Prehospital Whole Blood Transfusion Programs in Norway

Background: Prehospital management of severe hemorrhage has evolved significantly in Norwegian medical emergency services in the last 10 years. Treatment algorithms for severe bleeding were previously focused on restoration of the blood volume by administration of crystalloids and colloids, but now the national trauma system guidelines recommend early balanced transfusion therapy according to remote damage control resuscitation principles. Materials and Methods: This survey describes the implementation, utilization, and experience of the use of low titer group O whole blood (LTOWB) and blood components in air ambulance services in Norway. Medical directors from all air ambulance bases in Norway as well as the blood banks that support LTOWB were invited to participate. Results: Medical directors from all 13 helicopter emergency medical services (HEMS) bases, the 7 search and rescue (SAR) helicopter bases, and the 4 blood banks that support HEMS with LTOWB responded to the survey. All HEMS and SAR helicopter services carry LTOWB or blood components. Four of 20 (20%) HEMS bases have implemented LTOWB. A majority of services (18/20, 90%) have a preference for LTOWB, primarily because LTOWB enables early balanced transfusion and has logistical benefits in time-critical emergencies and during prolonged evacuations. Conclusion: HEMS services and blood banks report favorable experiences in the implementation and utilization of LTOWB. Prehospital balanced blood transfusion using whole blood is feasible in Norway.publishedVersio

Air-dried stockfish of Northeast Arctic cod do not carry viable anisakid nematodes

A total of 80 stockfish fillets of Northeast Arctic cod (Gadus morhua), traditionally open-air-dried in northern Norway, was examined for the presence and viability of larval parasitic nematodes of the family Anisakidae. Anisakids (particularly those belonging to genera Anisakis and Pseudoterranova) are of public health and economic concern globally, since they are responsible for an underestimated fish-borne zoonotic disease called anisakidosis (anisakiasis when caused by members of the Anisakis genus). Stockfish fillets were inspected for anisakids by candling and artificial (pepsin) digestion methodologies. The recovered nematodes (n = 342) were morphologically identified to genus level and their viability assessed. Subsamples of anisakid larvae (n = 31) were identified by molecular/genetic markers inferred from sequences analyses and real time polymerase chain reaction (RT-PCR) of the mtDNA cox2 gene, as Anisakis simplex sensu stricto (s.s.) (n = 29) and as Pseudoterranova decipiens (s.s.) (n = 2). This is the first time a RT-PCR primer/probe system was used to identify anisakids in a processed fishery product. Anisakis simplex (s.s.) larvae were found in 81% of the fillets, with average (range) 4 (0–35). In total, 338 A. simplex (s.s.) and 4 P. decipiens (s.s.) larvae, all dead, were recovered from the fillets. Anisakids were devitalised by the air-dried stockfish production process in 7.5 months (common stockfish production time from sea to plate). The results suggest that there is a negligible risk of acquiring anisakidosis from consumption of air-dried stockfish. Further research is recommended to evaluate if anisakids can be devitalised in five months (i.e. minimum stockfish production time). The health risk for sensitized consumers posed by the potential presence of anisakid allergens in stockfish needs to be assessed. This is the first report on the viability of anisakid larvae in an unsalted, naturally dried fishery product. Drying could represent an alternative and efficient treatment for the inactivation of anisakids in fishery products. Trimming of the belly flaps of highly parasitized cod may reduce the number of anisakids in stockfish by 74%.publishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2015: Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2015 ut i alt 330 prøver fordelt gjennom hele året. Av disse var 264 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), 22 av kamskjell (Pecten maximus), 21 av østers (Ostrea edulis), 10 av oskjell (Modiolus modiolus), åtte av kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) og to av strandsnegl (Littorina littorea). I tillegg ble det sendt inn en prøve av hver av artene stillehavsøsters (Crassostrea gigas), sirkelskjell (Dosinia exoleta) og knivskjell (Solenidae spp.). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og 46 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll, kombinert med verifikasjon ved nasjonalt referanselaboratorium i eventuelle tilfeller med påvisning av Salmonella.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2015: Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr 2013. Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2013 ut i alt 305 prøver fordelt gjennom hele året. Av disse var 245 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), 33 av kamskjell (Pecten maximus) og 27 av østers (Ostrea edulis). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble prøvene analysert for E. coli og 48 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO ). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av en automatisert immunologisk metodikk (ELFA, Vidas Salmonella). Innholdet av E. coli var 230/100 g i 270 (88 %) av de 305 prøvene som ble undersøkt, og kom dermed under EUs grenseverdi for klassifisering av dyrkingslokaliteter til såkalte A-områder. De øvrige 35 prøvene (12 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på /100 g, for kamskjell 490/100 g og for østers 790/100 g. Av prøvene som ble undersøkt med tanke på E. coli, var 49 fra sluttprodukter, og fordelte seg med 25 av kamskjell, 19 av blåskjell og fem av østers. Av disse hadde en prøve E. coli i konsentrasjoner over 230/100g. Dette var kamskjell tatt ut i Sør-Trøndelag, der påvist mengde var 330/100 g. Det ble ikke funnet salmonellabakterier i noen av de 48 undersøkte prøvene fra tilsynsprogrammet. I tillegg til prøver innsendt av Mattilsynet, ble det også gjennomført mikrobiologisk analyse av 106 prøver innsendt av næringen. Av disse var 93 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), seks av kamskjell (Pecten maximus), en av østers (Ostrea edulis) og seks av teppeskjell (Tapes rhomboides). Innholdet av E. coli var 230/100 g i 82 av disse prøvene (77 %). De øvrige 24 prøvene (23 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på 9 200/100 g, 20/100 g for kamskjell, 790/100 g for østers og <20/100 g for teppeskjell.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr 2013. Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2016: Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2016 ut i alt 330 prøver fordelt gjennom hele året. Av disse var 264 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), 22 av kamskjell (Pecten maximus), 21 av østers (Ostrea edulis), 10 av oskjell (Modiolus modiolus), åtte av kråkebolle (Strongylocentrotus droebachiensis) og to av strandsnegl (Littorina littorea). I tillegg ble det sendt inn en prøve av hver av artene stillehavsøsters (Crassostrea gigas), sirkelskjell (Dosinia exoleta) og knivskjell (Solenidae spp.). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og 46 av prøvene ble også undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO 16649-3). Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av Bio-Rad Rapid`Salmonella metoden med kort protokoll, kombinert med verifikasjon ved nasjonalt referanselaboratorium i eventuelle tilfeller med påvisning av Salmonella.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr – prøver analysert i 2016: Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio

Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr 2012. Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismer

I den mikrobiologiske delen av tilsynsprogrammet for skjell, tok Mattilsynet i 2012 ut i alt 382 prøver fordelt gjennom hele året. Av disse var 307 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), 37 av kamskjell (Pecten maximus), 34 av østers (Ostrea edulis) og fire av oskjell (Modiolus modiolus). Prøvene ble sendt til Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) etter instruks utarbeidet av Mattilsynet, Seksjon for fisk og sjømat. Ved NIFES ble alle prøvene analysert for E. coli og til sammen 13 av prøvene ble også analysert for enterokokker. Videre ble 48 av prøvene undersøkt med hensyn på Salmonella. Antall E. coli ble bestemt ved en flerrørs fortynningsmetodikk (MPN) i henhold til EUs referansemetode (Donovans metode, ISO ), mens enterokokker ble bestemt ved hjelp av NMKL metode nr. 68, 5. utgave 2011: Enterococcus, bestemmelse i næringsmidler. Prøvene ble analysert med hensyn på forekomst av Salmonella ved hjelp av en automatisert immunologisk metodikk (ELFA, Vidas Salmonella), kombinert med konvensjonell dyrkning og verifikasjon for eventuelle positive prøver. Innholdet av E. coli var 230/100 g i 325 (85 %) av de 382 prøvene som ble undersøkt, og kom dermed under EUs grenseverdi for klassifisering av dyrkingslokaliteter til såkalte A-områder. De øvrige 57 prøvene (15 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på over /100 g, for kamskjell 1 300/100 g, for østers /100 g og for oskjell 130/100 g. Av prøvene som ble undersøkt med tanke på E. coli, var 39 fra sluttprodukter, og fordelte seg med 24 av kamskjell, 13 av blåskjell og to av oskjell. Av disse hadde fem prøver E. coli i konsentrasjoner over 230/100g. Dette var en prøve av blåskjell tatt ut i Nord-Trøndelag, der påvist mengde var 790/100 g. Fire prøver av kamskjell ble tatt ut, hvorav en ble tatt ut i Nord-Trøndelag, der påvist mengde var 490/100 g, og tre ble tatt ut i Sør-Trøndelag, der påvist mengde var 310/100 g for den ene prøven og 790/100 g for to av prøvene. Enterokokker kunne påvises i to av de 13 undersøkte prøvene. Konsentrasjonene av de positive prøvene var lik påvisningsgrensen, som er 100 enterokokker/g skjellmat. Begge prøvene var av blåskjell. Det ble ikke funnet salmonellabakterier i noen av de 48 undersøkte prøvene fra tilsynsprogrammet. I tillegg til prøver innsendt av Mattilsynet, ble det også gjennomført mikrobiologisk analyse av 36 prøver innsendt av næringen. Av disse var 34 prøver av blåskjell (Mytilus edulis), en av kamskjell (Pecten maximus) og en av teppeskjell (Venerupis pullastra). Innholdet av E. coli var 230/100 g i 31 av disse prøvene (86 %). De øvrige 5 prøvene (14 %) hadde innhold av E. coli over 230/100 g. Høyeste avleste konsentrasjoner av E. coli for blåskjell var på 2 400/100 g og < 20/100 g for kamskjell og teppeskjell.Nasjonalt tilsynsprogram for produksjon av skjell og andre bløtdyr 2012. Kjemiske forurensende stoffer og mikroorganismerpublishedVersio

