Statlig etterretning mot petroleumssektoren – nasjonale sikkerhetsinteresser på anbud

PSTs åpne trusselvurdering for 2020 nevner at etterretning mot norsk petroleumsteknologi kan ha «[…] et stort og langsiktig skadepotensial for Norge, både militært, økonomisk og for nasjonal sikkerhet.». Ved problemstillingen «På hvilken måte er den økende trusselen fra utenlandsk statlig etterretning ivaretatt gjennom lovverk og reguleringsregimet for petroleumsnæringen?» har denne oppgaven sett på petroleumssektorens strukturer og lovverk, for å drøfte hvordan disse ivaretar dette trusselbildet. Samt hvilken effekt det kan ha dersom deler av petroleumssektoren blir underlagt sikkerhetsloven. Oppgaven har sett på leverandørindustrien som representant for petroleumsnæringen, og drøfter på hvilken måte det samme trusselbildet påvirker dem. Oppgaven konkluderer med at både myndigheter og næringen jobber samvittighetsfullt med å ivareta trusselbildet, men at det er noen utfordringer ved økonomisk press i leverandørindustrien som gjør at en etterretningstrussel mot nasjonen kan være vanskelig å ivareta. En tydeliggjøring i lovverket, enten i form av endringer i petroleumsloven eller i form av tilknytning til sikkerhetsloven, vil kunne sette næringen i bedre stand til å ivareta disse utfordringene. Samtidig argumenteres det for at en tilpassing av PTILs risikodefinisjon kan bidra til å bedre ivareta konsekvenser som ikke er utløst av virksomhetene selv, men likevel er knyttet til dem. På denne måten hensyntar man en trusselaktør som benytter egen virksomhet for å påvirke en tredjepart, og har større mulighet for å ivareta sikringsaspektet.PST's open threat assessment for 2020 mentions that intelligence against Norwegian petroleum technology may have "[...] a large and long-term potential for Norway, both militarily, economically and for national security." On the issue "In what way is the increasing threat from foreign state intelligence safeguarded through legislation and the regulatory regime for the petroleum industry?" this paper has looked at the petroleum sector's structures and legislation, to discuss how these can counteract the intelligence threat. And what effect it may have if parts of the petroleum sector are subject to the Norwegian security Act (sikkerhetsloven). The paper has looked at the supplier industry as a representative of the petroleum industry, and discusses how the intelligence threat affects them. The paper concludes that both the authorities and the industry work conscientiously to address the threat from foreign intelligence, but that there are some challenges with regards to financial pressures in the supplier industry, that make an intelligence threat to the nation difficult to address. Clarification in the legislation, either in the form of amendments to the Petroleum Act or in the form of amendments to the Security Act, may put the industry in a better position to address these challenges. At the same time, it is argued that adapting PTIL's risk definition can help to better address consequences that have not been triggered by the enterprises themselves, but are nevertheless linked to them. In this way, a threat actor who uses a business to influence a third party is taken into account, and has a greater opportunity to attend to the security aspect

Sysselsatte i petroleumsnæringene

Rapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene og i næringer som produserer varer og tjenester som er spesielt rett mot petroleumsnæringene. Vi omtaler denne siste gruppen som petroleumsrelaterte næringer. I 2009 var det 43 017 sysselsatte i petroleumsnæringene og 20 055 sysselsatte i petroleumsrelaterte næringer. Begge gruppene av næringer skiller seg fra øvrig privat virksomhet ved at de har en høyere andel sysselsatte med bosted i utlandet og som arbeider i Norge i kortere perioder. For petroleumsæringene gjelder dette i stor grad personer fra Norden og gamle EU-land. For de petroleumsrelaterte næringer er de nye EU-landene sterkt representert. Gjennomsnittsalderen for de ansatte i petroleumsnæringen har holdt seg stabil siden 2003, i de petroleumsrelaterte næringene har gjennomsnittsalderen gått ned. Begge næringsgruppene har en lav andel kvinner, men disse har høyere utdanning sammenlignet med kvinner i øvrig privat virksomhet. I petroleumsnæringene har også mennene en stor andel med høy utdanning, mens menn i petroleumsrelaterte har utdanning mer på linje med øvrig privat virksomhet. Rogaland er det fylket flest sysselsatte både i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte næringene, bor i. Hele 424 kommuner hadde minst én person bosatt som var sysselsatt i petroleumsnæringene eller i relaterte næringer

Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi

Denne rapporten studerer hvordan aktiviteten i ulike næringer i norsk økonomi påvirkes direkte av etterspørselen fra petroleumsnæringen gjennom næringenes leveranser av varer og tjenester. Det er to typer av leveranser som identifiseres: 1. De direkte leveransene fra ulike norske næringer og utlandet til petroleumsnæringen i form av investeringsvarer og produktinnsats. Dette er næringenes produksjon som leveres direkte til petroleumsnæringen. 2. Summen av de direkte og indirekte leveransene fra ulike norske næringer til petroleumsnæringen i form av bruttoprodukt (verdiskapning) i næringene og den tilhørende sysselsettingen. Denne analysen ser ikke bare på de direkte leveransene, men også på summen av direkte og indirekte leveranser. Det benyttes en kryssløpsmodell med tall fra produktkryssløpet i nasjonalregnskapet for å tallfeste leveransene til petroleumsnæringen. Vi beregner andelen av verdiskapningen i hver enkelt næring som kan knyttes til leveransene til petroleumsnæringen, og hvor mye denne andelen utgjør av petroleumsnæringens samlede etterspørsel.Prosjektet er delfinansiert av Norges Bank

Sysselsetting i petroleumsnæringen

Rapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene i 2007 og noen utviklingstrekk siden år 2000. Petroleumsnæringene er avgrenset ut fra Statistisk sentralbyrås standard for næringsgruppering. Det vil si at den dekker næringene ”Utvinning av råolje og naturgass”, ”Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning” samt ”Rørtransport”. I 2007 var det 38 391 sysselsatte i petroleumsnæringene. Av disse var det 5,6 prosent som ikke var bosatt i Norge. Blant de med bosted i Norge var det Rogaland og Hordaland som hadde flest med arbeid i petroleumsnæringene. 64,2 prosent var bosatt i et av disse fylkene. Fordi en god del jobber i disse næringene egner seg for langpendling, var det hele 410 kommuner som hadde minst en person bosatt med arbeid i petroleumsnæringene

Hva er verdipotensialet i Lofoten, og er det motsetningsforhold mellom aktørene?

Master i Energy management - Nord universitet, 201

Sysselsatte i petroleumsnæringen og relaterte næringer 2010

Rapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene og i næringer som produserer varer og tjenester som er spesielt rett mot petroleumsnæringene. Vi omtaler denne siste gruppen som petroleumsrelaterte næringer. Hovedvekten ligger på situasjonen i 2010 og 2009, men det gis også tall tilbake til 2003. Mellom 2009 og 2010 fikk 8-9 store industriforetak endret næringskode til 09.10: Tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning. Denne endringen kom som følge av en prinsipiell diskusjon om hvor man skulle dra grensen mellom næringskode 09.10 og tradisjonell industri. Endringen førte til at disse foretakene ble flyttet fra petroleumsrelaterte næringer til petroleumsnæringer. Rundt 7 000 personer som tidligere var klassifisert som sysselsatt i petroleumsrelaterte næringer blir nå klassifisert som sysselsatt i petroleumsnæringene. Det gir et brudd i tidsserien for hver av næringsgruppene og vi kommenterer derfor i årets utgave av rapporten bare tall for summen av de to næringsgruppene. I vedlegg A gis det en del tall for hver av gruppene

Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi. Basert på endelige nasjonalregnskapstall for 2018

