Evaluating the Use of Large Language Models for Statistical Analysis of Philanthropic Data

Denne oppgaven utforsker om store språkmodeller (LLM-er), spesifikt GPT-4.1, kan utføre statistisk analyse på filantropiske data. Ved å bruke reelle data gjennomførte jeg en lineær regresjonsanalys for å forutsi fremtidig giveratferd, og sammenlignet deretter resultatene med analyser utført av LLM-en. Funnene viser at LLM-en, med tydelige instruksjoner og forhåndsprosesserte data, var i stand til å produsere prediksjoner som lå nær mine egne modeller. Uten veiledende instruksjoner valgte den ofte utilstrekkelige metoder eller feilet. LLM-en viste kompetanse i å generere kode, men manglet dypere statistisk forståelse.This thesis explores whether large language models (LLMs), specifically GPT-4.1, can perform statistical analysis on philanthropic data. Using real-world data, I conducted generalized linear regression to predict future donation behavior, then compared this to analyses performed by the LLM. The findings show that with clear instructions and preprocessed data, the LLM was able to produce predictions close to those of my own models. Without guided prompting, it often selected inadequate methods or failed. The LLM demonstrated competence in generating code, but lacked deeper statistical reasoning

Innmåling og bearbeiding av geodata for effektiv dokumentasjon og kvalitetssikring av fornyelsesprosessen for ledningsnettet i Gjøvik kommune

Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan presis innmåling og digital bearbeiding av geodata kan styrke dokumentasjon, sporbarhet og kvalitetssikring i fornyelsen av vann- og avløpsnettet (VA) i Kirkeby Nord, Gjøvik kommune. Prosjektet kombinerer kvantitative GNSS-målinger med RTK-korreksjon og kvalitative data fra semistrukturerte intervjuer, feltobservasjoner og byggemøter. Samtlige nye vann, spillvanns og overvannsledninger ble målt i åpen grøft før tilbakefylling; måledataene ble behandlet i Gemini-systemet, noe som oppfyller Ledningsregistreringsforskriften og kommunens VA-norm og sikrer alle aktører løpende tilgang til oppdaterte ledningsdata. Resultatene viser at centimeternøyaktig 3D-innmåling, supplert med fotodokumentasjon, reduserer feil og forenkler drift og vedlikehold. Samtidig avdekket studien behov for tidligere tilgjengeliggjøring av digitale prosjekteringsdata, bedre koordinering mellom faggrupper og mer konsekvent dokumentasjon av private stikkledninger. Det anbefales økt opplæring i GNSS-innmåling, tydeligere ansvarsfordeling for dataleveranser samt systematisk foto/TVO-dokumentasjon av alle VA-komponenter. Oppgaven konkluderer med at pålitelig geodata, kombinert med konsekvent separering av overvann og spillvann, gir et sterkt grunnlag for et bærekraftig og klimaberedt VA-system i Gjøvik kommune.This bachelor thesis explores how accurate surveying and digital processing of geospatial data can enhance documentation, traceability, and quality assurance in the renewal of the water and wastewater network (VA) in Kirkeby Nord, Gjøvik Municipality. The study combines quantitative GNSS measurements with RTK correction and qualitative insights from semi structured interviews, field observations, and site meetings. All new water, wastewater, and storm water pipes were surveyed in open trench before backfilling; the data were processed in the Gemini platform, fulfilling the Norwegian Cable Registry Regulations and the municipality’s VA standard while giving all project stakeholders continuous access to updated network information. Findings show that centimetre accurate 3D surveying, supplemented with photo documentation, reduces errors and simplifies operation and maintenance. The study also identifies a need for earlier availability of digital design data, better coordination among disciplines, and more consistent documentation of private service lines. It recommends enhanced training in GNSS surveying, clearer responsibility for data delivery, and systematic photo/TVO documentation of all VA components. The thesis concludes that reliable geodata, combined with consistent separation of storm water and wastewater provides a robust foundation for a sustainable, climate resilient VA system in Gjøvik Municipality

