Digital suverenitet i Norge: En analyse av utfordringer og muligheter

Abstract

Målet med denne oppgaven er å kartlegge hva Norge kan gjøre for å styrke sin digitale suverenitet. Digital suverenitet er et kontekstuelt begrep som varierer med en nasjons geopolitiske forutsetninger og teknologiske modenhet. Gjennom litteraturstudie og kvalitative dybdeintervjuer med fageksperter, har vi undersøkt internasjonale og nasjonale tilnærminger til digital suverenitet og brukt funnene til å diskutere Norges vei videre. Vi finner at teknologiske stormakter som USA og Kina eksporterer teknologi for å påvirke globale standarder, mens EU bruker lovgivning, standarder og markedsinnflytelse for å sikre sine interesser. Norge, med begrensede ressurser til full selvforsyning, er påvirket av utenlandsk teknologi og lovverk, noe som begrenser handlingsrommet. Avslutningsvis definerer vi begrepet digital suverenitet, og foreslår vi konkrete tiltak innen politikk, samarbeid og infrastruktur for å styrke Norges digitale suverenitet.The aim of this thesis is to map out what Norway can do to strengthen its digital sovereignty. Digital sovereignty is a contextual concept that varies with a nation's geopolitical conditions and technological maturity. Through a literature review and qualitative in-depth interviews with experts, we have examined international and national approaches to digital sovereignty and used the findings to discuss Norway's path forward. We find that technological superpowers like the USA and China export technology to influence global standards, while the EU employs legislation, standards, and market influence to safeguard its interests. Norway, with limited resources for full self-sufficiency, is influenced by foreign technology and legislation, which constrains its room for action. In conclusion we give our own defintion of the term digital sovereignty, aswell as propose concrete measures in policy, collaboration, and infrastructure to enhance Norway's digital sovereignty