Ghana and Norway cooperate at sea

Ghana har vært samarbeidspartner på fiskeri­siden i Nansenprogrammet helt tilbake til 1981. For et par år siden ble det gjort store oljefunn på Ghanas kontinentalsokkel. Det var da naturlig å kopiere de gode erfaringene fra Angola med etablering av basislinjer for miljøtilstanden til havs og oppretting av overvåkingsprogram allerede før oljeutvinningen var kommet i gang

Implementeringen av bærekraftig utvikling i norske lærebøker på ungdomstrinnet

Temaet for oppgaven er hvordan bærekraftig utvikling har blitt implementert i skolen, og hvordan dette har påvirket fortellingen om det norske oljeeventyret. Oppgaven har en todelt problemstilling: 1. Har implementeringen av bærekraftig utvikling i lærebøkene skjedd i samsvar med implementeringen av bærekraftig utvikling i læreplanene? 2. Hvordan har implementeringen av bærekraftig utvikling påvirket fremstillingen av det norske oljeeventyret i lærebøker? Oppgaven undersøker hvordan implementeringen av bærekraftig utvikling har blitt implementert i fire norske lærebøker for ungdomstrinnet: I fokus 9, samfunnsfag av Egil Ertresvaag, Eva Glad, og Svein Rognaldsen, Underveis, Historie 10 av Harald Skjønsberg, Underveis, Geografi 9 av Jon Birkenes, og Relevans 9 av Vibeke Heidenreich. Lærebøkene ble utgitt fra perioden 1990 til 2021 i samsvar med endringer i skolens læreplaner (M87, L97, LK06 og LK20). Oppgaven konkluderer med at implementeringen av bærekraftig utvikling i lærebøkene har skjedd i samsvar med læreplanene, og at bærekraftig utvikling har fått en større rolle i norske lærebøker, og det norske oljeeventyret har dermed måttet vike. Lærebøker reflekterer samfunnet rundt seg, og er derfor i stadig utvikling.The theme of the thesis is how sustainable development has been implemented in school, and how this has influenced the narrative of the Norwegian oil adventure. The assignment has two research questions: 1. Has the implementation of sustainable development in the textbooks occurred in accordance with the implementation of sustainable development in the curriculum? 2. How has the implementation of sustainable development affected the portrayal of the Norwegian oil adventure in textbooks? The assignment examines how the implementation of sustainable development has been implemented in four Norwegian textbooks for junior high school: I fokus 9, Samfunnsfag by Egil Ertresvaag, Eva Glad, and Svein Rognaldsen, Underveis, Historie 10 by Harald Skjønsberg, Underveis, Geografi 9 by Jon Birkenes, and Relevans 9 by Vibeke Heidenreich. The textbooks were published from the period 1990 to 2021 in accordance with changes in the school's curriculum (M87, L97, LK06 and LK20). The paper concludes that the implementation of sustainable development in the textbooks has taken place in accordance with the curriculum, and that sustainable development has been given a greater role in Norwegian textbooks, and the Norwegian oil adventure has in return been given a lesser role. Textbooks reflect the society around them, and are therefore constantly evolving

Lofotens fremtid: Kan investeringer i fiskeri og reiseliv forhindre fremtidig oljeboring i Lofoten?

For vårt bachelorarbeid har vi tatt for oss et tema som har vært en diskusjon som har berørt de fleste i dette området, nemlig oljeboring utenfor Lofoten. Stedet er ikke bare kjent som en destinasjon med den flotte naturen, men også den tradisjonsrike fiskeriet som har vært der i over tusener av år. Vi ser at flere næringer blir berørt av oljespørsmålet, og var grunnen til at teorien handler om reiselivs-, fiskeri- og oljenæringen. Problemstillingen tar for seg om investering i reiseliv- og fiskerinæringen vil kunne forhindre oljeboring i Lofoten. I forskningen har vi intervjuet seks informanter innenfor disse næringene, slik at vi skulle få varierende data. Analysering viser til variasjon på holdninger og synspunkter om problemstillingen, og drøfting rundt data og teori. Tilslutt har vi tatt med forslag til strategi, basert på resultatet fra analysen

Flykt från förbannelsens fälla - En fallstudie på landet Ghana och naturresursers inverkan på demokrati

