Sound production in male and female corkwing wrasses and its relation to visual behaviour

In fish, social interactions are commonly accompanied by acoustic signalling. Males have been found to produce sounds in a large range of species, but female sounds have received considerably less attention. But even in males, there remain significant taxonomical gaps, e.g. in one of the largest fish families, the wrasses. Here, we investigate sound production in territorial males and females of the corkwing wrasse in a field study in Norway. We complemented an in-depth analysis of the visual and acoustic behavioural repertoire of territorial males by descriptions of female behaviours. Males as well as females produced sounds in courtship and agonistic contexts. We recorded four types of sounds and found significant differences between male and female sound properties. We hereby provide one of the first descriptions of sound production in wrasses and, to our knowledge, the first one to also investigate female sound production. Our study shows that wrasses are an underappreciated family when it comes to sound production. With a repertoire of four different calls, corkwing wrasses are remarkably versatile among fishes. Our results highlight the potential and importance of future research about sound communication in neglected taxa, and in both sexes.publishedVersio

Two of the most common crustacean zooplankton Meganyctiphanes norvegica and Calanus spp. produce sounds within the hearing range of their fish predators

Sound is an effective channel for the transfer of information underwater. While it is known that fish and whales can use sound for communication, and as a cue to localise predators and prey, much less is known about sound production in invertebrates. Here we describe sounds produced by two of the most common marine crustacean zooplankton in the Northern hemisphere: Northern krill (Meganyctiphanes norvegica) and copepods (Calanus spp.). The recorded sounds were taxon-specific and within the hearing range of common planktivorous fish. We recorded similar sounds in the laboratory and in the field. In krill, the sound co-occurred with a tail flip, and the amplitude of the sound was correlated to the displacement distance of the animal, indicating a potential sound producing mechanism. Our findings highlight the possibility that zooplankton sounds could be used as a cue for their predators and for intraspecific communication.publishedVersio

The response of mesopelagic organisms to artificial lights

Though mesopelagic fish respond to natural light (e.g., diurnal vertical migration), few studies have looked at how they respond to artificial light and if artificial lights could be used in commercial operations to improve catchability of mesopelagic fish. Here we present a preliminary study on how mesopelagic organisms respond to blue and green spotlights, as well as red and white diffuse lights in Masfjorden (Norway; max depth of 480 m). The response of organisms in each of the three sound scattering layers (SSLs) was observed when a) artificial lights were positioned in a layer or b) moved with a constant speed (generally 0.03 ms−1) towards a layer. The artificial lights were attached to a rig with a self-contained echosounder, which recorded the vertical and horizontal avoidance of organisms in each SSL to different artificial lights. Net hauls (MIC-net) and video footage confirmed that Maurolicus muelleri and siphonophores were present in the upper layer (100–150 m), while Benthosema glaciale were present in the deeper layers (∼200 m and ∼300 m to seabed). Our findings suggest that M. muelleri (SSL1) horizontally avoid blue spotlight and white diffuse light, while B. glaciale (SSL2 and SSL3) mainly avoid the same lights downwards and can be herded downwards over 250 m. Though this study should be regarded as preliminary, the observed avoidance/herding response suggests artificial lights could be applied to improve existing fish capture methods for mesopelagic fish.acceptedVersio

KAJIAN ALIH WAHANA TERHADAP LIRIK LAGU DAN CERPEN “KAU PUISI”, “U’LL SORRY”, “YA SUDAHLAH!” KARYA FAHD DJIBRAN DAN BONDAN PRAKOSO & FADE 2 BLACK

Fenomena alih wahana dari lirik lagu menjadi cerpen belum banyak terjadi di Indonesia. Buku Hidup Berawal Dari Mimpi merupakan sebuah buku yang yang berisi kumpulan cerpen yang diangkat dari lirik lagu. Fahd Djibran berkolaborasi bersama musisi Bondan Prakoso & Fade 2 Black dalam penyusunan buku tersebut. Fadh djibran adalah seorang penulis yang mengeksplorasi lagu-lagu dari Bondan Prakoso & Fade 2 Black. Buku Hidup Berawal Dari Mimpi ini terdiri dari 12 lirik lagu dan 12 cerpen dengan menggunakan judul yang sama. Pada penelitian ini peneliti mengambil 3 lirik lagu dan 3 cerpen. Pada penelitian ini yang dianalisis berupa stuktur lirik lagu, struktur cerpen dan proses alih wahana yang terjadi. Untuk menganalisis lirik lagu digunakan analisis puisi karena lirik lagu dapat diklasifikasikan sebagai puisi. Proses alih wahana yang terjadi dapat berupa penciutan, penambahan dan perubahan. mekanismenya adalah meniru karya sastra, membuat cerita baru dan mengambil konflik-konflik pentin