Digital suverenitet i Norge: En analyse av utfordringer og muligheter

Målet med denne oppgaven er å kartlegge hva Norge kan gjøre for å styrke sin digitale suverenitet. Digital suverenitet er et kontekstuelt begrep som varierer med en nasjons geopolitiske forutsetninger og teknologiske modenhet. Gjennom litteraturstudie og kvalitative dybdeintervjuer med fageksperter, har vi undersøkt internasjonale og nasjonale tilnærminger til digital suverenitet og brukt funnene til å diskutere Norges vei videre. Vi finner at teknologiske stormakter som USA og Kina eksporterer teknologi for å påvirke globale standarder, mens EU bruker lovgivning, standarder og markedsinnflytelse for å sikre sine interesser. Norge, med begrensede ressurser til full selvforsyning, er påvirket av utenlandsk teknologi og lovverk, noe som begrenser handlingsrommet. Avslutningsvis definerer vi begrepet digital suverenitet, og foreslår vi konkrete tiltak innen politikk, samarbeid og infrastruktur for å styrke Norges digitale suverenitet.The aim of this thesis is to map out what Norway can do to strengthen its digital sovereignty. Digital sovereignty is a contextual concept that varies with a nation's geopolitical conditions and technological maturity. Through a literature review and qualitative in-depth interviews with experts, we have examined international and national approaches to digital sovereignty and used the findings to discuss Norway's path forward. We find that technological superpowers like the USA and China export technology to influence global standards, while the EU employs legislation, standards, and market influence to safeguard its interests. Norway, with limited resources for full self-sufficiency, is influenced by foreign technology and legislation, which constrains its room for action. In conclusion we give our own defintion of the term digital sovereignty, aswell as propose concrete measures in policy, collaboration, and infrastructure to enhance Norway's digital sovereignty

Hos meg er det ikke sak som gjelder, det er ikke dom som gjelder, det er du som menneske - En kvalitativ studie om hvordan karriereveiledere erarer og gjenomfører meningsfull karriereveileding i fengsel.

