I 1992 skrev Pekrun og Frese i International Review of Industrial and Organizational Psychology : Ã¢â¬ÂActually, we should not have consented to write an article on work and emotion in the yearly review book. In order to do a review, one needs literature that can be reviewed. As we shall show there is little research that speaks directly to the issue of work and emotionÃ¢â¬Â

Sørensen, Bjørg Aase

Norwegian

Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)

BokmeldingLars Dahlgren og Bengt Starrin: Emotioner, vardagsliv & samhälle, en intro-duktion till emotionssociologi. Liber, Malmö.I 1992 skrev Pekrun og Frese i International Review of Industrial andOrganizational Psychology : ”Actually, we should not have consented to writean article on work and emotion in the yearly review book. In order to do areview, one needs literature that can be reviewed. As we shall show there islittle research that speaks directly to the issue of work and emotion”.Dette bildet er endret påtakelig de siste årene. Litteraturen viser at emo-sjonelt arbeid og emosjoner i arbeid, manifestasjon eller undertrykking avfølelsesmessige uttrykk, er et økende krav i moderne arbeid. Adelmann(Adelmann 1989) hevder at emosjonelt arbeid nå er like ofte et krav i jobbenfor amerikanske arbeidstakere som fysisk eller mental innsats.Tilleggsundersøkelsen til Samordnede levekår 2003 viser at halvparten avarbeidstakerne sier at de halvparten av arbeidsdagen eller mer har ansikt tilansikt kontakt med kunder/klienter/pasienter mv. Av disse gir 89 % uttrykkfor at de må vise positive følelser og 61 % at de må undertrykke negativefølelser i det relasjonelle arbeidet. Relasjonelt arbeid er for mange med andreord emosjonelt arbeid. Når næringslivsledere viser følelser eller soldater ogpolititjenestemenn forteller om angst eller emosjonelle reaksjoner, formidlerdette at vi i noen sammenhenger har fått et klimaskifte. De svenske forskerne Bengt Starrin og Lars Dahlgren tar utgangspunkt idet de kaller gjenoppdagelsen av følelsenes, emosjonenes betydning i bokenEmotioner, vardagsliv & Samhälle. Dette bidraget er en kunnskapsrik fram-stilling av den vekslende utviklingen av interessen for emosjoner i sosiologiog dels annen samfunnsvitenskap. Boken kan leses med stort utbytte både avden som ennå har til gode å oppdage emosjonenes sosiologiske vekt og forden som arbeider med sosiologi og som allerede integrerer emosjoner i ana-lyser av samfunnets strukturer og prosesser. Bokens sterke side kommer blant90-94 SOSIOLOGI I DAG, ÅRGANG 35, NR. 1/20052005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 90annet fram i presentasjonen av følelsenes betydning for å fremme og hemmeendringer i idealer i samfunnets institusjoner, verdioverføring, oppdragelseog sekundær sosialisering. Avsky og forakt som bevisst og ubevisst ”adminis-trerte virkemidler” i barneoppdragelse og disiplinering i arbeidsorganisasjo-ner viser noe av den samme dynamikken.Når Starrin og Dahlgren snakker om gjenoppdagelse av emosjonene viserdet tilbake til bruddet med tradisjonen fra blant andre Durkheim og Simmelsom kom med den rasjonalistiske vendingen og den kognitive perioden iinternasjonal sosiologi fra slutten av 1920-tallet. Behavorismen fikk sittgjennombrudd i psykologien i samme periode. Både samfunn og mennesketble tegnet i et nytt bilde, med en utbredt oppfatning om at samfunnet gikki retning av økt rasjonalitet, hvor rasjonalitet og emosjonalitet ble ansett sommotpoler.Samtidig kom det fortsatt viktige bidrag som vektla samspillet mellomulike forhold på ulike nivåer og gjorde følelsenes selvstendige rolle sentralt ianalysen av forholdet mellom individ og samfunn. Blant de sentrale arbei-dene var Homans bytteteoretiske modell og C. Wright