Endringer i vannvegetasjonen i Vegår, Vegårshei kommune, Aust-Agder 1939-1998

Vann- og strandplantefloraen i Vegår ble undersøkt av Ragnhild Marie Kvifte i 1939-41 og re-undersøkt i foreliggende prosjekt i 1998. Vegår er en av de mest artsrike innsjøene på Agder-heiene, med 19(21) ekte vannplanter (karplanter) registrert i 1939-41, mot 17 i 1998. Hovedtrekkene i vannvegetasjonen er lite endret på 60 år. Noen forsuringsfølsomme arter (elvemoser) har imidlertid forsvunnet. Andre følsomme arter (vanlig tjønnaks, vrangklo, m.fl.) har gått tilbake over større områder, men har noen livskraftige og økende bestander. Dette mønsteret tolkes slik at disse artene forsvant fra mange lokaliteter under forsuringen på 1970-1980-tallet, men at de gjenværende rest-lokalitetene har hatt en økning etter kalking. Noen bestander har økt siden 1992. Endel strandplanter som takrør og starrarter har gått stedvis markert fram siden 1939-41. Dette skyldes trolig endringer i kulturlandskapet, med opphørt beite og påfølgende tilgroing

Accounting for amenities and regulating ecosystem services of urban trees. Testing a combined field protocol for VAT19 and i-Tree Eco valuation methods.

