Har sammenslåtte kommuner fått bedre økonomi?

Abstract

Kommune-Norge står overfor flere utfordringer i årene som kommer. Økende utgifter og gjeld truer med å svekke det økonomiske handlingsrommet, noe som kan føre til kutt i tjenestetilbudet. Som et tiltak for å møte slike utfordringer ble det i 2014 igangsatt av regjeringen en kommunereform med mål om å etablere større og mer robuste kommuneenheter. Reformen var begrunnet i forventninger om stordriftsfordeler og positive eksternaliteter, blant annet gjennom styrket økonomikompetanse i kommuneforvaltningen. Denne masteroppgaven undersøker hvordan kommunereformen har påvirket kommunenes økonomiske soliditet. Vi benytter netto driftsresultat, disposisjonsfond, netto lånegjeld og brutto driftsutgifter som indikatorer for økonomisk utvikling. Hypotesen er at sammenslåtte kommuner har oppnådd høyere netto driftsresultat og disposisjonsfond, samt lavere netto lånegjeld og driftsutgifter, sammenlignet med et tenkt scenario uten reform. Ved hjelp av et paneldatasett bestående av 350 kommuner og observasjoner fra 2007 til 2023 gjennomførte vi flere difference-in-differences-analyser for å estimere effekten av reformen. Resultatene gir ingen støtte til hypotesen om økonomisk forbedring. Tvert imot peker analysene i negativ retning, særlig for disposisjonsfondene. Etter reformen kan sammenslåtte kommuner i gjennomsnitt ha brutt ned 3–5 prosentpoeng av brutto driftsinntekter fra disposisjonsfondet, sammenlignet med andre kommuner. I forkant av sammenslåingene observeres et tydelig common-pool-problem i form av redusert netto driftsresultat og disposisjonsfond, samt økte brutto driftsutgifter. Funnene indikerer at common-pool-problematikk bør inngå i vurderingene ved fremtidige kommunesammenslåinger. Vi diskuterer også andre faktorer som kan ha påvirket reformens utfall, inkludert reformens omfang, overvurderte forventninger og lokale politikeres incentiver. Samtidig understrekes behovet for videre analyser, særlig med lengre tidshorisont, før man kan konkludere endelig om reformens langsiktige effekter.Norwegian municipalities face several challenges in the coming years. Rising costs and increasing debt threaten fiscal space, potentially leading to cuts in service provision. As a response to such challenges, the Norwegian government initiated in 2014 a municipal reform aimed at creating larger and more robust municipal units. The reform was justified by expectations of economies of scale and positi- ve externalities, including strengthened financial competence within municipal administrations. This master’s thesis investigates how the reform has affected the financial soundness of municipalities. We examine net operating profit, contingency funds, net loan debt, and gross operating expenses as in- dicators of financial development. The hypothesis is that amalgamated municipalities have achieved higher net operating profits and contingency funds, along with lower net loan debt and gross operating expenses, compared to a scenario without reform. Using panel data from 350 municipalities covering the period 2007 to 2023, we apply several difference-in-differences analyses to estimate the reform’s effects. The results provide no clear support for the hypothesis of improved fiscal outcomes. On the contrary, the analysis suggests a negative impact particularly on contingency funds. After the mergers, amalgamated municipalities appear to have, on average, used 3–5 percentage points more of their gross operating income from contingency funds than non-merged municipalities. Moreover, municipalities at the forefront of the reform show signs of a common-pool problem, reflected in reduced net operating profit and contingency funds, as well as increased gross operating expenses. These findings indicate that the common-pool problem should be a key consideration when evaluating future municipal mer- gers. We also explore other factors that may have contributed to the outcomes, including the scope of the reform, overestimated benefits, and the incentives of local politicians. Finally, we emphasize the need for further research, particularly over a longer time horizon, to fully assess the reform’s long-term effects