Tilstandsvurdering av utvalgte skredvoller langs vegnettet i Indre Sogn, Midtre Sogn og Indre Sunnfjord

Vi har lokalisert og utført en tilstandsvurdering på 50 skredvoller langs vegnettet i Indre Sogn, Midtre Sogn og Indre Sunnfjord. Av disse hadde 25 voller god, 13 middels, 9 dårlig og 3 kritisk tilstand i september 2013. De typiske feilene ved skredvollene var ansamling av skredmateriale i magasin, dreneringsløp og skredkanal, samt erosjon av støtside. I noen tilfeller lokaliserte vi også steiner/blokker som hadde beveget seg over vollene. Våre anbefalinger er en årlig inspeksjon, slik at skredmateriale kan bli fjernet jevnlig. For flom-, sørpe- og snøskredvifter, bør skredkanalen tømmes helt opp til rotpunktet. Vi anbefaler også å bygge tørrmur oftere. Når tørrmur kun bygges i nedre del av støtsiden, bør den i de fleste tilfeller bygges enda høyere enn det som har blitt gjort. Det vil i stor grad bidra til å redusere erosjon av støtsiden. I tillegg bør flere av vollene forhøyes. To av de undersøkte skredvollene er testet mot steinsprang med RocFall simuleringer. Det er sannsynlig at blokker beveger seg over Våtedalvollen 1 og ut på E39. Det gir en uakseptabel risiko, som krever forslag til ytterligere sikringstiltak. For Storeskorvollen er det mindre sannsynlig at blokker beveger seg ut på E16. Enhetsstrekningen får tolererbar risik

Fermentation of legumes with exopolysaccharide producing bacteria : effect on texture

Det plantebaserte markedet er i stor vekst, og mange plantebaserte produkter består av ekstrudert planteprotein og teksturgivende tilsetningsstoffer. Derfor er det av interesse å undersøke alternative og mer skånsomme metoder som kan redusere behovet for slike tilsetningsstoffer. En måte å oppnå dette på kan være fermentering med exopolysakkarid (EPS)-produserede melkesyrebakterier (MSB). Hensikten med oppgaven var å undersøke om in situ produsert EPS fra fermentering med selekterte MSB kan påvirke tekstur til en plantebasert burger basert på erter og linser, og dermed være et alternativ til bruk av teksturgivende tilsetningsstoffer. Innledningsvis ble 45 MSB isolert fra plantemateriale screenet for EPS-produksjon. Det ble valgt ut 9 EPS+ stammer til pH og teksturanalyser i erte- og linsemos med og uten tilsatt sukrose. Videre ble et metabolismeforsøk med 3 EPS+ og 1 EPS- MSB i ertemos med og uten sukrose utført hvor pH, cellevekst, innhold av karbohydrater og organiske syrer, samt reologiske målinger ble gjort. Reologiske analyser ble utført for å undersøke tendenser i elastisitet, viskositet, og trådtrekkende egenskaper i fermentert ertemos med og uten tilsatt sukrose. Til slutt ble et burgerforsøk utført for å undersøke hvordan ulikt innhold av fermentert og ikke-fermentert ertemos ble påvirket av oppvarming, med hensyn til vanntap og tekstur. Resultatene fra metabolismeforsøket viste at celletall økte etter 24t fermentering i ertemos fra 6-10‧105 til 6-8‧108 kde/g. Det ble produsert mer melkesyre i prøver med sukrose som resulterte i pH-reduksjon i ertemos fra ca. 6,1 til 4,64-4,95 og 5,01-5,23 for henholdsvis prøver med og uten sukrose. Det ble antatt at EPS ble produsert i ertemos med sukrose basert på redusert innhold av glukose og sukrose, økt fruktoseinnhold etter fermentering, samt høyere viskositet enn i prøver uten sukrose. Resultatene fra burgerforsøket viste at EPS alene ikke var nok for å oppnå ønsket tekstur under steking, dermed ble det tilsatt potetmel i burgermiksene. Med tilsatt potetmel ble det vist at et økt innhold av fermentert ertemos i forhold til ikke-fermentert ertemos, reduserte vanntap under steking. Burgermiks med 50/50 og 25/75 fermentert og ikke-fermentert ertemos, og burgermiks med bare ikke-fermentert ertemos, hadde vanntap på henholdsvis 20,0±2,2%, 26,3±6,1% og 32,9±3,0%. Reologiske analyser etter oppvarming viste tendenser til at potetmel jevnet ut forskjellene i elastisitet, tøyning og styrke. Ved tilsetning av potetmel, hadde prøvene med fermentert ertemos høyere elastisitet og styrke enn kontrollprøven uten fermentert ertemos. Burgerforsøket viste tendenser til at in situ produsert EPS i et burgerlignende produkt basert på ertemos tilsatt potetmel, kan redusere vanntap under steking, samt økte elastisitet og styrke etter oppvarming.The plant-based market is growing, and many plant-based products consists of extruded plant protein and texturizing additives. That is why it is of interest to research alternative and more gentler processing methods, so that the need for such additives can be reduced. One way of achieving this could be to use fermentation with exopolysaccharide (EPS) producing lactic acid bacteria (LAB). The aim of this thesis was to investigate if in situ produced EPS from fermentation with selected LAB could affect the texture of a plant-based burger and be an alternative to texturizing additives. To start, 45 LAB isolated from plant material was screened for EPS production. 9 EPS+ strains were selected for pH- and texture analysis in pea and lentil pastes with and without added sucrose. Then 3 EPS+ and 1 EPS- LAB were chosen for a metabolism experiment in pea paste with and without sucrose where pH, cell growth, carbohydrate and organic acid content and rheological analysis were done. Rheological analysis was done to investigate tendencies in elasticity, viscosity and ropy properties in fermented legume paste with or without added sucrose. Finally, the burger experiment was carried out to investigate how different amounts of pea paste fermented with EPS-producing LAB and non-fermented pea paste was affected by heating, regarding water loss and texture. The results showed that the cell count grew after 24h fermentation in pea paste from 6-10‧105 to 6-8‧108 cfu/g. Lactate production was higher in samples with sucrose which resulted in a pH reduction from ca. 6,1 to 4,64-4,95 and 5,01-5,23 in pea paste with and without sucrose, respectively. It was assumed that EPS was produced in pea paste with added sucrose based on the reduced glucose and sucrose content, increased fructose after fermentation, and the viscosity was higher for samples with sucrose than without. From the burger experiment it was shown that EPS alone was not able to achieve the wanted texture of a burger during cooking. Therefore, potato starch was added into the burger mixtures. With potato starch, an increased amount of fermented pea paste relative to non-fermented, showed reduced water loss during cooking. The burger mixes with 50/50 and 25/75 fermented and non-fermented pea pastes, and the control with only non-fermented pea paste, had water losses at 20,0±2,2%, 26,3±6,1% and 32,9±3,0% respectively. Rheological analyzes after heating showed tendencies that the potato starch evened out the differences in elasticity, strain and shear stress. However, with added potato starch, the samples with fermented pea paste had a slightly higher elasticity and strength than the control. The burger experiment showed tendencies that in situ produced EPS in a burger product based on fermented pea paste with added potato starch, can reduce water loss when cooking, and increase elasticity and strength after heating.M-MA

