The influence of contextual factors on an intervention for people with disabilities from support persons’ and health personnel's perspectives: a focus group study

IntroductionContextual factors influence interventions in healthcare and pose a particular challenge in interventions designed for people with profound intellectual and multiple disabilities (PIMD). Exploring support persons’ and health personnel’s experience of an intervention may improve our understanding of the influence of contextual factors. Such exploration is important for revealing areas and focus points for future implementations. Therefore, the aim of this study is to explore support persons’ and health personnel’s experience of contextual factors during involvement in an intervention for people with PIMD.MethodsThis focus group study includes eight groups, comprising a total of 34 support persons and health personnel, at habilitation centres at four regions in central Sweden. Data were analysed inductively using a content analysis approach.ResultsThree themes emerged from the analysis of the informants’ perspectives on the contextual factors: (1) structure and support enhances intervention feasibility; (2) an intervention’s benefit for people with PIMD increases its acceptability; and (3) being engaged and involved increases support persons’ and health personnel’s motivation. Our findings show that the implementation of an intervention for people with PIMD should focus on the recipients of the intervention in its context, forming a clear communication plan. A training programme should be provided for the recipients and providers of the intervention.DiscussionFinally, the implementation process can be facilitated by creating space for staff to contribute and by encouraging participation and ownership for everyone involved. Using a co-design strategy can enable a shared responsibility to solve the identified challenges, while contributing to the development and design of future interventions for people with disabilities

Barnets rätt till delaktighet och självbestämmande inom den somatiska hälso-och sjukvården

Avhandlingen handlar om barnets rätt till delaktighet i och självbestämmande över sin egen vård. Ämnet hör till barnrätten och tangerar medicinalrättens område. Syftet är att undersöka om 7 § i lagen om patientens ställning och rättigheter (patientlagen) tryggar barnets rätt till delaktighet och självbestämmande i den somatiska hälso- och sjukvården i ljuset av nationell lagstiftning och barnkonventionen samt hur Finlands patientlag står sig mot Sveriges och Norges patientlagstiftning för det minderåriga barnet. Metoden för avhandlingen är rättsdogmatisk, men har också en rättsjämförande aspekt. Barnets rättsliga ställning inom hälso- och sjukvården är inte helt entydig, trots att syftet med patientlagens 7 § är att betona den minderårigas vilja vid vårdbeslut. Då exakta kriterier saknas för bedömningen av barnets kompetens att ge sitt giltiga samtycke till vården, kan det uppstå utmanande situationer speciellt om åsikterna mellan barnet och vårdnadshavare går isär. Barnets skyddsbehov och barnets bästa måste också beaktas och i vårdsituationen finns även med läkare eller annan vårdpersonal, som ska göra mognadsbedömningen av barnets beslutskompetens på basen av hens ålder och utveckling. Patientlagens 7 § saknar åldersgräns för barnpatientens rätt till delaktighet och självbestämmande. Eftersom mognadsbedömningen alltid är specifik för varje vårdsituation och beror på den som bedömer, kan detta möjligen leda till en rättsosäker situation för barnet. Om den minderåriga patienten har rätt att ge sitt samtycke till vården kan hen även vägra vård. Avhandlingen visar att rättsläget för den minderåriga patienten är något oklar. För att underlätta bedömningen av i hur stor grad barnets åsikter ska tillmätas betydelse i vårdsituationen och när barnet besitter beslutskompetens, skulle lagstiftningen måsta förtydligas. Kan också konstateras att Norges patientlagstiftning ger tydligare direktiv då den innehåller klara åldersgränser för den minderårigas samtycke, medan Sveriges patientlag är något svagare än Finlands här

"Om fellesskap og mestringsfølelse". Kommunal fysioterapi for personer med Huntington Sykdom - fra et brukerperspektiv

Bakgrunn: Huntington Sykdom (HS) er en arvelig nevrodegenerativ sykdom som kan medføre motoriske, kognitive og psykiske symptomer. For å kunne håndtere lidelsen over et livslangt løp, er blant annet kommunal fysioterapi en anbefalt behandlingsmetode. Brukerperspektivet er samtidig svært viktig del av kunnskapsbasert praksis. Det finnes imidlertid lite forskning som har tatt for seg betydningen og erfaringen av kommunal nevrologisk fysioterapibehandling for personer med HS i Norge. Hensikt: Få dybdeinnsikt fra brukerperspektiv om betydningen av kommunal fysioterapi for personer med HS, og hvordan de erfarer behandlingen i Norge. Samtidig gi et lite bidrag til kunnskapsutvikling på området. Materiale og metode: Semistrukturert forskningsintervju av fire personer med HS i tidlig eller midtfase som har mottatt kommunal fysioterapibehandling i minimum ett år. Det ble gjennomført en temabasert analyse. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring. Resultater og funn: Informantenes beskrivelser belyser hvordan forskjellige aspekter ved kommunal fysioterapibehandling bidrar til at hverdagen får en mening. Fysioterapi viser seg å være en naturlig arena for opprettholdelse av tilhørighetsfølelsen som kan ha betydning for deres sosiale identitet. Tilpasning av de ulike miljøer hos fysioterapeuten, og hvordan selve terapeutrollen utøves kan være avgjørende faktorer for opprettholdelse av denne følelsen. Det kan også tyde på at informantene får positive kroppslig erfaringer i samarbeid med fysioterapeuten, som synes å påvirke informantenes eget kroppsbilde og kroppskjema, følelsen av eierskap til egen kropp (sense of ownership) og følelsen av at det er en selv som styrer bevegelsene (sense of agency). Informantene la også vekt på det positive ved å føle seg hørt og sett som en individuell person som kan ha en innvirkning på deres myndiggjøring (empowerment). Det løftes også frem hvordan personlig og nær målsetting og spesifikk testing (skjermet for eksponering), i tillegg til lystbetonte aktiviteter som ballspill, håndterbar variasjon og hard og effektiv trening kan være motiverende faktorer i fysioterapi, så lenge det er tilrettelagt individuelt og tilpasset ut fra grad av symptomer og eventuelle behov for forutsigbarhet

