Landforms indicative of ground-ice thaw in the northern high latitudes of Mars

The confirmation of near-surface ground ice and perchlorates at the Phoenix landing site suggest that high-latitude ground-ice thaw may be more easily achieved than previously envisaged, providing the potential to drive significant, distinctive morphogenesis. We describe the results of a survey of 23 High Resolution Imaging Science Experiment (HiRISE) images covering 337° of longitude between latitudes 59°N and 79°N in which such morphogenesis is apparent, confirming that thaw has been a regionally important morphological agent. Some of the strongest geomorphological indicators of cyclical ground-ice thaw described are assemblages of sorted landforms, including clastic patterned ground resulting from cryoturbation of ice-rich regolith and lobate forms reflecting solifluction. Also described are braided gully-fan systems sourced at thermokarst pits and channels that have evolved from enlarged thermal contraction cracks. Not only are these landforms indicative of thaw and flowing liquid but the incision of solifluction lobes by thermokarst gullies demonstrates that thaw has been responsible for polycyclic morphogenesis. The presence of these landforms across the high northern latitudes of Mars indicates that the regional importance of thaw has been underestimated. This in turn has important implications for the development of better climate models and the search for life on Mars

Karakterisering. Numedalslågen med utenforliggende fjordområder

Årsliste 2004Det er foretatt en "første karakterisering" etter EUs Vanndirektiv av Numedalslågen med tilhørende fjordområder. Det er delt inn i vannforekomster, disse er typifisert, det er vurdert belastninger og virkninger, og vannforekomstene er gitt en risiko for hvorvidt de står i fare for ikke å tilfredsstille vanndirektivets krav om god vannstatus. Arbeidet har omfatte innsjøer og elver, marine områder, og grunnvann. I alt er det identifisert 198 rapporteringspliktige vannforekomster i Numedalslågens felt. Det er funnet 31 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster, alle i ferskvann, og alle i tilknytning til vannkraftregulering. Det er identifisert 3 marine vannforekomster i Larvik området. Både i vassdrag og fjordområder er avrenning og utslipp fra befolkning og landbruk de største forurensningskildene. Eutrofieffekter er sammen med bakteriologisk forurensning de mest fremtredende effekter i selve Numedalslågen. Det er flere områder med forsuringproblemer i Numedalslågens nedbørfelt hovedsakelig i Blefjellområdet, og deler av Skrimområdet, men det er også flere spredte områder på åsryggene langs nedbørfeltet hvor det er forsurede småvassdrag. At mange vassdrag er influert av kalking har gjort at vurdering av forsuring er noe usikker. Ingen av vassdragene er særlig påvirket av miljøgifter. Numedalslågen er sterkt påvirket av vassdragsreguleringer. Vannbrukere er registrert og gitt økonomisk karakterisering i tråd med direktivet. Brukerkonflikter er registrert, og de viktigste knytter seg til forurensning fra landbruk og kloakk, samt reguleringseffekter. Det er ikke registrert noen klare trender som vil medføre at det er sannsynlig at status endrer seg fram mot 2015 når det gjelder påvirkningsaktivitet i nedbørfeltet. Det eneste må være at forsuringen reduseres i takt med at det langtransporterte nedfallet reduseres. Det er heller ikke noen vedtatte planer som vil bedre eller forverre vannforekomstene nevneverdig. Det er nylig tatt initiativ til et nytt tiltaksplanarbeid i regi av "Grønn Dal" samarbeidet, men det er for tidlig å inkludere noen effekter av dette før eventuelle nye tiltak er vedtatt.Statens forurensningstilsyn (SFT) (Direktoratgruppen

