A slippery slope : Gen Z’s motivation for ski tourism

Winter tourism, or tourism to destinations with cold weather and snow, has been popular amongst tourists for generations. There are several destinations in the world that possess these criteria, however, past research shows that due to climate change and demographic change this number is declining. Specifically, destinations with lower altitude, and thus higher probability of being affected by warmer weather, are noticing a decline in number of visitors per year. Under the category winter tourism is ski tourism, including both cross-country skiing and downhill or alpine skiing. This dissertation focuses mainly on ski tourism and uncovering the motivations behind ski tourists, as well as exploring the possibility of lower motivations for ski tourism in generation Z. The results showed that the opposite is true, generation Z has a higher ski tourism travel motivation than generations Y and X. This discovery can give operators in the ski industry a prediction of future demand, as this challenges the previously assumed decrease due to demographic change. As for climate change, this study reveals a low consideration of climate change impact in consumers when travelling. This indicates a higher responsibility for the tourism industry to promote and ensure sustainable travel, as well as a need for better education when it comes to the environmental impact of travel.O turismo de Inverno, ou turismo para destinos com tempo frio e neve, é um tipo de turismo popular há várias gerações. Existem vários destinos no mundo que possuem estas características, no entanto os estudos anteriores mostram que, devido às alterações climáticas e demográficas o número de turistas tem vindo a diminuir. Especificamente, em destinos com menor altitude e, por conseguinte, com maior probabilidade de serem afetados por um clima mais quente, registam um declínio anual no número de visitantes. Na categoria de turismo de Inverno encontra-se o turismo de esqui, que inclui o esqui de fundo e o esqui alpino ou de descida. A presente dissertação centra-se principalmente no turismo de esqui bem como em averiguar as motivações para a este tipo de turismo, e investigar a motivação subjacente para o turismo de esqui pela geração Z. Os resultados indicam que, a geração Z está mais motivada para viajar para destinos de turismo de neve e esqui do que as gerações Y e X. Esta descoberta pode dar aos operadores do sector do esqui uma previsão da procura futura, uma vez que desafia a diminuição anteriormente assumida devido às alterações demográficas. Quanto às alterações climáticas, este estudo mostra que os turistas não consideram relevantes as alterações climáticas quando viajam. Isto indica uma maior responsabilidade da indústria do turismo na promoção e garantia de viagens sustentáveis, bem como a necessidade de uma melhor educação no que diz respeito ao impacto ambiental das viagens

Parcel Delivery with Automated Parcel Lockers in Bergen: A Study on Potential Collaboration in the Parcel Delivery Industry in Bergen Using Mixed-Integer Linear Programming

Automated parcel lockers (APLs) have in the past year become a common sight in Bergen and have quickly become one of the preferred methods for picking up parcels in the business-to-customer market. As the largest postal companies keep increasing their number of APLs, and an increasing number of companies are implementing or exploring the possibilities to implement APLs in their operations, new problems and solutions arise. This thesis focuses on postal companies’ incentives to partake in collaborative efforts regarding APLs by sharing APLs, terminals, or both. We use mixed-integer linear programming to create different network design models to minimize the cost of delivering parcels with APLs for different scenarios. We then assess and compare the incentives to collaborate in the different scenarios by looking at the relative savings for each scenario. The main findings show that the total cost decreases as collaboration and consolidation increase. We found that when companies share APLs and terminals, collaboration results in significantly higher savings when the cost of APLs is low relative to travel cost. However, we did not find that this was the case when companies only share APLs. In scenarios with several smaller companies, there is a higher incentive to collaborate, as collaboration can be valuable for smaller companies as they are less likely to use the full capacity of APLs when operating individually. This was the case when companies shared only APLs and when sharing both APLs and terminals. The further away the terminals are from each other, the larger the benefit of collaboration becomes when sharing terminals and APLs, but not when only sharing APLs. However, the total cost becomes higher when the terminals are placed further away from the city centre. Lastly, we found that it is possible to find several stable cost allocations when the companies share both terminals and APLs.nhhma

Assistenters opplevelse av yrkesrollen.

