Aspectos do design e da ergonomia informacional para editoração : uma análise dos infográficos da revista Galileu

Orientadora: Joana Gusmão LemosMonografia(Graduação) - Universidade Federal do Paraná,Setor de Ciências Sociais Aplicadas, Curso de Gestão da InformaçãoResumo: O presente estudo tem como objetivo geral analisar os aspectos ergonômicos informacionais nos infográficos presentes na seção "Elementar" das edições de 2015 de umas das mais importantes revistas de divulgação científica do Brasil, a revista Galileu. A Infografia contribui para a Gestão da Informação por ser um recurso informacional que pela sua capacidade de condensação das informações, agrega valor, e torna a informação mais compreensível e acessível para os usuários. O problema de pesquisa delimita-se a partir da seguinte questão: a revista utiliza recursos ergonômicos informacionais em seus infográficos e, especificamente, quais aspectos da Ergonomia da Informação estão sendo utilizados nos infográficos presentes em sua seção "Elementar"? Para responder ao problema, as análises contaram com aporte teórico de estudos da Infografia, Design e Ergonomia da Informação. Utilizou-se de procedimentos metodológicos de pesquisa exploratória descritiva e instrumentos de pesquisa como análise heurística, pesquisa bibliográfica e documental inseridos no método de pesquisa de estudo de caso. A escolha do objeto de estudo se deu pela importância da revista em seu segmento e seu expressivo uso de infográficos em suas edições. Como resultado comprovou-se que os infográficos contidos na seção "Elementar" do ano de 2015 da revista Galileu utilizam aspectos da Ergonomia da Informação. Concluiu-se portanto, que o uso de infográficos para a representação das informações deve ser feito de maneira adequada e por meio de um cuidado com os aspectos ergonômicos informacionais, a fim de contribuir para a compreensão do leito

Rapport/Report 17/2007 English summary

For å oppnå bedret kvalitet og muligheter for høyere pris i kystnært fiske etter pelagiske arter er det nødvendig å effektivisere transport og lagring av levende fisk. Selv om de kystnære fangstene kan ha bedre kvalitet enn fangster tatt på det åpne hav, oppnår kystflåten ikke like gode priser. Levende lagring av fangstene gjøres av praktiske årsaker (mange små fangster lagres før omsetning) eller på grunn av påbud før omsetting. Samlet eksportverdi i 2005 for sild, makrell og brisling var på 6,0 milliarder kroner. Det har vært vanskelig å finne spesielle produkter hvor lagring av levende sild eller makrell har vært utløsende faktor for økt verdi. En nyutviklet transportpose (Bargo TM) har vært brukt i alle forsøkene. I forprosjektet har det vært gjennomført tre praktiske studier på nye transportmetoder for artene sild og makrell. Det er ikke gjennomført forsøk med brisling, men det er sannsynlig at også denne arten vil kunne transporteres langt raskere enn ved dagens teknologi. Disse innledende forsøkene har vist at sild og makrell kan transporteres mer skånsomt enn tidligere og minst fire ganger raskere, men også at teknologien er sårbar og ennå ikke solid nok. Rapporten peker på utfordringer knyttet til økt verdiskaping i kystnotfisket og anbefaler noen av disse innkorporert i Villfiskforums handlingsplan.Kystfiske etter pelagiske arter – potensielt økt verdiskaping ved mer effektiv transport av levende fiskRapport/Report 17/2007 English summarypublishedVersio

Produksjon av høstsmolt av røye (Salvelinus alpinus L.)

Produksjonen av sjørøye i oppdrett har ikke hatt en utvikling som forventet, noe som blant annet skyldes røyas reduserte sjøvannstoleranse. Da fisken kan holdes maksimalt to måneder i året i fullt sjøvann (33 ‰) begrenser dette utnyttingen av sjøbaserte anlegg. Ved å forskyve deler av smoltproduksjonen mot høst og vinter for påfølgende salg av matfisk i perioden januar-mai vil en oppnå en bedre utnytting av slike anlegg, og samtidig kunne levere fisk til markedet på et tidspunkt av året hvor tilgangen på oppdrettsrøye er lav. Høstsmolt av laks produseres i dag rutinemessig ved bruk av lysmanipulering. Hos sjørøye finnes det imidlertid ingen dokumentasjon på hvorvidt samme prosedyre kan benyttes. I dette prosjektet var målet å undersøke om det er mulig å forskyve sjøoppholdet til oppdrettet sjørøye fra normalt juni-juli til september-november. En gruppe ble holdt under naturlige lysbetingelser frem til høstutsetting (kontroll) mens en gruppe ble eksponert for et kunstig lysregime (høstsmolt). Røyas sjøvannstoleranse ble fulgt opp over en periode på 5 måneder. På bakgrunn av resultatene fra testing av sjøvannstoleranse ble kun en gruppe med lysstyrt stor røyesmolt satt over på fullt sjøvann i merd. Etter 23 dager i fullt sjøvann hadde røya vokst godt og hadde kloridnivå i blodplasma som forventet av en sjøvannstilpasset fisk. Etter 54 dager begynte sjøvannstoleransen å avta og det ble observert en økt dødelighet og reduksjon i kondisjonsfaktoren. Resultatet fra forsøket viser at det er mulig å forskyve deler av smoltproduksjonen mot høsten, for påfølgende salg av matfisk i perioden desember-januar.Produksjon av høstsmolt av røye (Salvelinus alpinus L.)publishedVersio

