Tilstandsvurdering av utvalgte skredvoller langs vegnettet i Indre Sogn, Midtre Sogn og Indre Sunnfjord

Vi har lokalisert og utført en tilstandsvurdering på 50 skredvoller langs vegnettet i Indre Sogn, Midtre Sogn og Indre Sunnfjord. Av disse hadde 25 voller god, 13 middels, 9 dårlig og 3 kritisk tilstand i september 2013. De typiske feilene ved skredvollene var ansamling av skredmateriale i magasin, dreneringsløp og skredkanal, samt erosjon av støtside. I noen tilfeller lokaliserte vi også steiner/blokker som hadde beveget seg over vollene. Våre anbefalinger er en årlig inspeksjon, slik at skredmateriale kan bli fjernet jevnlig. For flom-, sørpe- og snøskredvifter, bør skredkanalen tømmes helt opp til rotpunktet. Vi anbefaler også å bygge tørrmur oftere. Når tørrmur kun bygges i nedre del av støtsiden, bør den i de fleste tilfeller bygges enda høyere enn det som har blitt gjort. Det vil i stor grad bidra til å redusere erosjon av støtsiden. I tillegg bør flere av vollene forhøyes. To av de undersøkte skredvollene er testet mot steinsprang med RocFall simuleringer. Det er sannsynlig at blokker beveger seg over Våtedalvollen 1 og ut på E39. Det gir en uakseptabel risiko, som krever forslag til ytterligere sikringstiltak. For Storeskorvollen er det mindre sannsynlig at blokker beveger seg ut på E16. Enhetsstrekningen får tolererbar risik

Slow ion concentration oscillations and multiple states in neuron–glia interaction—insights gained from reduced mathematical models

When potassium in the extracellular space separating neurons and glia reaches sufficient levels, neurons may fire spontaneous action potentials or even become inactivated due to membrane depolarisation, which, in turn, may lead to increased extracellular potassium levels. Under certain circumstances, this chain of events may trigger periodic bursts of neuronal activity. In the present study, reduced neuron–glia models are applied to explore the relationship between bursting behaviour and ion concentration dynamics. These reduced models are built based on a previously developed neuron–glia model, in which channel-mediated neuronal sodium and potassium currents are replaced by a function of neuronal sodium and extracellular potassium concentrations. Simulated dynamics of the resulting two reduced models display features that are qualitatively similar to those of the existing neuron–glia model. Bifurcation analyses of the reduced models show rich and interesting dynamics that include the existence of Hopf bifurcations between which the models exhibit slow ion concentration oscillations for a wide range of parameter values. The study demonstrates that even very simple models can provide insights of possible relevance to complex phenomena.publishedVersio

Emission Profile of Norwegian County Roads: A LCA case study of 49 infrastructure projects built by Trøndelag Fylkeskommune in the years 2010-2022