Mills White Collarsom foregrep den hovedtesen som Arlie Hochschild senere utviklet om atemosjoner i det moderne samfunnet er en vare som selges på market. I detetterindustrielle samfunnet også kalt tjeneste- eller servicesamfunnet er detde ansattes personlige ytelser og emosjonelle presentasjoner som arbeidsgi-verne kjøper. Helen Lynd tok opp Simmels tema om skam og forsøker å for-klare skam som en følelse som berører hele personens selvfølelse og er i detet svar på samfunnets forakt og latterliggjøring. For Simmel utviklet mennes-ket seg i relasjon til omverdene gjennom ulike sosiale former, blant annetskam. Goffmans arbeid om forlegenhet (embarrassment) ledet fram til hansgrunnleggende synspunkt om at det å unngå forlegenhet er en sentral driv-kraft i mellommenneskelig samhandling. Her støtter Goffman seg påCooleys oppfatning om at emosjonalitet oppstår fordi vi ser på oss selv ut fraandres synsvinkel. Som hos Simmel er skam og egendisiplinering som sosialiseringsform ogsivilisatorisk kraft særlig viktig i Norbert Elias’ arbeid fra 1939. Dette arbei-det har med god grunn en sterk posisjon i emosjonssosiologien. Elias tilleg-ger forandringer i skam-, pinlighets- og ekkelhetsterskelen en avgjørendebetydning for å forklare hvorfor middelalderens mennesker og det modernemennesket oppfører seg ulikt. Elias sin tese var at sivilisasjonsprosessens his-torie er historien om økt emosjonell selvtukt og selvbeherskelse og selvkon-BOKMELDING 912005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 91troll. Samtidig som tøylingen av følelser medførte tilbakeholdelse av aggre-sjon ledet det også til at de sterke følelsene ble henvist til et spesialisert områ-de i kunst og litteratur. Elias hevder at følelser og emosjoner må sees somuttykk for individuelle reaksjoner med røtter i historiske og sosiale forhold.Selv det vi oppfatter som våre mest individuelle reaksjoner er preget av enkultur vi er sosialiserte inn i. Det egentlig sosiologiske blir tydelig i flere ana-lyser av endringer i kulturens regulering og formalisering av tillatte følelses-uttrykk. Cas Wouters’ perspektiv på 60-tallets frigjorthet og åpenhet, mensamtidige etablering av samfunnets tålegrense leder tanken hen mot etarbeidsliv med mer informelle omgangsformer og samtidig tydeligere regule-ringer gjennom management – styringskonsepter. Selv Deal & Kennedy somvar førende i introduksjonen av kulturbegrepet i arbeidslivsforskningenpåpeker i et nytt bidrag hvordan kunnskapen om kulturelle prosesser ogderes betydning ledet over til en tingliggjøring og misbruk av kultur i sty-ringsøyemed, og paradoksalt nok en lavere respekt for den erfaringskunnskapog det mestringsgrunnlag som ligger i en virksomhetskultur. Emosjonenes plass i kulturdannelsen kommer også fram som særliginteressant i en verden med kulturmøter. I et forsøk på å ordne forholdetmellom mennesker fra ulike kulturer driver vi en slags attribuering, dvs. til-skriving av egenskaper til representanter for det vi oppfatter som forskjelligekulturer. Hvordan følelser kommer til utrykk kan danne kjernen i forståelsenav hvordan en kultur ”er”. Starrin og Dahlgren vier oppmerksomhet til PeterStearns bok American Cool, og denne drøftelsen kaster lys over skiftninger ien kultur som har sterk internasjonal spredning, og dette er et godt og rea-listisk grep. Siden engelsk er, om ikke formelt så iallfall reelt språk nr. 2 imange land, er det interessant å reflektere over den innsikten skiftningene ikonnotasjonene til selve ordet ”emotional” gir. Fra å være et deskriptivt ognøytralt ord ble det et ord som var negativt ladet. Emosjonell var beskrivelsenpå den ubeherskede og ukontrollerte følelsesmanifestasjonen. Passelig – niceand cool – ble idealet. Sinne, misunnelse