Master i grunnskolelærerutdanning 5-10. Spesialpedagogikk 2 - 202

Verdsettelse og strategisk analyse av Fred Olsen Energy

Masteroppgave i bedriftsøkonomi - Høgskolen i Bodø, 2010Oppgaven starter med ett metodekapittel der et blir gjort rede for metode og teknikker for å utføre en fundamental verdsettelse. Det blir også presentert et rammeverk for å utføre en fundamental verdsettelse. Etter følge en beskrivelse av bransjen og bransjekomparativene og historikk samt informasjon om Fred. Olsen Energy blir presentert. Deretter blir det utført en strategisk analyse, som bygger på kjente modeller for intern og ekstern analyse av selskap og industri. Det blir også sett på risikofaktorer i markedet, og utvalgte makrovariabler. Jeg finner at Fred. Olsen Energy opererer i en syklisk bransje, med mange sterke konkurrenter. Bransjen påvirkes av oljeprisen og utviklingen av oljefelt internasjonalt. Dette etterfølges av en beskrivelse av teori rundt avkastningskrav samt en analyse av historisk avkastningskrav. Som en del av analysen dekomponeres avkastningskravet i sine deler og også disse blir analysert. Som en naturlig etterfølgelse av dette blir regnskapet til Fred. Olsen Energy omgruppert og analysert. Regnskapsanalysen bunner ut i en syntetisk rating av selskapet og bransjen som begge får kredittratingen A. Videre blir lønnsomheten til selskapet og bransjen analysert og det blir beregnet et femtidig avkastningskrav. Lønnsomhet og vekstanalysen viser at FOE er mer lønnsom enn bransjen, men har vokst i et lavere tempo. Som et grunnlag for verdsettelsen blir det utarbeidet et fremtidsregnskap basert på regnskapsanalysen, den strategiske analysen og lønnsomhets og vekstanalysen. I forkant av fremtidsregnskapet blir avkastningskravet for fremtiden utledet og et vektet gjennomsnittlig krav beløper seg til 5,45 %. Fremtidsregnskapet baserer seg på tidligere analyser og forutsetninger om fremtidig markedssituasjon. Gjennom analysen av Fred Olsen Energy kommer jeg frem til et kursmål på 311 kroner på bakgrunn av den fundamentale verdsettelsen. For den komparative verdsettelsen gjort for å supplementere den fundamentale verdsettelsen kommer jeg frem til et kursmål på 305,4 kroner, noe som medfører en anbefaling om å kjøpe aksjen

En evaluering av offentlig, skriftlig informasjonsmateriell om kosthold og ernæring for sped- og småbarnsforeldre i syv europeiske land

Bakgrunn: Et sunt og variert kosthold fra starten av livet er viktig for å forebygge sykdom og utvikling av overvekt hos barn og unge. Hensikten med masteroppgaven var å evaluere brukervennligheten til offentlig, skriftlig informasjonsmateriell om kosthold og ernæring som gis til sped- og småbarnsforeldre i syv europeiske land. Materiell og metode: Materialenes format og innhold ble kartlagt, og deretter ble brukervennligheten evaluert med Suitability Assessment of Materials (SAM). Hvert materiale fikk en totalscore som prosent av maksimal mulig poengscore. Videre gav prosentscoren grunnlag for rangering av materialene som enten «not suitable» (0-39 %), «adequate» (40-69 %), eller «superior» (70-100 %). Materialenes grad av kulturtilpasning ble spesielt vektlagt i evalueringen. Resultater: Det var store variasjoner i materialenes format og innhold. Etter SAM-evalueringen fikk materialene en gjennomsnittlig totalscore på 67 prosentpoeng. Fire av syv materialer fikk en totalscore på over 69 prosentpoeng og ble dermed rangert som «superior». De tre resterende materialene ble rangert som «adequate». Tyskland fikk høyeste totalscore med 78 prosentpoeng og Sveits fikk laveste totalscore med 47 prosentpoeng. Materialene scoret gjennomsnittlig høyest i SAM-kategorien layout and typography (80 % av totalscore) og gjennomsnittlig lavest i SAM-kategorien cultural appropriateness (51 % av totalscore). Konklusjon: Den gjennomsnittlige totalscoren for alle informasjonsmaterialene var relativt høy (67 %). Resultatene indikerer likevel at det trolig er et forbedringspotensiale for skriftlig informasjonsmateriell. Dette gjelder spesielt for aspektene kulturtilpasning og bildebruk. Videre kan de se ut til at det er behov for nyere evalueringsverktøy for skriftlig helseinformasjon.Master i samfunnsernærin

