Letter from Senator Langer to Fred Aandahl Regarding the Telegram from Martin Cross Requesting the Leasing of Oil and Gas on Fort Berthold Reservation Lands, June 9, 1954

This letter dated June 9, 1954, from United States (US) Senator William Lange to Assistant Secretary of the US Department of the Interior Fred G. Aandahl, encloses a telegram from North Dakota Indian tribes in reference to oil and gas leases on land belonging to the Three Affiliated Tribes of the Fort Berthold Reservation. Langer asks Aandahl if he can handle the matter. The telegram referenced here is likely the one sent from Three Affiliated Tribes Tribal Chairperson Martin Cross on June 5, 1954. The telegram is not enclosed with this document. See also: Telegram from Martin Cross to Senator Langer Asking Langer to Prevent Leasing of Oil and Gas from the Fort Berthold Reservation Lands June 5, 1954 Letter from Orme Lewis to Senator Langer Regarding the Inquiry about the Leasing of Oil and Gas on Fort Berthold Reservation Lands, June 15, 1954https://commons.und.edu/langer-papers/1618/thumbnail.jp

Letter from Fred Aandahl to Senator Langer Regarding per Capita Payments, May 13, 1955

This letter, dated May 13, 1955, from Assistant Secretary of the United States (US) Department of the Interior Fred Aandahl to US Senator William Langer describes a meeting held regarding distribution of funds held in trust for the Three Affiliated Tribes of the Fort Berthold Reservation. Aandahl encloses a draft of a bill, which he says was drafted in response to Langer\u27s request, to provide for the segregation of these funds based on the tribal membership rolls. A handwritten note at the top of the letter reads, S. 2151 in reference to US Senate Bill 2151. A copy of the draft of the bill is enclosed with the document.https://commons.und.edu/langer-papers/1908/thumbnail.jp

A Crop Insurance Proposal

Crop Insurance programs and experiments to date have been tied to the individual farm or field, and for that reason have had two very serious obstacles. One is the difficulty of establishing normal yields for the farm or field. The other is the difficulty of separating low yields caused by poor management from those caused by weather, disease or pests

Letter from Governor Aandahl to Roy Wier Regarding Garrison Dam Pool Level Legislation, July 2, 1949

This letter, dated July 2, 1949 from North Dakota Governor Fred G. Aandahl to United States (US) Representative Roy W. Wier, makes reference to page 3396 of the March 29 Congressional Record for the House, where Wier is recorded as having voted for the Lemke-Burdick amendment limiting the Garrison Dam pool level to 1,830 feet. Aandahl informs Wier that as Governor and as a member of the Missouri Basin Inter-Agency Committee and the North Dakota State Water Commission, he has always supported a pool level of 1,850 feet, explaining that it is in the best interests of the state as it will be cost effective, have greater capacity for irrigation and flood control, provide more power, and be a permanent improvement. He adds that projected damage to upstream areas has been overstated and that although land owners should be compensated, their losses cannot stand in the way of area-wide improvement. Aandahl concludes by asking Wier to support a pool level of 1,850 when it comes up again in the US House.https://commons.und.edu/burdick-papers/1433/thumbnail.jp

Today\u27s Challenge by Fred Aandahl: June 8, 1958

Text of speech delivered by Fred G. Aandahl at the UND Spring Commencement on June 8, 1958. Aandahl was the Assistant Secretary of the Interior and an alumni of UND. He entitled his remarks: Today\u27s Challenge. This commencement was part of the 75th Anniversary celebration of the founding of the University of North Dakota in 1883

Making space for women in urban governance? Leadership and claims-making in a Kerala slum

This paper looks at the role of gender in the shaping and exercise of political authority. Its empirical focus is a slum in central Trivandrum, Kerala's capital city, which is undergoing a phased process of formalisation and rebuilding funded through a flagship Indian national programme, the JNNURM. The upgrade project should offer a dense network of ‘invited’ spaces for female participation within urban governance, both through women's presence within democratically elected municipal councils, and the deliberate linking of its implementation to Kudumbashree, Kerala's network of women-only neighbourhood groups that are responsible for implementing various antipoverty interventions throughout the state. Drawing on oral histories of the slum's evolution, interviews with project participants, and detailed ethnographic observation, we highlight the contests over identifying the list of JNNURM beneficiaries who would ultimately be granted a government-built flat at the project's completion. This key task in the project's implementation has been devolved to the local level, and therefore offers important insights into the practical efficacy of these invited spaces. The contests over this list show how ‘actually existing’ urban governance unfolds, and in particular highlight the interplay of formal and informal practices at work in ‘fixing’ a list that had local legitimacy. They also illustrate the ways in which power and authority are contested, and the role gender plays within performances of leadership. Women's political agency and efficacy are hampered both by Kerala's restrictive gender norms and by the high stakes and highly masculinist struggles present within its urban politics. The paper's theoretical contribution is to broaden our conceptualisation of leadership and claims making in the Global South, and within this to pay proper attention to the gendered nature of political space