"Om fellesskap og mestringsfølelse". Kommunal fysioterapi for personer med Huntington Sykdom - fra et brukerperspektiv

Bakgrunn: Huntington Sykdom (HS) er en arvelig nevrodegenerativ sykdom som kan medføre motoriske, kognitive og psykiske symptomer. For å kunne håndtere lidelsen over et livslangt løp, er blant annet kommunal fysioterapi en anbefalt behandlingsmetode. Brukerperspektivet er samtidig svært viktig del av kunnskapsbasert praksis. Det finnes imidlertid lite forskning som har tatt for seg betydningen og erfaringen av kommunal nevrologisk fysioterapibehandling for personer med HS i Norge. Hensikt: Få dybdeinnsikt fra brukerperspektiv om betydningen av kommunal fysioterapi for personer med HS, og hvordan de erfarer behandlingen i Norge. Samtidig gi et lite bidrag til kunnskapsutvikling på området. Materiale og metode: Semistrukturert forskningsintervju av fire personer med HS i tidlig eller midtfase som har mottatt kommunal fysioterapibehandling i minimum ett år. Det ble gjennomført en temabasert analyse. Studien har en fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk forankring. Resultater og funn: Informantenes beskrivelser belyser hvordan forskjellige aspekter ved kommunal fysioterapibehandling bidrar til at hverdagen får en mening. Fysioterapi viser seg å være en naturlig arena for opprettholdelse av tilhørighetsfølelsen som kan ha betydning for deres sosiale identitet. Tilpasning av de ulike miljøer hos fysioterapeuten, og hvordan selve terapeutrollen utøves kan være avgjørende faktorer for opprettholdelse av denne følelsen. Det kan også tyde på at informantene får positive kroppslig erfaringer i samarbeid med fysioterapeuten, som synes å påvirke informantenes eget kroppsbilde og kroppskjema, følelsen av eierskap til egen kropp (sense of ownership) og følelsen av at det er en selv som styrer bevegelsene (sense of agency). Informantene la også vekt på det positive ved å føle seg hørt og sett som en individuell person som kan ha en innvirkning på deres myndiggjøring (empowerment). Det løftes også frem hvordan personlig og nær målsetting og spesifikk testing (skjermet for eksponering), i tillegg til lystbetonte aktiviteter som ballspill, håndterbar variasjon og hard og effektiv trening kan være motiverende faktorer i fysioterapi, så lenge det er tilrettelagt individuelt og tilpasset ut fra grad av symptomer og eventuelle behov for forutsigbarhet

Betygsättning : I ämnet bild på gymnasienivå

I denna uppsats undersöks bildlärares syn på bedömning och betygsättning vid gymnasieprogram med estetisk inriktning. Skälet till att vi valt detta ämne är att många lärare verkar uppleva betygsättningen som något negativt, och som blivande lärare är det viktigt att vara väl insatt i dagens betygsystem. Ett betungande ansvar tillfaller den betygsättande läraren eftersom betygen har konsekvenser för elevers framtida val av högre utbildning och yrke. I och med att det nya betygsystemet har införts har också trovärdigheten i lärarnas professionella bedömningskompetens synliggjorts. Betygen skall numera kommuniceras till eleverna på ett tydligt sätt. Våra frågeställningar fokuserar de intervjuade bildlärarnas attityder gentemot betygen, den praktiska tillämpningen av betygsystemet, samt den problematik som detta system ger upphov till. Centrala begrepp i denna uppsats är objektivitet, likvärdighet och rättvisa vid bedömning och betygsättning av elevers bildskapande. Som undersökningsmetod används en kvalitativ intervjuform där tre lärare i bildämnet intervjuas kring betyg och bedömning. Resultatet visar att samtliga informanter genomför betygsättning enligt egna modeller utformade utifrån nationella styrdokument. Trots att lärare utgår utifrån gemensamma direktiv i syfte att främja likvärdighet och rättvisa, är tolkningen av styrdokumenten alltid personlig och subjektiv, vilket leder till att det förekommer variationer i hur lärare bedömer och betygsätter elevers bildskapande. Samtliga informanter visar på att mångfald och variation i undervisning, examinationsform och bedömningsmetod ger fler elever möjlighet att ta till sig ny kunskap. Därför är det viktigt att både undervisning och examinationsformer varieras för att ge fler elever möjlighet att komma till sin rätt. I diskussionen resoneras det kring hur gemensamma mål, riktlinjer och kriterier kan bidra till att ge alla elever en likvärdig utbildning oavsett var det anordnas

