24 research outputs found

    Språkholdninger

    Get PDF
    Artikkelen er opprinnelig utgitt i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespr√•k. Artikkelen er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190Med den √łkte innvandringen til landet gjennom de seneste ti√•rene har det norske spr√•klandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspr√•ket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspr√•kene preges bildet n√• i st√łrre grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspr√•k. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalem√•l, og det er et interessant og viktig sp√łrsm√•l om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende spr√•kmangfoldet ogs√• blir m√łtt med liknende tolerante holdningene. Siden √•rtusenskiftet har det v√¶rt i gang forskning om dette, og denne artikkelen gj√łr rede for hovedtemaer og metodiske tiln√¶rminger i denne forskningen, gjennomg√•r forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan v√¶re aktuelle for videre forskning, blir ogs√• behandlet

    Description and assessment of reviews concerning contact following placemen

    Get PDF
    Source at https://www.fhi.no/publ/2020/beskrivelse-og-vurdering-av-oversikter-om-samvar-etter-omsorgsovertakelse/Fagmilj√ł for velferdstjenesteforskning i omr√•de for helsetjenester, Folkehelseinstituttet (FHI), fikk i juni 2020 i oppdrag av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) √• vurdere et antall publikasjoner om samv√¶r etter omsorgsovertakelse i regi av barnevernet

    Språkholdninger

    Get PDF
    Med den √łkte innvandringen til landet gjennom de seneste ti√•rene har det norske spr√•klandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspr√•ket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspr√•kene preges bildet n√• i st√łrre grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspr√•k. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalem√•l, og det er et interessant og viktig sp√łrsm√•l om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende spr√•kmangfoldet ogs√• blir m√łtt med liknende tolerante holdningene. Siden √•rtusenskiftet har det v√¶rt i gang forskning om dette, og denne artikkelen gj√łr rede for hovedtemaer og metodiske tiln√¶rminger i denne forskningen, gjennomg√•r forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan v√¶re aktuelle for videre forskning, blir ogs√• behandlet

    Samspill - GPS i Oslo - Pilotering av Trygghetspakke 3

    Get PDF
    publishedVersio

    Språkholdninger

    Get PDF
    Artikkelen er opprinnelig utgitt i tidsskriftet NOA. Norsk som andrespr√•k. Artikkelen er tilgjengelig via forlagets hjemmeside: http://ojs.novus.no/index.php/NOA/article/view/1190Med den √łkte innvandringen til landet gjennom de seneste ti√•rene har det norske spr√•klandskapet endret seg. I tillegg til majoritetsspr√•ket i alle sine dialektale og sosiolektale varieteter og de tradisjonelle mindretallsspr√•kene preges bildet n√• i st√łrre grad enn tidligere av norsk snakket med ulike grader og former for utenlandsk aksent og av nye minoritetsspr√•k. Norge er kjent for uvanlig stor toleranse for bruk av dialekt i sammenhenger der det i andre land snakkes standardtalem√•l, og det er et interessant og viktig sp√łrsm√•l om aksentpreget norsk og andre sider av det stigende spr√•kmangfoldet ogs√• blir m√łtt med liknende tolerante holdningene. Siden √•rtusenskiftet har det v√¶rt i gang forskning om dette, og denne artikkelen gj√łr rede for hovedtemaer og metodiske tiln√¶rminger i denne forskningen, gjennomg√•r forskningsfunn og relaterer disse til forskning internasjonalt. Temaer og metoder som kan v√¶re aktuelle for videre forskning, blir ogs√• behandlet

    Jeg fant, jeg fant! - men hva fant jeg? : en dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatninger av kildekritikk