Resursförbannelsen avser den teori som gör gällande att länder med rika naturresurser tenderar att uppvisa ett negativt samband mellan naturresurser och demokratiutveckling. I denna uppsats undersöks demokratiutvecklingen i Ghana sedan utvinningen av kapitalintensiva naturresurser ökat markant i samband med den påbörjade oljeutvinningen år 2010 och fram till 2016. Detta i syfte att fastställa huruvida landet drabbats av teorin om resursförbannelsen eller ej. Som teoretisk ingång för att undersöka i vilka dimensioner demokratin förändrats i användes Dahls polyarkibegrepp. Därutöver undersöktes demokratiutvecklingen med hjälp av demokratiindex liksom kvalitativt textmaterial för att bredda analysen och öka möjligheterna till att dra slutsatser från det undersökta materialet. Resultatet av undersökningen blev att endast marginella negativa förändringar kunde observeras. Den sammanlagda bedömningen av fallet Ghana blev att landet därmed betraktas som en framgångsrik demokrati och som ett undantag bland övriga länder i Afrika söder om Sahara. Den utveckling som teorin om resursförbannelsen förutspått tycks alltså ej ha inträffat

Heller filantropi enn demokrati. Statoils CSR i utlandet.

Multinasjonale selskaper opplever stadig høyere forventninger til å ta ansvar for sosial og politisk utvikling i de landene de opererer i. Statoil, som er i ferd med å utvide sin virksomhet i land utenfor Norge, har satt i gang en rekke tiltak innen Corporate Social Responsibility (CSR). I denne masteroppgaven prøver jeg å finne ut hvilke faktorer som påvirker Statoils innsats innen CSR, og hvorvidt disse tiltakene har positiv innvirkning på demokratiet i vertslandet. Oppgaven består i en komparativ analyse av landene hvor Statoil har gjort såkalte Social Investments (SI) i følge årsrapporten av 2010. Jeg ser SI-budsjettene i forhold til økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer i vertslandene, målt ved ulike indekser. Til slutt foretar jeg en case-studie av to av landene, Angola og Canada, hvor jeg analyserer de konkrete SI-prosjektene med tanke på demokratibyggingspotensiale. Mine analyser viser at Statoils SI-tiltak til en viss grad påvirkes av økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle faktorer, men også strategier med tanke på posisjonering og merkevarebygging. Den lokale konteksten i vertslandene spiller en rolle, og investeringene synes forøvrig å styres av tilfeldigheter og initiativer fra vertslandet. Når det gjelder demokratibygging, ser vi at Statoils sosiale investeringer i Angola og Canada kan deles i to nivåer av CSR: Veldedighet og kunnskapsoverføring. Veldedighet har liten effekt på den demokratiske utviklingen, og kunnskapsoverføring kan resultere i klientelisme, hvor man styrker det nåværende styresettets legitimitet og sementerer de demokratiske utfordringene. Utover SI-tiltakene finner jeg imidlertid at Statoil påvirker demokratiet på et tredje nivå: Som et positivt eksempel på gjennomsiktighet og gode relasjoner til de ansatte. Ved å la seg inspirere av den norske korporatismen i sine utenlandsoperasjoner kan selskapet kan være en pådriver for demokratiske strukturer. I et demokratibyggingsperspektiv er det mer tjenelig å fokusere på å eksportere demokratiske verdier gjennom å opptre som et godt eksempel, enn ved filantropisk CSR som veldedighet og kunnskapsoverføring. Dette er noe Statoil og andre norske bedrifter bør ta hensyn til i utviklingen av nye strategier for CSR og Human Relations. Den norske korporatismens potensiale som et eksempel til etterfølgelse i andre land, gjennom norske bedrifters tilstedeværelse, bør dessuten undersøkes nærmere i fremtidig forskning.SAMPOL650MASV-DEMO

Menneskerettigheter og oljeselskap : hva er StatoilHydro sin rolle som global aktør?