og skyldfølelse ble ansett som nega-tive uttrykk, ”dårlige” følelser. Veien fra Elias’ posisjon til Bourdieus drøftelser er tankemessig ikke lang,og det ville vært spennende om Starrin og Dahlberg hadde reflektert over”habitusbegrepets” slektskap med og forskjellighet i forhold til arbeidet slikemosjonssosiologien forstår den. Det skal heller ikke underslås at vekten på den amerikanske utviklingener relativt framtredende i boken selv om nyere europeiske bidrag integreres92 BJØRG AASE SØRENSEN2005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 92på en interessant måte. Leseren bli likevel interessert i å vite hvorfor perspek-tivene hos for eksempel Foucault, Luhmann og Giddens ikke drøftes ekspli-sitt i denne framstillingen. Bokens fortjeneste er at tekstene på en inspirerende måte viser de langelinjene fra klassikernes grunnleggende analyser og perspektiver fram til sam-tidens aktuelle tematikk. Starrin & Lundberg overbeviser leseren om emo-sjonssosiologiens betydning nettopp ved å vise at også samfunnsvitenskapensutvikling avspeiler noen av de grunnleggende antakelsene. Forfatternes forankring i egen forskningspraksis gjør kapitlene 7 om denstatusbundne skamfølelsen – underlegenhet og underordning – og kapittel 8om påføring av skam og skamløshet til en god leseropplevelse. Vi finner ogsåen særlig interessant tråd mellom kapittel 6, om risikosamfunnet og kapittel9 om emosjonelle prosesser og psykisk uhelse. Emosjoner forbindes med noeprivat og opprinnelig, og derfor er det ikke å undres over at ”autentisitet”inntar en spesiell plass i analysene av det emosjonelle arbeidet. Kapittel 3 – om å gjøre seg til og om følelsenes kommersialisering –kunne lett ha hentet en rekke referanser til nyere norske arbeider, og herhadde vi kanskje kunnet vente en bredere refleksjon over paradokser som detgivende og det krevende i det relasjonelle arbeidet. Tematikken i kapittel 9tar tak i de grunnleggende mekanismene som viser hvordan ”kroppen tarsaken” i det emosjonelle arbeidet. Mot en norsk bakgrunn kan det være interessant å etterlyse sporene til her-meneutikken eller fenomenologien. Det forekommer riktignok en referansetil Schutzs arbeid der emosjoner og regler for følelsesuttrykk trekkes inn i endrøfting av sosial mobilisering og sosiale bevegelser (s. 195). Det er kanskjeikke tilfeldig at en av skaperne av KROM – Thomas Mathiesen – la fram etnotat med tittelen ”On Emotional Sociology” i 1968 – influert av Cicurel,Sudnow og andre. Vilhelm Aubert viste også stor interesse for emosjoner ogfølelsenes betydning for samhold. Boken Emotioner Vardagsliv & Samhälle handler om – for å sitere ensvensk debatt fra ca. tretti år tilbake – om ”Kunsten å dressere mennesker”,men den gjør først og fremst synlig hvordan sosiologi handler om samspillmellom faktorer på ulike nivåer. Starrin og Lundgren nøster tråder, legger tilegne bidrag og vever sammen kunnskapstradisjoner i et rikt og mangfoldigteppe. Boken vil stå som en invitasjon til refleksjon og forskning i relasjo-nenes landskap.BOKMELDING 932005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 93LitteraturAdelmann, P.K (1989) Emotional Labor and Employee Well-Being. TheUniversity of MichiganPekrun, R. & M. Frese (1992) ”Emotions in work and achievement” I:International review of industrial and organizational psychology 7: 153 –200.Anmeldt av Bjørg Aase Sørensen94 BJØRG AASE SØRENSEN2005-1 ombrukket  03-03-05  13:57  Side 94

Emotioner, vardagsliv & samhÃ¤lle, en introduktion till emotionssociologi.

http://ojs.novus.no/index.php/SID/article/view/895/889

Emotioner, vardagsliv & samhÃ¤lle, en introduktion till emotionssociologi.

Abstract

Similar works

Full text

Available Versions

Novus - Online tidsskrifter (Novus forlag)