Comparison of three different prehospital wrapping methods for preventing hypothermia - a crossover study in humans

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>Accidental hypothermia increases mortality and morbidity in trauma patients. Various methods for insulating and wrapping hypothermic patients are used worldwide. The aim of this study was to compare the thermal insulating effects and comfort of bubble wrap, ambulance blankets / quilts, and Hibler's method, a low-cost method combining a plastic outer layer with an insulating layer.</p> <p>Methods</p> <p>Eight volunteers were dressed in moistened clothing, exposed to a cold and windy environment then wrapped using one of the three different insulation methods in random order on three different days. They were rested quietly on their back for 60 minutes in a cold climatic chamber. Skin temperature, rectal temperature, oxygen consumption were measured, and metabolic heat production was calculated. A questionnaire was used for a subjective evaluation of comfort, thermal sensation, and shivering.</p> <p>Results</p> <p>Skin temperature was significantly higher 15 minutes after wrapping using Hibler's method compared with wrapping with ambulance blankets / quilts or bubble wrap. There were no differences in core temperature between the three insulating methods. The subjects reported more shivering, they felt colder, were more uncomfortable, and had an increased heat production when using bubble wrap compared with the other two methods. Hibler's method was the volunteers preferred method for preventing hypothermia. Bubble wrap was the least effective insulating method, and seemed to require significantly higher heat production to compensate for increased heat loss.</p> <p>Conclusions</p> <p>This study demonstrated that a combination of vapour tight layer and an additional dry insulating layer (Hibler's method) is the most efficient wrapping method to prevent heat loss, as shown by increased skin temperatures, lower metabolic rate and better thermal comfort. This should then be the method of choice when wrapping a wet patient at risk of developing hypothermia in prehospital environments.</p

Prehospital use of cervical collars in trauma patients: a critical review

Abstract The cervical collar has been routinely used for trauma patients for more than 30 years and is a hallmark of state-of-the-art prehospital trauma care. However, the existing evidence for this practice is limited: Randomized, controlled trials are largely missing, and there are uncertain effects on mortality, neurological injury, and spinal stability. Even more concerning, there is a growing body of evidence and opinion against the use of collars. It has been argued that collars cause more harm than good, and that we should simply stop using them. In this critical review, we discuss the pros and cons of collar use in trauma patients and reflect on how we can move our clinical practice forward. Conclusively, we propose a safe, effective strategy for prehospital spinal immobilization that does not include routine use of collars

Standardised data reporting from pre-hospital advanced airway management - a nominal group technique update of the Utstein-style airway template

Background Pre-hospital advanced airway management with oxygenation and ventilation may be vital for managing critically ill or injured patients. To improve pre-hospital critical care and develop evidence-based guidelines, research on standardised high-quality data is important. We aimed to identify which airway data were most important to report today and to revise and update a previously reported Utstein-style airway management dataset. Methods We recruited sixteen international experts in pre-hospital airway management from Australia, United States of America, and Europe. We used a five-step modified nominal group technique to revise the dataset, and clinical study results from the original template were used to guide the process. Results The experts agreed on a key dataset of thirty-two operational variables with six additional system variables, organised in time, patient, airway management and system sections. Of the original variables, one remained unchanged, while nineteen were modified in name, category, definition or value. Sixteen new variables were added. The updated dataset covers risk factors for difficult intubation, checklist and standard operating procedure use, pre-oxygenation strategies, the use of drugs in airway management, airway currency training, developments in airway devices, airway management strategies, and patient safety issues not previously described. Conclusions Using a modified nominal group technique with international airway management experts, we have updated the Utstein-style dataset to report standardised data from pre-hospital advanced airway management. The dataset enables future airway management research to produce comparable high-quality data across emergency medical systems. We believe this approach will promote research and improve treatment strategies and outcomes for patients receiving pre-hospital advanced airway management.publishedVersio