Sammendrag Studien har som formål å gi et innblikk i hvordan karriereveiledere ved fengsel erfarer og gjennomfører karriereveiledning for innsatte. Når jeg har forsket på hvordan deres subjektive opplevelse av karriereveiledning gjennomføres gir det et godt innblikk i måten dette struktureres på, og hvordan dem selv opplever jobben sin som meningsfull i møte med den innsatte. Formålet med denne studien er å vise frem hvor viktig det er med karriereveieldning for utsatte grupper, og i denne studien innsatte. Hensikten er å undersøke hvordan karriereveilederne erfarer og gjennomfører veiledning i ulike norske fengsler. Problemstillingen er derfor: «Hvordan erfarer karriereveiledere å tilby og gjennomføre karriereveiledning for innsatte i fengsel?» For å belyse problemstillingen gjennomførte jeg semistrukturerte intervjuer med fem erfarne karriereveiledere fra ulike norske fengsler. Studien bygger på et fenomenologisk-hermeneutisk ståsted og datamaterialet ble analysert med utgangspunkt i refleksiv tematisk analyse. I resultatdelen kom jeg frem til tre hovedfunn fra analysen. Det første funnet, åå møte innsattes individuelle behov med fleksibelt, tilstedeværelse og sårbarhetshensynindividuell, viser hvordan karriereveiledning i fengsel ofte starter med åpne samtaler og relasjonsbygging, før veilederen kartlegger bakgrunn, mål og ønsker for å tilpasse veiledningen. Det andre funnet, utfordringer i møte med dom, dokumentasjonsmangel og systemkrav, belyser hvordan veilederne møter utfordringer knyttet til regelverk, fragmentert dokumentasjonsmangel og strukturelle begrensinger, samtidig som de forsøker å ivareta innsatte med respekt og faglig skjønn. Det tredje funnet, det å bidra til at innsatt opplever mening, viser hvordan veilederne skaper trygge og støttende relasjoner, der innsatte kan kjenne seg betydningsfulle og få tro på egne muligheter for endring. I diskusjonsdelen drøftes de tre hovedfunnene i lys av det smale og brede perspektivet på karriereveiledning, nasjonale rammeverk, bruk av karriereverktøy, narrativ karriereveiledning (Savickas,2019), Carl Rogers’ tre betingelser (1979) og begrepet betydningsfullhet (mattering) (Prilleltensky, 2020), i samspill med tidligere forskning. Diskusjonen viser hvordan individuell tilpasning og relasjonsbygging er avgjørende forutsetninger for å skape trygge og betydningsfulle samtaler med en sårbar målgruppe. Når karriereveiledningen oppleves som relevant, kan den styrke håp, mestring og fremtidstro hos innsatte. Studien kan ses som et bidrag til forskningen på karriereveiledning i kriminalomsorgen, med særlig vekt på samtalenes betydning i møte med innsatte. Nøkkelord: Karriereveiledning i fengsel, relasjonsbygging, overgangsteori, narrativ veiledning, mattering og Carl Rogers’ kjernebetingelser. Antall ord: 20 481Abstract This study aims to provide insight into how career counsellors in prisons experience and conduct career counselling for convicts. When I have researched their subjective experience of how career counselling is being performed, it gives a good insight into how it is structured, and in which way they perceive their job as meaningful when interacting with the convicts. The purpose of this study is to show h ow important career counselling is for vulnerable groups, specifically convicts in this study. The aim is to explore how career counsellors experience and conduct counselling in various Norwegian prisons and through conversations with convicts. Therefore, the research question is: “How do career counsellors experience offering and conducting career counselling for convicts in prison?” To shed light on the problem thesis, I conducted semi-structured interviews with five experienced career counsellors from various Norwegian prisons. The study grounded in a phenomenological-hermeneutic perspective, and the data were analysed using reflexive thematic analysis. The main findings from the analysis are as follows: The first finding, individual adaptation meeting different needs, shows how career counselling in prisons often starts with open conversations and relationship building before the counsellor assesses background, objective and desire to adjust the counselling. The second finding, to navigate between the prison sentence and system requirements, highlights how counsellors face challenges tied to regulations, fragmented documentation gaps, and structural constraints while striving to meet inmates with respect and professional judgement. The third finding, strengthening the experience of meaning and mastery, shows how the counsellors create safe and supportive relationships in which the conducts can feel valued and gain confidence in their own capacity for change. In the discussion, the three main findings are examined in light of the narrow and broad perspectives on career counselling, national frameworks, the use of career tools, narrative career counselling (Savickas, 2019), Carl Rogers’ three conditions (1979) and the concept of mattering (Prilleltensky, 2020), together with earlier research. The discussion shows how individual tailoring and relationship building are crucial prerequisites for creating safe and meaningful conversations with a vulnerable target group. When career counselling is perceived as relevant, it can strengthen convicts’ hope, mastery, and belief in the future. The study can be viewed as a contribution to research on career counselling in correctional services, with particular weight on the significance of the conversation in the encounters with convicts. Keywords: Career counselling in prison, relationship building, transition theory, narrative counselling, mattering and Carl Rogers’ three condition

Hvordan brukes lys og mørke til å forme tilskuerens opplevelse av frykt og spenning i skrekkfilm?

