Emotioner, vardagsliv & samhälle, en introduktion till emotionssociologi.

I 1992 skrev Pekrun og Frese i International Review of Industrial and Organizational Psychology : ââ¬ÂActually, we should not have consented to write an article on work and emotion in the yearly review book. In order to do a review, one needs literature that can be reviewed. As we shall show there is little research that speaks directly to the issue of work and emotionââ¬Â

Redaktørliv

Delrapport etter en arbeidsmiljøundersøkelse i norske medier foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norsk Redaktørforening. I 2002 deltok vel 3000 norske medieansatte i en stor arbeidsmiljøundersøkelse. Med ti års mellomrom, fra 1979 og fremover, har redaktører og journalister gått sammen om tre slike brede undersøkelser. I 2002-undersøkelsen deltok også representanter for eierne. Redaktørene har en særegen posisjon i kulturlivet og i redaksjonene. I denne rapporten gis et mer nærgående bilde av denne gruppen, dens felles kjennetegn og de forhold som viser forskjeller mellom redaktører i ulike medier. Redaktørene utmerker seg ved å være kallet eller utvalgt til posisjonen; de gir jobben forrang i livet og utviser et særegent forvalteransvar for den publisistiske virksomheten i demokratiet vårt. De ikler en posisjon som er presset fra mange kanter, og de bærer en særlig oppgave som standardsettere og grenseregulerere. Vi kom dem nærmest inn på livet gjennom personlige intervjuer og den razziaen i redaksjonene som ble gjennomført våren 2002, og som var en viktig bakgrunn for den store spørreundersøkelsen. På hjemmebane møtte vi dem i deres relasjonelle arbeid, der de åpenbart var tydelige ledere og harde regissører. De er uvanlig stolte av sitt arbeid, de jobber mye. På tross av høyere gjennomsnittsalder enn hva en finner hos journalistkollegene, viste de seg å definere seg selv som friske - enn så lenge. Er det de mange innebygde belønningene eller den tøffe seleksjonen som forklarer dette

Et nytt Helse-Norge?

I to påfølgende år (2000 og 2001) er et tilnærmet representativt utvalg av somatiske enheter i norske sykehus blitt undersøkt med hensyn til deres hverdagssituasjon. Arbeidsorganisering, arbeidsmiljø, rekrut-tering og personalstabilitet er studert samtidig over en 24-timers syklus i enhetene. For å belyse situasjonen ble det gjort observasjoner av det fysiske miljøet, og det ble gjort registreringer av strukturtrekk som for eksempel bemanning, kompetanse, rutiner for kvalitetssikring, be-handling av klager, opplæring, rekrutteringstiltak og HMS-virksom-het. Vi intervjuet ansatte, oversykepleier, overlege, verneombud og ekstravakter. Disse intervjuene kastet lys over utfordringer slik de erfares med utgangspunkt i ulike roller i sykehusene. Intervjuene viser reaksjoner hos ansatte og ledere knyttet til egne roller og situasjonen i sykehuset. Pasienter ble intervjuet om deres erfaringer. Dette datatilfanget ga så bakgrunn for en sammenlikning over de to periodene for å se på eventuelle endringer over tid. På bakgrunn av denne sammenlikningen har vi kommet fram til forslag for en klassi-fisering av mestrende og mindre mestrende enheter i sykehus. Undersøkelsen er gjennomført på initiativ fra Norsk Sykepleier-forbund som også har bidradd til finansieringen av analysearbeidet

Når egeninnsats er viktig

Medarbeidere og ledere i norske virksomheter er opptatt av arbeidsmiljø og arbeidslivets utfordringer, ikke minst i krisetider. I denne erfaringsrapporteringen presenterer vi noen relativt enkle, men likevel ganske krevende arbeidsformer på virksomhetsnivå. Erfaringseksemplene er fra medievirksomhet, en bransje med unikt preg, men med mange av de vanlige utfordringene i det norske arbeidslivet. I de fire kapitlene tar vi opp emner som inneholder både en presentasjon av bakgrunnskunnskap og konkrete arbeidsredskaper for å fremme virksomhetenes muligheter til gjennom partssamarbeid å ta tak i egne utfordringer

HiO – Arbeidsmiljø i utvikling

Rapporten presenterer erfaringer, arbeidsformer og resultater fra et arbeidsmiljøprosjekt ved Høgskolen i Oslo (HiO). Den tredje arbeidsmiljøundersøkelsen i rekken omfatter alle avdelinger, og fikk god opp-slutning. AMU og de ulike LAMUENE hadde en aktiv rolle i gjennomføringen av prosjektet, og HiOs AMU har lagt resultatene til grunn for sin kommende handlingsplan. Sentrale resultater presenteres ved hjelp av et "Miljøbarometer". Undersøkelsen gir også resultater i et tidsperspektiv. Undersøkelsen viste at det er en sammenheng mellom opplevd engasjement fra medarbeidere og ledere i miljøarbeidet og å mene at de "i dag" er i et bedre arbeidsmiljø enn for to år tilbake