Å begrense global oppvarming er en av de store globale utfordringene verden har tatt på seg i skrivende stund. For å få til dette er vi nødt til å redusere mengden av klimagasser vi sender ut i atmosfæren som bidrar til den globale oppvarmingen. En nøkkelfaktor til å kutte i utslippene av klimagasser er kunnskap om hvilke klimagasser som slippes ut som resultat av ulike aktiviteter. Ettersom vegbygging varierer en del mellom nasjoner, så har det vert utfordrende å sammenligne kunnskap mellom forskjellige studier. For å bidra til kunnskapen i fagfeltet har det blitt gjennomført en studie på 49 infrastrukturprosjekter bygget i regi av Trøndelag Fylkeskommune. Studien har laget en databank som tar inn en portefølje av LCAer laget i LCA verktøyet VegLCA, og gir en analyse på porteføljenivå, og mellom individuelle prosjekter. Studien ser på utslipp i ett Scope 3 nivå, med ett vugge til port, perspektiv. En stor fordel denne studien har er at LCAene er laget av samme person, samme verktøy med likt mål og perspektiv, som muliggjør sammenligninger mellom prosjektene. Ved å tolke resultatene fra LCA databanken har vi fått innsikt i hvilke innsatsfaktorer som bidrar mest til utslipp i vegbygging, og hva som er forskjellene mellom rene vegprosjekt og der det også er tuneller og/eller broer. Jevnt over var anleggsmaskiner alltid en stor bidragsyter til utslippene, der dieselforbruket sto for mesteparten av utslippene. For prosjekter som inneholdt tuneller og/eller broer, var betong og stål også store bidragsytere til utslipp. Videre var eksplosiver, asfalt og massetransport de siste tre av de seks store utslippskategoriene. Disse seks kildene til utslipp sto for 80-95% av utslippene for del fleste prosjektene. Studien så videre på muligheten for å kutte i utslippene. Ved å oppnå to av nasjonale målene om kutt i fossile energikilder, og bruk av lavutslipps-betong, kunne Scope 3 utslippene for porteføljen vert redusert med 26.4%.Limiting global warming is one of the major global challenges as of the time of writing. To achieve the desired goal, we must limit the amount of greenhouse gases we emit on an annual basis. A key factor to cut emissions is knowledge about what the main contributors of emissions from different activities are. As road construction varies between countries, there have been some challenges to comparing knowledge from different studies. To contribute to the field a study on 49 road infrastructure projects built by Trøndelag Fylkeskommune has been done. The study has built a databank that takes in a portfolio of LCAs made in the LCA tool VegLCA and gives analysis on a portfolio level and a project relative level. The study is a scope 3 study, with a cradle to gate perspective. The main benefit of this study is that all projects are assessed by the same assessor and within the same goal and scope, making comparisons viable. By interpreting the results from the LCA databank, we have gained insights in what contributors cause the most to emissions from road construction and what differences there are between road projects, tunnels, and bridges. Overall, the non-road construction equipment was found to be a major contributor to emissions, with diesel consumption being the major cause of emissions. For projects that include tunnels and/or bridges steel, and concrete also contributed a lot to emissions, explosives, asphalt, and transportation of masses were the final 3 largest contributors, and the 6 contributors made up 80-95% of emissions in most projects. The study then looked at ways to cut emissions and found that two of the national goals, transitioning away from fossil fuels, and demanding low-carbon concrete, would have reduced scope 3 emissions from the portfolio with about 26.4%

Effekt av trening på cellulær epigenetisk hukommelse

Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019Hensikten med denne studien er å forsøke å finne svar på, i litteraturen, om trening eller økt fysisk aktivitet hos friske mennesker kan resultere i endret DNA-metylering og histon-modifikasjoner, som metylering og acetylering. Dette er av interesse siden det ikke finnes noen forskning som har funnet ut hvilke eksakte genomiske reguleringsmekanismer som er ansvarlige for endret grad av genekspresjon som følge av trening. Ved litteratursøk på PubMed og gjennomgang av litteraturlister fra publikasjonene ble det funnet 32 studier, innen datoen 25.10.2018, som inneholder inklusjonskriteriene «friske mennesker, en form for trening eller fysisk aktivitet og epigenetikk i form av DNA-metylering, histon-metylering eller histon-acetylering». Ingen studier ble funnet som har sett på endinger i histon-metylering. Litteraturen viser at akutt trening kan føre til spesifikke og globale endringer i DNA-metylering og endringer global histon-acetylering. En treningsperiode ser ut til å kunne føre til spesifikke og globale endringer i DNA-metylering, noe som kan vitne om langtidseffekter etter en treningsperiode siden DNA metyleirng ser ut til å holde seg stabil igjennom mitosen. Personer som er mer fysisk aktive igjennom livet ser ut til å ha høyere nivåer av LINE-1 (long interspersed nucleotide elements) metylering i genomet. Teorien om epigenetisk hukommelse, sammen med funn av endret DNA metylering i gener som er relevante for metabolisme og inflammasjon, kan være med på å forklare befolkningen hvordan trening eller fysisk aktivitet kan føre til bedre helse eller økt prestasjonsevne.Seksjon for fysisk prestasjonsevne / Department of Physical Performanc

Fermentation of legumes with exopolysaccharide producing bacteria : effect on texture