Denne bacheloroppgaven undersøker hvordan lys og mørke brukes til å forme tilskuerens opplevelse av frykt og spenning i skrekkfilm. Sammen med dette blir også lydens påvirkning på filmene tatt med i sammenheng med lys og mørke. Gjennom en audiovisuell analyse av utvalgte scener fra filmene Midsommar (Aster, 2019) og Lights Out (Sandberg, 2016) vil jeg se nærmere på tilskuerens opplevelse av frykt og spenning i disse filmene, og hvordan lys, mørke og lyden eventuelt er med på å forsterke disse følelsene. Denne undersøkelsen benytter seg også av litteratur fra bla. Carl Plantinga, Greg M. Smith, Mathias Clasen og Michel Chion for å bygge under de teoretiske begrepene innen lys og lyd, og som kommer godt med i utførelsen av selve undersøkelsen.This bachelor´s thesis examines how light and darkness is used to shape the viewer´s experience of fear and suspense in horror films. Along with this, the influence of sound in the films is also included in the context of light and darkness. Through an audiovisual analysis of selectec scenes from the films Midsommar (Aster, 2019) and Lights Out (Sandberg, 2016), I will take a closer look at the viewer´s experience of fear and suspence in these films, and how light, darkness and sound may help to reinforce these feeling. This research also uses literature from, among others, Carl Plantinga, Greg M. Smith, Mathias Clasen and Michel Chion to build on the theoretical concepts within light and sound, which will come in handy in carrying out the research itself

Sammenhengen mellom skiftarbeid, søvnproblemer og risiko for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager - En longitudinell studie basert på HUNT4

Bakgrunn: Søvnproblemer er en kjent risikofaktor for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager, mens sammenhengen mellom skiftarbeid og langtidssykefravær er derimot mindre klar. Det er imidlertid få studier som har undersøkt den kombinerte effekten av skiftarbeid og søvnproblemer på risikoen for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Formålet med denne studien var dermed å undersøke betydningen av skiftarbeid og søvnproblemer, hver for seg og i kombinasjon, på risikoen for fremtidig langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Metode: En longitudinell populasjonsbasert studie basert på data fra den fjerde Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4) koblet med sykefraværsdata fra NAV. Studieutvalget besto av 28 647 yrkesaktive voksne personer, som ble fulgt fra deltakelse i HUNT4 og frem til en eventuell hendelse med langvarig sammenhengende sykefravær (>31 dager) grunnet muskel- og skjelettplager. Median oppfølgingstid var 3,57 år. Sammenhengen mellom skiftarbeid, søvnproblemer og langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager ble analysert ved bruk av Cox proporsjonal hazard regresjonsmodell, som estimerte hazard ratio (HR) med 95 % konfidensintervall (KI). Resultater: Skiftarbeiderne uten søvnproblemer hadde justert HR på 1,33 (95 % KI: 1,20-1,47) for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Skiftarbeiderne med subterskel insomni hadde justert HR på 1,52 (95 % KI: 1,33-1,74), mens høyest risiko ble observert blant skiftarbeiderne med insomni (HR = 2,02, 95 % KI: 1,74–2,35). Det ble imidlertid ikke funnet statistisk signifikant interaksjon mellom kombinasjonen av skiftarbeid og søvnproblemer på risikoen for langtidssykefravær. Ikke-skiftarbeiderne med søvnproblemer hadde også økt risiko for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Ikke-skiftarbeid og subterskel insomni ga en justert HR på 1,36 (95 % KI: 1,25-1,49). Ikke-skiftarbeid og insomni ga en justert HR på 1,74 (95 % KI: 1,57-1,93). Konklusjon: Skiftarbeidere med søvnproblemer hadde en økt risiko for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager, selv om søvnproblemer ikke modifiserte denne sammenhengen. Søvnproblemer fremsto som en sterk og selvstendig risikofaktor for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager, uavhengig av arbeidstidsordning. Funnene peker på behovet for bedre forebygging og tilrettelegging for ansatte med søvnproblemer i arbeidslivet.Background: Sleep problems are a known risk factor for long-term sick leave due to musculoskeletal disorders, whereas the association between shift work and long-term sick leave is less clear. However, few studies have investigated the combined effect of shift work and sleep problems on the risk of long-term sick leave due to musculoskeletal disorders. The aim of this study was therefore to examine the impact of shift work and sleep problems, separately and in combination, on the risk of future long-term sick leave due to musculoskeletal disorders. Methods: A longitudinal population-based study based on data from the fourth wave of the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT4) linked with registry data on sick leave from the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). The study population consisted of 28 647 employed adults who were followed from participation in HUNT4 until the occurrence of long-term continuous sick leave (>31 days) due to musculoskeletal disorders. The median follow-up time was 3.57 years. Associations between shift work, sleep problems, and long-term sick leave due to musculoskeletal disorders were analyzed using Cox proportional hazards regression model, estimating hazard ratio (HR) with 95% confidence interval (CI). Results: Shift workers without sleep problems had an adjusted HR of 1,33 (95 % CI: 1,20-1,47) for long-term sick leave due to musculoskeletal disorders. Shift workers with subthreshold insomnia had an adjusted HR of 1,52 (95 % CI: 1,33-1,74), while the highest risk was observed among shift workers with insomnia (HR = 2.02, 95% CI: 1,74–2,35). However, no statistically significant interaction was found between shift work and sleep problems in relation to the risk of long-term sick leave. Non-shift workers with sleep problems also had an increased risk for long term sick leave due to musculoskeletal disorders: those with subthreshold insomnia had an adjusted HR of 1,36 (95 % CI: 1,25-1,49), and those with insomnia had an adjusted HR of 1,74 (95% CI: 1,57-1,93). Conclusion: Shift workers with sleep problems had an elevated risk of long-term sick leave due to musculoskeletal disorders, although sleep problems did not modify this association. Sleep problems emerged as a strong and independent risk factor for long-term sick leave due to musculoskeletal disorders, regardless of work schedule. The findings highlight the need for improved prevention and workplace accommodations for employees experiencing sleep problems