    Get PDF
    I denne oppgaven har jeg sett p√• hva studenter gj√łr og hvordan de tenker i forhold til kildekritikk. Funnene mine viser at kunnskap om kildekritikk og praktiske ferdigheter knyttet til kildekritiske vurderinger mangler i stor grad i dag. Forskningen viser at informasjonss√łking er en rutinemessig aktivitet som styres og organiseres p√• den m√•ten vi tidligere har foretatt den p√•. Dette betyr at de erfaringer og den kunnskap vi opparbeider oss gjennom utdanningssystemet som regel vil henge med oss resten av livet. Dette betyr at kunnskap om og √łving i kildekritikk m√• skje s√• tidlig som mulig. Den nye l√¶replanen Kunnskapsl√łftet har tatt h√łyde for dette, men innefor l√¶rerutdanningen har ikke hatt dette v√¶rt uttalt som et prioritert omr√•de. De l√¶rerne som allerede er ferdig utdannet har ogs√• i liten grad hatt undervisning om dette. For l√¶rerutdanningsinstitusjonene blir det derfor en oppgave √• f√• dette temaet integrert i sine studieplaner. Forskningen viser ogs√• at informasjonss√łking er en prosess som starter ut med en grunnleggende f√łlelse av usikkerhet. Gjennom l√¶ringsteorier ser vi at studenter konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer. Vi m√• derfor s√łrge for at studenter f√•r egne praktiske erfaringer med informasjonss√łking og med √• gj√łre kildekritiske vurderinger. Her har bibliotekenes oppl√¶ringsprogrammer en stor utfordring. I min unders√łkelse har jeg funnet at studentene har stor tiltro til biblioteket som institusjon. Sv√¶rt mange av studentene mener at dokumentene i et bibliotek har v√¶rt gjennom en kvalitetskontroll og at dette gj√łr at de ikke selv trenger √• gjennomf√łre kildekritiske vurderinger til dem. Min unders√łkelse er ikke representativ og jeg kan derfor ikke p√•st√• at dette er en oppfatning som deles av mange av studentene i Norge. Som tendens er dette likevel interessant og utfordrende for bibliotekene. Er det slik vi driver v√•r samlingsutvikling? Er det slik at de bibliotekansatte kan g√• god for innholdet i alle dokumentene vi tilbyr? Jeg mener dette er et umulig og heller ikke et √łnsket prosjekt for bibliotekene. Folkebiblioteket har gjennom loven en forpliktelse til √• fokusere p√• b√•de kvalitet, allsidighet og aktualitet i sin samlingsutvikling. Utdanningsbibliotekene skal s√łrge for at det finnes en variert samling som viser hele kunnskapsallmenningen og ikke minst at det eksisterer uenighet og usikkerhet blant forskere. Brukeroppl√¶ringsprogrammene b√łr kanskje utvides til ogs√• √• inneholde noe om hvordan biblioteksamlinger utvikles og hvilke prinsipper som ligger til grunn for samlingsutvikling. Gjennom dokumentasjonsvitenskapelige dr√łftinger i oppgaven har jeg flere ganger gjentatt at studentene ser ut til √• mangle grunnleggende kunnskap om hvordan dokumenter skapes. Denne mangelen p√• kunnskap gj√łr studentene mindre i stand til √• gj√łre gode kildekritiske vurderinger. Jeg vil derfor igjen oppfordre bibliotekene til √• se n√łye p√• sine programmer for brukeroppl√¶ring og innlemme produksjonsfasen av dokumenter som tema i disse. I min egen litteraturs√łking fant jeg under arbeidet med denne oppgaven en artikkel som presenterte en modell for hvordan kunnskap framskaffes gjennom forskning over √•r. Modellen gir samtidig en oversikt over alle de ulike dokumentasjonsformene forskeren benytter seg av underveis i prosessen. Denne modellen tror jeg kan v√¶re et fruktbart utgangspunkt for en undervisning som skal ha fokus p√• hvordan dokumenter skapes

    Jeg fant, jeg fant! - men hva fant jeg? En dokumentasjonsvitenskapelig analyse av studenters oppfatninger av kildekritikk

