Når læremiddel møter elev: oppgavetyper i KRLE og preferansene til 10.trinns elever

Masteroppgavens tema er oppgavetyper i KRLE-læremiddel. Oppgavetyper er i denne masteroppgaven definert som oppgaver som i hovedsak tar utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter. Oppgavens formål er å undersøke hvilke oppgavetyper som eksisterer i KRLE-læreverk, og hvilke oppgavetyper 10.trinns elever foretrekker å arbeide med. Det første målet i min oppgave er å se lærebokens oppgaver i lys av de grunnleggende ferdighetene. Gjennom det andre målet for oppgaven har jeg ønsket å undersøke om lærebokens ulike tema har noen innvirkning på hvilke oppgaver elever foretrekker å arbeide med, og hva de lærer mest av. Materialet denne oppgaven bygger på er en lærebok i KRLE for ungdomstrinnet, og svarene fra en spørreundersøkelse om oppgavetyper i KRLE gjennomført av 10.trinns elever fra to ulike skoler. I prosjektet benytter jeg meg av både kvalitativ og kvantitativ tilnærming, i både lærebokanalyse og spørreundersøkelse. Lærebokanalysen analyserer KRLE-læreboka Store spørsmål 8-10 sine oppgaver med fokus på både form og innhold. Spørreundersøkelsen, basert på oppgavetypene som eksisterer i læreboken Store spørsmål 8-10, hadde som formål å undersøke hvilke oppgavetyper elevene foretrekker av de som eksisterer i læreboken. Problemstillingen jeg har forsøkt å besvare gjennom denne masteroppgaven er «Hvilke oppgavetyper finnes i KRLE-læremiddel, og hvilke oppgavetyper foretrekker 10.trinns elever?». Mine funn viser at en stor overvekt av Store spørsmål 8-10 sine oppgaver er skriftlige, og tekstuelt lukkede oppgaver. Slike oppgaver liker elevene godt å jobbe med, men samtidig liker elevene å jobbe muntlig gjennom sjangeren diskusjon. Muntlige oppgaver er det derimot få av i læreverket, noe som gjør at elevene får øvd seg lite på de ulike muntlige sjangrene som finnes i KRLE.The topic of this master´s thesis is assignment types in learning materials in the school subject KRLE (religious education in Norway). In this study, assignment types are defined as tasks that primary are based on the basic skills of writing, numeracy, oral skills and digital literacy. The purpose of the thesis is to find out which assignment types exist in KRLE textbooks and which assignment types 10th-grade students prefer to work with. One goal of the thesis is to identify which assignment types appear in a textbook, mainly viewed in light of the basic skills. The second goal of the thesis is to look at which assignments students prefer, with a particular focus on the topics have a significant impact on the types of assignments students prefer to work with and what students believe they learn the most from. The data for this study consist of a textbook and a survey conducted with 10th-grade students from two different schools. The project has used mixed methods, in both textbook analysis and the survey. The textbook analysis examines the learning material Store spørsmål 8-10's assignments, focusing on both form and content. The survey, based on the assignment types in the textbook, aimed to investigate which assignment types students prefer among the ones existing in the textbook. The research question that this master´s thesis had attempted to answer is “Which assignment types are found in KRLE learning materials, and which assignment types do 10th-grade students prefer?”. My findings show that a large majority of a textbook´s assignments are written, textually closed tasks. Students enjoy working with such tasks, but at the same time, they also like to work orally through the genre of discussion. Oral assignments are few in the learning material, which means that students get little practice in the various oral genres that exist in KRLE

The cost of magical power: the social and physical repercussions of magic in fantasy literature.