The mathematics of tanning

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The pigment melanin is produced by specialized cells, called melanocytes. In healthy skin, melanocytes are sparsely spread among the other cell types in the basal layer of the epidermis. Sun tanning results from an UV-induced increase in the release of melanin to neighbouring keratinocytes, the major cell type component of the epidermis as well as redistribution of melanin among these cells. Here we provide a mathematical conceptualization of our current knowledge of the tanning response, in terms of a dynamic model. The resolution level of the model is tuned to available data, and its primary focus is to describe the tanning response following UV exposure.</p> <p>Results</p> <p>The model appears capable of accounting for available experimental data on the tanning response in different skin and photo types. It predicts that the thickness of the epidermal layer and how far the melanocyte dendrites grow out in the epidermal layers after UV exposure influence the tanning response substantially.</p> <p>Conclusion</p> <p>Despite the paucity of experimental validation data the model is constrained enough to serve as a foundation for the establishment of a theoretical-experimental research programme aimed at elucidating the more fine-grained regulatory anatomy underlying the tanning response.</p

Små forskere lærer naturfag : En longitudinell studie av 10-13 åringers naturfagkompetanse i en utforskende kontekst

Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Oslo, 2014Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke hvilke muligheter norske elever har for å lære naturfag, og tar for seg en studie der forskere og en av lærerne på en skole samarbeidet. Samarbeidet dreide seg om en langsiktig planlegging og gjennomføring av undervisning i naturfag på mellomtrinnet. Forskere deltok aktivt i planlegging av undervisningen, og hadde ansvar for å implementere progresjon og utforskende arbeidsmåter i undervisningsplanene. Videre ønsket vi å undersøke hvordan slike prinsipper i undervisningen virket på elevenes læring. En av studiens hensikter var altså å undersøke sammenhengen mellom en bestemt undervisningsdesign og elevens læreprosesser. Vi fulgte fire elever i en klasse gjennom to år (5-7.trinn), og datamaterialet består av videodata fra undervisning og intervjuer. Undervisningen tok utgangspunkt i den norske læreplanen, og vi gjorde i den forbindelse en analyse av denne planen for å finne ut hvordan den ivaretok naturvitenskapelig produkt og prosess. Både i analysen av kompetansemålene i læreplanen og av elevenes uttalelser benytter vi kategorier basert på Duschl, Schweingruber og Shouse (2007) sin metafor av produkt- og prosessperspektivene i naturvitenskap (de fire «learning strands»). Denne metaforen gir en oppsummering av hvilken innsikt og ferdigheter elever bør utvikle i naturfag etter endt skolegang. Den norske læreplanen i naturfag for mellomtrinnet ser til en viss grad ut til å kunne bidra til realisering av elevens naturvitenskapelige kompetanse. Videre ser det ut til at elevene ervervet seg relativt dyp og bred naturfaglig kompetanse mot slutten av den longitudinelle studien. Det at undervisningen var inspirert av læringsprogresjoner og gjennomsyret av støttestrukturer ved utforskende arbeid, kan ha bidratt til dette. Funn viser at elevene restrukturerte og omorganiserte sin forståelse for stoffer og kjemiske reaksjoner slik at den ble mer avansert i løpet av studien, og indikerer at læringsprogresjoner kan bidra til å styrke elevenes forståelse for naturvitenskapens produkt. Det viste seg at evnen til å koble naturvitenskapens produkt til naturvitenskapelige arbeidsmåter var ulik hos de fire elevene og varierte fra en naturvitenskapelig metode til en annen. Videre så det ut til at elevenes forståelse av stoffer og kjemiske reaksjoner påvirker ferdigheter i naturvitenskapens arbeidsmåter i positiv retning. Selv om elevenes refleksjoner over naturvitenskapelige arbeidsmåter inneholdt sentrale elementer fra naturvitenskapelig epistemologi, så det ut til at de kun hadde overfladisk epistemologisk forståelse. Resultatene indikerer at undervisningen bør tilrettelegge for kobling mellom naturvitenskapelig produkt og prosess, og for refleksjoner om utforskende arbeidsmåter underveis. Det kan se ut til at utforskende arbeidsmåter kan være et virkemiddel for å gjøre undervisningen variert og relevant for