    Get PDF
    HovedfagsoppgaveI denne oppgaven har jeg sett p√• hva studenter gj√łr og hvordan de tenker i forhold til kildekritikk. Funnene mine viser at kunnskap om kildekritikk og praktiske ferdigheter knyttet til kildekritiske vurderinger mangler i stor grad i dag. Forskningen viser at informasjonss√łking er en rutinemessig aktivitet som styres og organiseres p√• den m√•ten vi tidligere har foretatt den p√•. Dette betyr at de erfaringer og den kunnskap vi opparbeider oss gjennom utdanningssystemet som regel vil henge med oss resten av livet. Dette betyr at kunnskap om og √łving i kildekritikk m√• skje s√• tidlig som mulig. Den nye l√¶replanen Kunnskapsl√łftet har tatt h√łyde for dette, men innefor l√¶rerutdanningen har ikke hatt dette v√¶rt uttalt som et prioritert omr√•de. De l√¶rerne som allerede er ferdig utdannet har ogs√• i liten grad hatt undervisning om dette. For l√¶rerutdanningsinstitusjonene blir det derfor en oppgave √• f√• dette temaet integrert i sine studieplaner. Forskningen viser ogs√• at informasjonss√łking er en prosess som starter ut med en grunnleggende f√łlelse av usikkerhet. Gjennom l√¶ringsteorier ser vi at studenter konstruerer ny kunnskap med utgangspunkt i sine tidligere erfaringer. Vi m√• derfor s√łrge for at studenter f√•r egne praktiske erfaringer med informasjonss√łking og med √• gj√łre kildekritiske vurderinger. Her har bibliotekenes oppl√¶ringsprogrammer en stor utfordring. I min unders√łkelse har jeg funnet at studentene har stor tiltro til biblioteket som institusjon. Sv√¶rt mange av studentene mener at dokumentene i et bibliotek har v√¶rt gjennom en kvalitetskontroll og at dette gj√łr at de ikke selv trenger √• gjennomf√łre kildekritiske vurderinger til dem. Min unders√łkelse er ikke representativ og jeg kan derfor ikke p√•st√• at dette er en oppfatning som deles av mange av studentene i Norge. Som tendens er dette likevel interessant og utfordrende for bibliotekene. Er det slik vi driver v√•r samlingsutvikling? Er det slik at de bibliotekansatte kan g√• god for innholdet i alle dokumentene vi tilbyr? Jeg mener dette er et umulig og heller ikke et √łnsket prosjekt for bibliotekene. Folkebiblioteket har gjennom loven en forpliktelse til √• fokusere p√• b√•de kvalitet, allsidighet og aktualitet i sin samlingsutvikling. Utdanningsbibliotekene skal s√łrge for at det finnes en variert samling som viser hele kunnskapsallmenningen og ikke minst at det eksisterer uenighet og usikkerhet blant forskere. Brukeroppl√¶ringsprogrammene b√łr kanskje utvides til ogs√• √• inneholde noe om hvordan biblioteksamlinger utvikles og hvilke prinsipper som ligger til grunn for samlingsutvikling. Gjennom dokumentasjonsvitenskapelige dr√łftinger i oppgaven har jeg flere ganger gjentatt at studentene ser ut til √• mangle grunnleggende kunnskap om hvordan dokumenter skapes. Denne mangelen p√• kunnskap gj√łr studentene mindre i stand til √• gj√łre gode kildekritiske vurderinger. Jeg vil derfor igjen oppfordre bibliotekene til √• se n√łye p√• sine programmer for brukeroppl√¶ring og innlemme produksjonsfasen av dokumenter som tema i disse. I min egen litteraturs√łking fant jeg under arbeidet med denne oppgaven en artikkel som presenterte en modell for hvordan kunnskap framskaffes gjennom forskning over √•r. Modellen gir samtidig en oversikt over alle de ulike dokumentasjonsformene forskeren benytter seg av underveis i prosessen. Denne modellen tror jeg kan v√¶re et fruktbart utgangspunkt for en undervisning som skal ha fokus p√• hvordan dokumenter skapes
    corecore