En casestudie av forsikringsbransjens mulighet til å fremme sirkulær økonomi i bilreparasjoner

Erkjennelsen av at verden må bevege seg i en mer bærekraftig retning er med på å forme fremtidens forventninger til hvordan samfunnet skal utvikles. Forbruket av naturressurser har mer enn tredoblet seg de siste femti årene, og i en rapport fra FNs ressurspanel legges det vekt på at overforbruk av naturressurser er den ledende årsaken til klimaendringer, forurensning og tap av naturmangfold. En bærekraftig utvikling krever store endringer i hvordan verdier skapes og ressurser utnyttes. Forsikring er en virksomhet som blir påvirket av klima- og naturendringer fordi endringene påvirker risikobildet til forsikringsselskaper i vesentlig grad. Samtidig er forsikring en bransje som har mulighet til å påvirke utviklingen i positiv retning ettersom de fleste er nødt til å forholde seg til et forsikringsselskap. Denne masteroppgaven utforsker implementeringen av sirkulær økonomi i forsikringsbransjen, med et spesifikt fokus på bilreparasjoner. Formålet er å undersøke hvordan forsikringsbransjen kan være en pådriver i overgangen til en sirkulær økonomi. Vi har valgt bilreparasjoner fordi dette er et område som kan gi et vesentlig bidrag til bedre ressursutnyttelse. Vi har identifisert barrierer og suksessfaktorer for bruk av brukte deler i bilreparasjoner, og undersøkt muligheter for å øke denne bruken. Gjennom kvalitative intervjuer med nøkkelansatte i Fremtind Forsikring og tilknyttede bilverksteder, samt analyse av historiske data, gir oppgaven et innblikk i de praktiske og teoretiske aspektene ved sirkulær økonomi i forsikringsbransjen. Resultatene viser at det finnes betydelige barrierer mot bruk av brukte deler i bilreparasjoner, inkludert finansielle strukturer, sikkerhets- og garantikrav. En vellykket overgang til en sirkulær økonomi vil kreve regulatoriske endringer som fremmer gjenbruk. Resultatene viser videre at en vesentlig barriere er ineffektive teknologiske systemer og dårlige kommunikasjonssystemer mellom aktørene i bilreparasjonsbransjen. Mangel på teknologiske løsninger for å finne og distribuere brukte deler hemmer utviklingen. Forsikringsselskaper har både teknologisk og økonomisk kapasitet til å bidra til utvikling av mer effektive systemer for dette formålet. Videre indikerer funnene at forsikringsselskaper kan spille en nøkkelrolle i overgangen til en sirkulær økonomi ved å gi verksteder insentiver til å bruke brukte deler, som å betale mer for delene, eller kreve større rabatter på nye deler. Dagens målesystem for bærekraftig praksis fanger ikke opp alle relevante tiltak bilverkstedene kan iverksette for å fremme sirkulær økonomi. Et for snevert målesystem kan favorisere tiltak som enkelt kan måles og rapporteres, fremfor de tiltakene som faktisk bidrar mest til overgangen til en sirkulær økonomi. Effektiv kommunikasjon og samarbeid mellom forsikringsselskaper og bilverksteder er nødvendig for å utvikle et målesystem som verdsetter og fremmer et bredere spekter av bærekraftige tiltak.The recognition that the world needs to move towards a more sustainable direction helps shape future expectations of how society should develop. The consumption of natural resources has more than tripled in the last fifty years, and a report from the UN Resource Panel emphasizes that overconsumption of natural resources is the leading cause of climate change, pollution, and biodiversity loss. Sustainable development requires significant changes in how values are created, and resources are utilized. Insurance is a business that is affected by climate and environmental changes because these changes significantly affect the risk profile for insurance companies. At the same time, insurance is an industry that has the potential to influence development in a positive direction, because most people are obliged to engage with an insurance company. This master's thesis explores the implementation of circular economy in the insurance industry, with a specific focus on automobile repairs. The purpose is to investigate how the insurance industry can be a driving force in the transition to a circular economy. The automobile repair industry was chosen because we identified that it could make a substantial contribution to better resource utilization. We have identified barriers and success factors for the use of used parts in automobile repairs and explored opportunities to increase this usage. Through qualitative interviews with key employees in Fremtind Forsikring and affiliated automobile repair shops, as well as analysis of historical data, the thesis provides an insight into the practical and theoretical aspects of circular economy in the insurance industry. The results reveal significant barriers to the use of used parts in automobile repairs, including financial structures, safety, and warranty requirements. A successful transition to a circular economy will require regulatory changes that promote reuse. Furthermore, the results indicate that a significant barrier is inefficient technological systems and poor communication systems among industry actors. Lack of technological solutions to find and distribute used parts hinder progress. Insurance companies have both the technological and financial capacity to contribute to the development of more efficient systems for this purpose. Additionally, the findings suggest that insurance companies can play a key role in the transition to a circular economy by providing incentives to automobile repair shops to use used parts, such as paying more for the parts or demanding larger discounts on new parts. Insurance companies' measurement systems for sustainable practices do not capture all relevant actions that repair shops can take to promote the circular economy. A narrow measurement system may favor actions that can be easily measured and reported, rather than those actions that contribute most to the transition to a circular economy. Effective communication and collaboration between insurance companies and automobile repair shops are necessary to develop a measurement system that values and promotes a broader range of sustainable actions