Nollet, A., Barton, D.N., Cimburova, Z. & Often, A. 2021. Accounting for amenities and regulating ecosystem services of urban trees. Testing a combined field protocol for VAT19 and i-Tree Eco valuation methods. NINA Report 1948. Norwegian Institute for Nature Research. Monetary valuation of the ecosystem services provided by urban trees can contribute to general awareness-raising about the importance of trees, cost-benefit analysis of tree investments, prioritization of management measures and damage compensation calculations. This report provides support for the standardization of tree valuation methods in Norway. Until 2019, Norwegian tree assessors typically used the Danish Verdsetting af Trær (VAT03) method, which accounts for several aspects of amenities and recreational ecosystem services. Updated in 2019, the VAT19 guidelines have extended their scope to consider the valuation of regulating ecosystem services through expert assessment. In this sense, the implementation of an integrated protocol which contains both amenities and regulating ecosystem services could serve the valuation of urban trees and help to determine the places where a planted tree is the most valuable. However, in the VAT19 field methodology, there is no explicit link to the i-Tree Eco model, which is the dominant way to assess regulating ecosystem services. Furthermore, the current VAT19 method does not make use of available geospatial data which can be used to model tree variables (e.g. tree crown dimensions). The aim of this study is therefore to develop, test and document a cost-effective and sufficiently accurate field protocol for the assessment of variables that can be then used in the VAT19 and i-Tree Eco valuation methods. We call this combined field protocol the VAT19-i-Tree field protocol. To ensure its cost-effectiveness, we assessed each field variable in terms of its contribution to the tree compensation value and the ease of recording it in a field survey, to retain only a limited number of key field variables. In addition, we assess which field variables could potentially be modelled using geospatial analyses. We then test the combined field protocol by conducting a field survey on a sample of trees in Oslo and by demonstrating the calculation of compensation value for trees within this sample. Finally, we use a Bayesian belief network to assess uncertainty within subjective expert assessments. Future research should address limitations of the resulting VAT19-i-Tree field protocol related to tree visibility assessment and valuation of extraordinary old trees. The data preparation, collection, analysis and report writing were done over 6 months (February 2020 – July 2020) in Oslo as part of a M.Sc. of the first author, supervised by co-authors and an experienced arborist at the Oslo City Agency for Urban Environment. Within the Urban Ecosys-tem Accounting project, this study contributes to the testing of accounting valuation methodolo-gies for urban trees. The study provides a number of practical tools in the appendix including: a detailed user manual for the VAT19-i-Tree field protocol, an Excel-based example of calculating tree compensation value, an open-source QField application to calculate individual VAT19 scores and tree compensation values on the fly using an Android device, and a calculator to estimate tree age based on a review of circumference-age statistics.Nollet, A., Barton, D.N., Cimburova., Z., Often, A. Comptabilité des aménités et services de ré-gulation des arbres urbains. Test d’un protocole combinant les méthodes de valuation écono-miques VAT19 et i-Tree Eco. 2020. Rapport du NINA 1948. Institut Norvégien pour la Recherche sur la Nature (NINA). L'évaluation monétaire des services écosystémiques fournis par les arbres urbains peut contri-buer à la sensibilisation générale quant à l'importance des arbres, à l'analyse coûts-avantages des investissements les concernant, à la priorisation des mesures de gestion arboricoles, et aux calculs de compensation des dommages infligés à ces derniers. Ce rapport soutient la normali-sation des méthodes d'évaluation des arbres en Norvège. Jusqu’en 2019, les évaluateurs d'arbres norvégiens ont généralement utilisé la méthode danoise Verdsetting af Trær (VAT03), qui prend en compte plusieurs aspects des aménités et des services écosystémiques récréatifs. Mises à jour en 2019, les lignes directrices de la méthode VAT19 ont élargi leur champ d'appli-cation pour envisager la valorisation des services écosystémiques de régulation par le biais de jugements d’experts sur le terrain. En ce sens, la mise en oeuvre d'un protocole intégré prenant en compte à la fois les aménités et les services écosystémiques de régulation pourrait servir à la valorisation des arbres urbains, et aider à déterminer les endroits où un arbre planté est le plus précieux. Cependant, il n'y a dans la méthodologie de terrain VAT19 aucun lien explicite avec le modèle i-Tree Eco, devenu le moyen dominant pour donner une valeur aux services écosystémiques de régulation. De plus, la méthode VAT19 actuelle ne se sert pas des données dendrométriques obtenues par télédétection (telles que les dimensions des houppiers). L'objectif de cette étude est donc de développer, tester et documenter un protocole de terrain rentable et suffisamment précis pour récolter des variables de terrain pouvant ensuite être utili-sées dans les méthodes d'évaluation VAT19 et i-Tree Eco. Nous appelons ce protocole de ter-rain