Torsk som rømmer - en atferdsstudie i merd

Resultatene fra disse innledende forsøkene ved Norfra AS sitt anlegg viser god sammenheng mellom tettheten av torsk i en merd og hvor mange som rømmer når anledningen byr seg. Dette er i seg selv ikke særlig overraskende, men kan være viktig når man konstruerer et deteksjonsvolum (for eksempel doble nøter). Det kan synes som om dette volumet er attraktivt for torsken inntil en viss tetthet, og uten et slikt volum ville merden til slutt være tømt. Våre observasjoner viser at torsk ”bestemmer” seg for å svømme gjennom hullet i notveggen flere meter unna hullet. Når den da rømmer skjer dette ved å svømme direkte gjennom hullet, uten nøling. Vi mener derfor å ha vist at torsk rømmer som følge av en målrettet handling, basert på at fisken ser åpningen. Det videre forløp og omfanget av rømmingen vil være avhengig av tettheten i merden. Forebygging av rømming må skje ved tekniske endringer og ved økt kunnskap om torskens normale atferd i merd. Førstnevnte del er en selvfølgelig utvikling i leverandørindustrien og det presenteres stadig nye konstruksjoner (spissposer, Dyneema-lin, doble poser osv). Kunnskap om torskens normale (og rømningsrelevante) atferd er derimot mangelfull. Dette forprosjektet har brakt oss et lite stykke videre innen dette problemområdet.Rapport/Report 13/2005 English summaryTorsk som rømmer - en atferdsstudie i merdpublishedVersio

Vekst og utvikling av skader hos linefanget torsk. Mellomlagringsløsninger for den mindre kystflåten

Vekst og utvikling av sårskader hos linefanget torsk (fanget april 2005) fra Vesterålen ble sammenlignet med snurrevadfanget torsk fra Vesterålen (fanget april 2005) og Finnmark (fanget mai 2005). Fôring fra april til januar året etter (8,5 måneder) viste at linefanget torsk vokser like godt som snurrevadfanget torsk og at den heller ikke hadde høyere dødelighet. Linefanget torsk økte sin vekt i perioden med 109 % ( fra 2,6 til 5,4 kilo) mens snurrevadfanget torsk tatt samme sted økte sin vekt med 115 % ( fra 2,3 til 5,0 kilo). Snurrevadfanget torsk fra Finnmark var større og hadde høyere kondisjon ved innsetting i merd, noe som delvis kan forklare lavere vekst (49 %, fra 3,6 til 5,6 kilo). Forsøket viser at moderate fangstskader (små sår etter kroking langt fremme i munnen) ikke reduserer torskens evne til å tilpasse seg fôring i merd. For at kystlineflåten skal øke sin lønnsomhet fra levende torsk innen fangstbasert akvakultur må de sannsynlig organisere seg lokalt (gå sammen om mottak, lager og oppfôring) for å få volum som er interessante for kjøperne. Eller lokale kjøpere og tilvirkere må inkludere fangstbasert akvakultur som del av sin helårlige ferskfiskstategi.Vekst og utvikling av skader hos linefanget torsk. Mellomlagringsløsninger for den mindre kystflåtenpublishedVersio

