Matematikklærerstudenters utvelgelse og bruk av ressurser til matematikkundervisning

Abstract

Denne studien undersøker åtte femte-års matematikklærerstudenters utvelgelses- og brukspraksis av ressurser tilknyttet forberedelse til, samt i praksis i matematikk. Forskningen forsøker å dekke hull innen tidligere forskning, gjennom å undersøke matematikklærerstudenters ressursbruk, der to teoretiske rammeverkene «Dokument tilnærming til didaktikk» og Adlers konseptualisering av «Ressursbegrepet» brukes for å analysere, gi mening til og forstå funnene. Ressurskart fra DAD er det mest fremtredende aspektet fra gjeldende rammeverk som blir brukt i denne masteroppgaven, og har vært et viktig hjelpemiddel i dette forskningsarbeidet. Forskningen inntar perspektivet til det fortolkende paradigmet og er en kvalitativ psykologisk fenomenologisk studie, der målet er å få tak på matematikklærerstudentenes tanker, refleksjoner og meninger tilknyttet ressursbruk. Datamaterialet ble innhentet gjennom semistrukturerte en-til-en intervju med intervjuobjekter fra tre ulike kohorter: grunnskolelærerutdanning 1.-7., grunnskolelærerutdanning 5.-10, og lektorutdanningen 8.-13. Resultatene fra studien viser at matematikklærerstudentene er bevisste i sin bruk av et bredt omfang av ressurser til forberedelse til og i praksis. Grunnlaget for utvelgelse av ressurser består av seks hovedkriterier og fire tilnærminger til ressursutvelgelse og praksis, deriblant kriteriene variasjon, tilgang og affekt, og tanken om å bruke flere typer ressurser og konkreter i undervisningssammenheng. Matematikklærerstudentenes ressursbruk er preget av en tanke om å supplere ressursene med andre ressurser og varierer basert på formålet med bruk av ressursene. Matematikklærerstudentene påpeker at ressursene må være tilgengelige for bruk, samt skape rom for å oppdage og utvikle kompetanse innenfor matematikkfaget, i tillegg viser matematikklærerstudentene til gjenbruk av ressurser. Blant ressursene som brukes mest er lærebøker med tilhørende digitale ressurser, erfaring og konkreter. Matematikklærerstudentene opplever å være fornøyde med ressursene som er tilgengelige, men ønsker seg likevel en ressursbank og en form for YouTube som kun inneholder videoer med innhold tilpasset matematikkundervisning. Ressursen og fenomenet YouTube er et eget fokusområde i dette forskningsarbeidet. Utvelgelse av YouTube videoer lener seg på matematikklærerstudentenes egne subjektive vurdering, der fire kriterier: språk, relevant innhold, lengde, samt visualiseringer og representasjoner, ligger til grunn. YouTube egner seg til variasjon i undervisningssammenheng og er en ressurs som kan gjenbrukes (dvs. brukes på andre og nye måter), i tillegg påpekes det at YouTube videoer egner seg godt til oppfriskning av matematikklærerstudentenes egen kunnskap. Implikasjoner av denne studien er at viktig informasjon om matematikklærerstudenters ressursbruk er innhentet. Matematikklærerstudenter kan finne støtte i denne informasjonen, og lærerutdannere kan bruke informasjonen for å tilpasse og utvikle lærerutdanningen. Funnene fra denne studien kan altså bidra med informasjon som er med på å skape forståelse for fenomenet ressursbruk blant matematikklærerstudenter.This study examines the selection and use of resources by eight fifth-year pre-service mathematics teachers in preparation for, and in practice of mathematics. The research attempts to fill gaps in previous research by examining pre-service mathematics teachers resource use, using two theoretical frameworks, the "Document Approach to Didactics" and Adlers conceptualization of the notion “Resources”, to analyze, give meaning to, and understand the findings. Resource maps from DAD are the most prominent aspect of the current framework used in this master's thesis and have been an important tool in this research work. The research adopts the perspective of the interpretive paradigm and is a qualitative psychological phenomenological study, where the goal is to obtain the thoughts, reflections, and opinions of pre-service mathematics teachers related to resource use. The data material was obtained through semi-structured one-on-one interviews with participants from three different cohorts: primary school teacher education 1.-7., primary school teacher education 5.-10., and associate professor education 8.-13. The results of the study show that the pre-service mathematics teachers are deliberate in their use of a wide range of resources for preparation for and in practice. The basis for selecting resources consists of six main criteria and four approaches to resource selection and practice, including the criteria of variety, access and affect, and the idea of using multiple types of resources and concretes in a teaching context. The pre-service mathematics teachers` resource use is characterized by thinking of the resources as supplementary each other and varies based on the purpose of using the resources. The pre-service mathematics teachers point out that the resources must be available for use as well as create space for discovering and developing competence within the subject of mathematics, and the pre-service mathematics teachers also indicate that they re-source. Among the resources that are used most are textbooks with associated digital resources, experience and mathematical manipulatives. The pre-service mathematics teachers experience being satisfied with the resources that are available, but still want a resource bank and a form of YouTube that only contains videos with content adapted for mathematics education. The resource and the phenomenon of YouTube is a separate focus area in this research work. The selection of YouTube videos relies on the pre-service mathematics teachers own subjective assessment, which is based on four criteria: language, relevant context, length, as well as visualizations and representations. YouTube is suited for varying in teaching contexts and is a resource that can be re-sourced (i.e. used in different and new ways), additionally YouTube videos are well suited for refreshing the pre-service mathematics teachers own knowledge. Implications of this study are that important information about student mathematics teacher resource use has been obtained. Pre-service mathematics teachers can find support in this information, and teacher educators can use the information to adapt and develop teacher education. The findings from this study can therefore contribute information that helps to create an understanding of the phenomenon of resource use among pre-service mathematics teachers