Betydningen av private equity på norske børsintroduksjoner : en studie av underprising og langsiktig avkastning

Denne masterutredningen er en empirisk undersøkelse av betydningen private equity har på underprising og langsiktig avkastning for norske børsintroduksjoner. Grunnlaget for analysen er et utvalg på 239 selskaper som ble notert på Oslo Børs i perioden 1.1.1996 til 31.12.2006, hvorav 53 av disse ble notert med private equity-fond på eiersiden. Utredningens første del er en gjennomgang av grunnleggende trekk ved private equity som kapitalklasse og utviklingen av denne. Et særlig fokus legges her på utviklingstrekk i Norge de senere år. Deretter presenterer vi sentrale hypoteser som skal forsøke å forklare hvorfor fenomenene underprising og svak langsiktig avkastning eksisterer. Disse hypotesene knytter vi så opp mot hypoteser relatert til private equity, for å vise hvorfor og hvordan private equity-fond kan påvirke underprising og langsiktig avkastning. Tidligere empiri viser til varierende resultater, både mellom tidsperioder og land, med tanke på betydningen av private equity. I siste del av utredningen gjennomgår vi resultatene fra vår analyse av norske data. Vi finner at underprising er et fenomen som eksisterer i Norge, med en gjennomsnittlig unormal startavkastning på 6,23 prosent for hele perioden. Samtidig tyder våre resultater på at private equity bidrar til å redusere underprising i det norske markedet. Eksempelvis er den unormale startavkastningen ved likevektede porteføljer kun halvparten så stor for gruppen av børsintroduksjoner med private equity, sammenlignet med gruppen uten private equity. I tillegg ser PE-fond ut til å være flinkere på timing, i den forstand at de legger en større andel av sine børsintroduksjoner til perioder med lav unormal startavkastning. I analysen av langsiktig avkastning finner vi at en negativ indeksjustert avkastning ikke er et fenomen som bør relateres til børsintroduksjoner som gruppe, men heller skyldes at en liten gruppe mindre selskaper ser ut til å prestere betydelig dårligere enn markedet for øvrig. Samtidig ser en liten gruppe større selskaper ut til å prestere betydelig bedre enn markedet. Når vi skiller mellom introduksjoner med og uten private equity, finner vi likevel ikke at selskaper som gjør det bedre eller dårligere enn markedet er systematisk over- eller underrepresentert i noen av gruppene. Følgelig tyder ikke våre resultater på at private equity bidrar til å redusere svak langsiktig avkastning

Politikk teller, kjønnsroller avgjør. Om kjønnsfordelingen i 30 europeiske parlamenter

Even though most political scientists writing on gender presence in parliaments tend to focuson either socioeconomic or political factors, my finding is that gender roles is the factor withthe most explanatory power. Those scientists that until now have been writing on cultureoften ignore the construction of gender as more than an effect of broader societal values asreligion or postmaterialism, even though there are some exceptions (as Paxton and Kunovich2003, and Wilcox, Stark and Thomas 2003).My purpose is to identify the causes for the variation of gender presences in 30European parliaments, and while doing so, I add a queer perspective to comparative politics. Ifollow Butler (2004: 1) in treating gender as ”a practice of improvisation within a scene ofconstraint”. The practice can be partly detected through socioeconomic measures, eventhough this is not an easy task on a macro level. The scene of constraint I do identify asrelated to perceptions of gender roles. As such, I treat gender as a purely socially constructedconcept, and I argue that how gender is constructed socially, culturally and politically willhave great impact on the presence of women and men in parliament.The concept of gender has not been challenged in comparative politics, but rathertreated as a prediscursive premise on which politics are constructed. I see gender as a ”doing”rather than ”being”, and therefore as something that is constructed through discourses. I thinkthis perspective brings some new implications both for politics and political science, as bothneed to take into account how gender is constructed, in practice as well as by constraints.I identify three main categories of explanatory (independent) variables in the literatureon gender presence in parliaments, and devote a chapter to each; socioeconomic (on one handpractices as labour market participation and education, and on the other broad societalmeasures on economic development), cultural (values and norms), and political (party systemand electoral arrangements) variables. Through bivariate regression analysis, I identify somevariables with more explanatory power on the dependent variable (presence of women inparliaments) than others, and through a multiple regression analysis, I end up with aninteractional model. The numbers of women and men in parliaments are explained by genderroles modified by the political system, and this model can statistically explain 64,2 percent ofthe variation in gender presence of the various European parliaments, and hence my rewritingof Stein Rokkan’s famous quote1 into ”Politics count, gender roles decide”

Climate change: Challenging democracies, challenging parties

Climate change has emerged as the most prominent contemporary environmental issue, and poses several challenges to democratic processes. Democracies are struggling to integrate climate concern, and political parties attempt to shape the issue of climate change according to their existing policies and established conflict dimensions. The dissertation investigates climate politics, and seeks to understand what kind of political issue climate change is, and how democracies and political parties respond to climate change as a global environmental threat. Three different hypotheses are presented on how the issue of climate change relates to the dominating cleavages in politics, between state and market, and between environmental protection and economic growth. In order to do so, a framework for categorization is developed. The empirical analyses point to climate change as a multidimensional issue rather than being a leftist issue