Karakterisering. Haldenvassdraget med utenforliggende fjordområder

Det er foretatt en "første karakterisering" etter EUs Vanndirektiv i Haldenvassdraget med tilhørende fjordområder. Det er delt inn i vannforekomster, disse er typifisert, det er vurdert belastninger og virkninger, og vannforekomstene er gitt en risiko for hvorvidt de står i fare for ikke å tilfredsstille vanndirektivets krav om god vannstatus. Arbeidet har omfattet innsjøer og elver, marine områder, og grunnvann. I alt er det identifisert 92 vannforekomster i Haldenvassdragets felt. Det er funnet 2 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster. Det er identifisert 10 marine vannforekomster i Haldenområdet. Avrenning og utslipp fra befolkning og landbruk er største belastning. I Iddefjorden og Singlefjorden er det også en del industriforurensning. I Haldenvassdraget er eutrofiering og partikkelforurensning de mest fremtredende miljøeffektene. Det er særlig i de høyereliggende åsene i Aremark at forsuring er et problem. At mange vassdrag er influert av kalking har gjort at vurdering av forsuring er noe usikker. Vassdraget er lite påvirket av miljøgifter, mens i sedimentene i Iddefjorden og Singlefjorden er det lagret en del miljøgifter fra gamle industriutslipp. Vannbrukere er registrert og gitt økonomisk karakterisering i tråd med direktivet. Brukerkonflikter er registrert, og de viktigste knytter seg til forurensning fra landbruk og kloakk, samt reguleringseffekter. Det er ikke registrert noen klare trender som vil medføre at det er sannsynlig at status endrer seg fram mot 2015. Det eneste må være at forsuringen reduseres i takt (noe forsinket) med det reduserte nedfallet som observeres. Det er heller ikke noen vedtatte planer som vil bedre eller forverre vannforekomstene nevneverdig. Det er nylig tatt initiativ til et nytt tiltaksplanarbeid for å bedre tilstanden i vassdraget, men det er for tidlig å inkludere noen effekter av dette før tiltak er vedtatt

Sluttrapport fra Sukkertareprosjektet 2005-2008. Final report from the Sugar Kelp Project 2005-2008

Sukkertareprosjektet (2005-2008) har vært finansiert av Miljøvern­departe­mentet (MD) og ledet av Statens foru­rens­nings­tilsyn (SFT) og Direktoratet for naturforvaltning (DN). Prosjektets formål har vært å undersøke omfang og årsaker til bortfall av sukkertare på kysten av Sør-Norge. Kartleggingen av ca 600 lokaliteter viser at sukkertareskogen er sterkt redusert eller mangler helt i fjorder og skjærgårdsområder på store deler av Sørlandet og deler av Vestlandet. På ytre, bølgeeksponert kyst vokser det fortsatt sukkertare (sammen med stortare), slik at bortfallet av sukkertare har skjedd på indre, bølgebeskyttet kyst. I tillegg til redusert geografisk utbredelse, er dybdeutbredelsen for sukkertare også redusert. Bortfallet av sukkertare i dag er anslått til 80 og 40 % i hhv. Skagerrak og Rogaland-Hordaland. Det er stor variasjon i tilstanden på Vestlandet undersøkt opp til Møre og Romsdal. Det er høyst sannsynlig et samspill mellom mange faktorer som er årsak til dagens tilstand. Høy sjøtemperatur i er den enkeltfaktor som kan ha forårsaket en plutselig, regional sukkertaredød i 1997, og slik sett kan klimaendring ha initiert et regimeskifte. Overgjødsling og avrenning fra land gir oppblomstring av trådalger, tilslamming og kystvannformørking, som er sannsynlig årsaker til manglende gjenvekst av sukkertare og vedvarende dårlig tilstand. Tilførsler av næringssalter om sommeren, når de naturlig er lite tilgjengelig (bundet opp i biomasse), forskyver balansen mellom sukkertare og trådalger i favør av trådalger. Stor biomasse av trådalger hemmer taren. Grumsete vann, partikler og humus gir lyssvekning og tilslamming. Verditapet knyttet til tap av naturtype, biologisk mangfold, redusert rekreasjonsverdi og tapt produksjon av fisk og andre ressurser til næringsvirksomhet og tapt CO2-binding, utgjør store beløp. Tiltak som reduserer tilførsler av næringssalter og organisk materiale, sammen med restaureringstiltak for å øke habitatdiversiteten som utplanting av sukkertare i kombinasjon med kunstige rev, mener vi kan snu den negative utviklingen og revitalisere en forringet kystsone