Hellas i den vestlige alliansen: Utviklingen av greske-amerikanske og NATO relasjoner i de tidlige stadiene av den kalde krigen, 1946-1967.

Denne masteroppgaven utforsker hvordan USA og NATO påvirket Hellas sin politisk, økonomisk og militær utvikling fra 1946 til 1967, de tidlige årene i den kalde krigen. Avhandlingen fokuserer på utviklingen av greske-amerikanske og NATO relasjoner og ser nærmere på hvordan landets strategiske posisjon gjorde landet til en viktig del i den vestlige alliansen. Oppgaven begynner med den amerikanske intervensjonen i den greske borgerkrigen og landets NATO integrering. Ved en analyse av primære kilder som CIA rapporter, FRUS publikasjoner og dokumenter fra NATO arkivene har avhandlingen vist hvordan amerikansk utenrikspolitikk formet de greske institusjonene på den tida. Forholdet som ble skapt mellom USA, NATO og Hellas var kjennetegnet av asymmetri og avhengighet. Oppgaven tar tråden videre ved å vise hvordan den amerikanske og NATO involveringen var med å etablere de politiske forholdene som førte til militærkuppet i 1967. USA prioriterte stabilitet og anti-kommunistisk kontroll fremfor demokratiske prinsipper, og støttet høyreorienterte regjeringer og militæret, selv når dette undergravde folkets vilje. Dette bidro til å øke uenighetene blant folket og svekket fullstendig de greske demokratiske institusjonene. Til slutt tok hæren over landet og skapte diktatur. USA og Vesten som fremmet demokratiske prinsipper, viste likevel stillestående aksept til denne utviklingen.This master's thesis explores how the United States and NATO influenced Greece's political, economic and military development from 1946 to 1967, the early years of the Cold War. The thesis focuses on the development of Greek-American and NATO relations and examines how the country's strategic position made the country an important part of the Western alliance. The thesis begins with the American intervention in the Greek Civil War and the country's NATO integration. By analyzing primary sources such as CIA reports, FRUS publications and documents from the NATO archives, the thesis has shown how American foreign policy shaped Greek institutions and created a relationship with Greece that was characterized by asymmetry and dependence. The thesis continues by showing how American and NATO involvement helped establish the political conditions that led to the military coup of 1967. The United States prioritized stability and anti-communist control over democratic principles, and supported right-wing governments and the military, even when this undermined the will of the greek people. This contributed to increasing discord among the people and completely weakened the Greek democratic institutions. Eventually, the army took over the country and created a dictatorship. The United States and the West, who promoted democratic principles, nevertheless showed stagnant acceptance of this development