Romantic Fiction and the Controversy of 'Desire'

Charlotte Brontës Jane Eyre og Colleen Hoovers It Ends with Us fremstiller kvinnelig begjær i populære romantiske romaner i sammenheng med politikk- og samfunnsdebatter relevant for deres samtid. I Jane Eyre er begjær sentral for Janes karakter, og er noe som påvirker både romanens fortelling og den forførende diskursen i forholdet til Jane og Mr. Rochester. Akademikere argumenterer at Brontës verk inneholder flere fremstillinger av det subjektive kvinnelige begjær enn annen viktorianske og gotiske litteratur, som bidrar i romanens populære realisme. Jane Eyre ga et nytt perspektiv på kvinnelig begjær, som var annerledes fra det mannlige synet som dominerte litteratur. Dette var i stor grad grunnet underrepresentasjonen av anerkjente og publiserte kvinnelige forfattere. I It Ends with Us er begjær sentral i fortellingen grunnet dens fremstilling av det nære forholdet mellom kjærlighet og vanskeligheten med å unnslippe et misbrukende forhold. Romanen fremstiller seksuelle relasjoner eksplisitt, noe flere kritikere har begynt å anerkjenne kraften av. Men, noen kritikere har argumentert at begjær i romaner har en negativ virkningskraft på sine lesere. Derimot, muliggjør fremstilling av kvinnelig begjær i romaner mobiliseringen av leseres bevissthet rundt virkelige diskusjoner og ulikheter når det er fremstilt sammen med samfunnsproblemer – for eksempel likhet mellom kjønn og vold i hjemmet. I konklusjon bidrar Jane Eyre og It Ends with Us i samfunnsdebatter ettersom de engasjerer lesere med kvinnelige perspektiver på samfunnsproblemer, samtidig som den mikser fortellingen med kvinners subjektive begjær

Identity Protection, Secrecy and Authentication in Protocols with compromised Agents

The design of security protocols is given an increasing level of academic interest, as an increasing number of important tasks are done over the Internet. Among the fields being researched is formal methods for modeling and verification of security protocols. One such method is developed by Cremers and Mauw. This is the method we have chosen to focus on in this paper. The model by Cremers and Mauw specifies a mathematical way to represent security protocols and their execution. It then defines conditions the protocols can fulfill, which is called security requirements. These typically states that in all possible executions, given a session in which all parties are honest, certain mathematical statements hold. Our aim is to extend the security requirements already defined in the model to allow some parties in the session to be under control of an attacker, and to add a new definition of identity protection. This we have done by slightly extending the model, and stating a new set of security requirements

Betydningen av private equity på norske børsintroduksjoner : en studie av underprising og langsiktig avkastning

Denne masterutredningen er en empirisk undersøkelse av betydningen private equity har på underprising og langsiktig avkastning for norske børsintroduksjoner. Grunnlaget for analysen er et utvalg på 239 selskaper som ble notert på Oslo Børs i perioden 1.1.1996 til 31.12.2006, hvorav 53 av disse ble notert med private equity-fond på eiersiden. Utredningens første del er en gjennomgang av grunnleggende trekk ved private equity som kapitalklasse og utviklingen av denne. Et særlig fokus legges her på utviklingstrekk i Norge de senere år. Deretter presenterer vi sentrale hypoteser som skal forsøke å forklare hvorfor fenomenene underprising og svak langsiktig avkastning eksisterer. Disse hypotesene knytter vi så opp mot hypoteser relatert til private equity, for å vise hvorfor og hvordan private equity-fond kan påvirke underprising og langsiktig avkastning. Tidligere empiri viser til varierende resultater, både mellom tidsperioder og land, med tanke på betydningen av private equity. I siste del av utredningen gjennomgår vi resultatene fra vår analyse av norske data. Vi finner at underprising er et fenomen som eksisterer i Norge, med en gjennomsnittlig unormal startavkastning på 6,23 prosent for hele perioden. Samtidig tyder våre resultater på at private equity bidrar til å redusere underprising i det norske markedet. Eksempelvis er den unormale startavkastningen ved likevektede porteføljer kun halvparten så stor for gruppen av børsintroduksjoner med private equity, sammenlignet med gruppen uten private equity. I tillegg ser PE-fond ut til å være flinkere på timing, i den forstand at de legger en større andel av sine børsintroduksjoner til perioder med lav unormal startavkastning. I analysen av langsiktig avkastning finner vi at en negativ indeksjustert avkastning ikke er et fenomen som bør relateres til børsintroduksjoner som gruppe, men heller skyldes at en liten gruppe mindre selskaper ser ut til å prestere betydelig dårligere enn markedet for øvrig. Samtidig ser en liten gruppe større selskaper ut til å prestere betydelig bedre enn markedet. Når vi skiller mellom introduksjoner med og uten private equity, finner vi likevel ikke at selskaper som gjør det bedre eller dårligere enn markedet er systematisk over- eller underrepresentert i noen av gruppene. Følgelig tyder ikke våre resultater på at private equity bidrar til å redusere svak langsiktig avkastning