Denne bachelor-oppgaven skal se på hvordan litteratur i fantasy-sjangeren bruker magi som et virkemiddel i skrivingen sin. Magi har lenge vært et element i skriving som ikke har noen konsekvenser for brukeren, spesielt i populære litterære verk som Harry Potter og Ringenes Herre som har latt forfattere løse problemene sine ved å bruke en trylleformel eller ett ritual. Denne oppgaven skal undersøke hvordan konsekvenser av magi kan påvirke brukeren av magi sin fysiske, mentale og sosiale status ved hjelp av to littærere verk: Eragon (2005) and The Fifth Season (2015). Konsekvenser på grunn av magi kan bli sett på som et naturlig element på grunn av historisk kontekst i religion og tro i urfolkninger i Australia. På grunn av den økte populæriteten i bøker som Ringenes Herre som har blitt skrevet i en tid hvor ubegrenset bruk av magi har vært et element av håp, så har konsekvenser blitt om til et unaturlig element.This Bachelor thesis will look into how fantasy literature treats magic as a component in writing. Magic has long been a non-consequential element in writing in popular fiction, such as Harry Potter and Lord of the Rings, which has let authors solve all their troubles by using a simple spell or ritual. This does not seem to correlate to historical tendencies in native populations nor in religious rituals. This paper will investigate how consequences of magic can affect the magic user’s physique, mental state and social standing with the help of two literary works of fiction: Eragon (2005) and The Fifth Season (2015). Consequences in result of magic can be seen as a natural element due to historical contexts in religion and native beliefs in Australia. However, due to the popularity in books such as Lord of the Rings which was made in a time when unlimited use of magic became an element of hope, the thought of consequences is seen as unnatural

Søken etter mitt sound: Elektronisk musikkproduksjon som metode for musikalsk utforskning

I min bacheloroppgave har jeg utforsket mitt eget sound som artist, låtskriver og produsent. Dette har jeg gjort ved analyse av referanselåter, eksperimentering og bevisst avgrensning av ulike parameter. Målet har vært å konkretisere og tydeliggjøre hva jeg selv liker og hvordan jeg ønsker musikken min skal lyde. Dette har involvert å avgrense oppgaven til å produsere elektronisk musikk med vokal, med å aktivt inkludere bestanddeler fra referanselåtene.In my bachelor thesis, I have explored my own sound as an artist, songwriter and producer. This has been done through analysis of reference tracks, experimentation, and a deliberate limitation of various parameters. The goal has been to clarify and define what I am musically drawn to and how I want my music to sound. This has involved narrowing the scope of the project to the production of electronic music with vocals, trough actively incorporating elements from the reference tracks

GUI Tool for Analyzing Color and Material Compositions in VAE Latent Space

The Rochester Institute of Technology is home to the Munsell Color Science Lab- oratory and the Program of Color Science, and they are leading the world in the field of color science. In the pursuit of evaluating the effectiveness of color-based learning data augmentations on the semantic segmentation of material classes, they are working on a variational autoencoder VAE model. In an effort to stream- line the process of visualizing the features of this model and others like it, they requested assistance in developing a GUI tool specifically designed to analyze th latent space of variational autoencoders (VAEs), concerning color and material compositions in semantic segmentation applications. This thesis will cover the process of the agile development project created to meetthis request. The resulting lution provides a simple to use method for loading,processing, and visualizing pre-trained VAE models, and erves as a foundation for further development beyond our time with it.This task has given us the opportunity to study and work with machine learning visualization, and to manage and coordinate an international project. It has been a challenging and educational experience, and we would like to thank everyone involved in this process. Thanks to our supervisor at NTNU, Giorgio Trumpy, for continuous feedback and support through this project. Thank you to Mekides Assefa Abebe for presenting us with an interesting task and guidance within a field to which we were new. Thanks to her students, Alireza "Nima" Rabbanifar and Soroush Shahbaznejad, for participating in our user tests and providing feedback. Thank you to Alyssa Brault, Megan Kless, and Tommy Paez at ISS, and Anneli T. Østlien and Mina Stolpe Foss at NTNU, for their assistance in an accelerated study exchange process. And thanks to RIT for providing us with this opportunity. Finally, thank you to everyone at MCSL for a positive working environment

