiltak for å fjerne de innførte artene gjedde og abbor. Gjedde og abbor forekommer naturlig i Norge, men ikke i de aktuelle vassdragene. I tillegg ble et utvalg referanselokaliteter undersøkt. Resultatene av undersøkelsen er presentert som taksalister i rapporten og vil rapporteres i Vannmiljø. Det ble ikke funnet taksa på nasjonal rødliste, eller arter på fremmedartslista ved tradisjonell innsamling. Det ble funnet til sammen 74 taksa bunndyr i undersøkelsene av 11 stasjoner. Samlet var diversiteten høyest i Vulusjøen med 38 taksa, fulgt av Hønstadvatnet (35), Stavsjøen (33) og Ålvatnet (27). Spesielt Hønstadvatnet og Vulusjøen utmerket seg med forholdsvis høy diversitet av bunndyr i både litoralsonen og i utløpsprøvene. Felles for disse to var innslag av steinet substrat i litoralsonen og en del organisk materiale. Litoralprøven fra Stavsjøen hadde lavest diversitet med 10 taksa. Både bunndyr- og småkrepsdiversiteten var veldig lav i Kinnsettjønna. Påvirkning fra vei og omkringliggenede bebyggelse kan antakelig være med på å forklare dette. I forbindelse med bunndyrprøvetakingen ble det registrert H2S-lukt. Under slike ugunstige miljøforhold vil småkrepsdiversiteten være lav. Lave tettheter kan også skyldes predasjon av stingsild. Miljø-DNA-analyser av filtrerte vannprøver innsamlet i Stavsjøen ble analysert på to måter. Først ble alle prøvene testet med en internasjonalt publisert abbor-spesifikk markør i en qPCR-analyse. Denne markøren ga positivt utslag for abbor i Stavsjøen. Som kvalitetssikring ble det senere kjørt en ny qPCR med krysstesting av vevsprøver fra tidligere undersøkelser av ørret, røye og gjedde, som er andre aktuelle arter i det undersøkte området. Her slo abbor-markøren positivt ut på enkelte vevsprøver av røye. Et positivt utslag kan skyldes kontaminering dersom abbor og røye ble fanget samtidig, eller dersom markøren slår ut på andre organismer. Vi testet derfor filtrerte vannprøver fra en innsjø med røye, men uten abbor. Også her slo markøren positivt ut på enkelte prøver. Ytterligere qPCR-analyser av vevsprøver fra røye fra Stavsjøen ga ingen utslag på abbormarkøren. Et utvalg av prøvene ble deretter undersøkt med DNA-metastrekkoding for å kunne beskrive biodiversitet på tvers av organismegrupper. Resultatene av den generelle metastrekkodingen ga færre taksonomiske grupper enn forventet. Av fiskearter ble det funnet ørret, men verken røye eller abbor. Andre grupper som ble funnet var fåbørstemark, en dafnie, hoppekreps og fjærmygg. Blant fjærmyggene ble det funnet en art som tidligere kun er rapportert fra Aursund-området, men siden fjærmygg sjelden bestemmes til art, har den trolig en videre utbredelse og er langt vanligere enn det som er kjent. Både positive og manglende utslag på abbor ved molekylære undersøkelser gjør at vi ikke kan konkludere med sikkerhet at det fremdeles er abbor i Stavsjøen. Vi anbefaler derfor at det gjennomføres nye undersøkelser i Stavsjøen våren 2020

Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune. Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik

Johnsen. S.I., Sandlund, O.T., Eloranta, A., Gjelland, K.Ø., Bærum, K.M., Dokk, J.G. & Bækkelie, K.A.E. 2019. Fiskesamfunnet i Aursunden, Røros kommune - Effekter av fem år med tynningsfiske etter sik. NINA Rapport 1517. Norsk institutt for naturforskning. I 2011 ble det gjennomført en større fiskebiologisk undersøkelse i Aursunden (Røros kommune). Dette ble gjort for å få en oppdatert kunnskapsstatus for fiskesamfunnet i innsjøen, og for å gi anbefalinger for et planlagt næringsfiske etter sik. Ett av de viktigste tiltakene beskrevet i under-søkelsen fra 2011 var å gjennomføre et kultiveringsfiske (tynningsfiske) etter sik for å bedre kvaliteten på siken. Formålet med undersøkelsen i 2017 var å gi en grundig statusbeskrivelse av fiskesamfunnet i Aursunden etter fem år med hardt fiske etter sik. Sik, røye og ørret er viet størst oppmerksomhet, og vi