Genetiske forskjeller mellom villørret og settefisk i Vorma

Det ble samlet inn vevsprøver fra settefisk i Hunderfossen settefiskanlegg og fra settefisk (fettfinneklippet) gjenfanget i Vorma og fra villfisk fanget i Vorma. Det ble analysert på åtte mikrosatellitter i prøver fra til sammen 93 ørret. All settefisk var fra Hunderfossen, avlet av ville foreldre av Hunder/Lågen stammen. Generelt var den genetiske variasjonen høy med allelantall pr. locus (mikrosatellitt) varierende fra 5,75 til 9,50, og observert heterozygositet (HO) varierte fra 0,772 til 0,825, og observert heterozygositet var høyere enn forventet heterozygositet (HE = 0,694-0,780) i alle grupper. Resultatene tydet på at det er en egen ørretstamme i Vorma, og som sannsynligvis gyter i området nedenfor Svanfossen. Alder og lengde blant villfisken som ble analysert, viste betydelig variasjon i vekst, og det kan være flere subpopulasjoner representert i materialet. Noen har rask «innsjøvekst» som er vanlig i Mjøsa, og som også gjenfanget settefisk viste, mens andre hadde et annet vekstmønster. Det var for eksempel en vill ørret på åtte år som var 325 mm og en som var åtte år og 645 mm lang. Blant fem år gamle og eldre settefisk, var alle ≥ 400 mm. De genetiske analysene viste at villfisken skilte seg noe fra gjenfanget settefisk, og hadde for eksempel hele 15 private alleler. Settefisken fra fiskeanlegget skilte seg fra de andre gruppene, og hadde lavest genetisk variasjon, noe som kunne forventes ettersom den var av bare en årsklasse, basert på et begrenset antall foreldre. De gjenfangede settefiskene representerte til sammen seks årsklasser, som til sammen gav en genetisk variasjon litt mindre enn det som ble funnet for villfisk gruppa som bestod av åtte årsklasser. Beregnet effektiv populasjonsstørrelse var 12,5 til 495 fisk, og den var lavest blant settefisk fra fiskeanlegget. Det er naturlig ettersom fisken det ble tatt prøver av i anlegget var av samme alder/årsklasse, mens de andre gruppene bestod av seks til åtte aldersgrupper/årsklasser. Effektiv populasjonsstørrelse var størst i gruppen gjenfanget settefisk.English: Tissue samples were collected from brown trout in the Hunderfossen hatchery and from stocked fish (finclipped) recaptured in the River Vorma and from wild fish caught in the River Vorma. It was analyzed on eight micro-satellites in samples from a total of 93 trout. All hatchery/stocked fish were from Hunderfossen, bred by wild parents of the Hunder/Lågen strain. Generally, the genetic variation was high with allele numbers per. the locus (microsatellite) ranging from 5.75 to 9.50, and observed heterozygosity (HO) ranged from 0.772 to 0.825, and observed heterozygosity was higher than the expected heterozygosity (HE= 0.694-0.780) in all groups. The results indicated that there is a separate trout population spawning in the River Vorma, and which probably spawns in the area below the dam of Svanfossen. The age and length of the analyzed fish showed considerable variation in growth, and there may be several subpopulations represented in the material. Some have rapid "lake growth" which is common in the Lake Mjøsa, like the recaptured hatchery fish showed, while others had slower. For example, it was a wild trout of eight years measuring 325 mm, whereas one speciemen was eight years old and 645 mm long. Among five-year-old and older hatchery fish, all were ≥ 400 mm. The genetic analyzes showed that the wild fish differed somewhat from the recaptured hatchery, and had, for example, a total of 15 private alleles. The brown trout that were sampled in the hatchery differed from the other groups, and had the lowest genetic variation, which could be expected as comprised only one year-class, and were bred from a limited number of parents. The recaptured hatchery fish represented a total of six year classes, which together gave a genetic variation slightly less than that found for the wild fish group that consisted of eight year classes. Estimated effective population size was 12.5 to 495 fish, and it was lowest for the sample from the hatchery. This was expected since the fish were of only one year class, while the other groups consisted of six to eight age groups/year classes. Effective population size was highhest in the recaptured hatchery group.Vassdragsforbundet for Mjøs