elevenes liv og fremtid, samtidig som elevene får kompetanse i både naturvitenskapens produkt og prosess. Fire artikler utgjør kjernen i avhandlingen, og de bidrar på ulike måter med resultater som gir mer kunnskap om mulighetene norske elever har for å tilegne seg naturvitenskapens produkt og prosess. I artikkel I foreslår vi en metode for å analysere den norske læreplanen i naturfag med hensyn på naturvitenskapens produkt- og prosessperspektiver (Duschl et al., 2007) og taksonomi (Webb, 1997). Resultatet viser at mer enn halvparten av målformuleringene dreier seg om å formidle naturvitenskapelige begreper og teorier. Videre dreier drøyt en tredjedel av målformuleringene seg om naturvitenskapelige arbeidsmåter. Bare 7 % av målformuleringene kan knyttes eksplisitt til samhandling og kun 3 % til den naturvitenskapelige tenkemåte. Når det gjelder målformuleringenes dybde så øker kompleksiteten oppover i klassetrinnene, dog i noe varierende grad. Analysen viser at den norske læreplanen bare til en viss grad oppfyller anbefalinger om undervisning som integrerer naturvitenskapens produkt- og prosessperspektiver (for eksempel Duschl et al., 2007). I artikkel II blir elevenes forståelse av stoffer og kjemiske reaksjoner undersøkt gjennom hele den toårige studien. Et perspektiv på konseptuell endring, definert som conceptual restructuring (Clark, 2006), brukes som teoretisk rammeverk i artikkelen. Det ser ut til at elevene restrukturerte og omorganiserte sine kunnskapsstrukturer i løpet av den longitudinelle studien, for eksempel ved hjelp av differensiering (et begrep blir til to), koalesens (to ideer flettes sammen) og promotering (fremme en bestemt ide i mange sammenhenger). Eksempler viser også at elever uttrykte ufullstendige og uferdige kunnskapselementer, og at uttalelsene deres var kontekstavhengige. Basert på tidligere forskning (Taber, 2004; Özdemir & Clark, 2007) og med støtte i våre funn, bør læreplanen introdusere stoffer i tidlig skolealder og deretter repeteres i mange sammenhenger, slik at elevene får muligheter til å anvende, utvide og raffinere sin forståelse i løpet av de neste skoleårene. Artikkel III tar utgangspunkt i studier som har funnet at forståelse og forestillinger om naturvitenskapelige begreper og teorier har stor betydning for sentrale prosessaspekter (Amsel & Brock, 1996; Echevarria, 2003; Kuhn, Garcia-Mila, Zohar, & Andersen, 1995; Schauble, 1990), og at resonneringsprosesser og begrepsforståelse er gjensidig avhengige av hverandre (Schauble, 1996). Ferdigheter i å koble begreper og teorier til naturvitenskapelige arbeidsmåter var ulik hos de fire elevene og varierte fra en naturvitenskapelig metode til en annen. Elevene anvendte teorier og begreper om stoffer og stoffers endringer på et høyere nivå når de tolket data enn når de lagde hypoteser og forslo forskningsdesign. Videre ser det ut til at elevenes forståelse av naturvitenskapens produkt kan påvirke elevenes kompetanse i naturvitenskapens prosesser i positiv retning. For å lykkes med å koble naturvitenskapelig innhold til arbeidsmåter er det viktig at lærer tilrettelegger for situasjoner som får elevene til å koble naturvitenskapelige arbeidsmåter og naturvitenskapelige teorier og begreper, blant annet gjennom å bruke maler og kriterier for vitenskapelige arbeidsmåter og ved å stille rike og relevante spørsmål. Artikkel IV tar utgangspunkt i Sandovals (2005) forslag om å samle elevers naturvitenskapelige epistemologi i fire punkter, og hensikten med studien var å undersøke hvordan elevene utvikler refleksjoner over naturvitenskapelige arbeidsmåter i en utforskende undervisningspraksis. Studentene laget og testet hypoteser, deltok i utarbeidelse av forskningsdesign og tolket data. Elevene ble flere ganger i den toårige studien bedt om å reflektere over naturvitenskapens egenart. Elevenes refleksjoner over naturvitenskapelige arbeidsmåter berørte flere elementer fra Sandovals fire hovedpunkter for naturvitenskapelig epistemologi. Et viktig funn var likevel at ingen av elevene i løpet av studien var i nærheten av et høyt refleksjonsnivå. Resultatene indikerer at eksperimentell aktivitet kan styrke elevers bevissthet om naturvitenskapelig tenkemåte, men dette er avhengig av at læreren legger til rette for refleksjoner om utforskende arbeidsmåter underveis. Refleksjon over naturvitenskapelige arbeidsmåter og refleksjon over egen læring kan i større grad kobles sammen (jfr. praktisk epistemologi, Sandoval, 2005)