Persistent self-reported health complaints in Norwegians who attribute their symptoms to tick bites or tick-borne disease– a cross-sectional controlled study

Background: The frequency and mechanisms of persistent health complaints attributed to tick bites or tick-borne diseases are unknown. We evaluate such complaints in Norwegian cases and controls. Methods: People older than 18 years with persistent health complaints of six months or more attributed to tick bites or tick-borne diseases (cases) were recruited into a nationwide cross-sectional study between October 2016 and January 2021. Demographic data, tick bites, antibiotic use, and tick-borne pathogen serology were recorded. We evaluated somatic symptoms (PHQ-15), fatigue (Fatigue Severity Scale), mental and physical health (RAND-36), affective symptoms (HAD Scale) and modern health worries (MHW Scale) as outcome measures. Serological tests included IgG antibodies against B. burgdorferi (Bb) and other tick-borne pathogens. The control population (n = 2803) was recruited from a tick-endemic region in Søgne, southern Norway. Differences between cases and controls were evaluated. Results: A total of 500 responses were collected through general practitioners (n = 14), by invitation (n = 94), and by Short Message Service (SMS) (n = 392). The estimate of prevalence is based on 392 of 270.000 included by SMS (0.15%). The SMS cohort reported better physical health than those recruited by invitation. Cases had significantly more somatic and affective symptoms, fatigue, comorbidities, and reduced quality of life related to health than controls. The differences in fatigue and physical health between cases and controls were not related to previous tick exposures. Bb IgG and other antibodies against tick-borne pathogens were more prevalent in cases than controls. In multivariable analyses, cases that were never treated did not exhibit higher somatic symptom scores compared to those treated multiple times. Seropositive Bb cases had worse mental health (p < 0.001) and more depressive symptoms (p = 0.017) than seronegative cases. Conclusions: The crude prevalence of persistent health complaints in Norway attributed to tick bites or tick-borne diseases is 0.15%. The cases reported significantly poorer physical health, including increased fatigue, when compared to the controls. These relationships were not affected by tick exposures. However, poorer mental health in cases may be associated with Bb seropositivity, especially for the ones with comorbidities. In conclusion, no clear associations were found between tick bites, tick-borne diseases and persistent health complaints.publishedVersio

Matematikklærerstudenters utvelgelse og bruk av ressurser til matematikkundervisning

