Sammenhengen mellom skiftarbeid, søvnproblemer og risiko for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager - En longitudinell studie basert på HUNT4

Abstract

Bakgrunn: Søvnproblemer er en kjent risikofaktor for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager, mens sammenhengen mellom skiftarbeid og langtidssykefravær er derimot mindre klar. Det er imidlertid få studier som har undersøkt den kombinerte effekten av skiftarbeid og søvnproblemer på risikoen for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Formålet med denne studien var dermed å undersøke betydningen av skiftarbeid og søvnproblemer, hver for seg og i kombinasjon, på risikoen for fremtidig langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Metode: En longitudinell populasjonsbasert studie basert på data fra den fjerde Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT4) koblet med sykefraværsdata fra NAV. Studieutvalget besto av 28 647 yrkesaktive voksne personer, som ble fulgt fra deltakelse i HUNT4 og frem til en eventuell hendelse med langvarig sammenhengende sykefravær (>31 dager) grunnet muskel- og skjelettplager. Median oppfølgingstid var 3,57 år. Sammenhengen mellom skiftarbeid, søvnproblemer og langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager ble analysert ved bruk av Cox proporsjonal hazard regresjonsmodell, som estimerte hazard ratio (HR) med 95 % konfidensintervall (KI). Resultater: Skiftarbeiderne uten søvnproblemer hadde justert HR på 1,33 (95 % KI: 1,20-1,47) for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Skiftarbeiderne med subterskel insomni hadde justert HR på 1,52 (95 % KI: 1,33-1,74), mens høyest risiko ble observert blant skiftarbeiderne med insomni (HR = 2,02, 95 % KI: 1,74–2,35). Det ble imidlertid ikke funnet statistisk signifikant interaksjon mellom kombinasjonen av skiftarbeid og søvnproblemer på risikoen for langtidssykefravær. Ikke-skiftarbeiderne med søvnproblemer hadde også økt risiko for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager. Ikke-skiftarbeid og subterskel insomni ga en justert HR på 1,36 (95 % KI: 1,25-1,49). Ikke-skiftarbeid og insomni ga en justert HR på 1,74 (95 % KI: 1,57-1,93). Konklusjon: Skiftarbeidere med søvnproblemer hadde en økt risiko for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager, selv om søvnproblemer ikke modifiserte denne sammenhengen. Søvnproblemer fremsto som en sterk og selvstendig risikofaktor for langtidssykefravær grunnet muskel- og skjelettplager, uavhengig av arbeidstidsordning. Funnene peker på behovet for bedre forebygging og tilrettelegging for ansatte med søvnproblemer i arbeidslivet.Background: Sleep problems are a known risk factor for long-term sick leave due to musculoskeletal disorders, whereas the association between shift work and long-term sick leave is less clear. However, few studies have investigated the combined effect of shift work and sleep problems on the risk of long-term sick leave due to musculoskeletal disorders. The aim of this study was therefore to examine the impact of shift work and sleep problems, separately and in combination, on the risk of future long-term sick leave due to musculoskeletal disorders. Methods: A longitudinal population-based study based on data from the fourth wave of the Nord-Trøndelag Health Study (HUNT4) linked with registry data on sick leave from the Norwegian Labour and Welfare Administration (NAV). The study population consisted of 28 647 employed adults who were followed from participation in HUNT4 until the occurrence of long-term continuous sick leave (>31 days) due to musculoskeletal disorders. The median follow-up time was 3.57 years. Associations between shift work, sleep problems, and long-term sick leave due to musculoskeletal disorders were analyzed using Cox proportional hazards regression model, estimating hazard ratio (HR) with 95% confidence interval (CI). Results: Shift workers without sleep problems had an adjusted HR of 1,33 (95 % CI: 1,20-1,47) for long-term sick leave due to musculoskeletal disorders. Shift workers with subthreshold insomnia had an adjusted HR of 1,52 (95 % CI: 1,33-1,74), while the highest risk was observed among shift workers with insomnia (HR = 2.02, 95% CI: 1,74–2,35). However, no statistically significant interaction was found between shift work and sleep problems in relation to the risk of long-term sick leave. Non-shift workers with sleep problems also had an increased risk for long term sick leave due to musculoskeletal disorders: those with subthreshold insomnia had an adjusted HR of 1,36 (95 % CI: 1,25-1,49), and those with insomnia had an adjusted HR of 1,74 (95% CI: 1,57-1,93). Conclusion: Shift workers with sleep problems had an elevated risk of long-term sick leave due to musculoskeletal disorders, although sleep problems did not modify this association. Sleep problems emerged as a strong and independent risk factor for long-term sick leave due to musculoskeletal disorders, regardless of work schedule. The findings highlight the need for improved prevention and workplace accommodations for employees experiencing sleep problems