Inkludering i skole gjennom idrett

I denne studien har jeg undersøkt på hvilke måter deltakelse i fritidsaktiviteten idrett kan fremme og/eller hemme inkludering for elever på ungdomsskolen. Studien fokuserer på overførbare elementer fra idretten til inkludering i skolen, og jeg belyser dette gjennom Bronfenbrenners utviklingsøkologiske systemteori og Qvortrup & Qvortrups dimensjoner av inkludering. Studien har en fenomenologisk tilnærming, der elevenes erfaringer og opplevelser av fenomenet er avgjørende for studien, hvor jeg som forfatter i etterkant har fortolket og analysert deres erfaringer. Metoden som er benyttet er fokusgruppeintervju, hvor jeg har intervjuet tre grupper med fire elever i hver gruppe. Gruppene har bestått av representanter fra 10.trinn og har inkludert begge kjønn. Resultatene viser blant annet at de sosiale båndene og fellesskapene som dannes i idretten, overføres og fremmer inkludering i skolen. Fellesskapene gjør at elever opplever kjente sosial og trygge relasjoner, som styrker deres trivsel og sosiale tilhørighet til en gruppe i skolen. I tillegg er kommunikasjonen og samarbeidsevnene som spesielt lagidrett tar med seg, er en inkluderende faktor i skolen. Studien belyser i tillegg utfordringer knyttet til inkludering i skolen. Prestasjonsfokus og etablerte elevmiljøer overført fra idretten, gjør det vanskelig for elever å inkluderes i de sosiale nettverkene, som hemmer inkludering i skolen. Med utgangspunkt i Bronfenbrenners teori om sosiale systemer og Qvortrup & Qvortrups dimensjoner av inkludering, er det avgjørende for lærere å være klar over utfordringene som idretten kan føre med seg. Idretten kan både fremme og hemme inkludering i skolen, og kunnskap på feltet er derfor viktig for ansatte i skolen.In this study, I have examined how participation in the leisure activity of sports can promote and/or hinder inclusion for students in lower secondary school. The study focuses on transferable elements from sports to inclusion in school, and I explore this through Bronfenbrenners ecological systems theory and Qvortrup & Qvortrup`s dimensions of inclusion. The study has phenomenological approach where students’ experiences and perceptions of the phenomenon are central for the study and I, as the researcher, have interpreted and analyzed their experiences. The method used is focus group interviews, where I interviewed three groups with four students in each group. The groups consisted of representatives from the 10th grade and included both genders. The results show that the social bonds and communities formed in sports are transferred and promote inclusion in school. These communities allow students to experience familiar, social and safe relationships, which enhance their well-being and social belonging in school. Additionally, the communication and cooperation skills that team sports particularly bring, are identified as inclusive factors in school. The study also highlights challenges related to inclusion in school. The focus on performance and established student environments transferred from sports make it difficult for students to be included in social networks, which hinders inclusion in school. Based on Bronfenbrenner’s theory of social systems and Qvortrup & Qvortrup`s dimensions of inclusion, it is essential for teachers to be aware of the challenges that sports may bring. Sports can both promote and hinder inclusion in school, and knowledge in this field is therefore significant for school staff