combiné le protocole de terrain VAT19-i-Tree. Pour en garantir la rentabilité, nous évaluons chaque variable de terrain en fonction de sa contribution à la valeur de compensation des arbres et de la facilité avec laquelle elle peut être enregistrée sur le terrain. Ainsi, nous ne conservons qu'un nombre limité de variables clés. En outre, nous évaluons quelles variables de terrain pour-raient être modélisées au travers d'analyses géospatiales. Nous testons ensuite le protocole de terrain combiné en effectuant un relevé sur un échantillon d'arbres à Oslo et en démontrant le calcul de la valeur de compensation des arbres dans cet échantillon. Enfin, nous utilisons un réseau bayésien pour évaluer l'incertitude inhérente aux évaluations subjectives. De futurs tra-vaux de recherches devraient aborder les limites du protocole de terrain VAT19-i-Tree pour mieux traiter la visibilité des arbres, et la situation particulière des très vieux individus. La préparation des données, leur collecte, leur analyse et la rédaction du rapport se sont dérou-lées sur 6 mois (février 2020 - juillet 2020) à Oslo dans le cadre d’un stage de fin de master du premier auteur, supervisé par les co-auteurs et un arboriste expérimenté de l’Agence de l’Envi-ronnement en Oslo. Dans le cadre du projet Urban Ecosystem Accounting, cette étude contribue à tester les méthodologies de valorisation comptable des arbres urbains. L'étude propose un certain nombre d'outils pratiques en annexe, y compris le mode d’emploi détaillé du protocole de terrain VAT19-i-Tree, l’exemple du calcul d’une valeur de compensation avec le logiciel Excel, une interface pour récolter les données sur le terrain et calculer en temps réel les valeurs de compensation individuelles (grâce à l’application open-source QField, sur Android), et un calcu-lateur permettant d’estimer l’âge d’un arbre au travers des corrélations entre circonférence, es-pèce et âge.Nollet, A., Barton, D.N., Cimburova, Z. & Often, A. 2020. Kvantifisering av opplevelsestjenester og regulerende tjenester fra bytrær for naturregnskap. Testing av en kombinert feltmetode for verdsettingsmetodene VAT19 og i-Tree Eco. NINA Rapport 1948. Norsk Institutt for Naturforskning Økonomisk verdsetting av naturgoder fra bytrær kan bidra bl.a. til bevisstgjøring om betydningen av bynatur, nytte-kostnadsanalyser av investeringer i treplanting, prioritering av tiltak og drift, og ikke minst beregning av erstatningsverdi. Denne rapporten har som mål å bidra til standardisering av verdsettingsmetoder for trær i Norge. Før 2019 har arborister i Norge som beregnet erstatningsverdi, ofte brukt den danske metoden Verdsetting af Trær (VAT03). Metoden tok høyde for en erstatningskostnad justert for treets kvaliteter, inkludert størrelse, alder, helse og en rekke opplevelsesrelaterte naturgoder knyttet til treets plassering (‘amenities’ på engelsk). Med en oppdatering i 2019 (VAT19) ble den danske veiledningen utvidet til også å ta med vurdering av regulerende og støttende økosystemtjenester. Integreringen av regulerende og støttende øko-systemtjenester gjør potensielt at VAT-metoden får et større bruksområde, for eksempel i prioritering av hvor det er mest verdifullt å plante nye trær. VAT er basert på en standardisering av ekspertkunnskapen til erfarne arborister. Likevel er det i feltmetoden til VAT19 ingen eksplisitt vurdering av fysiske egenskaper ved treet som predikerer regulerende økosystemtjenester, for eksempel slik det er i i-Tree Eco modellen. i-Tree Eco er den dominerende modellen internasjonalt for verdsetting av regulerende økosystemtjenester fra bytrær. Videre anvender ikke VAT19-metoden tilgjengelige geodata om fysiske egenskaper ved bytrær som predikerer regulerende økosystemtjenester (f.eks. trekronestørrelse). Målsettingen med arbeidet rapportert her, er å utvikle, teste og dokumentere en kostnadseffektiv og tilstrekkelig nøyaktig feltprotokoll for variabler som kan brukes i VAT19 og i-Tree Eco som metoder for verdsetting av trær. Vi benevner dette VAT19-i-Tree feltprotokol. For å forsikre oss om at den er kostnadseffektiv i bruk, vurderte vi alle variablene i forhold til hvor mye de (i) forklarer treets erstatningsverdi og (ii) ressursbruk ved registrering i felt. Fra en lengre liste identifiserte vi et redusert antall variabler som kunne brukes med letthet i felt. I tillegg vurderte vi hvilke variabler som kan måles med geodata. Vi testet deretter feltprotokollen på et utvalg trær i Oslo, med beregning av VAT19-verdier. Til slutt brukte vi bayesiansk statistisk analyse for å vurdere usikkerheten i de subjektive feltvurderingene. Vi påpeker til slutt behov for fremtidig forskning på beregning av treets synlighet og metoder for å håndtere usedvanlig gamle bytrær. Metode, datainnsamling, analyse og rapportering var gjennomført i løpet av 6 måneder i Oslo som en del av et M.Sc. arbeid (februar–juli 2020). Feltarbeidet og analyser ble utført av første-forfatter med veiledning fra medforfatterne og en erfaren arborist i Bymiljøetaten. Arbeidet bidrar til URBAN EEA prosjektets testing av naturregnskapsmetoder for bytrær. Studien har utviklet en rekke verktøy (jf. vedlegg), inkludert en detaljert brukermanual for VAT19-Tree feltprotokollen, Excel regneark-eksempel for beregning av erstatningsverdi, en åpen kildekode for QField-appli-kasjon for å registrere VAT19-data og beregne erstatningsverdi i felt, og en kalkulator for å be-regne treets alder basert på internasjonal statistikk på forholdet omkrets-alder