Det plantebaserte markedet er i stor vekst, og mange plantebaserte produkter består av ekstrudert planteprotein og teksturgivende tilsetningsstoffer. Derfor er det av interesse å undersøke alternative og mer skånsomme metoder som kan redusere behovet for slike tilsetningsstoffer. En måte å oppnå dette på kan være fermentering med exopolysakkarid (EPS)-produserede melkesyrebakterier (MSB). Hensikten med oppgaven var å undersøke om in situ produsert EPS fra fermentering med selekterte MSB kan påvirke tekstur til en plantebasert burger basert på erter og linser, og dermed være et alternativ til bruk av teksturgivende tilsetningsstoffer. Innledningsvis ble 45 MSB isolert fra plantemateriale screenet for EPS-produksjon. Det ble valgt ut 9 EPS+ stammer til pH og teksturanalyser i erte- og linsemos med og uten tilsatt sukrose. Videre ble et metabolismeforsøk med 3 EPS+ og 1 EPS- MSB i ertemos med og uten sukrose utført hvor pH, cellevekst, innhold av karbohydrater og organiske syrer, samt reologiske målinger ble gjort. Reologiske analyser ble utført for å undersøke tendenser i elastisitet, viskositet, og trådtrekkende egenskaper i fermentert ertemos med og uten tilsatt sukrose. Til slutt ble et burgerforsøk utført for å undersøke hvordan ulikt innhold av fermentert og ikke-fermentert ertemos ble påvirket av oppvarming, med hensyn til vanntap og tekstur. Resultatene fra metabolismeforsøket viste at celletall økte etter 24t fermentering i ertemos fra 6-10‧105 til 6-8‧108 kde/g. Det ble produsert mer melkesyre i prøver med sukrose som resulterte i pH-reduksjon i ertemos fra ca. 6,1 til 4,64-4,95 og 5,01-5,23 for henholdsvis prøver med og uten sukrose. Det ble antatt at EPS ble produsert i ertemos med sukrose basert på redusert innhold av glukose og sukrose, økt fruktoseinnhold etter fermentering, samt høyere viskositet enn i prøver uten sukrose. Resultatene fra burgerforsøket viste at EPS alene ikke var nok for å oppnå ønsket tekstur under steking, dermed ble det tilsatt potetmel i burgermiksene. Med tilsatt potetmel ble det vist at et økt innhold av fermentert ertemos i forhold til ikke-fermentert ertemos, reduserte vanntap under steking. Burgermiks med 50/50 og 25/75 fermentert og ikke-fermentert ertemos, og burgermiks med bare ikke-fermentert ertemos, hadde vanntap på henholdsvis 20,0±2,2%, 26,3±6,1% og 32,9±3,0%. Reologiske analyser etter oppvarming viste tendenser til at potetmel jevnet ut forskjellene i elastisitet, tøyning og styrke. Ved tilsetning av potetmel, hadde prøvene med fermentert ertemos høyere elastisitet og styrke enn kontrollprøven uten fermentert ertemos. Burgerforsøket viste tendenser til at in situ produsert EPS i et burgerlignende produkt basert på ertemos tilsatt potetmel, kan redusere vanntap under steking, samt økte elastisitet og styrke etter oppvarming.The plant-based market is growing, and many plant-based products consists of extruded plant protein and texturizing additives. That is why it is of interest to research alternative and more gentler processing methods, so that the need for such additives can be reduced. One way of achieving this could be to use fermentation with exopolysaccharide (EPS) producing lactic acid bacteria (LAB). The aim of this thesis was to investigate if in situ produced EPS from fermentation with selected LAB could affect the texture of a plant-based burger and be an alternative to texturizing additives. To start, 45 LAB isolated from plant material was screened for EPS production. 9 EPS+ strains were selected for pH- and texture analysis in pea and lentil pastes with and without added sucrose. Then 3 EPS+ and 1 EPS- LAB were chosen for a metabolism experiment in pea paste with and without sucrose where pH, cell growth, carbohydrate and organic acid content and rheological analysis were done. Rheological analysis was done to investigate tendencies in elasticity, viscosity and ropy properties in fermented legume paste with or without added sucrose. Finally, the burger experiment was carried out to investigate how different amounts of pea paste fermented with EPS-producing LAB and non-fermented pea paste was affected by heating, regarding water loss and texture. The results showed that the cell count grew after 24h fermentation in pea paste from 6-10‧105 to 6-8‧108 cfu/g. Lactate production was higher in samples with sucrose which resulted in a pH reduction from ca. 6,1 to 4,64-4,95 and 5,01-5,23 in pea paste with and without sucrose, respectively. It was assumed that EPS was produced in pea paste with added sucrose based on the reduced glucose and sucrose content, increased fructose after fermentation, and the viscosity was higher for samples with sucrose than without. From the burger experiment it was shown that EPS alone was not able to achieve the wanted texture of a burger during cooking. Therefore, potato starch was added into the burger mixtures. With potato starch, an increased amount of fermented pea paste relative to non-fermented, showed reduced water loss during cooking. The burger mixes with 50/50 and 25/75 fermented and non-fermented pea pastes, and the control with only non-fermented pea paste, had water losses at 20,0±2,2%, 26,3±6,1% and 32,9±3,0% respectively. Rheological analyzes after heating showed tendencies that the potato starch evened out the differences in elasticity, strain and shear stress. However, with added potato starch, the samples with fermented pea paste had a slightly higher elasticity and strength than the control. The burger experiment showed tendencies that in situ produced EPS in a burger product based on fermented pea paste with added potato starch, can reduce water loss when cooking, and increase elasticity and strength after heating.M-MA