Språkholdninger

Artikkelen er opprinnelig utgitt i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespråk. Artikkelen er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190Med den økte innvandringen til landet gjennom de seneste tiårene har det norske språklandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspråket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspråkene preges bildet nå i større grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspråk. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalemål, og det er et interessant og viktig spørsmål om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende språkmangfoldet også blir møtt med liknende tolerante holdningene. Siden årtusenskiftet har det vært i gang forskning om dette, og denne artikkelen gjør rede for hovedtemaer og metodiske tilnærminger i denne forskningen, gjennomgår forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan være aktuelle for videre forskning, blir også behandlet

Description and assessment of reviews concerning contact following placemen

Source at https://www.fhi.no/publ/2020/beskrivelse-og-vurdering-av-oversikter-om-samvar-etter-omsorgsovertakelse/Fagmiljø for velferdstjenesteforskning i område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i juni 2020 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) å vurdere et antall publikasjoner om samvær etter omsorgsovertakelse i regi av barnevernet

Språkholdninger

Med den økte innvandringen til landet gjennom de seneste tiårene har det norske språklandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspråket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspråkene preges bildet nå i større grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspråk. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalemål, og det er et interessant og viktig spørsmål om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende språkmangfoldet også blir møtt med liknende tolerante holdningene. Siden årtusenskiftet har det vært i gang forskning om dette, og denne artikkelen gjør rede for hovedtemaer og metodiske tilnærminger i denne forskningen, gjennomgår forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan være aktuelle for videre forskning, blir også behandlet

Samspill - GPS i Oslo - Pilotering av Trygghetspakke 3

publishedVersio

Språkholdninger

Artikkelen er opprinnelig utgitt i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespråk. Artikkelen er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190Med den økte innvandringen til landet gjennom de seneste tiårene har det norske språklandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspråket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspråkene preges bildet nå i større grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspråk. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalemål, og det er et interessant og viktig spørsmål om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende språkmangfoldet også blir møtt med liknende tolerante holdningene. Siden årtusenskiftet har det vært i gang forskning om dette, og denne artikkelen gjør rede for hovedtemaer og metodiske tilnærminger i denne forskningen, gjennomgår forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan være aktuelle for videre forskning, blir også behandlet

Jeg fant, jeg fant! - men hva fant jeg? : en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatninger av kildekritikk

I denne oppgaven har jeg sett på hva studenter gjør og hvordan de tenker i forhold til kildekritikk. Funnene mine viser at kunnskap om kildekritikk og praktiske ferdigheter knyttet til kildekritiske vurderinger mangler i stor grad i dag. Forskningen viser at informasjonssøking er en rutinemessig aktivitet som styres og organiseres på den måten vi tidligere har foretatt den på. Dette betyr at de erfaringer og den kunnskap vi opparbeider oss gjennom utdanningssystemet som regel vil henge med oss resten av livet. Dette betyr at kunnskap om og øving i kildekritikk må skje så tidlig som mulig. Den nye læreplanen Kunnskapsløftet har tatt høyde for dette, men innefor lærerutdanningen har ikke hatt dette vært uttalt som et prioritert område. De lærerne som allerede er ferdig utdannet har også i liten grad hatt undervisning om dette. For lærerutdanningsinstitusjonene blir det derfor en oppgave å få dette temaet integrert i sine studieplaner. Forskningen viser også at informasjonssøking er en prosess som starter ut med en grunnleggende følelse av usikkerhet. Gjennom læringsteorier ser vi at studenter konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer. Vi må derfor sørge for at studenter får egne praktiske erfaringer med informasjonssøking og med å gjøre kildekritiske vurderinger. Her har bibliotekenes opplæringsprogrammer en stor utfordring. I min undersøkelse har jeg funnet at studentene har stor tiltro til biblioteket som institusjon. Svært mange av studentene mener at dokumentene i et bibliotek har vært gjennom en kvalitetskontroll og at dette gjør at de ikke selv trenger å gjennomføre kildekritiske vurderinger til dem. Min undersøkelse er ikke representativ og jeg kan derfor ikke påstå at dette er en oppfatning som deles av mange av studentene i Norge. Som tendens er dette likevel interessant og utfordrende for bibliotekene. Er det slik vi driver vår samlingsutvikling? Er det slik at de bibliotekansatte kan gå god for innholdet i alle dokumentene vi tilbyr? Jeg mener dette er et umulig og heller ikke et ønsket prosjekt for bibliotekene. Folkebiblioteket har gjennom loven en forpliktelse til å fokusere på både kvalitet, allsidighet og aktualitet i sin samlingsutvikling. Utdanningsbibliotekene skal sørge for at det finnes en variert samling som viser hele kunnskapsallmenningen og ikke minst at det eksisterer uenighet og usikkerhet blant forskere. Brukeropplæringsprogrammene bør kanskje utvides til også å inneholde noe om hvordan biblioteksamlinger utvikles og hvilke prinsipper som ligger til grunn for samlingsutvikling. Gjennom dokumentasjonsvitenskapelige drøftinger i oppgaven har jeg flere ganger gjentatt at studentene ser ut til å mangle grunnleggende kunnskap om hvordan dokumenter skapes. Denne mangelen på kunnskap gjør studentene mindre i stand til å gjøre gode kildekritiske vurderinger. Jeg vil derfor igjen oppfordre bibliotekene til å se nøye på sine programmer for brukeropplæring og innlemme produksjonsfasen av dokumenter som tema i disse. I min egen litteratursøking fant jeg under arbeidet med denne oppgaven en artikkel som presenterte en modell for hvordan kunnskap framskaffes gjennom forskning over år. Modellen gir samtidig en oversikt over alle de ulike dokumentasjonsformene forskeren benytter seg av underveis i prosessen. Denne modellen tror jeg kan være et fruktbart utgangspunkt for en undervisning som skal ha fokus på hvordan dokumenter skapes