First-Time Mothers' Enjoyment of Breastfeeding Correlates with Duration of Breastfeeding, Sense of Coherence, and Parental Couple and Child Relation : A Longitudinal Swedish Cohort Study

Objectives: Many women do not reach their own breastfeeding goals regarding duration of breastfeeding. Different factors influence breastfeeding, and to learn more about breastfeeding within a multidimensional and longitudinal perspective, further research is needed. Therefore, the aim of the present study was to investigate diverse factors correlated with first-time mothers' enjoyment of breastfeeding and breastfeeding duration, between childbirth and two years after birth. Methods: In a prospective longitudinal cohort study, 324 newly become mothers were followed. The Spearman correlation test was used to investigate factors correlated with the degree to which mothers enjoy breastfeeding and the duration of breastfeeding. The Mann-Whitney test was conducted for comparisons of demographic characteristics between mothers who did or did not breastfeed. Results: Among the mothers, 99.2% initiated breastfeeding after birth. Frequencies of breastfeeding were 54.8% at six months, 9.1% at one year, and 1.0% at two years. The degree to which the mother enjoyed breastfeeding was correlated positively with (1) the duration of breastfeeding, (2) more positive feelings for and relation to the child, (3) the partner's perceived relation to the child, (4) a higher sense of coherence, and (5) stronger perceived parental couple's relationship. Longer breastfeeding duration was correlated positively with (1) a higher degree of enjoyment of breastfeeding, (2) more positive relation to the child, and (3) stronger perceived parental couple's relationship. Additionally, breastfeeding during the first two hours after birth, more positive feelings for and relation to the child, and a higher degree of enjoyment of breastfeeding were more frequently reported among breastfeeding mothers, in comparison with not breastfeeding mothers. Conclusion: Mothers' subjective experience from breastfeeding, sense of coherence, and couple relationship with partner and relationship with the child are valuable factors in regard to breastfeeding

Navigating change – managers’ experience of implementation processes in disability health care: a qualitative study

Abstract Background Effective implementation processes play a central role in health care organizations and affect the care of patients. Managers are pivotal in facilitating the use of new practices, but their experience and how it affects the implementation outcome are still largely unknown. In the field of disability health care in particular, managers experiences have scarcely been investigated. Therefore, the aim of this study is to explore managers’ experiences of the implementation process when transferring new practices into disability health care settings. Methods Semi-structured individual telephone interviews were conducted with managers at disability health care organizations in four administrative regions in central Sweden. A total of 23 managers with formal managerial responsibility from both public and private health care were strategically selected to be interviewed. The interviews were analysed using reflexive thematic analysis with an inductive approach. Results The analysis resulted in two themes about factors influencing the implementation process: firstly, Contextual factors set the agenda for what can be achieved, which highlighted aspects that hinder or enable the implementation process, such as internal and external conditions, the workplace culture, the employees and managers’ attitudes and openness to change: secondly, Leadership in the winds of change, which described the challenges of balancing managerial tasks with leading the change, and the importance of a leadership that involves the participation of the employees. Conclusions This study explored how and to what extent managers address and manage the implementation process and the many associated challenges. The findings highlight the importance of leadership support and organizational structure in order to transfer new practices into the work setting, and to encourage an organizational culture for leading change that promotes positive outcomes. We suggest that identifying strategies by focusing on contextual factors and on aspects of leadership will facilitate implementation processes. Trial registration The SWAN (Structured Water Dance Intervention) study was retrospectively registered on April 9, 2019 and is available online at ClinicalTrials.gov (ID: NCT03908801)

Structured Water Dance Intervention (SWAN) for adults with profound intellectual and multiple disabilities : study protocol

Background: People with profound intellectual and multiple disabilities (PIMD) have a combination of severe intellectual disability, extensive physical impairment, sensory impairments and medical health problems. There is, however, a lack of evidence-based physical and health-promoting interventions for people with PIMD. Objective: Structured Water Dance Intervention (SWAN) is a new method developed to fill this gap. This paper reports a protocol for an intervention study which aims to evaluate SWAN with regard to its effects on physiological, psychological and social health-related variables as well as its cost-effectiveness and potential for implementation in health care. Methods: The evaluation of SWAN is performed in a multi-center randomized crossover study. Data is collected through cortisol measurement, physiological assessments, proxy ratings, video observations and interviews. Conclusions: This is one of few attempts to evaluate rigorously an innovative intervention for people with PIMD, a group that is rarely considered for health promotion interventions. This study will provide important information about the efficacy, cost-effectiveness and potential to implement SWAN in health care