Små forskere lærer naturfag : En longitudinell studie av 10-13 åringers naturfagkompetanse i en utforskende kontekst

Avhandling (ph.d.) - Universitetet i Oslo, 2014Hovedmålet med denne avhandlingen var å undersøke hvilke muligheter norske elever har for å lære naturfag, og tar for seg en studie der forskere og en av lærerne på en skole samarbeidet. Samarbeidet dreide seg om en langsiktig planlegging og gjennomføring av undervisning i naturfag på mellomtrinnet. Forskere deltok aktivt i planlegging av undervisningen, og hadde ansvar for å implementere progresjon og utforskende arbeidsmåter i undervisningsplanene. Videre ønsket vi å undersøke hvordan slike prinsipper i undervisningen virket på elevenes læring. En av studiens hensikter var altså å undersøke sammenhengen mellom en bestemt undervisningsdesign og elevens læreprosesser. Vi fulgte fire elever i en klasse gjennom to år (5-7.trinn), og datamaterialet består av videodata fra undervisning og intervjuer. Undervisningen tok utgangspunkt i den norske læreplanen, og vi gjorde i den forbindelse en analyse av denne planen for å finne ut hvordan den ivaretok naturvitenskapelig produkt og prosess. Både i analysen av kompetansemålene i læreplanen og av elevenes uttalelser benytter vi kategorier basert på Duschl, Schweingruber og Shouse (2007) sin metafor av produkt- og prosessperspektivene i naturvitenskap (de fire «learning strands»). Denne metaforen gir en oppsummering av hvilken innsikt og ferdigheter elever bør utvikle i naturfag etter endt skolegang. Den norske læreplanen i naturfag for mellomtrinnet ser til en viss grad ut til å kunne bidra til realisering av elevens naturvitenskapelige kompetanse. Videre ser det ut til at elevene ervervet seg relativt dyp og bred naturfaglig kompetanse mot slutten av den longitudinelle studien. Det at undervisningen var inspirert av læringsprogresjoner og gjennomsyret av støttestrukturer ved utforskende arbeid, kan ha bidratt til dette. Funn viser at elevene restrukturerte og omorganiserte sin forståelse for stoffer og kjemiske reaksjoner slik at den ble mer avansert i løpet av studien, og indikerer at læringsprogresjoner kan bidra til å styrke elevenes forståelse for naturvitenskapens produkt. Det viste seg at evnen til å koble naturvitenskapens produkt til naturvitenskapelige arbeidsmåter var ulik hos de fire elevene og varierte fra en naturvitenskapelig metode til en annen. Videre så det ut til at elevenes forståelse av stoffer og kjemiske reaksjoner påvirker ferdigheter i naturvitenskapens arbeidsmåter i positiv retning. Selv om elevenes refleksjoner over naturvitenskapelige arbeidsmåter inneholdt sentrale elementer fra naturvitenskapelig epistemologi, så det ut til at de kun hadde overfladisk epistemologisk forståelse. Resultatene indikerer at undervisningen bør tilrettelegge for kobling mellom naturvitenskapelig produkt og prosess, og for refleksjoner om utforskende arbeidsmåter underveis. Det kan se ut til at utforskende arbeidsmåter kan være et virkemiddel for å gjøre undervisningen variert og relevant for elevenes liv og fremtid, samtidig som elevene får kompetanse i både naturvitenskapens produkt og prosess. Fire artikler utgjør kjernen i avhandlingen, og de bidrar på ulike måter med resultater som gir mer kunnskap om mulighetene norske elever har for å tilegne seg naturvitenskapens produkt og prosess. I artikkel I foreslår vi en metode for å analysere den norske læreplanen i naturfag med hensyn på naturvitenskapens produkt- og prosessperspektiver (Duschl et al., 2007) og taksonomi (Webb, 1997). Resultatet viser at mer enn halvparten av målformuleringene dreier seg om å formidle naturvitenskapelige begreper og teorier. Videre dreier drøyt en tredjedel av målformuleringene seg om naturvitenskapelige arbeidsmåter. Bare 7 % av målformuleringene kan knyttes eksplisitt