Denne studien undersøker åtte femte-års matematikklærerstudenters utvelgelses- og brukspraksis av ressurser tilknyttet forberedelse til, samt i praksis i matematikk. Forskningen forsøker å dekke hull innen tidligere forskning, gjennom å undersøke matematikklærerstudenters ressursbruk, der to teoretiske rammeverkene «Dokument tilnærming til didaktikk» og Adlers konseptualisering av «Ressursbegrepet» brukes for å analysere, gi mening til og forstå funnene. Ressurskart fra DAD er det mest fremtredende aspektet fra gjeldende rammeverk som blir brukt i denne masteroppgaven, og har vært et viktig hjelpemiddel i dette forskningsarbeidet. Forskningen inntar perspektivet til det fortolkende paradigmet og er en kvalitativ psykologisk fenomenologisk studie, der målet er å få tak på matematikklærerstudentenes tanker, refleksjoner og meninger tilknyttet ressursbruk. Datamaterialet ble innhentet gjennom semistrukturerte en-til-en intervju med intervjuobjekter fra tre ulike kohorter: grunnskolelærerutdanning 1.-7., grunnskolelærerutdanning 5.-10, og lektorutdanningen 8.-13. Resultatene fra studien viser at matematikklærerstudentene er bevisste i sin bruk av et bredt omfang av ressurser til forberedelse til og i praksis. Grunnlaget for utvelgelse av ressurser består av seks hovedkriterier og fire tilnærminger til ressursutvelgelse og praksis, deriblant kriteriene variasjon, tilgang og affekt, og tanken om å bruke flere typer ressurser og konkreter i undervisningssammenheng. Matematikklærerstudentenes ressursbruk er preget av en tanke om å supplere ressursene med andre ressurser og varierer basert på formålet med bruk av ressursene. Matematikklærerstudentene påpeker at ressursene må være tilgengelige for bruk, samt skape rom for å oppdage og utvikle kompetanse innenfor matematikkfaget, i tillegg viser matematikklærerstudentene til gjenbruk av ressurser. Blant ressursene som brukes mest er lærebøker med tilhørende digitale ressurser, erfaring og konkreter. Matematikklærerstudentene opplever å være fornøyde med ressursene som er tilgengelige, men ønsker seg likevel en ressursbank og en form for YouTube som kun inneholder videoer med innhold tilpasset matematikkundervisning. Ressursen og fenomenet YouTube er et eget fokusområde i dette forskningsarbeidet. Utvelgelse av YouTube videoer lener seg på matematikklærerstudentenes egne subjektive vurdering, der fire kriterier: språk, relevant innhold, lengde, samt visualiseringer og representasjoner, ligger til grunn. YouTube egner seg til variasjon i undervisningssammenheng og er en ressurs som kan gjenbrukes (dvs. brukes på andre og nye måter), i tillegg påpekes det at YouTube videoer egner seg godt til oppfriskning av matematikklærerstudentenes egen kunnskap. Implikasjoner av denne studien er at viktig informasjon om matematikklærerstudenters ressursbruk er innhentet. Matematikklærerstudenter kan finne støtte i denne informasjonen, og lærerutdannere kan bruke informasjonen for å tilpasse og utvikle lærerutdanningen. Funnene fra denne studien kan altså bidra med informasjon som er med på å skape forståelse for fenomenet ressursbruk blant matematikklærerstudenter.This study examines the selection and use of resources by eight fifth-year pre-service mathematics teachers in preparation for, and in practice of mathematics. The research attempts to fill gaps in previous research by examining pre-service mathematics teachers resource use, using two theoretical frameworks, the "Document Approach to Didactics" and Adlers conceptualization of the notion “Resources”, to analyze, give meaning to, and understand the findings. Resource maps from DAD are the most prominent aspect of the current framework used in this master's thesis and have been an important tool in this research work. The research adopts the perspective of the interpretive paradigm and is a qualitative psychological phenomenological study, where the goal is to obtain the thoughts, reflections, and opinions of pre-service mathematics teachers related to resource use. The data material was obtained through semi-structured one-on-one interviews with participants from three different cohorts: primary school teacher education 1.-7., primary school teacher education 5.-10., and associate professor education 8.-13. The results of the study show that the pre-service mathematics teachers are deliberate in their use of a wide range of resources for preparation for and in practice. The basis for selecting resources consists of six main criteria and four approaches to resource selection and practice, including the criteria of variety, access and affect, and the idea of using multiple types of resources and concretes in a teaching context. The pre-service mathematics teachers` resource use is characterized by thinking of the resources as supplementary each other and varies based on the purpose of using the resources. The pre-service mathematics teachers point out that the resources must be available for use as well as create space for discovering and developing competence within the subject of mathematics, and the pre-service mathematics teachers also indicate that they re-source. Among the resources that are used most are textbooks with associated digital resources, experience and mathematical manipulatives. The pre-service mathematics teachers experience being satisfied with the resources that are available, but still want a resource bank and a form of YouTube that only contains videos with content adapted for mathematics education. The resource and the phenomenon of YouTube is a separate focus area in this research work. The selection of YouTube videos relies on the pre-service mathematics teachers own subjective assessment, which is based on four criteria: language, relevant context, length, as well as visualizations and representations. YouTube is suited for varying in teaching contexts and is a resource that can be re-sourced (i.e. used in different and new ways), additionally YouTube videos are well suited for refreshing the pre-service mathematics teachers own knowledge. Implications of this study are that important information about student mathematics teacher resource use has been obtained. Pre-service mathematics teachers can find support in this information, and teacher educators can use the information to adapt and develop teacher education. The findings from this study can therefore contribute information that helps to create an understanding of the phenomenon of resource use among pre-service mathematics teachers

Har sammenslåtte kommuner fått bedre økonomi?