har sett nærmere på betydningen av både næringskonkurranse, habitatbruk og predasjon. Det ble gjennomført prøvefiske med bunngarn og flytegarn på ulike dyp i august 2017. I tillegg til prøvefiske ble det kjørt ekkolodd og fisket med trål for å få et bedre bilde av mengde og sammensetting av fisk i de frie vannmassene (pelagialen). Det ble også tatt prøver av stabile isotoper fra fisk og næringsdyr for å se på næringsnettet i innsjøen og de enkelte fiskeartenes plassering i næringskjeden. Data fra disse undersøkelsene ble sammenlignet med tilsvarende undersøkel-ser i 2011. I perioden 2013-2017 ble det totalt tatt ut over 150 tonn med sik. Tatt i betraktning dette betydelige uttaket, er hovedkonklusjonen at endringene i fiskesamfunnet var mindre enn ventet. I hovedtrekk kan vi si at fem år med hardt fiske på sikbestanden i Aursunden har ført til: •en kraftig redusert tetthet av sik (om lag 50 %). Dette baseres på data fra ekkolodd-kjøring og underbygges av fiskernes egne erfaringer. •at kvaliteten på siken er kraftig forbedret siden undersøkelsene i 2011. Lengde ved kjønnsmodning viser derimot foreløpig kun små endringer. •at andelen gammel sik har gått ned i de frie vannmassene (pelagialen), men at det fortsatt er en stor andel eldre sik (> 15 år) i strandsonen. •små endringer i fiskesamfunnet for øvrig, selv om fangster av andre arter i det lokale fisket kan tyde på at disse har økt noe i antall. Undersøkelser av de ulike artenes plassering i næringskjeden og i næringsnettet (stabile isotoper) viste kun marginale endringer fra undersøkelsen i 2011. Sikbestanden har øyensynlig tålt den harde beskatningen godt, og det ser ut til at den vil tåle en beskatning på 25 % eller minst 15 tonn årlig. Det anbefales at dette nivået opprettholdes i årene som kommer. Ut fra erfaringene gjort til nå er det tegn til at de vitenskapelige undersøkelsene underestimerer fiskemengden eller rekruttering noe, og et uttak på 20 tonn årlig vurderes også som forsvarlig inntil videre. Konsekvensen av om fisketrykket etter sik skulle bli for høyt vil først og fremst være en kraftig økning i nødvendig innsats for å opprettholde fangstene, mens det ikke vurderes til å ha en kritisk virkning på innsjøsamfunnet. Et fortsatt høyt fisketrykk ansees også å være et godt tiltak for å øke tettheten av røye. For det ordinære garnfisket i Aursunden, som foregår i strandsona, bør det vurderes å innføre en minste tillatte maskevidde på 39 mm, for å utnytte ørretens vekstpotensiale

Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om

Petrin, Z., Bækkelie, K.A.E., Bongard, T., Bremnes, T., Eriksen, T.E., Kjærstad, G., Saltveit, S.J., Schartau, A.K. & Velle, G. 2016. - Innsamling og bearbeiding av bunndyrprøver – hva vi kan enes om. NINA Rapport 1276. 41 s. Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) pålegger en økologisk tilstandsvur-dering og klassifisering av alle ferskvannsøkosystemer, inkludert rennende vann. Vurdering av økologisk tilstand bygger på en rekke indekser utviklet for ulike miljøpåvirkninger på økologisk integritet. Indeksene stiller ulike krav til oppløsningen og hva som er nødvendig av primærdata. Hittil har innsamlingen av primærdata basert seg på metodiske tilnærminger som har vært tolket på ulikt vis av ulike forskere, noe som åpner for at vurderingen av økologisk tilstand kan påvirkes av den eller de som utfører arbeidet. Hvilke konsekvenser det har på økologisk tilstandsvurdering er på det nåværende tidspunkt ukjent. Implementeringen av vannforskriften baseres på ulike biologiske kvalitetselementer, blant annet bunndyr (hvirvelløse dyr). Vi har utført en spørreundersøkelse blant forskere som arbeider med bunndyr i implementeringen av vannforskriften for å identifisere generelle holdninger og fore-trukne metodiske tilnærminger. De foretrukne verktøyene for innsamling av bunndyr var semi-kvantitativ innsamling ved bruk av sparkehåv, og til en viss grad kvantitativ innsamling