til samhandling og kun 3 % til den naturvitenskapelige tenkemåte. Når det gjelder målformuleringenes dybde så øker kompleksiteten oppover i klassetrinnene, dog i noe varierende grad. Analysen viser at den norske læreplanen bare til en viss grad oppfyller anbefalinger om undervisning som integrerer naturvitenskapens produkt- og prosessperspektiver (for eksempel Duschl et al., 2007). I artikkel II blir elevenes forståelse av stoffer og kjemiske reaksjoner undersøkt gjennom hele den toårige studien. Et perspektiv på konseptuell endring, definert som conceptual restructuring (Clark, 2006), brukes som teoretisk rammeverk i artikkelen. Det ser ut til at elevene restrukturerte og omorganiserte sine kunnskapsstrukturer i løpet av den longitudinelle studien, for eksempel ved hjelp av differensiering (et begrep blir til to), koalesens (to ideer flettes sammen) og promotering (fremme en bestemt ide i mange sammenhenger). Eksempler viser også at elever uttrykte ufullstendige og uferdige kunnskapselementer, og at uttalelsene deres var kontekstavhengige. Basert på tidligere forskning (Taber, 2004; Özdemir & Clark, 2007) og med støtte i våre funn, bør læreplanen introdusere stoffer i tidlig skolealder og deretter repeteres i mange sammenhenger, slik at elevene får muligheter til å anvende, utvide og raffinere sin forståelse i løpet av de neste skoleårene. Artikkel III tar utgangspunkt i studier som har funnet at forståelse og forestillinger om naturvitenskapelige begreper og teorier har stor betydning for sentrale prosessaspekter (Amsel & Brock, 1996; Echevarria, 2003; Kuhn, Garcia-Mila, Zohar, & Andersen, 1995; Schauble, 1990), og at resonneringsprosesser og begrepsforståelse er gjensidig avhengige av hverandre (Schauble, 1996). Ferdigheter i å koble begreper og teorier til naturvitenskapelige arbeidsmåter var ulik hos de fire elevene og varierte fra en naturvitenskapelig metode til en annen. Elevene anvendte teorier og begreper om stoffer og stoffers endringer på et høyere nivå når de tolket data enn når de lagde hypoteser og forslo forskningsdesign. Videre ser det ut til at elevenes forståelse av naturvitenskapens produkt kan påvirke elevenes kompetanse i naturvitenskapens prosesser i positiv retning. For å lykkes med å koble naturvitenskapelig innhold til arbeidsmåter er det viktig at lærer tilrettelegger for situasjoner som får elevene til å koble naturvitenskapelige arbeidsmåter og naturvitenskapelige teorier og begreper, blant annet gjennom å bruke maler og kriterier for vitenskapelige arbeidsmåter og ved å stille rike og relevante spørsmål. Artikkel IV tar utgangspunkt i Sandovals (2005) forslag om å samle elevers naturvitenskapelige epistemologi i fire punkter, og hensikten med studien var å undersøke hvordan elevene utvikler refleksjoner over naturvitenskapelige arbeidsmåter i en utforskende undervisningspraksis. Studentene laget og testet hypoteser, deltok i utarbeidelse av forskningsdesign og tolket data. Elevene ble flere ganger i den toårige studien bedt om å reflektere over naturvitenskapens egenart. Elevenes refleksjoner over naturvitenskapelige arbeidsmåter berørte flere elementer fra Sandovals fire hovedpunkter for naturvitenskapelig epistemologi. Et viktig funn var likevel at ingen av elevene i løpet av studien var i nærheten av et høyt refleksjonsnivå. Resultatene indikerer at eksperimentell aktivitet kan styrke elevers bevissthet om naturvitenskapelig tenkemåte, men dette er avhengig av at læreren legger til rette for refleksjoner om utforskende arbeidsmåter underveis. Refleksjon over naturvitenskapelige arbeidsmåter og refleksjon over egen læring kan i større grad kobles sammen (jfr. praktisk epistemologi, Sandoval, 2005)

"Innsats" i kroppsøving i ungdomsskulen: ei kvalitativ intervjustudie av eit utval elevar og lærarar om innsatsforskrifta i kroppsøving

Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2016Denne masteroppgåva er skriven innan seksjonen for kroppsøving og pedagogikk, ved Norges idrettshøgskole (NIH). Oppgåva er ein del av eit større prosjekt på seksjonen som har namnet: Hva skjer i skolen? Studien si hensikt er å klargjere korleis innsats vert oppfatta, gjennomført og erfart i kroppsøving på elev og lærarnivå. Hensikta er vidare å sjå korleis forskrifta om innsats i frå 2012 er praktisert og tolka i kroppsøving. Oppgåva er forankra i det sosialkonstruktivistiske perspektivet og har eit læreplanteoretisk perspektiv utvikla av John I. Goodlad (1979). Sentralt i teorien er tolking av læreplanen på ulike nivå i skuleverksemda. Goodlad sit omgrepsapparat fortel om ulike tolkingar av læreplanen, frå den ideologiske læreplanen på globalt og nasjonalt nivå ned til den erfarte læreplanen på elevnivå. Utdanningsdirektoratet si forskrift om innsats i frå 2012 står sentralt gjennomgåande i oppgåva og i analysen. Det er brukt intervju innanfor kvalitativ metode som forskardesign. 2 lærarar og 12 elevar ved ein ungdomskule står for datagrunnlaget i oppgåva. Studien har vist at lærarane basera seg i stor grad på skjønn, og på ei individuell tolking i forskrifta. Lærarane arbeidar saman om to klasser i kroppsøving og har gjennom samarbeidet opparbeida seg felles arbeidsformer, men det viser seg at dei har ulik forståing av korleis innsats vert vist som haldning. Elevane er reflekterte og er opptatt av å vise innsats slik dei oppfattar er forventa. Innsats er noko elevane skal vise på ordentleg. Studien har kanskje opna fenomenet litt meir, slik at framtidig forsking kan sjå vidare på korleis lærarane kan realisere det dei oppfattar som faget sin eigenart, og korleis elvane opplever sitt handlingsrom for å vise innsats, ha medverknad og uttrykke ansvaret dei tek i faget.Seksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educatio

The mathematics of tanning

<p>Abstract</p> <p>Background</p> <p>The pigment melanin is produced by specialized cells, called melanocytes. In healthy skin, melanocytes are sparsely spread among the other cell types in the basal layer of the epidermis. Sun tanning results from an UV-induced increase in the release of melanin to neighbouring keratinocytes, the major cell type component of the epidermis as well as redistribution of melanin among these cells. Here we provide a mathematical conceptualization of our current knowledge of the tanning response, in terms of a dynamic model. The resolution level of the model is tuned to available data, and its primary focus is to describe the tanning response following UV exposure.</p> <p>Results</p> <p>The model appears capable of accounting for available experimental data on the tanning response in different skin and photo types. It predicts that the thickness of the epidermal layer and how far the melanocyte dendrites grow out in the epidermal layers after UV exposure influence the tanning response substantially.</p> <p>Conclusion</p> <p>Despite the paucity of experimental validation data the model is constrained enough to serve as a foundation for the establishment of a theoretical-experimental research programme aimed at elucidating the more fine-grained regulatory anatomy underlying the tanning response.</p

Bruk av metaforer om kjemiske bindinger i kreativ skriving

This is an Open Access article published in NorDiNa. The article can be found on publisher's web page by following this link: https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/index This work is licensed under a Creative Commons Attribution 3.0 License.I denne studien undersøkes elevers bruk av metaforer i kreative tekster om kjemiske reaksjoner. I norsk skole har det etter innføring av læreplanen for kunnskapsløftet (LK06) vært fokus på de grunnleggende ferdighetene å kunne lese og uttrykke seg muntlig og skriftlig. Skriving i naturfag har i stor grad vært preget av at elevene svarer på oppgaver i læreboka og av avskrift fra ulike kilder (Solheim, Larsen, & Torvatn, 2010; Torvatn, 2008). Skriveoppdrag som utfordrer eleven til å uttrykke sin forståelse med egne ord kan se ut til å være lite utnyttet. Kreativ skriving er en slik skrivesjanger der elevene uttrykker seg med egne ord i et ikke-vitenskapelig språk, samtidig som et kriterium for skriveoppdraget er at teksten skal være faglig korrekt. I denne studien undersøkes mer spesifikt de metaforene som elever på 8. trinn bruker for å skape mening om begrepet kjemisk binding på submikroskopisk nivå. Forskningsspørsmålet er: • Hvilke typer metaforer bruker elever om abstrakte begreper (kjemisk binding) i kreative tekster og hvordan kan disse metaforene gi informasjon om elevens forestillingsskjemaer og mentale modeller?publishedVersio