Kommune-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Økende utgifter og gjeld truer med å svekke det økonomiske handlingsrommet, noe som kan føre til kutt i tjenestetilbudet. Som et tiltak for å møte slike utfordringer ble det i 2014 igangsatt av regjeringen en kommunereform med mål om å etablere større og mer robuste kommuneenheter. Reformen var begrunnet i forventninger om stordriftsfordeler og positive eksternaliteter, blant annet gjennom styrket økonomikompetanse i kommuneforvaltningen. Denne masteroppgaven undersøker hvordan kommunereformen har påvirket kommunenes økonomiske soliditet. Vi benytter netto driftsresultat, disposisjonsfond, netto lånegjeld og brutto driftsutgifter som indikatorer for økonomisk utvikling. Hypotesen er at sammenslåtte kommuner har oppnådd høyere netto driftsresultat og disposisjonsfond, samt lavere netto lånegjeld og driftsutgifter, sammenlignet med et tenkt scenario uten reform. Ved hjelp av et paneldatasett bestående av 350 kommuner og observasjoner fra 2007 til 2023 gjennomførte vi flere difference-in-differences-analyser for å estimere effekten av reformen. Resultatene gir ingen støtte til hypotesen om økonomisk forbedring. Tvert imot peker analysene i negativ retning, særlig for disposisjonsfondene. Etter reformen kan sammenslåtte kommuner i gjennomsnitt ha brutt ned 3–5 prosentpoeng av brutto driftsinntekter fra disposisjonsfondet, sammenlignet med andre kommuner. I forkant av sammenslåingene observeres et tydelig common-pool-problem i form av redusert netto driftsresultat og disposisjonsfond, samt økte brutto driftsutgifter. Funnene indikerer at common-pool-problematikk bør inngå i vurderingene ved fremtidige kommunesammenslåinger. Vi diskuterer også andre faktorer som kan ha påvirket reformens utfall, inkludert reformens omfang, overvurderte forventninger og lokale politikeres incentiver. Samtidig understrekes behovet for videre analyser, særlig med lengre tidshorisont, før man kan konkludere endelig om reformens langsiktige effekter.Norwegian municipalities face several challenges in the coming years. Rising costs and increasing debt threaten fiscal space, potentially leading to cuts in service provision. As a response to such challenges, the Norwegian government initiated in 2014 a municipal reform aimed at creating larger and more robust municipal units. The reform was justified by expectations of economies of scale and positi- ve externalities, including strengthened financial competence within municipal administrations. This master’s thesis investigates how the reform has affected the financial soundness of municipalities. We examine net operating profit, contingency funds, net loan debt, and gross operating expenses as in- dicators of financial development. The hypothesis is that amalgamated municipalities have achieved higher net operating profits and contingency funds, along with lower net loan debt and gross operating expenses, compared to a scenario without reform. Using panel data from 350 municipalities covering the period 2007 to 2023, we apply several difference-in-differences analyses to estimate the reform’s effects. The results provide no clear support for the hypothesis of improved fiscal outcomes. On the contrary, the analysis suggests a negative impact particularly on contingency funds. After the mergers, amalgamated municipalities appear to have, on average, used 3–5 percentage points more of their gross operating income from contingency funds than non-merged municipalities. Moreover, municipalities at the forefront of the reform show signs of a common-pool problem, reflected in reduced net operating profit and contingency funds, as well as increased gross operating expenses. These findings indicate that the common-pool problem should be a key consideration when evaluating future municipal mer- gers. We also explore other factors that may have contributed to the outcomes, including the scope of the reform, overestimated benefits, and the incentives of local politicians. Finally, we emphasize the need for further research, particularly over a longer time horizon, to fully assess the reform’s long-term effects