Både spesielt og ikke spesielt : BUP terapeuters møte med ikke-heterofil ungdom

Dette er en studie foretatt blant terapeuter innen Psykisk Helsevern for barn og unge, BUP. Studiens hensikt er å undersøke hvorvidt det er åpenhet rundt temaet ikke-heterofili i terapeuters møte med ungdom, hva åpenhet kan bety i denne sammenheng og hva som hemmer og hva som fremmer åpenhet om temaet. Åpenhet om temaet defineres både som terapeutenes bevissthet om ikke-heterofili og om temaet snakkes om i samtaler med klienter og kolleger. Datamaterialet er basert på et fokusgruppeintervju med 6 terapeuter, hvor fagprofesjonene lege, psykolog, pedagog og sosionom var representert. Studien inneholder en gjennomgang av homofile og lesbiskes livssituasjon i historisk lys og forskning som sier noe om deres situasjon i dag, spesielt levekår for ikke-heterofil ungdom. For å belyse problemstillingen har jeg tatt i bruk teori om ulike måter å forstå natur, kultur og normalitet på, samt teori om underliggende strukturelle forhold som jeg mener har betydning for relasjoner mellom terapeuter og deres klienter. Datamaterialet viser at terapeutene hadde ulike erfaring på å være åpne om ikke-heterofili, fra å åpent annonsere at dette tema kunne ungdom komme og snakke om, til en mer passiv holdning til å la det være en mulighet for ungdom til å ta opp temaet. Med bakgrunn i andre forfatteres rapportering fra hvordan lesbiske og homofile kan oppleve det å møte helsepersonell, konkluderes med at terapeuten må innta en aktivt deltakende rolle for å trygge klienten på at temaet kan tas opp i BUP. Materialet viser at terapeuter på mange måter tar heteronormen for gitt og derfor trenger å bevisstgjøres på hvilke konsekvenser dette kan ha for klientene. Forhold som at temaet ikke-heterofili ennå er preget av stigma og tabu virker inn og hemmer åpenhet om temaet. Dagens offisielle syn på ikke-heterofili som nærmest likeverdig med heterofili gjør temaet vanskelig å ta opp for mange terapeuter. Det er både spesielt og ikke spesielt hvis en ungdom er ikke-heterofil og det oppfattes ikke nødvendigvis som noe som skal tematiseres. Denne mellomposisjon mellom å ta inn over seg en positiv og ikke-diskriminerende holdning overfor ikke-heterofile, samtidig som gamle forestillinger fremdeles, gjerne ubevisst, gjør seg gjeldende, satte mange terapeuter i en posisjon som syntes å virke lammende på åpenhet. Studien viser at terapeutene hadde en uklar holdning til nødvendigheten av kunnskap om ikke-heterofiles livssituasjon og levesett, noe jeg mener bidro til usikkerheten rundt temaet. 5 Konklusjonen er at terapeuter trenger kunnskap og verdidrøftinger for å binge temaet mer opp på dagsorden. I denne sammenheng er bevissthet rundt maktforhold i terapeut-klient situasjonen viktige perspektiver.This is a study of therapists working in an outpatients` clinic within Child and adolescent mental health services. The main purpose of the present work is to study if therapists are open to the subject of non-heterosexuality when meeting adolescents in the mental health service context, what it means to be open about the subject and what the barriers to openness are, and what supports openness. “Openness” about the subject is defined as whether the therapists have a consciousness about non-heterosexuality and if the subject is discussed with clients and colleagues. The data collection is based on a focus group interview among 6 therapists, where the professions of medical doctor, psychologist, teacher and social worker were represented. This study includes a report on how it has been to live like a gay or lesbian in an historical perspective, and previous research about the situation today, particularly focused on adolescent non-heterosexuals. To shed light on the subject matter I have employed perspectives on what is considered biological and cultural explanations on human “nature”. I also look into which underlying, structural conditions may influence the therapist-client relation. The data shows that the therapists had different experiences on openness about nonheterosexuality. Some invited adolescents to talk about the subject of different sexuality. Others played a more passive role, but still wanted clients to feel they had the option to talk about non-heterosexuality. In concordance with other authors` descriptions of how lesbian and gay have experienced their meeting with health care personal, the study finds that the therapist must play an active, participating roll to ensure the client that the subject can be talked about in the mental health clinic. Heteronormativity is taken for granted, and therapists need to be aware of the consequences this assumption has for the client. The stigma and taboo still 6 clinging to non-heterosexuality represses openness around the subject. Today, the official attitude is that being non-heterosexual is no longer of lesser value than being heterosexual. This makes it somehow difficult for therapists to bring up the subject. The fact that nonheterosexuality is both special and not special makes it a subject which is not necessarily natural to raise. The therapist position is somewhat trapped in between a positive, nondiscrimination attitude towards non-heterosexuals and old unconscious heteronormative attitudes. This position seemed for some of the therapists to be somewhat paralysing to openness. The study shows that therapists had no clear ideas about necessity of knowledge about the situation for non-heterosexuals. The conclusion is that therapists need both knowledge and discussions about values to reach the goal of more openness around the subject. Consciousness about hierarchical relationship between therapist and client is important in this context.Master i sosialt arbei

Fra broadcasting til narrowcasting? : en studie av fragmentering med vekt på nisjekanalene NRK3, FEM og MAX og deres målgrupper

Etter etableringen av det digitale bakkenettet i 2007 har det norske tv-markedet blitt preget av to hovedtendenser: En sterk økning i antall nisjekanaler og en fragmentering av publikum. Disse tendensene er relaterte til hverandre, og målet med denne oppgaven er å undersøke forholdet mellom kanalenes strategier og publikums preferanser. Et hovedspørsmål som undersøkes er hvordan fragmenteringen av tv-markedet har endret relasjonen mellom tv-kanal og bruker. Metodisk tilnærming har vært kvalitative forskningsintervju med nøkkelpersoner i nisjekanalene NRK3, FEM og MAX, og tv-brukere i aldersgruppen 24 – 34 år. Analysen har tre hovedfunn. For det første etablerer tv-selskapene nisjekanaler for å konkurrere om attraktive målgrupper. Først og fremst for å tilby annonsørene definerte seersegmenter, men også for å tilby seerne et skreddersydd programtilbud. For det andre var det et skille mellom «konservative» og «eksperimenterende» seere, der førstnevnte foretrakk kringkastet tv, mens sistnevnte så tv-innhold via internett. For det tredje viste analysen at nedlastning har gjort det utfordrende å importere tv-serier, fordi seerne laster ned episodene isteden for å se kringkastet tv. Et mottrekk fra tv-kanalene er større fokus på egenproduksjon, som gir mer kontroll over distribusjonen og styrker kanalidentiteten