Et liv på utsiden

Sammendrag Problemstilling: Hvordan opplever personer med utviklingshemming sosiale relasjoner og ensomhet? Hva kan disse opplevelsene lære oss når det gjelder å forebygge depresjon? Introduksjon/bakgrunn: Personer med utviklingshemming opplever ofte sosial ekskludering og ensomhet, noe som øker risikoen for depresjon. Manglende fokus på sosiale relasjoner i tjenesteytingen forsterker disse problemene. For vernepleiere er det derfor avgjørende å forstå hvordan denne gruppen opplever ensomhet og sosiale relasjoner for å utvikle tiltak som fremmer inkludering og forebygger psykisk uhelse. Hensikt: Studien undersøker hvordan personer med lett til moderat utviklingshemming opplever sosiale relasjoner og ensomhet, og hvordan dette kan veilede vernepleieres arbeid med å forebygge depresjon gjennom tidlig intervensjon. Metode: Litteraturstudie er benyttet som metode, basert på fem fagfellevurderte artikler og relevant faglitteratur, analysert tematisk for å belyse problemstillingen. Resultat: Funnene i de fem forskningsartiklene viser at ensomhet kan oppleves som smertefullt og forsterkes av sosial ekskludering, mens meningsfulle sosiale relasjoner fremmer tilhørighet og reduserer ensomhet. Studiets resultater indikerer også at ensomhet er en risikofaktor for depresjon. Inkluderende forskning viste seg å gi viktig innsikt i hvordan målgruppen selv opplever temaet. Konklusjon: Studien viser at ensomhet hos personer med utviklingshemming, forsterket av sosial ekskludering, øker risikoen for depresjon. Funnene peker på at personer med utviklingshemming utgjør en særlig sårbar gruppe i denne sammenhengen. Meningsfulle sosiale relasjoner fremmer tilhørighet og bidrar til å motvirke ensomhet. Vernepleiere har en sentral rolle i å tilrettelegge for deltakelse, minske gapet mellom individets forutsetninger og samfunnets krav, og oppdage tidlige tegn på ensomhet. Nøkkelord: Utviklingshemming, ensomhet, sosiale relasjoner, depresjon, vernepleie, inkludering Antall ord: 7643Abstract Research question: How do people with intellectual disabilities experience social relationships and loneliness? What can these experiences teach us about preventing depression? Introduction/Background: People with intellectual disabilities often experience social exclusion and loneliness, which increases the risk of depression. A lack of focus on social relationships within support services further exacerbates these issues. For social educators, it is therefore crucial to understand how this group experiences loneliness and social relationships in order to develop measures that promote inclusion and prevent mental health problems. Aim: The study explores how individuals with mild to moderate intellectual disabilities experience social relationships and loneliness, and how this knowledge can contribute to the prevention of depression. Method: A literature review was used as the methodological approach, based on five peer-reviewed research articles and relevant academic literature. A thematic analysis was conducted to shed light on the research question. Results: Findings from the five research articles show that loneliness can be experienced as painful and is often intensified by social exclusion, while meaningful social relationships foster a sense of belonging and reduce loneliness. The results also indicate that loneliness is a risk factor for depression. Inclusive research proved valuable in providing insight into how the target group themselves perceive these issues. Conclusion: The study demonstrates that loneliness among people with intellectual disabilities, exacerbated by social exclusion, increases the risk of depression. The findings highlight that individuals with intellectual disabilities represent a particularly vulnerable group in this regard. Meaningful social relationships foster belonging and help mitigate loneliness. Social educators play a key role in facilitating participation, bridging the gap between individual abilities and societal demands, and identifying early signs of loneliness and mental health challenges. Keywords: Intellectual disability, loneliness, social relationships, depression, social educators, inclusion Word count: 764

Fra mistanke til dokumentasjon – Radiografens ansvar ved røntgenundersøkelser av barnemishandling