ved bruk av et Surber-nett. I det neste steget ble vi enige om å teste en standardisert felt- og laboratorie-prosedyre for innsamling av bunndyr fra fire vannforekomster i Midt-Norge. Feltstudien ble gjen-nomført som en dobbel blindtest for å kunne analysere effektene av feltarbeider, laboratorium og ulike miljøparametere på innsamlede data om artsmangfold, bunndyrs preferanse for vann-hastighet, to indekser brukt i vurderingen av økologisk tilstand og nivået av taksonomisk bestem-melse. Vi fant signifikante effekter av feltarbeider og vannforekomst, men størst var effekten av labora-torium. Vi lister opp en rekke anbefalinger som prøver å ta hensyn til effektene av at ulike per-soner utfører datainnsamlingen og som dermed bidrar til et bedre grunnlag for en troverdig vur-dering av økologisk tilstand i rennende vann i Norge. Anbefalingene inkluderer blant annet be-hovet for en akkreditering eller godkjenning av feltarbeidere og laboratorier, innføring av en stan-dardisert taksonomisk liste og bruk av semi-kvantitative sparkeprøver fremfor kvantitative Surberprøver i implementeringen av vannforskriften.Collection and processing of benthic macroinvertebrate samples – what we can agree upon – NINA Report 1276. 41 pp. The Water Framework Directive (WFD) requires the assessment of the ecological status of fresh-water bodies including lotic ecosystems. Ecological status assessment relies on a number of indices that have been developed to indicate various types of environmental stress on ecological integrity. The indices require different types of data including different levels of resolution also influencing the method of data acquisition. The methodological approaches that have been used in data acquisition have, however, been interpreted differently by researchers suggesting that the operator may influence the results. We presently lack information on the consequences of operator effects on ecological status assessment. The implementation of the WFD relies on bio-logical quality components including benthic macroinvertebrates. We have used a questionnaire to identify general views and the preferred methodological approaches that have been used by benthologists at Norwegian research institutions in the implementation of the WFD. Semi-quan-titative sampling using a kick net and to a smaller degree quantitative sampling using a Surber net were the tools that were chosen for the collection of benthic macroinvertebrates in the scope of the implementation of the WFD. In the next step, we standardized field and laboratory proce-dures for the acquisition of benthic macroinvertebrate data from four Central Norwegian water-courses. We performed a double-blind field study to analyse and test the effects of the field-worker and freshwater laboratory on the results regarding species diversity, benthic macroinver-tebrate current preferences, two indices of ecological status, and the taxonomic level of identifi-cation. We found significant effects of fieldworkers and freshwater laboratories across the differ-ent types of response variables. In particular, the identity of the freshwater laboratory in addition to the identity of the watercourse proved influential for the results. We list a number of recom-mendations in order to minimize operator effects. The recommendations should supposedly con-tribute to a more reliable assessment of ecological status in lotic freshwater ecosystems in Nor-way. The recommendations include, but are not limited to, calibration of fieldworkers and fresh-water laboratories, the introduction of a standardized taxonomic list and the use of semi-quanti-tative sampling using a kick net rather than quantitative sampling using a Surber net in the scope of the implementation of the WFD.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Gytefisktellinger i Drivaregionen høsten 2020