Genetiske forskjeller mellom villørret og settefisk i Vorma

Det ble samlet inn vevsprøver fra settefisk i Hunderfossen settefiskanlegg og fra settefisk (fettfinneklippet) gjenfanget i Vorma og fra villfisk fanget i Vorma. Det ble analysert på åtte mikrosatellitter i prøver fra til sammen 93 ørret. All settefisk var fra Hunderfossen, avlet av ville foreldre av Hunder/Lågen stammen. Generelt var den genetiske variasjonen høy med allelantall pr. locus (mikrosatellitt) varierende fra 5,75 til 9,50, og observert heterozygositet (HO) varierte fra 0,772 til 0,825, og observert heterozygositet var høyere enn forventet heterozygositet (HE = 0,694-0,780) i alle grupper. Resultatene tydet på at det er en egen ørretstamme i Vorma, og som sannsynligvis gyter i området nedenfor Svanfossen. Alder og lengde blant villfisken som ble analysert, viste betydelig variasjon i vekst, og det kan være flere subpopulasjoner representert i materialet. Noen har rask «innsjøvekst» som er vanlig i Mjøsa, og som også gjenfanget settefisk viste, mens andre hadde et annet vekstmønster. Det var for eksempel en vill ørret på åtte år som var 325 mm og en som var åtte år og 645 mm lang. Blant fem år gamle og eldre settefisk, var alle ≥ 400 mm. De genetiske analysene viste at villfisken skilte seg noe fra gjenfanget settefisk, og hadde for eksempel hele 15 private alleler. Settefisken fra fiskeanlegget skilte seg fra de andre gruppene, og hadde lavest genetisk variasjon, noe som kunne forventes ettersom den var av bare en årsklasse, basert på et begrenset antall foreldre. De gjenfangede settefiskene representerte til sammen seks årsklasser, som til sammen gav en genetisk variasjon litt mindre enn det som ble funnet for villfisk gruppa som bestod av åtte årsklasser. Beregnet effektiv populasjonsstørrelse var 12,5 til 495 fisk, og den var lavest blant settefisk fra fiskeanlegget. Det er naturlig ettersom fisken det ble tatt prøver av i anlegget var av samme alder/årsklasse, mens de andre gruppene bestod av seks til åtte aldersgrupper/årsklasser. Effektiv populasjonsstørrelse var størst i gruppen gjenfanget settefisk

Fish introductions in the former Soviet Union: The Sevan trout (Salmo ischchan) - 80 years later.

The Soviet Union played the leading role in fish introductions in Eurasia. However, only 3% of all introductions prior to 1978 gave a commercial benefit. One of the noteworthy examples appears to be the Sevan trout (Salmo ischchan Kessler, 1877)-an endemic salmonid of Lake Sevan in Armenia. This species has been introduced to Kirghizstan, Kazakhstan, and Uzbekistan, however, only the Kirghiz population has persisted in relatively high numbers. In this paper we provide the first extensive molecular study of S. ischchan using samples from the native population from Lake Sevan and three hatcheries in Armenia, as well as from the population introduced to Lake Issyk Kul in Kirghizstan. The Kirghiz population has been isolated since the introductions took place in 1930 and 1936. Our results, based on 11 nuclear microsatellites and a 905 bp fragment of the mitochondrial control region suggest that hatcheries have maintained genetic variability by way of ongoing translocations of individuals from Lake Sevan. Simultaneously, significant Garza-Williamson M-values suggest that bottlenecks could have reduced the genetic variability of the wild populations in the past. This hypothesis is supported by historical data, indicating highly manipulated water-level regulations and poaching as two main factors that dramatically impact fish abundance in the lake. On the other hand, a similar situation has been observed in Kirghizstan, but this population likely rebounded from small population size faster than the other populations examined. The Kirghiz population is significantly genetically differentiated from the other groups and have morphological features and biological attributes not observed in the source population. Genetic data imply that the effective population size in the native population is lower than that found in the introduced population, suggesting that some active protection of the Lake Sevan population may be needed urgently