Bruk av metaforer om kjemiske bindinger i kreativ skriving

This is an Open Access article published in NorDiNa. The article can be found on publisher's web page by following this link: https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/index This work is licensed under a Creative Commons Attribution 3.0 License.I denne studien undersøkes elevers bruk av metaforer i kreative tekster om kjemiske reaksjoner. I norsk skole har det etter innføring av læreplanen for kunnskapsløftet (LK06) vært fokus på de grunnleggende ferdighetene å kunne lese og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Skriving i naturfag har i stor grad vært preget av at elevene svarer på oppgaver i læreboka og av avskrift fra ulike kilder (Solheim, Larsen, & Torvatn, 2010; Torvatn, 2008). Skriveoppdrag som utfordrer eleven til å uttrykke sin forståelse med egne ord kan se ut til å være lite utnyttet. Kreativ skriving er en slik skrivesjanger der elevene uttrykker seg med egne ord i et ikke-vitenskapelig språk, samtidig som et kriterium for skriveoppdraget er at teksten skal være faglig korrekt. I denne studien undersøkes mer spesifikt de metaforene som elever på 8. trinn bruker for å skape mening om begrepet kjemisk binding på submikroskopisk nivå. Forskningsspørsmålet er: • Hvilke typer metaforer bruker elever om abstrakte begreper (kjemisk binding) i kreative tekster og hvordan kan disse metaforene gi informasjon om elevens forestillingsskjemaer og mentale modeller?publishedVersio