Havn, T.B., Holthe, E., Sollien, V.P., Ulvan, E.M., Bækkelie, K.A.E., Sira, I.H.H., Berg, M., Ambjørndalen, V., Lie, E.F., Bøe, K. & Solem, Ø. 2021. Gytefisktellinger i Drivaregionen høsten 2020. NINA Rapport 1928. Norsk institutt for naturforskning. Laksebestandene i Driva, Litledalselva, Usma og Batnfjordelva er infisert med lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og utgjør de infiserte elvene i Drivaregionen. I forbindelse med planlagte utryddelsestiltak mot parasitten er deler av Driva og Usma stengt for oppvandring av fisk. I Driva er mer enn 70 % av anadrom strekning gjort utilgjengelig for oppvandrende fisk, fra fiskesperra ved Snøvassmælan og videre opp mot Oppdal. I Usma er fisketrappa litt over midtveis i elva stengt. Bestandsstatus for sjøørret og laks i alle de infiserte elvene har vært usikker, og det ble derfor gjennomført gytefisktellinger i samtlige fire elver høsten 2020. I Driva og Usma ble det også gjennomført tellinger i 2019. Resultatene fra tellingene er viktig for forvaltningen av vassdragene, og kan også eventuelt brukes til å utforme tiltak for å styrke sjøørretbestandene i forkant av behandlingene mot G. salaris. Driva Under drivtellingen i Driva 2. oktober 2020 ble det registrert til sammen 1 466 sjøørret og 365 laks på den 23 km lange strekningen fra fiskesperra til Skjøllandneset ved Sunndalsøra. Av sjøørreten ble 28 % vurdert til å være små (0,5-1 kg), 45 % som mellomstore (1-3 kg) og 27 % som store individ (> 3 kg). Laksen fordelte seg i 41 % smålaks (1-3 kg), 38 % mellomlaks (3-7 kg) og 21 % storlaks (>7 kg). Det ble observert få utgytte fisk og tellingen ble trolig utført på et gunstig tidspunkt hvor store deler av gytebestandene var i elva. Som i 2019 var tettheten av sjøørret og laks høyere i øvre halvdel av den undersøkte strekningen enn i nedre halvdel, og det var indika-sjoner på opphopning av fisk nedenfor fiskesperra i områdene fra Driva Kraftverk til Falefallene. Det ble registrert totalt 1 729 sjøørret i vassdraget i 2020. Dette inkluderer fisk som ble flyttet forbi fiskesperra. Den totale gytebestanden er større enn dette da man ved drivtellinger ikke klarer å observere all fisk som faktisk er til stede i vassdraget. Basert på tidligere erfaringer og undersøkelser fra Driva var trolig andelen observert gytefisk ved drivtellingen omtrent 70 %. Gitt disse forutsetningene var estimert gytebestand av sjøørret i Driva høsten 2020 på 2 357 indivi-der. Dette tilsvarer 5,4 tonn sjøørret og er en liten økning fra gytefisktellingen i 2019 da det ble estimert at gytebestanden var på mellom 1 548 og 1 825 individer. Sportsfiskefangstene av sjøørret i Driva på 1990-tallet lå årlig på 3,5-10 tonn, men sank utover 2000-tallet, og etter 2009 er det ikke fanget mer enn maksimalt 1,5 tonn i året. I 2011 ble det fanget og avlivet 1,4 tonn sjøørret i ordinær fiskesesong, og ut fra drivtellinger samme år ble det estimert at restgytebestanden inneholdt et sted mellom 2 825 og 5 550 individer. Sammenlignet med disse tallene fremstår gytebestanden de to siste årene som kritisk lave. Gytebestanden av laks ble estimert til å bestå av 521 individer i 2020. Dette tilsvarer omtrent 2,3 tonn laks, hvorav 1,3 tonn var hunnfisk. Uttaket i fiskesperra og ved sportsfiske var til sammen 3,6 tonn (61 % av innsiget). Disse estimatene er beregnet gitt forutsetningen av at 70 % av gytefisken ble observert ved drivtellingen. Litledalselva På omtrent tre fjerdedeler av anadrom strekning ble det registrert 75 sjøørret og seks laks ved gytefisktellingen i Litledalselva høsten 2020 (13. oktober). Av sjøørreten var 41 % små, 35 % mellomstore og 24 % som store individer. Av laksen var fire smålaks (67 %), én mellomlaks (17 %) og én storlaks (17 %). I Litledalselva ble lysfiske brukt som metode for å telle gytefisk. På grunn av noe utfordrende forhold ble det antatt at omtrent 70 % av fisken som befant seg på elva ble observert. Gitt denne antakelsen var antallet gytefisk av sjøørret og laks på den undersøkte strekningen