Petroleumsnæringens etterspørsel er svært viktig for produksjonen i Norge. Denne rapporten analyserer og tallfester leveransene fra øvrige norske næringer til petroleumsnæringen, i tillegg til importen knyttet til aktiviteten på norsk sokkel. I denne rapporten har vi beregnet hva petroleumsnæringens kjøp av varer og tjenester leder til av direkte leveranser fra ulike næringer i norsk økonomi, samt indirekte leveranser fra innenlandske underleverandører. Vi skiller mellom varer og tjenester til investeringer og til løpende drift (produktinnsats) i petroleumsnæringen

Teknologioverføring fra petroleum til havbruk. En studie av utviklingsprosjektet Arctic Offshore Farming

Temaet for denne oppgaven er det nye samspillet mellom petroleum og oppdrett og hva det betyr for næringsutvikling. Hensikten med denne studien er å belyse muligheter og begrensninger for teknologioverføring fra petroleum til oppdrett, og hvordan teknologioverføringen foregår, sett i lys av utviklingstillatelsene i havbruk med utviklingsprosjektet Arctic Offshore Farming som eksempel. For å besvare oppgavens problemstilling har jeg brukt teorier om hvordan innovasjon oppstår og spredning av innovasjon. Jeg har innhentet empiri om historisk utvikling i oppdrett og petroleum, og koblingene mellom disse to næringene de siste årene. Som metodisk tilnærming har jeg valgt å benytte kvalitativ metode med Arctic Offshore Farming som case. Studien har vist at sammenfallet med nedgangen i oljepris, stagnerende vekst i oppdrettsnæringen og utviklingstillatelsene til oppdrett førte til tettere koblinger mellom petroleumsleverandører og oppdrettsaktører. Det økte samspillet mellom petroleum og oppdrett i AOF-prosjektet har ført til radikale og inkrementelle innovasjoner, og teknologi- og kompetanseoverføringer. Teknologi og kompetanse fra petroleum er noe NRS har vært avhengige av for å realisere utviklingsprosjektet. Det økte samspillet mellom de to næringene i dette prosjektet er noe som potensielt kan danne et nytt marked for petroleumsleverandører og åpne for produksjonsvekst i havbruksnæringen, som potensielt kan ta i bruk nye områder utenfor kysten. Dette er noe som ville vært en stor milepæl for havbruksnæringen

Sysselsatte i petroleumsnæringene og relaterte næringer

Rapporten gir en beskrivelse av sysselsettingen i petroleumsnæringene og i næringer som produserer varer og tjenester som er spesielt rett mot petroleumsnæringene. Vi omtaler denne siste gruppen som petroleumsrelaterte næringer. I 2009 var det 43 017 sysselsatte i petroleumsnæringene og 20 055 sysselsatte i petroleumsrelaterte næringer. Begge gruppene av næringer skiller seg fra øvrig privat virksomhet ved at de har en høyere andel sysselsatte med bosted i utlandet og som arbeider i Norge i kortere perioder. For petroleumsæringene gjelder dette i stor grad personer fra Norden og gamle EU-land. For de petroleumsrelaterte næringer er de nye EU-landene sterkt representert. Gjennomsnittsalderen for de ansatte i petroleumsnæringen har holdt seg stabil siden 2003, i de petroleumsrelaterte næringene har gjennomsnittsalderen gått ned. Begge næringsgruppene har en lav andel kvinner, men disse har høyere utdanning sammenlignet med kvinner i øvrig privat virksomhet. I petroleumsnæringene har også mennene en stor andel med høy utdanning, mens menn i petroleumsrelaterte har utdanning mer på linje med øvrig privat virksomhet. Rogaland er det fylket flest sysselsatte både i petroleumsnæringene og de petroleumsrelaterte næringene, bor i. Hele 424 kommuner hadde minst én person bosatt som var sysselsatt i petroleumsnæringene eller i relaterte næringer