Artificial light as stimulus to improve catch rates of cod in baited pots

Våren 2016 og 2017 ble det testet bruk av lys som fangstfremmende tiltak i tokammerteiner i fire perioder i områder og tider hvor det har vært rapportert om gode teinefangster av torsk. For torsk som var målart i forsøkene ble det ikke observert signifikant økning i fangstrater i noen av forsøkene, selv om det i ene perioden var en tendens til økte fangster ved bruk av lys. For brosme ble det observert både økning og reduksjon i fangstene for teiner med lys avhengig av periode og lystype. Det var en tendens til at teiner med lys selekterte for noe større fisk og at andelen krill økte i magene til torsk fanget i lysteiner. Fangstene så ut til å påvirkes negativt med økende strøm. Videoobservasjoner viste at teinene heller ikke sto optimalt i sterk strøm. For at lys skal fungere fangstfremmende må det trolig være mye fisk i området som tiltrekkes til teinene, noe det kun unntaksvis ble observert. Det er også vesentlig at det samles krill i lyset som torsken kan beite på, noe som kun i mindre grad ble observert.Kunstig lys som fangstfremmende tiltak i teinefiske etter torsk – Fiskeforsøk i Vesterålen og Vest Finnmark våren 2016 og 2017publishedVersio

Forsøksfiske med teine etter torsk i Finnmark - For kystfiskefartøy under 15m med sikte på leveringsevne av levende fisk gjennom året

Politisk er det stort fokus på å øke utnyttelsen av verdipotensialet i de norske fiskeressursene. Eksportprisen på fersk torsk er under halvparten av prisen på fersk laks. En god del av årsaken til dette ligger i stor kvalitetsvariasjon og ujevn leveringsevne av torsk gjennom året. Det har derfor vært økt oppmerksomhet og satsing rundt levendelagring av torsk. Teine er et redskap som egner seg godt for levendefangst av torsk. Fartøy som driver med teinefangst av krabbe (i Finnmark) vil enkelt kunne inkludere teine også i fangst av torsk og annen hvitfisk. Når det gjelder fangst av torsk med teine har forsøk vist at tokammerteinen fungerer best i Norge. Denne teinen har i fiskeforsøk i enkelte områder gitt svært gode fangstrater for torsk.publishedVersio

Improving size selection in the Norwegian red king crab (Paralithodes camtschaticus) fishery through modification to pot design and soak time.

Red king crab (Paralithodes camtschaticus) represent a valuable inshore fisheries resource for communities in northern Norway. The fishery is regulated east of the 26th meridian by vessel quotas and a minimum landing size of 130 mm carapace length. It is executed using baited pots that must be fitted with circular escape openings. Despite this, pot catches typically contain a large proportion of sub-legal sized crab. This implies increased labor-intensive sorting which can lead to crab becoming injured, loosing limbs or delayed mortality. Such consequences negatively impact the sustainability of the fishery. In this study, we examined the potential of two new pot designs and longer soak times to reduce undersized crab catches in comparative field trials. A design consisting of a tarpaulin panel on the pot entrance (intended to prevent undersized individuals from gaining traction and entering) was found to be no better at reducing undersized catches than the currently used commercial design fitted with escape openings. A second design with a baited lower chamber (which could be accessed through the pot floor via escape openings) was intended to motivate undersized crab to escape more readily. If fished commercially, any crab in the bottomless lower chamber would be left behind on the seabed upon hauling. This design was found to have minimal effects on sublegal catches. However, increasing the soak time of the currently used commercial design from 1 day to 4 days reduced undersized crab catches substantially. This effect is likely related to bait becoming exhausted over time, thereby increasing the opportunity and motivation of sublegal crab to find and exit the pot through the mandatory escape openings. Laboratory-based behavioural observations using the panel design indicated that entry was dependent on crab orientation and that crab were less successful at entering than for the commercial design. However, all sizes of crab used an unintentional fold in the panel to increase their entrance probability. This may explain the lack of success of this design during the field trials. We conclude that ensuring bait is exhausted by employing longer soak times than is typically used by fishers would reduce catches of undersized crab in the fishery.publishedVersio

Kunnskapsinnhenting for Sameksistens mellom fiskeri- og havvindsnæring - En kartlegging av eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring.

