Språkholdninger

Artikkelen er opprinnelig utgitt i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespråk. Artikkelen er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190Med den økte innvandringen til landet gjennom de seneste tiårene har det norske språklandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspråket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspråkene preges bildet nå i større grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspråk. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalemål, og det er et interessant og viktig spørsmål om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende språkmangfoldet også blir møtt med liknende tolerante holdningene. Siden årtusenskiftet har det vært i gang forskning om dette, og denne artikkelen gjør rede for hovedtemaer og metodiske tilnærminger i denne forskningen, gjennomgår forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan være aktuelle for videre forskning, blir også behandlet

Description and assessment of reviews concerning contact following placemen

Source at https://www.fhi.no/publ/2020/beskrivelse-og-vurdering-av-oversikter-om-samvar-etter-omsorgsovertakelse/Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i juni 2020 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å vurdere et antall publikasjoner om samvær etter omsorgsovertakelse i regi av barnevernet

Språkholdninger

Med den økte innvandringen til landet gjennom de seneste tiårene har det norske språklandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspråket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspråkene preges bildet nå i større grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspråk. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalemål, og det er et interessant og viktig spørsmål om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende språkmangfoldet også blir møtt med liknende tolerante holdningene. Siden årtusenskiftet har det vært i gang forskning om dette, og denne artikkelen gjør rede for hovedtemaer og metodiske tilnærminger i denne forskningen, gjennomgår forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan være aktuelle for videre forskning, blir også behandlet

Samspill - GPS i Oslo - Pilotering av Trygghetspakke 3

publishedVersio

Språkholdninger

Artikkelen er opprinnelig utgitt i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespråk. Artikkelen er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190Med den økte innvandringen til landet gjennom de seneste tiårene har det norske språklandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspråket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspråkene preges bildet nå i større grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspråk. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalemål, og det er et interessant og viktig spørsmål om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende språkmangfoldet også blir møtt med liknende tolerante holdningene. Siden årtusenskiftet har det vært i gang forskning om dette, og denne artikkelen gjør rede for hovedtemaer og metodiske tilnærminger i denne forskningen, gjennomgår forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan være aktuelle for videre forskning, blir også behandlet

Jeg fant, jeg fant! - men hva fant jeg? : en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatninger av kildekritikk

I denne oppgaven har jeg sett på hva studenter gjør og hvordan de tenker i forhold til kildekritikk. Funnene mine viser at kunnskap om kildekritikk og praktiske ferdigheter knyttet til kildekritiske vurderinger mangler i stor grad i dag. Forskningen viser at informasjonssøking er en rutinemessig aktivitet som styres og organiseres på den måten vi tidligere har foretatt den på. Dette betyr at de erfaringer og den kunnskap vi opparbeider oss gjennom utdanningssystemet som regel vil henge med oss resten av livet. Dette betyr at kunnskap om og øving i kildekritikk må skje så tidlig som mulig. Den nye læreplanen Kunnskapsløftet har tatt høyde for dette, men innefor lærerutdanningen har ikke hatt dette vært uttalt som et prioritert område. De lærerne som allerede er ferdig utdannet har også i liten grad hatt undervisning om dette. For lærerutdanningsinstitusjonene blir det derfor en oppgave å få dette temaet integrert i sine studieplaner. Forskningen viser også at informasjonssøking er en prosess som starter ut med en grunnleggende følelse av usikkerhet. Gjennom læringsteorier ser vi at studenter konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer. Vi må derfor sørge for at studenter får egne praktiske erfaringer med informasjonssøking og med å gjøre kildekritiske vurderinger. Her har bibliotekenes opplæringsprogrammer en stor utfordring. I min undersøkelse har jeg funnet at studentene har stor tiltro til biblioteket som institusjon. Svært mange av studentene mener at dokumentene i et bibliotek har vært gjennom en kvalitetskontroll og at dette gjør at de ikke selv trenger å gjennomføre kildekritiske vurderinger til dem. Min undersøkelse er ikke representativ og jeg kan derfor ikke påstå at dette er en oppfatning som deles av mange av studentene i Norge. Som tendens er dette likevel interessant og utfordrende for bibliotekene. Er det slik vi driver vår samlingsutvikling? Er det slik at de bibliotekansatte kan gå god for innholdet i alle dokumentene vi tilbyr? Jeg mener dette er et umulig og heller ikke et ønsket prosjekt for bibliotekene. Folkebiblioteket har gjennom loven en forpliktelse til å fokusere på både kvalitet, allsidighet og aktualitet i sin samlingsutvikling. Utdanningsbibliotekene skal sørge for at det finnes en variert samling som viser hele kunnskapsallmenningen og ikke minst at det eksisterer uenighet og usikkerhet blant forskere. Brukeropplæringsprogrammene bør kanskje utvides til også å inneholde noe om hvordan biblioteksamlinger utvikles og hvilke prinsipper som ligger til grunn for samlingsutvikling. Gjennom dokumentasjonsvitenskapelige drøftinger i oppgaven har jeg flere ganger gjentatt at studentene ser ut til å mangle grunnleggende kunnskap om hvordan dokumenter skapes. Denne mangelen på kunnskap gjør studentene mindre i stand til å gjøre gode kildekritiske vurderinger. Jeg vil derfor igjen oppfordre bibliotekene til å se nøye på sine programmer for brukeropplæring og innlemme produksjonsfasen av dokumenter som tema i disse. I min egen litteratursøking fant jeg under arbeidet med denne oppgaven en artikkel som presenterte en modell for hvordan kunnskap framskaffes gjennom forskning over år. Modellen gir samtidig en oversikt over alle de ulike dokumentasjonsformene forskeren benytter seg av underveis i prosessen. Denne modellen tror jeg kan være et fruktbart utgangspunkt for en undervisning som skal ha fokus på hvordan dokumenter skapes