henholdsvis 107 og ni individer. Dette tilsvarer 279 kg sjøørret. Bestandsstatus for sjøørret i Litledalselva ble i 2019 vurdert som «dårlig» av Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL). Vannkraftregulering, lakselus og et samlet høyt beskatningsnivå i ferskvann og saltvann gjør at Litledalselva kommer dårlig ut. I likhet med de andre elvene i re-gionen har fangstene i Litledalselva sunket kraftig siden årtusenskiftet, og har ligget rundt 100 kg de siste fem årene. Gytefisktellingene i 2020 underbygger denne negative trenden. Etter gytefisktellingen ble det imidlertid talt noen flere gytegroper enn det ble gjort ved forrige gytegroptelling i 2014. Usma Ved drivtellingen av hele anadrom strekning fra Fallfossen til utløpet i sjøen (1. oktober) ble det registrert til sammen 238 sjøørret og 23 laks. Av sjøørreten ble 29 % vurdert til å være små, 46 % som mellomstore og 24 % som store individer. Laksen fordelte seg på 87 % smålaks og 13 % mellomlaks. Tetthetene av både sjøørret og laks var høyest i områdene oppunder fiskesperra i Fallfossen og avtok med økende avstand fra fossen. Det var også i områdene under Fallfossen at andelen av stor ørret var størst. I Usma var det god sikt og ingen store uoversiktlige kulper, slik at tellelaget hadde god kontroll på drivtellingen og gikk trolig glipp av få fisk. På svært grunne strekninger kan det ha blitt oversett noen individer, men sannsynligvis er antallet lavt. Det ble derfor skjønnsmessig antatt at omtrent 90 % av fisken som befant seg på den undersøkte strekningen ble registrert av tellelaget. Gitt denne antakelsen ble det estimert at gytebestanden av sjøørret og laks i Usma besto av hen-holdsvis 264 og 26 individer i 2020. Dette tilsvarer 656 kg sjøørret. Gytebestanden av sjøørret i 2020 ser ut til å være større enn det resultatene fra gytefisktellingen i 2019 viste, og det var også en økning i sportsfiskefangstene fra 2019 til 2020. Sett i forhold til historiske fangster og elvas egnethet for sjøørretproduksjon er likevel potensialet på dagens anadrome strekning i Usma trolig mye større enn det som ble registrert ved gytefisktellingen i 2020. Batnfjordelva I Batnfjordelva ble lysfiske foretrukket som metode ved gytefisktellingen (30. september). På omtrent halvparten av anadrom strekning ble det registrert 295 sjøørret og 38 laks. Stedvis redusert sikt og store ansamlinger av fisk i forbindelse med kulper gjorde at det ikke var mulig å bestemme art for 49 individer som kommer i tillegg. Av sjøørreten ble 30 % vurdert til å være små, 54 % som mellomstore og 17 % som store individ. De aller fleste laksene var smålaks (90 %). Det ble ikke observert storlaks, og kun fire var mellomlaks (10 %). Til tross for noen problemer med sikt i store kulper er Batnfjordelva oversiktlig og godt egnet for lysfiske, og tellelagene hadde for det meste god kontroll. Det ble derfor tatt høyde for at anslagsvis 75 % av fisken som befant seg på den undersøkte strekningen ble registrert av tellelagene. Gitt denne antakelsen ble det estimert at det oppholdt seg henholdsvis 393, 51 og 65 gytefisk av sjøørret, laks og fisk av ukjent art på den undersøkte strekningen. Dette tilsvarer 779 kg sjøørret. Tetthetene av sjøørret, men også laks, var noe høyere i Batnfjordelva enn i Usma og Litledals-elva. I tillegg var trolig noen av fiskene som ikke ble artsbestemt laks. VRL vurderte bestandstilstanden for sjøørret som «dårlig» i Batnfjordelva i 2019. Et av elementene som trekker ned vurderingen er problemer med påvirkning fra landbruket. Dette var tydelig ved gytefisktellingen i 2020, hvor stedvis sterk lukt, redusert sikt og begroing/nedslamming av substratet tydet på at det er mye avrenning fra omkringliggende jorder, samt sannsynlige utslipp av gjødsel i enkelte bekker. Problemet var tilsynelatende størst i nedre del av elva. Hvilken effekt dette har på fordelingen av gytefisk og fisk generelt i elva kan ikke besvares i denne undersøkelsen