Kartlegging og overvåking av fremmede skadelige arter i Norge

Å kartlegge og overvåke fremmede skadelige arter medfører ulike utfordringer avhengig av om man opererer i terrestrisk, limnisk eller marint miljø. Målet med prosjektet har vært å peke på hva som er hovedutfordringene i de tre naturmiljøene når introduksjoner av fremmede arter skal registreres og senere overvåkes. For hvert naturmiljø er de to viktigste vektorene for introduksjoner valgt ut til grundigere behandling. Forslag til registrerings- og overvåkings­aktiviteter knyttet både opp mot eksisterende overvåkingsprogrammer og forslag til nye aktiviteter er presentert. Handlingsplaner og tiltak er kun kommentert i generelle vendinger

The Social Identity Perspective on Small Groups

(from the chapter) This chapter describes the historical development, metatheoretical background, and current state of the social identity perspective. The theory developed as an analysis of intergroup relations among large-scale social categories and has evolved a strong social cognitive emphasis. In this chapter, we show that the social identity perspective is intended to be a general analysis of group membership and group processes that focuses on the generative relationship between collective self-conception and group phenomena. We describe several applications of the social identity perspective to small groups including: differentiation within groups; leadership; deviance; group decision-making; computer-mediated communication; mobilization, collective action, and social loafing; and group culture. We conclude with a discussion of the strengths and weaknesses of the perspective and of future directions

The geology and geochemistry of the East African Orogen in Northeastern Mozambique

The geology of northeastern Mozambique has been remapped at 1:250 000 scale. Proterozoic rocks, which make up the bulk of the area, form a number of gneiss complexes defined on the basis of their lithologies, metamorphic grade, structures, tectonic relationships and ages. The gneiss complexes, which contain both ortho- and paragneisses, range from Palaeo- to Neoproterozoic in age, and were juxtaposed along tectonic contacts during the late Neoproterozoic to Cambrian Pan-African Orogeny. In this paper we describe the geological evolution of the terranes north of the Lurio Belt, a major tectonic boundary which separates the complexes described in this paper from the Nampula Complex to the south. The Marrupa, Nairoto and Meluco Complexes are dominated by orthogneisses of felsic to intermediate compositions. Granulitic rocks, including charnockites, are present in the Unango, M’Sawize, Xixano and Ocua Complexes (the last forms the centre of the Lurio Belt). The Neoproterozoic Geci and Txitonga Groups are dominated by metasupracrustal rocks at low metamorphic grades and have been tectonically juxtaposed with the Unango Complex. Geochemical data integrate and support a model of terrain assembly in northeast Mozambique, which is largely published and mainly derived from our new geochronological, lithostratigraphic and structural work. This model shows the contrast between the mainly felsic lower tectonostratigraphic levels (Unango, Marrupa, Nairoto and Meluco Complexes) and the significantly more juvenile overlying complexes (Xixano, Muaquia, M’Sawize, Lalamo and Montepuez Complexes), which were all assembled during the Cambrian Pan-African orogeny. The juxtaposed terranes were stitched by several suites of Cambrian late- to post-tectonic granitoids

Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms. Konsekvensutredning, deltema naturmiljø.

Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, Troms. Konsekvensutredning, deltema naturmiljø - NINA Rapport 1096. 49 s I forbindelse med Statens vegvesen sitt arbeid med å gjøre tiltak langs E6 over Kvænangsfjellet, i Nordreisa og Kvænangen kommune, har NINA fått i oppdrag å utrede konsekvensene for det terrestriske naturmiljøet (fauna og vegetasjon). Akvaplan-niva ble brukt som underleverandør for den akvatiske delen. Det er en ganske rik flora over Kvænangsfjellet, men det er ikke påvist svært verdifull vegetasjon/ naturtyper eller rødlistede planter på inngrepspunktene. Verdien for naturtyper og vegetasjon er satt til middels. 49 fuglearter og 12 pattedyrarter er med sikkerhet registrert i plan- og influensområdet, hvorav 7 er rødlistearter. Selve planområdets størrelse er såpass begrenset at verdien her er liten. Men faunaen i plan- og influensområdet gis samlet viltvekt på 4 (nasjonal/stor verdi), hovedsakelig på grunn av hekkefunn av jaktfalk i influensområdet. Både for vegetasjon og fauna er omfanget av de planlagte inngrepene imidlertid så små at konsekvensene også anses å være små. Fiskeelva og Oksfjordvatnet som helhet vurderes til å ha stor verdi med tanke på produksjon av fisk i Oksfjordvassdraget. Den delen av vatnet som potensielt vil kunne bli påvirket av anleggsarbeid er vurdert til å ha liten verdi med tanke på produksjon av fisk. Eideelva og Sandneselva har liten verdi som gyte- og oppvekstområde for fisk. Det er ikke på noen av de undersøkte lokalitetene knyttet spesielle verdier til akvatiske invertebrater (bunndyr) og ingen rødlistede arter er påvist. De planlagte inngrepene langs E6 er forholdsvis begrensede i areal og tid, og de fleste tiltaksområdene ligger i god avstand fra elv og vatn. Med dette som bakgrunn og status på akvatisk fauna vurderes omfanget av de tiltakene som skal gjennomføres til lite negativt. Det er allikevel knyttet usikkerhet til type og mengde forurensinger som vil kunne bli tilført vassdragene. Derfor er det i vurderingene gjort forbehold om at uforutsette hendelser og uhell som større utslipp av partikler og andre forurensende stoffer kan påvirke vassdragene i større grad enn det som er gitt i vurderingene. Avbøtende tiltak for begrensing av utslipp er foreslått. Fjæreområdet som kan bli berørt ved Rakkenesura er ei hardbunnsfjære, påvirket av strøm og bølgepåslag. Habitatene, miljøforholdene og artssammensetning indikerer at stasjonene er i tilnærmet naturlig tilstand. Det er ikke funnet noen uvanlige habitater eller rødlistearter på lokaliteten, og verdien av det berørte fjæreområdet anses som liten. Ettersom området er strømpåvirket vil finpartikulært materiale fra graving og spyling bli spredt i vannmassene med strømmen, og ha liten påvirkning på fauna i området. Direkte steindumping i fjæra vil påvirke fauna i umiddelbar nærhet til dumpeområdet, men stor stein vil raskt bli rekolonisert. Påvirkningen og omfanget inngrepene langs E6 vil ha på fjæresonen ved Rakkenesura ses derfor på som lite negativ. Samlet blir naturmiljøet i hele plan- og influensområdet vurdert til å ha store verdier. Men da omfanget av de planlagte inngrepene i all hovedsak vurderes til å være lite, blir konsekvensene lite negative/ubetydelig for naturmiljøet. Det gis forslag til avbøtende tiltak som vil kunne minske de negative konsekvensene. Kunnskapsgrunnlaget og resultatene diskuteres i forhold til naturmangfoldloven.Jacobsen, K.-O., Often, A., Dahl-Hansen, G.A.P. & Dahl-Hansen, I. 2015. Tmprovements of E6-road over Kvænangsfjellet, Troms. Impact assessment, evaluation on habitats and biodiversity. Troms County – NINA Report 1096. 49 pp. The Norwegian Public Roads Administration are planning improvements along E6 over the mountain pass Kvænangsfjellet in Nordreisa and Kvænangen Municipality, Troms County. The Norwegian institute for Nature Research (NINA) is contracted to assess the impacts of the improvements on the terrestrial nature (vegetation and fauna), and Akvaplan-niva was subcontracted to do the aquatic part of the project. The vegetation consists of widely distributed types, and do not qualify for being assessed as of regional or national value. No red-listed plant species were recorded, and the vegetation are evaluated to be of intermediate value. Forty-nine bird species and twelve mammal species have been recorded within this area, whereof seven are red-listed. The area has a wildlife weight of 4 on a scale from 0 to 5. The rivers Fiskeelva and lake Oksfjordvatn are considered to be of high value for the production of salmonid fish species in Oksfjord water course. The part of the lake that potentially can be affected by the construction work on E6, is considered to have low value with respect to fish production. The rivers Eideelva and Sandneselva have low value as spawning and on-growing areas for salmonid fishes. As regards aquatic invertebrates none of the investigated water bodies are of particular value, and no red-listed species were found. The planned road adjustments at E6 are relatively limited in surface area and time, and most of the action sites are located in relatively long distance from the water courses. Based on this and the status of the aquatic fauna, the extent of the planned road and terrain adjustments is considered to have low negative effects on the aquatic environment. It is however, some uncertainty connected to the type and amount of pollutants that potentially may be transported to the water courses. Therefore, some reservation are taken with regard to unpredicted incidents and major discharge of particles and chemical pollutants that can affect the water courses to a greater extent than those given in the above consideration. Actions to reduce discharge of particles are suggested. The beach habitat at Rakkenesura is a rocky beach strongly influenced by currents and waves. The environmental conditions and species composition at the site indicate that it is in its natural state. There are no special habitats or registered endangered species in the area that can be affected by the road construction, and the value of the area is considered small. Since the area is influenced by currents it is likely that small particles will be quickly distributed in the water masses and have little or no effect on the fauna in the area. Direct dumping of rock will affect fauna in the immediate vicinity of the dumping, but large rocks and boulders will probably be recolonized by local fauna in a relatively short time span. The impact the E6 construction work will have on the rock beach at Rakkenesura is therefore considered as small. The natural environment in the area (including the influence area) has overall high value. But as the extents of the planned land use are considered as being very modest, the impacts will be only little negative/insignificant. Actions that can reduce the negative impacts on the natural environment are presented and discussed. The level of knowledge and the results are discussed with reference to the Nature Diversity Act.© Norsk institutt for naturforskning. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