Jeg fant, jeg fant! - men hva fant jeg? En dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatninger av kildekritikk

HovedfagsoppgaveI denne oppgaven har jeg sett på hva studenter gjør og hvordan de tenker i forhold til kildekritikk. Funnene mine viser at kunnskap om kildekritikk og praktiske ferdigheter knyttet til kildekritiske vurderinger mangler i stor grad i dag. Forskningen viser at informasjonssøking er en rutinemessig aktivitet som styres og organiseres på den måten vi tidligere har foretatt den på. Dette betyr at de erfaringer og den kunnskap vi opparbeider oss gjennom utdanningssystemet som regel vil henge med oss resten av livet. Dette betyr at kunnskap om og øving i kildekritikk må skje så tidlig som mulig. Den nye læreplanen Kunnskapsløftet har tatt høyde for dette, men innefor lærerutdanningen har ikke hatt dette vært uttalt som et prioritert område. De lærerne som allerede er ferdig utdannet har også i liten grad hatt undervisning om dette. For lærerutdanningsinstitusjonene blir det derfor en oppgave å få dette temaet integrert i sine studieplaner. Forskningen viser også at informasjonssøking er en prosess som starter ut med en grunnleggende følelse av usikkerhet. Gjennom læringsteorier ser vi at studenter konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer. Vi må derfor sørge for at studenter får egne praktiske erfaringer med informasjonssøking og med å gjøre kildekritiske vurderinger. Her har bibliotekenes opplæringsprogrammer en stor utfordring. I min undersøkelse har jeg funnet at studentene har stor tiltro til biblioteket som institusjon. Svært mange av studentene mener at dokumentene i et bibliotek har vært gjennom en kvalitetskontroll og at dette gjør at de ikke selv trenger å gjennomføre kildekritiske vurderinger til dem. Min undersøkelse er ikke representativ og jeg kan derfor ikke påstå at dette er en oppfatning som deles av mange av studentene i Norge. Som tendens er dette likevel interessant og utfordrende for bibliotekene. Er det slik vi driver vår samlingsutvikling? Er det slik at de bibliotekansatte kan gå god for innholdet i alle dokumentene vi tilbyr? Jeg mener dette er et umulig og heller ikke et ønsket prosjekt for bibliotekene. Folkebiblioteket har gjennom loven en forpliktelse til å fokusere på både kvalitet, allsidighet og aktualitet i sin samlingsutvikling. Utdanningsbibliotekene skal sørge for at det finnes en variert samling som viser hele kunnskapsallmenningen og ikke minst at det eksisterer uenighet og usikkerhet blant forskere. Brukeropplæringsprogrammene bør kanskje utvides til også å inneholde noe om hvordan biblioteksamlinger utvikles og hvilke prinsipper som ligger til grunn for samlingsutvikling. Gjennom dokumentasjonsvitenskapelige drøftinger i oppgaven har jeg flere ganger gjentatt at studentene ser ut til å mangle grunnleggende kunnskap om hvordan dokumenter skapes. Denne mangelen på kunnskap gjør studentene mindre i stand til å gjøre gode kildekritiske vurderinger. Jeg vil derfor igjen oppfordre bibliotekene til å se nøye på sine programmer for brukeropplæring og innlemme produksjonsfasen av dokumenter som tema i disse. I min egen litteratursøking fant jeg under arbeidet med denne oppgaven en artikkel som presenterte en modell for hvordan kunnskap framskaffes gjennom forskning over år. Modellen gir samtidig en oversikt over alle de ulike dokumentasjonsformene forskeren benytter seg av underveis i prosessen. Denne modellen tror jeg kan være et fruktbart utgangspunkt for en undervisning som skal ha fokus på hvordan dokumenter skapes