Psykologifaget og individuell frigjøring

Temaet for denne litteraturoppgaven er kritisk psykologi. Man kan definere kritikk som en metode for å rette oppmerksomhet mot forutsetninger som skjuler seg i vårt vanlige handle- og tenkesett (Madsen, 2012a, s.742). Kritisk psykologi innebærer å ta et metaperspektiv på de faglige forutsetningene som ligger til grunn for det perspektivet faget anlegger på virkeligheten. Disiplinen «kritisk psykologi» anklager samtidspsykologien for å ha et for snevert perspektiv, særlig i behandling av folk sine individuelle utfordringer. At psykologien får en stadig viktigere rolle og posisjon i dagens samfunn kan være bra, men kanskje ikke uten at psykologien som fag samtidig er bevisst på de sosiopolitiske forholdene faget er en del av og hvordan disse er med å forårsake individuelle utfordringer som psykologien ønsker å behandle. Hvis psykologien sin målestokk for hva som er normalt/fungerende/sunt er definert av individets evne til å møte forventninger innenfor samfunnets strukturelle rammer, kan psykologifaget komme til å ukritisk bidra til støtte og reproduksjon av slike rammer. Grundig kritikk i den psykologifaglige diskursen bør være å stille seg spørsmål om hvorvidt psykologien står på utsiden av disse rammene eller om psykologien også er med på å opprettholde en bestemt samfunnsorden og/eller bestemte menneskesyn. Sett «innenfra» kan det være vanskelig å ta stilling til slike spørsmål. I denne oppgaven vil jeg derfor ta utgangspunkt i filosofi, nærmere bestemt Jørgen Habermas sitt begrep om livsverden og hans teori om systemets kolonisering av denne livsverden. Tanken er at dette kan gi psykologer et utenfra-perspektiv på hvilken situasjon vi alle, inkludert psykologifaget, befinner oss i og at et slikt utenfra-perspektiv er nødvendig når vi skal forstå pasienten i en større sammenheng. I forlengelsen av dette ligger det også et spørsmål om frigjøring. Kritisk psykologi er grunnlagt på en ide om at psykologien ikke bare skal «behandle pasienter», men at dens meningsinnhold også skal virke frigjørende for individet. Ifølge kritisk psykologi innebærer dette at psykologien må operere med en eller annen form for oppfatning av hva en slik frigjøring innebærer. Man kan til dels si at det er uklart hva kritisk psykologi mener med frigjøring og at Habermas sin teori representerer et av flere mulige svar på dette spørsmålet. Oppgaven forsøker å synliggjøre at Jørgen Habermas sitt begrep om individets livsverden og hans teori om systemets kolonisering av denne livsverden kan gi et godt perspektiv på dette. Oppgaven består av tre deler: (1) I første del vil jeg gjennomgå teoretiske og historiske utgangspunkter for disiplinen kritisk psykologi, (2) deretter vil jeg gi noen eksempler på kritikkverdig utøvelse av psykologifaget og (3) til slutt drøfte dette i lys av Habermas sin teori. Nøkkelord: Frihet, Individ, Livsverden, kommunikasjonsfelleskap, Penger, Makt

Technocratic dreams and troublesome beneficiaries : the Sardar Sarovar (Narmada) Project in Gujarat

En fersk doktoravhandling i samfunnsgeografi kaster nytt lys over den kontroversielle damutbyggingen på Narmada-elva i India. Sardar Sarovar-prosjektet var i verdens søkelys gjennom hele 1990-tallet pga massiv tvangsflytting og antatt negative miljøkonsekvenser. Sardar Sarovar er et prestisjeprosjekt: en 146 meter høy demning og 66000 kilometer med kanaler som skal sikre vann til delstatens bønder. Guro Aandahl belyser i sitt doktorgradsprosjekt hvordan endrede ideer om hva ”utvikling” er påvirket prosjektets skjebne. Videre undersøker hun hvilke problemer dette store, teknokratiske prosjektet møter når det skal gjennomføres. Hun konkluderer med at byråkratene og ingeniørene i statsapparatet har langt mindre makt over bønder og lokalbefolkning enn det som vanligvis antas i debatten om store dammer og sentralstyrt kanalvanning. Et viktig budskap fra Aandahl er at deler av den utviklingskritiske forskningen er for rask til å avvise staten som en nødvendig utviklingsaktør, og har ukritisk og naiv tillit til lokalsamfunns egen evne til å ivareta også de fattiges rettigheter og behov. Debatten om Narmada-prosjektene har vært preget av en gjennomgående teori om at store, teknokratiske prosjekter først og fremst drives fram av aktører med en egeninteresse i prosjektenes gjennomføring: byråkrater, rike bønder, og politikere som vil mele sin egen kake med offentlige midler. Avhandlingen viser hvordan slike utviklingsprosjekter også i stor grad er drevet av en idealisme som springer ut av rådende ideer om hva som skaper utvikling og framskritt for befolkning og nasjon. Disse ideene hentes blant annet fra arbeidene til akademikere og tenkere, som dermed er utviklingsaktører i større grad enn de kanskje selv innser