Bærekr@ftig arbeidsliv : Arbeidslivsutvikling i Norden

Endringer i klimaforhold og forsvarlig nivå for beskatning av naturressurser møtes av en sterk påpeking av sammenhengen mellom holdbar arbeidslivsutvikling og mulighetene for å møte de ytre bærekraftstruslene. Gjennom arbeidslivets sammensatte prosesser formes oppfatninger av legitimt eierskap, muligheter til gjennom samarbeid å realisere gruppers og enkeltmenneskers potensial og bidra til å løse fellesskapets utfordringer økonomisk, sosialt og miljømessig. Norden representerer en samfunnsmodell der arbeidslivet bidrar til en høy markedsmessig økonomisk effektivitet samtidig som det vedlikeholder og fornyer en stabil velferdsstat. Gjør den nordiske modellen oss bedre rustet til å møte holdbarhetsutfordringene? Denne gjennomgangen av nordisk arbeidslivspraksis viser at en allerede må forholde seg til tydelige tegn på likeartede holdbarhetsproblemer. Det paradoksale bildet er: Samtidig som vi aldri har hatt det så bra, har vi et økende utenforskap i arbeidslivet i form av sykefravær og frafall. Boken tematiserer hvordan handlingspress har utløst programmer, avtaler og (forsknings-)prosjekter som adresserer utfordringene både ad hoc og i et lengre perspektiv. Individuelle stemmer som bidrar med sine livserfaringer om hva holdbarhet representerer kommer også til orde. Boken tar ikke sikte på å gi svar på dagens utfordringer, men er en invitasjon til dialog mellom forskning, arbeidstaker/arbeidsgiver og myndigheter om de praktiske bærekraftsvalgene som arbeidslivet i Norden kan ta

Evaluering av AKAN

Arbeidsforskningsinstituttet fikk våren 2004 i oppdrag av Sosial- og helsedirektoratet å evaluere AKAN (Arbeidslivets komité mot alkoholisme og narkomani). AKAN har siden 1963 vært en pådriver for rusmiddelforebyggende arbeid i norsk arbeidsliv. Denne rapporten presenterer resultatene fra evalueringen. Rapporten diskuterer omfanget av, og kulturer for, rusbruk i norsk arbeidsliv i dag og relaterer rusbruken til utviklingstrender i arbeidslivet generelt. AKAN-modellen beskrives og det gis en oversikt over eksisterende alternative tilnærminger til rusmiddelforebygging i arbeidslivet nasjonalt og internasjonalt. Det foretas en grundig gjennomgang av hvordan rusmiddelforebyggende arbeid praktiseres ute i norske bedrifter i dag. Forhold knyttet til organisering og forankring, forebygging og individrettet arbeid dokumenteres og drøftes. AKAN foreslås videreført som sentral instans på området arbeidsliv og rus. Det pekes på behov for videreutvikling på flere områder

Programmet FARVE (Forsøksmidler arbeid og velferd)

Kunnskapsstatusen er utarbeidet på vegne av programmet FARVE (Forsøksmidler arbeid og velferd). Formålet er først og fremst å utarbeide en oppdatert status over nyere forsknings- og utviklingsbidrag på temaet sykefravær. Kunnskapsstatusen vil samle kunnskapen fra aktuelle studier om emnet i Norden og relevante studier og rapporter i utlandet for øvrig, som kan være nyttige for å forstå problemene forbundet med sykefravær. Kunnskaps¬oversikten vil i tillegg gi konkrete anbefalinger om hva som bør gjøres for å styrke arbeidet med å nå IA-avtalens delmål 1: å redusere sykefraværet med 20 %

Arbeid og arbeidshelse i pleie- og omsorgssektoren

Sosial- og helsedepartementet ga høsten 1997 en gruppe forskere et treleddet oppdrag: Å sammenfatte gjeldende kunnskap om forholdet mellom arbeid og helse i den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Det var en forut-setning at utredningen skulle ta opp forholdene i et genusperspektiv. Å presentere noen forslag til en planlagt forsøksvirksomhet (modell-forsøk) på bakgrunn av tilgjengelig kunnskap. Å skissere et evalueringsopplegg som kunne tas i bruk knyttet til forsøk. Rapporten baserer seg på tilgjengelige opplysninger fra forskningsrapporter, evalueringer og offentlig statistikk. Det er også hentet inn nye data for å belyse status i et representativt utvalg norske kommuner. Resultatene fra litteraturgjennomgangen peker ut sannsynlige sammen-henger mellom forhold i arbeidet, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø og helseeffekter. Det legges vekt på betydningen av å forstå samspill mellom fysiske og organisatoriske arbeidsmiljøforhold og genus som bakgrunn for forbedringstiltak. Siden den enkelte arbeidstaker i stor grad må kunne handle i forhold til andre, forstå, fortolke og modifisere atferd løpende, blir det organisatoriske arbeidsmiljøet særlig sentralt. Modellforsøk må ha bygget inn i seg innsikter om hvordan forholdet mellom enkeltarbeidstakere og større team påvirkes av det organisatoriske arbeidsmiljøet. Dette har betydning for tjenesteutøverens muligheter til å innrette seg slik at hun/han kan ta vare på egen helse. Skisser til modellforsøk blir presentert og ulike tilnærminger til endrings-arbeid drøftes, f.eks. tar en fram forholdet mellom begrepsdrevne og ekspert-drevne forsøk