Problemstilling: Hvordan brukes konvensjonell røntgen til å identifisere mulige tegn på barnemishandling, og hvilken rolle har radiografen i utredningen?  Hensikt: Hensikten med denne bacheloroppgaven er å utforske radiografens rolle i utredningen av fysisk barnemishandling ved bruk av konvensjonell røntgen. Målet er å bidra til økt kunnskap og refleksjon rundt et krevende og mindre omtalt fagområde innen radiografi.  Metode: Studien baserer seg på kvalitativ metode for å få innsikt i radiografers erfaringer og opplevelser knyttet til bildediagnostikk ved mistanke om barnemishandling. Det er gjennomført semistrukturerte, individuelle intervjuer med tre strategisk utvalgte radiografer. En intervjuguide ble benyttet for å sikre at relevante temaer ble belyst. Intervjuene ble innledet med informasjon og samtykke fra deltakerne.  Resultater: Radiografens rolle i utredningen av barnemishandling er å produsere røntgenbilder av høy teknisk og diagnostisk kvalitet. Dette innebærer presis utførelse av skjelettundersøkelser, korrekt bruk av projeksjoner og nøyaktig dokumentasjon, for å sikre at bildene gir et pålitelig grunnlag for å identifisere eller utelukke tegn på mishandling. Konklusjon: Funnene viser at radiografer har en sentral rolle i utredningen av mistenkt barnemishandling, der de er ansvarlige for å produsere røntgenbilder av høy teknisk kvalitet som danner grunnlaget for videre medisinsk vurdering. Resultatene fremhever betydningen av å ha en begrenset, spesialtrent gruppe radiografer som utfører disse undersøkelsene, for å sikre høy faglig kvalitet, samtidig som de ivaretar barnets trygghet og rettssikkerhet. Research topic: How is conventional x-ray used to identify possible signs of child abuse, and what is the radiographer’s role in the diagnostic process? Purpose: The purpose of this bachelor thesis is to explore the role of the radiographer in the assessment of physical child abuse using conventional x-ray. The aim is to contribute to increased knowledge and reflection on a challenging and underrepresented area of radiographic practice. Method: The study is based on a qualitative method to gain insight into radiographers' experiences and perceptions related to diagnostic imaging in cases of suspected child abuse. Semi-structured, individual interviews were conducted with three strategically selected radiographers. An interview guide was used to ensure that relevant topics were addressed. The interviews began with providing information and obtaining consent from the participants. Results: The radiographer's role in the investigation of child abuse is to produce x-ray images of high technical and diagnostic quality. This involves precise execution of skeletal examinations, correct use of projections, and accurate documentation to ensure that the images provide a reliable basis for identifying or excluding signs of abuse. Conclusion: The findings indicate that radiographers play a central role in the assessment of suspected child abuse, as they are responsible for producing high-quality radiographic images that form the basis for further medical evaluation. The results highlight the importance of having a small, specially trained group of radiographers responsible for these examinations, to ensure high professional standards while safeguarding the child's well-being and legal rights

Sykepleierens perspektiv på tidlig oppdagelse av sepsis i akuttmottak

Hensikt: Hensikten med studien var å utforske hva som påvirker sykepleieren til å oppdage sepsis tidlig i akuttmottaket. Metode: Dette er en systematisk litteraturstudie, hvor vi har utført søk i de vitenskapelige databasene PubMed og CINAHL. Litteraturstudien inkluderte totalt syv forskningsartikler, som belyste problemstillingen vår. Disse er analysert gjennom Evans analysemodell. Resultat: Basert på analysen har vi identifisert to hovedtemaer i forskningsartiklene. Resultatet understreket viktigheten av å styrke sykepleiers kompetanse i sepsisidentifisering, samt behovet for bedre ferdigheter i bruken av kartleggingsverktøy og retningslinjer. Våre funn viste til tidspress og høy arbeidsbelastning i akuttmottaket, som påvirkende forhold i sykepleierens tidlige oppdagelse av sepsis. Konklusjon: Vår konklusjon er at sykepleiers kompetanse og bruk av kartleggingsverktøy påvirker tidlig oppdagelse av sepsis i akuttmottak, med viktige implikasjoner fra praksis for bedre pasientsikkerhet. Det kreves en virksomhet som prioriterer og fokuserer på opplæring og styrker arbeidsforhold for å fremme faglig utvikling. Implementering av kartleggingsverktøy og kontinuerlig kompetanseheving bør prioriteres.Aim: The aim of this study was to explore what influences nurses to detect sepsis early in the emergency department. Method: This is a systematic review, in which we have searched the scientific databases PubMed and CINAHL. The literature review included a total of seven research articles, which address our research question. These have been analyzed using Evans’ analysis model. Result: Based on the analysis, we have identified two main themes in the research articles. The result emphasizes the importance of strengthening nurses’ competence in identifying sepsis, as well as the need for improved skills in using assessment tools and clinical guidelines. Our findings pointed to time pressure and heavy workloads in the emergency department as influencing factors in nurses’ early detection of sepsis. Conclusion: Our conclusion is that nurses’ competence and the use of screening tools influences the early identification of sepsis in the emergency department, with important implications from practice to improve patient safety. The healthcare organization must prioritize and focus on education and strengthening working conditions to promote professional development. The implementation of screening tools and continuous competency development should be prioritized