Carotenoid dynamics in Atlantic salmon

BACKGROUND: Carotenoids are pigment molecules produced mainly in plants and heavily exploited by a wide range of organisms higher up in the food-chain. The fundamental processes regulating how carotenoids are absorbed and metabolized in vertebrates are still not fully understood. We try to further this understanding here by presenting a dynamic ODE (ordinary differential equation) model to describe and analyse the uptake, deposition, and utilization of a carotenoid at the whole-organism level. The model focuses on the pigment astaxanthin in Atlantic salmon because of the commercial importance of understanding carotenoid dynamics in this species, and because deposition of carotenoids in the flesh is likely to play an important life history role in anadromous salmonids. RESULTS: The model is capable of mimicking feed experiments analyzing astaxanthin uptake and retention over short and long time periods (hours, days and years) under various conditions. A sensitivity analysis of the model provides information on where to look for possible genetic determinants underlying the observed phenotypic variation in muscle carotenoid retention. Finally, the model framework is used to predict that a specific regulatory system controlling the release of astaxanthin from the muscle is not likely to exist, and that the release of the pigment into the blood is instead caused by the androgen-initiated autolytic degradation of the muscle in the sexually mature salmon. CONCLUSION: The results show that a dynamic model describing a complex trait can be instrumental in the early stages of a project trying to uncover underlying determinants. The model provides a heuristic basis for an experimental research programme, as well as defining a scaffold for modelling carotenoid dynamics in mammalian systems

Elevers forståelse av naturvitenskapens egenart (NOS)

Denne artikkelen presenterer en studie av seks elever (13–16 år) sin forståelse av naturvitenskapens egenart. Forståelse av naturvitenskapens egenart regnes å være sentralt for et individs evne til å ta informerte beslutninger og valg når det kommer til vitenskapsbaserte problemstillinger. Elevene deltok i en treårig intervensjon med fokus på naturvitenskapelige praksiser og naturvitenskapens egenart, veiledet av norske læreplaner. Elevene laget og testet hypoteser, deltok i planlegging av forsøk, skrev forskningsrapporter og tolket data. I de ulike naturvitenskapelige praksisene ble elevene oppfordret til å uttrykke sin forståelse for naturvitenskapens egenart. Seks elever ble intervjuet om sin forståelse av naturvitenskapens egenart hvert semester på 8., 9. og 10. trinn (unntatt høsten 10. trinn). Resultatene viser at elevene utviklet økt forståelse av flere sentrale aspekter ved naturvitenskapens egenart og en utvikling mot en anerkjennelse av kunnskap som konstruert. Elevene viste manglende forståelse av tolkningens rolle i naturvitenskapen, til tross for at de stadig tolket data i sine utforskninger. Selv om elevene brukte vitenskapelige prinsipper når de reflekterte over problemstillinger, hypoteser og i argumentasjon, så viste de manglende forståelse av slike verdier og prinsipper som underligger den naturvitenskapelige virksomheten. Disse resultatene støtter tidligere funn som vektlegger viktigheten av å hjelpe elevene til å bygge bro mellom aspekter ved naturvitenskapens egenart og elevenes deltakelse i naturvitenskapelige praksise

Sammenhengen mellom naturvitenskapelig produkt og prosess - En studie av dialoger fra utforskende arbeid i naturfag relatert til stoffer og stoffers endring

Øyehaug, A. B. and A. Holt (2013). Sammenhengen mellom naturvitenskapelig produkt og prosess - En studie av dialoger fra utforskende arbeid i naturfag relatert til stoffer og stoffers endringer. NorDiNa : Nordic Studies in Science Education 9(1): 33-49.This paper reports from a study where a teacher and researchers collaborated on designing science teaching promoting scientific inquiry (processes of science) and science content (product of science) for a group of students (age 11 – 13). A wide range of data from students’ performance in combining science product and processes were collected during a two year period. Results indicate that students combined product (matter and change of matter) and processes of science (making hypotheses, suggesting research design and evaluating evidence) and that these aspects support each other in science learning. The ability of linking product and process differed among students and varied from one scientific method to the other. To succeed in linking science content and processes of science it is important to scaffold student understanding, like providing templates and asking rich and relevant questions

Mapping education for sustainability in the Nordic countries

The project is concerned with sustainability in compulsory education in the Nordic countries and is part of the Iceland Presidency Project for the Nordic Council of Ministers initiated in 2018. The overall focus of the Presidency Project is on young people but this report looks at policy, curricula, teacher education and school practices. The analysis shows both similarities and differences across the Nordic Region. Compulsory education in the Nordic countries share some striking similarities, reflecting a strong emphasis on certain aspects of sustainability such as equality, democracy.Although sustainability education has a clear application in the fields of social and political life and economic activities in all of the Nordic countries, it is still the case that when sustainability education is discussed, an environmental perspective is most often taken