The use of mantle normalization and metal ratios in discriminating between the effects of partial melting, crystal fractionation and sulphide segregation on Platinum-Group Elements, gold, nickel and copper : examples from Norway

The distribution of noble metals, Ni and Cu in mafic and ultramafic rocks is thought to be controlled by sulphides, chromite, olivine and platinum-group minerals (PGM). One method for presenting noble metal, Ni and Cu data focuses on the sulphide control by recalculating the data to 100% sulphides and presenting the data chondrite normalized. The relative importance of the influence of sulphides, chromite, olivine and PGM on the noble metals, Ni and Cu is examined here using two alternative methods. Firstly, the metals can be plotted in the order: Ni, Os, Ir, Rn, Rh, Pt, Pd, Au and Cu and mantle normalized. The noble metals have a much higher partition coefficient into sulphides than Ni or Cu. Therefore, if sulphides have segregated from the magma or are retained in the mantle during partial melting, the magma and all rocks that subsequently form from it will be depleted in noble metals relative to Ni and Cu and the metal patterns will have an overall trough shape. Conversely any rocks containing these sulphides will be enriched in noble metals relative to Ni and Cu and the metal patterns will have an arch shape (characteristic of Pt reefs). Chromite-rich rocks tend to be enriched in the elements Os, Ir and Ru relative to the magma from which they form, therefore if chromite crystallizes from a magma or is retained in the mantle during partial melting, the magma and any rocks that subsequently form from it will be depleted in Os, Ir and Ru and the metal pattern will have a positive slope from Os to Pd, flat from Pd to Cu and have a positive Ni anomaly. The rocks containing cumulate chromite will be enriched in Os, Ir and Ru relative to the other elements and the metal patterns have an overall negative slope with a down turn at Ni (as seen in podiform chromitites). Olivine concentrates Ni and under some conditions Ir. Therefore if olivine crystallizes from a magma or is retained in the mantle during partial melting, Ni and Ir will be depleted in the magma and in any rocks that subsequently form from it. The metal patterns have an overall positive slope from Os to Pd, flat from Pd to Cu and no Ni anomaly. The cumulate will be enriched in Ni and Ir and tend to have a flat metal pattern (e.g. in dunites from komatiites and ophiolites). A second approach to presenting noble metal, Ni and Cu data is suggested because while the effects of sulphide, chromite and olivine control can be seen on the metal patterns it is easier to distinguish these effects visually using metal ratio diagrams, Pd/Ir versus Ni/Cu and Ni/Pd versus Cu/Ir. These two approaches are useful petrogenetic and exploration tools. Rocks which have trough-shaped metal patterns formed from magmas which were depleted in noble metals, possibly by sulphide segregation. These rocks do not make good exploration targets although there is the potential of a noble-metal deposit stratigraphically below them. Rocks which are not enriched or depleted in Ni and Cu relative to the noble metals formed from a magma that has not segregated sulphides and therefore a noble metal deposit could lie stratigraphically above these rocks