Pårørendeinvolvering i alarmkjeden

Norges befolkning blir stadig eldre, og i takt med denne utviklingen øker også forekomsten av demens. Samtidig vil det i tiden som kommer være færre yrkesaktive som kan ta hånd om de hjelpetrengende. Effektivisering er derfor en forutsetning for å opprettholde dagens tjenestetilbud. Her kan både velferdsteknologi og pårørendeinvolvering spille en viktig rolle. Bruken av sensorer for detektering og digitalt tilsyn, som Sensios RoomMate, er utbredt i institusjoner og varsler ved fall og andre hendelser. Passiv varslingsteknologi fungerer uavhengig av tjenestemottakers kognitive funksjon, og er særlig nyttig for personer med demens. Kommuner som bruker RoomMate som en integrert del av hjemmetjenesten, har erfart at det kan bidra til å utsette behovet for sykehjemsplass. Dette er ressursbesparende, men også i tråd med et ønske mange personer har om å bo i eget hjem. Pårørende har en sentral rolle i dagens eldreomsorg, spesielt for eldre personer i eget hjem. Noen har pårørende som bor i samme bolig eller like i nærheten, mens andre har pårørende som bor på avstand. Uavhengig av bosituasjon har mange pårørende uttrykt et ønske om medvirkning, også i alarmkjeden. I dette masterprosjektet utforsker vi hvordan Sensios portefølje av varslings- og lokaliseringsteknologi kan bidra til at flere eldre får mulighet til å bo lenger i eget hjem. Vi har designet forslag til løsninger for hvordan samboende- og ikke-samboende kan inkluderes i alarmkjeden og få tilgang til nyttig sanntidsdata fra RoomMate, innenfor regelverkets rammer. Vi har også sett at det kan være hensiktsmessig å avstille sensoren når andre enn tjenestemottaker (person med demens) er til stede. Det blir presentert forslag til hvordan dette kan gjøres på en måte som ivaretar tjenestemottakers trygghet, ved å sikre at RoomMate er aktiv når vedkommende er alene.Norway’s population is aging, and in line with this, the prevalence of dementia increases. At the same time, the caregiving workforce is expected to decline. Therefore, efficiency is essential in maintaining the current level of services. Welfare technology and the involvement of next of kin can both play important roles in achieving this. The use of sensors for detection and digital monitoring, such as Sensio’s RoomMate, is widespread in institutions and alerts staff in the event of falls or other incidents. Passive alert technology operates independently of the service recipient’s cognitive function and is particularly useful for people with dementia. Municipalities that use RoomMate as an integrated part of home care services have found that it can delay the need for nursing home placement. This saves resources but also aligns with the preference many people have to live in their own homes. Next of kin play a central role in today’s eldercare, especially for recipients living at home. Some next of kin live in the same house or nearby, while others live further away. Regardless of the living situation, many next of kin have expressed a desire to be involved, also in the alert chain. In this master’s thesis, we explore how Sensio’s portfolio of alert and localization technologies can facilitate home-based living for individuals with dementia. We have developed designed proposals that allow both cohabiting and non-cohabiting next of kin to be involved in the alert chain, and to access useful real-time data from RoomMate, withing the framework of regulations. We have also identified situations where it may be appropriate to deactivate the sensor when someone other than the recipient (person with dementia) is present. We present suggestions for how this can be done without compromising the recipient’s safety, by ensuring that RoomMate is active when the person is alone

Tilbakemeldinger på åpne oppgaver i matematikk - En kasusstudie om hvordan en lærer gir tilbakemeldinger på 9. trinns elevers arbeid med åpne matematikkoppgaver

Studien undersøker hvordan en matematikklærer gir tilbakemeldinger på elever på 9. trinn sitt arbeid med åpne matematikkoppgaver. