Sortar og sortsforsøk i bær i Noreg

Prøving av nye og eldre sortar og lovande seleksjonar av bærartene har vore særleg omfattande i Noreg etter 1950. Arbeidet har vore meir eller mindre organisert og det meste gjennomført ved dei regionale forskingsstasjonane (forsøksgardar, Statens forskingsstasjoner i landbruk, Planteforsk, Bioforsk, Nibio) og ved Norges landbrukshøgskole (NMBU). Matforskingsinstituttet Nofima As på Ås (tidlegare Norsk institutt for næringsmiddelforsking og Matforsk) har tidvis også vore viktig i samarbeidet. Arbeidet gjev oversyn over alle sortar og kjende seleksjonar av jordbær, bringebær, solbær, rips, stikkelsbær og bjørnebær som har vore prøvde i Noreg. Tabellane syner kva som har vore dei viktigaste sortane i dei ulike artene, kvar sortane har vore prøvde og når sortsforsøka har vore gjennomførde. Talet i parantesen syner til referansen i litteraturlista der ein kan finna nærare omtale av sortane.publishedVersio

Jordbærdyrking i økologisk landbruk. Dyrkingsrettleiing

Jordbær er den viktigste bærveksten i Norge, men bare en liten del av dette dyrkes økologisk. Økende etterspørsel gir rom for økt økologisk produksjon. Heftet tar for seg viktige sider ved økologisk jordbærdyrking, blant annet jord, vekstskifte, gjødsling, sorter, ulike dyrkingssystem, plantevern og høsting/lagring/omsetning

Bringebærdyrking i økologisk landbruk

Bringebærdyrking har hatt kraftig framgang i Noreg siste åra og er nest etter jordbær den viktigaste bærveksten. Den økologiske produksjonen utgjer som for bærartene elles enno ein svært liten del. Men mange forbrukarar ønskjer å kjøpa usprøyta bringebær og det bør difor vera rom for ein vesentleg større produksjon her i landet. Prisen forbrukaren vil betala for økologiske bær er sjølvsagt avgjerande for lønsemda til produsenten. Økologisk dyrking av bringebær er krevjande og ein må normalt rekna med litt større variasjon og gjerne litt lågare avlingar enn for konvensjonell dyrking. I dette heftet er det lagt vekt på å gje innføring i økologisk produksjon, men det aller meste er likt med annan bringebærproduksjon. Det er kort gjort greie for det viktigaste som gjeld vekst og utvikling og val av dyrkingsteknikkar. Tiltak mot skadegjerarar og regelverk for økologisk bærdyrking er også med.publishedVersio

An assessment on potential long-term health effects caused by antibiotic resistance marker genes in genetically modified organisms based on antibiotic usage and resistance patterns in Norway.

Source at https://vkm.no/Usage of antibiotics selects for resistant bacteria, resulting in reduced treatment options, and increased morbidity and mortality from microbial infections. Development of resistance in susceptible bacteria can occur through spontaneous mutation or horizontal gene transfer (HGT). Our current understanding of resistance development in bacterial pathogens is more descriptive than predictive in nature. That is, whereas the acquisition or development of new resistance determinants in bacteria can be retrospectively described relatively easily at the molecular, species and geographical distribution levels, the initial horizontal transfer events, the resistance gene donor, and the environmental location and conditions that produced the first generation of the resistant bacteria remain largely unknown. Without this latter knowledge and without a clear understanding of directional selection and genetic drift in natural bacterial populations, it is impossible to predict accurately further resistance development occurring through HGT. Some of the antibiotic resistance marker (ARM) genes used in the production of genetically modified organisms (GMO) encode resistance to antibiotics in clinical and veterinary use. Thus, concerns have been raised that the large-scale release of such genes in commercialized GMOs may increase the rate of, and broaden the locations where, bacteria horizontally acquire resistance genes

Nutritional composition of bilberries (<i>Vaccinium myrtillus</i> L.) from forest fields in Norway – Effects of geographic origin, climate, fertilization and soil properties

Effects of different environmental factors (origin, climate, fertilization and soil properties) on berry nutritional quality were studied in eight forest fields of bilberry (Vaccinium myrtillus) in Northern-, Mid- and Southern Norway. No clear trend between locations could be found, however untargeted multivariate analysis of metabolite profiles revealed clear segregation patterns between locations. Anthocyanin, and phenolics content, and titratable acidity were significantly affected by mineral fertilization (Mid-Norway), while organic fertilization did not show any significant effects (Northern Norway). Bilberry chemical composition was affected by harvest time point, as indicated by a potentially higher nutritional quality regarding the content of phytochemicals when harvesting at mid or towards the end of the production season (Southern Norway). Regional and annual climate had strongest impact on the nutritious content of bilberries. Significant differences were found between locations, however previous findings on increasing anthocyanin content with latitude were not confirmed due to environmental impacts confounding the population effects

Norsk landbruksforskning : redusert sprøyting mot mjøldogg (Sphaerotheca mors-uvae) til solbær - lI. Verknader på det økonomiske utbyttet

Inneholder flere artikle

Forskning og forsøk i landbruket : skjering av tre solbærsortar - bind 34

Inneholder flere artiklerTre skjeringsmåtar vart prøvde for tre solbærsortar. Då buskane var utvaksne, fann ein ingen verknad av skjeringa på veksemåten. Sortane reagerte ulikt på skjeringa, og avlinga varierte mellom skjeringsmåtar, sortar og år. Mengd skjeringskvist auka med åra, og varierte sterk mellom sortane. Det var ingen sikker verknad av skjeringsmåten på mengd skjeringskvist, men skjeringsmåten verka sterkt på avlinga. Sortane i forsøket hadde ulike veksemåte og kunne ikkje skjerast likt

Forskning og forsøk i landbruket : skjering av tre solbærsortar - bind 34

Tre skjeringsmåtar vart prøvde for tre solbærsortar. Då buskane var utvaksne, fann ein ingen verknad av skjeringa på veksemåten. Sortane reagerte ulikt på skjeringa, og avlinga varierte mellom skjeringsmåtar, sortar og år. Mengd skjeringskvist auka med åra, og varierte sterk mellom sortane. Det var ingen sikker verknad av skjeringsmåten på mengd skjeringskvist, men skjeringsmåten verka sterkt på avlinga. Sortane i forsøket hadde ulike veksemåte og kunne ikkje skjerast likt

Jordbærdyrking i økologisk landbruk

Heftet omhandler dyrkingsteknikk, sorter, tiltak mot skadegjørere og regelverk for økologisk jordbærdyrking