Rapport/Report 11/2007 English summary

Mer enn 70 % av sei fanget med not er under 1,2 kilo sløyd. Det er denne fisken som har potensialet til å levendelagres og fôres. Dette råstoffet gir imidlertid filetprodukter som det er liten interesse for i de tradisjonelle markedene, noe som også er et av de viktigste signalene fra markedet i dette prosjektet. På bakgrunn av dette har vi undersøk muligheten av å fôre opp villfanget sei fra å være ”for liten” til å bli ”stor nok” i forhold til produksjon av lønnsomme produkter. Vi fant at det var vanskelig å tilvenne villfanget sei til formulert fôr, uavhengig av om det var i form av tørr pellet (Biomar, Marin Basic) eller våtfôr (Gelly Feed). Dette er vist ved lav andel spisere og reduksjon i både leverindeks og sløyd kondisjonsfaktor. Våre beregninger antyder at det er et potensial for verdiøkning av sei med levendelagring og oppfôring ved salg av fersk iset sei som er sløyd og hodekappet. Lønnsomheten i et slikt konsept vil imidlertid være svært følsomt for salgsverdi, råvarekostnad, fôrkostnadene og tilveksten. En utfordring i dette konseptet blir å utvikle et fôr som får seien til å spise og vokse. Videre viser beregningene at et konsept der man vedlikeholdsfôrer seien vil være mer lønnsomt enn fôring for vekst. Konseptene med levendelagring for loinproduksjon er mindre lønnsom enn ved bruk av tradisjonell fangst der fisken er død når den leveres til industrien.Levendefangst og vedlikeholdsfôring av sei som grunnlag for produktutvikling og markedsutviklingRapport/Report 11/2007 English summarypublishedVersio

Rapport/Report 6/2004 English summary

-I den mest hektiske perioden av det norske krabbefisket benyttes det ca. 25 000 krabbeteiner per dag. Dette gir et agnforbruk på i underkant av 20 tonn per dag. Agnet som brukes er hovedsakelig sei. Til krabbesesongen 2002 og 2003, ble det utviklet fire industrielle agn (Agn 2, 3 ,4 og 5). Felles for alle var at de består av en stor andel fiskeskinn (ca 50%). Gelatin i fiskeskinn fungerer, sammen med enzymet transglutaminase, som bindemiddel i agnet og gir det en ”gummiaktig” konsistens med lang holdbarhet i sjøvann. Agn 3, 4 og 5 var tilsatt henholdsvis proteinkonsentrat (PK), blåskjell og torskerogn som attraktant. Agn 2 var ikke tilsatt noen attraktant. De fire agntypene ble testet under det regulære krabbefisket, med tradisjonelt agn (sei;Agn 1) som referanse. Teiner egnet med Agn 2 og Agn 3 hadde signifikant lavere fangst enn teiner med sei. Teiner egnet med Agn 4 og Agn 5 hadde signifikant høyere fangst enn teiner med sei. Vi mener at Agn 4 har det største potensialet. Agnet, tilsatt blåskjell som attraktant, fisket bedre enn sei, og består av billige råvarer. Blåskjellnæringen produser mye ”skrapskjell”, som i dag har liten verdi, og fiskeskinn er et biprodukt fra fiskeindustrien som man i dag har kostnader med å bli kvitt.During the Norwegian crab (Cancer pagurus) fishery around 20 tonns of bait, mainly pollack, is used daily. Four artificial baits were developed (Bait 2, 3, 4 and 5) and their perfomance in terms of CPUE were compared to pollack. In all baits, fish skin was the major ingredient (ca 50%), and the enzyme transglutaminase was used as a binder. In baits 3, 4 and 5, protein concentrate (bi-product from filet industry containing 90% protein on a dry weight basis), blue mussels, and cod roe were used as attractants respectively. No attractant was added to bait 2. Bait 4 and 5 performed sigificantly better than pollack, while the oppsosite was the case for Bait 2 and 3

Utprøving av passive redskap til fangst av kråkebolle

Høsting av kråkeboller til oppfôring eller direkte salg har potensiale til å bli en ny næring for kystnorge. I dag benyttes kun dykking under innfanging av kråkeboller. Dykking som fangstmetode er relativt dyrt og vær- og sesongavhengig. Alternative fangstteknikker som bruk av passive redskap er lite utprøvd. Målet med dette prosjektet er utprøving av passive redskaper til innfanging av kråkeboller. To konseptuelt ulike felletyper ble testet ut. ”Synkenot” er en sirkulær felle med flatemål på ca 1 m2. Fellen består av to halve ringer av armeringsjern som er hengslet sammen til å danne en sirkel. Sirkelen er trukket med notlin. Når fellen ligger på bunnen er den helt flat, men klapper sammen i hengslet som en pose når den trekkes opp. ”Teine” er utformet som en eske på 0.9x0.6x0.15m, og er laget av revenetting. Konseptet ”Synkenot” fanger gjennomgående bedre enn ”Teine”. ”Synkenot” har i tillegg flere andre fordeler som at konstruksjonen har lav vekt og fellen er meget lett å stable på liten plass. Man må regne med en del bifangst både av andre pigghuder og snegler med begge felletyper. På bakrunn av denne undersøkelsen virker ”Synkenot” konseptet det mest interessante å gå videre med.Utprøving av passive redskap til fangst av kråkebollepublishedVersio