Delrapport etter en arbeidsmiljøundersøkelse i norske medier foretatt av Arbeidsforskningsinstituttet. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Norsk Redaktørforening. I 2002 deltok vel 3000 norske medieansatte i en stor arbeidsmiljøundersøkelse. Med ti års mellomrom, fra 1979 og fremover, har redaktører og journalister gått sammen om tre slike brede undersøkelser. I 2002-undersøkelsen deltok også representanter for eierne. Redaktørene har en særegen posisjon i kulturlivet og i redaksjonene. I denne rapporten gis et mer nærgående bilde av denne gruppen, dens felles kjennetegn og de forhold som viser forskjeller mellom redaktører i ulike medier. Redaktørene utmerker seg ved å være kallet eller utvalgt til posisjonen; de gir jobben forrang i livet og utviser et særegent forvalteransvar for den publisistiske virksomheten i demokratiet vårt. De ikler en posisjon som er presset fra mange kanter, og de bærer en særlig oppgave som standardsettere og grenseregulerere. Vi kom dem nærmest inn på livet gjennom personlige intervjuer og den razziaen i redaksjonene som ble gjennomført våren 2002, og som var en viktig bakgrunn for den store spørreundersøkelsen. På hjemmebane møtte vi dem i deres relasjonelle arbeid, der de åpenbart var tydelige ledere og harde regissører. De er uvanlig stolte av sitt arbeid, de jobber mye. På tross av høyere gjennomsnittsalder enn hva en finner hos journalistkollegene, viste de seg å definere seg selv som friske - enn så lenge. Er det de mange innebygde belønningene eller den tøffe seleksjonen som forklarer dette