Mange land i Europa planlegger utbygging av store havvindparker som svar på det økende behovet for fornybar energi og energisikkerhet. Norge, som er verdensledende innen flytende havvindteknologi, står i startgropen av et stort fornybar energi løft for havvind langs kysten. Det er ukjent hvilken effekt havvind vil ha på havmiljøet i norske farvann eller hvordan vindparker vil påvirke andre sektorer som opererer i havområder, som fiskeri. Samtidig krever den norske regjeringen at havvindutviklere planlegger for sambruk og sameksistens av nye vindparker med fiskerier og inkluderer «... planlagte tiltak for å bedre sameksistens i prosjektområdet og med berørte interessenter. Planen skal beskrive planlagte tiltak, inkludert involvering av berørte interessenter. » Vårt utgangspunkt i denne rapporten er fiskerinæringens bekymring for at den store utbyggingen av havvindparker vil ha ødeleggende effekter på gyte og oppvekst miljøet, påvirke vandring og rekrutering hos viktige bestander og på den måten ødelegge deres levebrød som fiskere. For å undersøke disse påstandene, og for å fylle forskningshullene om nødvendige krav til troverdig sameksistens, gjennomførte vi dybdeintervjuer med fiskere og fiskerinæringen i Norge, og de ulike interessegruppene innenfor utvikling av havvind. Videre har vi sett på skriftlige meninger / kronikker fra Norsk presse og gjennomført en litteraturgjennomgang av alle fagfellevurderte artikler og rapporter om effekten av havvindparker på fiskeri og det marine levemiljøet. Basert på dette legger vi frem kunnskapshullene om effekt av havvindparker i de tre først åpnede områdene i Norge (Hywind Tampen, Utsira Nord og Sørlige Nordsjøen II) på fisk og fiskeri. Basert på kunnskapshull anbefaler vi hvor man bør fokusere fremtidig forskning og datainnsamling, samt hvilke forholdsregler man bør ta for å redusere mulige negative effekter på fisk og fiskeri når det er mangel på kunnskap.Kunnskapsinnhenting for Sameksistens mellom fiskeri- og havvindsnæring - En kartlegging av eksisterende kunnskap og erfaringer om effekter og konsekvenser av etablering av havvind for norsk fiskerinæring.publishedVersio

Lofotteina: Uttesting for bruk i kystfiske

I mai 2012 startet et prosjekt for å undersøke fangstegenskapene til Lofotteina i områder upåvirket av oppdrettsanlegg. Rapporten her beskriver adferdsforsøk i Varanger og fiskeforsøk på Myre og i Mortsund. Lofotteina ble testet ut i områder upåvirket av oppdrett og delvis i områder med kongekrabbe. Lofotteina fanget best av fire teinetyper som ble undersøkt, men fangstratene var for små til å være kommersielt interessante. Fangstratene var imidlertid lave for alle teinetyper sammenlignet med tidligere forsøk. Lofotteina bør derfor testes til andre tider av året. Mye fisk vandret inn og ut av Lofotteina, og alternativ kalv utforming bør testes. Lofotteina fanget lite krabbe, og med bunn i teina var krabben nede, mens fisk var oppe. Dette resultatet er lovende med tanke på utvikling av artsselektive teiner. I opprinnelig form er Lofotteina for stor og tung til å kunne opereres på mindre kystfartøy og det anbefales å lage mindre versjoner for uttesting. Bygging i plast gir flere fordeler iht. til håndtering og produksjonskostnad, og bør også vurderes

Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg - Sluttrapport FHF

Prosjektet “Utvikling av fiske ved oppdrettsanlegg” er et samarbeidsprosjekt mellom forskere, oppdrettere, fiskere og fiskekjøpere. A kvakulturregelverket forbyr fiske nærmere enn 100 meter fra flytende oppdrettsanlegg (100-m sone) for å unngå rømming av oppdrettsfisk. Prosjektet hadde som mål å utvikle effektive metoder for fangst av villfisk ved oppdrettsanlegg, vurdere risiko for rømming av oppdrettsfisk og dokumentere råstoffkvaliteten til sei som samles rundt oppdrettsanlegg.publishedVersio