Master's thesis in global studies. School of Mission and Theology, May 200

Eksperimentell studie av vannbasert EOR i karbonatreservoarer

Ulike metoder for økt oljeutvinning (EOR, eng. Enhanced Oil Recovery) har blitt utviklet og anvendt for å forbedre effektiviteten av konvensjonell vannflømming. Hensikten med EOR er å bedre den mikroskopiske fortrengningseffektiviteten og den makroskopiske reservoarsveip-effektiviteten. For uten å skulle søke etter løsninger som reduserer residuell oljemetning og øker kontakten med usveipet olje, er det også satt fokus på EOR-metoder som forbedrer fluidstrømmen i porøse medier. Her er forandring av fuktpreferansen til et porøst medium en metode som kan føre til gunstigere forhold for fluidstrømmen. I denne masteroppgaven har det blitt undersøkt om enzymproteiner kan bidra til økt oljeutvinning fra kjernemateriale hentet fra et karbonatreservoar, og om effekten av enzymene kan knyttes til at fuktpreferansen i kjerneprøvene ble forandret fra oljefuktende til mer vannfuktende. Enzymer inneholder vannløselige proteiner som kan virke som katalysatorer, og som kan framskynde reaksjoner mellom olje og vann. Dette fører til at oljen kan løsrives fra den faste overflaten til mineralkorn i et reservoar eller i bergprøver. Også effekten av enzymer i en blanding med surfaktanter og i en blanding med polymerer, har blitt studert. Det eksperimentelle arbeidet har innebåret to-faseflømming på fem kjerneprøver, og fysikalske målinger av fluidene som ble benyttet til to-faseflømmingen. Analysen av fluidene er gjort før og etter gjennomføringen av to-faseflømmingen. Fysikalske målinger av fluidene før gjennomføringen av to-faseflømmingen, avdekket fluidenes egenskaper. Fysikalske målinger av fluidene etter gjennomføringen av to-faseflømmingen, ble gjort i den hensikt å studere om det nå var oppstått forandringer i fluidenes egenskaper, og for så å kunne sette forandringene i fluidenes egenskaper i sammenheng med observasjonene og resultatene fra den gjennomførte to-faseflømmingen. Det eksperimentelle arbeidet som inngår i to-faseflømmingen er: Etablering av initiell vannmetning, som innebærer drenering av syntetisk formasjonsvann med henholdsvis mineralolje og råolje. Elding av kjerneprøvene, slik at kjerneprøvene har lignende fuktegenskaper som kjerneprøvene hadde i reservoaret. Å få undersøkt om enzymene Apollo Greenzyme eller Novozymes vil kunne bidra til økt oljeutvinning under spontan imbibisjon. Å få gjennomført tvungen imbibisjon av råolje. Målet var også her å studere om enzymene Apollo Greenzyme eller Novozymes tilsatt i syntetisk formasjonsvann, ville kunne føre til økt oljeutvinning. Valg av fluidløsning og rekkefølgen av flømmingene ble derfor gjort i henhold til målet. Det neste var deretter å undersøke om det kunne oppnås ytterligere økt oljeutvinning for flømming, ved tilsetning av enzymer og surfaktanter til injeksjonsvannet, og ved tilsetning av enzymer og polymerer til injeksjonsvannet. Å måle den effektive endepunktspermeabiliteten etter hver flømming. Å få målt/beregnet de petrofysiske parametrene bulkvolum, porevolum, porøsitet og absolutt permeabilitet før oppstart av to-faseflømming. Ut i fra forutsetningene i denne masteroppgaven, har resultatene vist at potensialet for å oppnå økt oljeutvinning ved å tilsette enzymer i det syntetiske formasjonsvannet var lite, både for spontan og tvungen imbibisjon. Ved å studere og sammenligne den relative endepunktspermeabiliteten og den normaliserte relative endepunktspermeabiliteten, var det kvalitativt mulig å...Master i Petroleumsteknologi - ReservoarfysikkMAMN-PETFYPETRRESFY

Språksamarbeid i Norden 1980

[Der findes ikke resumé til denne artikel

Bidrar vestlige oljeselskap til en reduksjon av ressursforbannelsen? Hvordan kan vestlige oljeselskap operere innenfor internasjonale lovverk i korrupte land, og kan et slikt lovverk bidra til reduksjon av ressursforbannelsen?

Masteroppgave økonomi og administrasjon- Universitetet i Agder, 2015(Konfidensiell til/confidential until 01.07.2020