Sentrale variabler i forståelsen av spilleavhengighet

Spilleavhengighet er et sterkt voksende fenomen. Det gjør at behovet for å forstå forhold som påvirker spilleavhengighet er viktig. I denne artikkelen diskuteres det atferdsanalytiske perspektivet i forståelsen av spilleavhengighet. Atferdsanalyse innebærer en vitenskapelig tilnærming til analyse av atferd der en søker å finne relasjonelle forhold mellom atferd og miljøbetingelser. Variabler som forsterkningsskjemaer, overtroisk atferd og illusjon av kontroll, det å utsette konsekvenser og delayed discounting, verbal atferd, overføring av stimulusfunksjoner er relevante i forståelse av spilleavhengighet. For eksempel vurderes verbal atferd og regelstyrt atferd som særs vesentlig i etableringen og opprettholdelsen av overdreven spilling. Eksperimentelle prosedyrer der en studerer verbal atferd blir diskutert. I forhold til verbal atferd diskuteres også protokollanalyse med "tenk høyt" prosedyren. Denne prosedyren kan være et nyttig redskap for å undersøke selvgenererte regler hos spilleavhengige personer. På tross av at det eksisterer en solid kunnskap om spilleavhengighet som er bygd på empiriske studier, mener forfatterne at spilleavhengighet bør være et interessant forskningsområde for atferdsanalytikere.Gambling is a growing problem in the world, therefore, it is important to understand the variables that affect gambling. The present article will discuss the behavior analytic perspective, which has a scientific approach to the understanding of behavior and attempts to find the functional relationships between the behavior and other relevant environmental conditions. Variables such as reinforcement schedules, different verbal operants, transfer of stimulusfunctions, delayed consequences, delayed discounting, and superstition illusion of control seem to be important in the understanding of gambling behavior. The role of verbal behavior and rule-governed behavior are specifically discussed as central components of the establishment and maintenance of excessive gambling. Experimental procedures in the study verbal behavior are discussed along with the protocol analysis with the “think aloud” procedure, a procedure that seems to be useful for the study of self-generated rules in people with gambling problems. In spite of the existence of general empirical and cumulative knowledge about the development of gambling behaviour, the authors argue that gambling should be a relevant focus of research for behavior analysts

Rusmiddelmisbruk og spiseforstyrrelser. Sammenfall og sammenhenger : en litteraturstudie

Rapporten er en litteratur studie av sammenfall og sammenheng er mellom spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk . Målsettingen er å gi en oversikt over relevante internas j onale studi e r som beskriver sammenfall og komorbiditet mellom spiseforstyrrelser eller spiseforstyrret atferd og misbruk/bru k av ulike rusmidler. 55 kliniske og epidemiologiske studier fra 1986 til 2005, i hovedsak nord-amerikanske og vest-europeiske, er gjennomgått, i tillegg til fem oversiktsartikler/rapporter og en del temaartikler. I rappo rten beskrives først spiseforst yrrelser og rusmiddelmisbruk med definisjoner, utbredelse og målei n strumenter. Deretter presenteres fem temaka p itler, alle med i nnledende i n formasjon om studiene, utvalg og bruk av måleinstrumenter. Det første temakapittelet refererer st udier av ungdom og sam m enfallend e atferd, både i den generelle ungdom sbefolkningen og i behandling for henholdsvis spiseforstyrrelser og rusmiddelmisbruk. De epidemiologiske studiene viser sammenhenger mellom slankeatferd, bulimisk atferd og kroppsmisnøye, – og bruk av tobakk, alkohol og narkotika, blant både gutter og jenter i alderen 10 til 20 år. De kliniske studiene viser at ungdom i behandling for bulimi bruker rusmidler i større grad enn ungdom i behandling for anoreksi. Ungdom i behandling for rusmiddelproblemer ser ut til å vise større grad av spiseforstyrret atferd enn annen ungdom. Befolkningsstudier av voksne omfatter kvinner i alderen 16 til 59 år. Studiene ser på spiseforstyrrelser/s piseforstyrret atferd i forhold til bruk/misbruk av henholdsvis tobakk, alkohol og narkotika/flere rusmidler. Røyking ser ut til i en viss grad å samvariere med spiseforstyrrelser/spiseforstyrret atferd, misnøye med kroppen, vektfobi, lav selvfølelse samt sosial utrygghet. Kvinner med diagnostisert bulimi eller med bulimisk spiseforstyrret atferd misbruker og/elle r opplever negative konsekvenser av alkohol i større grad enn andre kvinner. Det samme gjelder for bruk a v narkotiske stoffer. Studier av voksne i behandling for enten spiseforstyrrelser eller rusmiddelproblemer viser at kvinne r i behand ling for bulimi røyker, drikker og bruker mer narkotika og le gemidler utover det foreskrevne, enn kvinner i behandling for anoreksi. Sammenlignet med preval enstall for befolkningen for øvrig, ser det ut til at kvinner i behandling for bu

Høns - Atferd og velferd hos høns

Faginfo om atferd og velferd hos høn

Sau - Atferd og velferd hos sau

Faginfo om atferd og velferd hos sau

Kanin - Atferd og velferd hos kanin

Faginfo om atferd og velferd hos kanin

Velferd hos storfe

Tidligere ble god fysisk helse, høy tilvekst/ytelse og god fruktbarhet ansett å være ensbetydende med at dyret hadde det bra. I dag regnes ikke dette som tilstrekkelige indikatorer. Atferd, stressmestring og ulike uttrykk for dyrs mentale tilstand står sentralt. Negative indikatorer som sjukdom og atferdsforstyrrelser må vurderes, sammen med tilstedeværelse av positive indikatorer som lek og annen trivselsatferd. Denne artikkelen omhandler i hovedsak de delene av velferdsbegrepet som omfatter trivsel og mulighet for naturlig atferd

Fellesoppmerksomhet og kilder til ny atferd

Fellesoppmerksomhet innebærer en synkronisering av oppmerksomhet hos to eller flere individer mot noe i omgivelsene. Forskning på dette feltet startet innenfor kognitiv utviklingspsykologi på 1970-tallet. Denne forskningen har beskrevet hvordan ferdigheter i fellesoppmerksomhet utvikles hos normale barn, hvordan slike ferdigheter korrelerer med språklige ferdigheter, og den har vist hvordan slike ferdigheter er særlig mangelfulle hos barn med autisme. De første atferdsanalytiske artiklene om fellesoppmerksomhet ble publisert først på begynnelsen av 2000-tallet. Disse har demonstrert at ferdigheter i fellesoppmerksomhet kan etableres effektivt hos barn med autisme, men det har vært problematisk å etablere korrekte funksjoner, slik at trente ferdigheter opprettholdes under naturlige betingelser. I en operant analyse av ferdigheter i fellesopperksomhet identifiseres ulike funksjoner. Det skilles mellom «snakker-» og «lytter-»funksjoner og mellom funksjoner som mand og tact. Fokus skyves over fra direkte trening av atferdstopografier til etablering av korrekte funksjoner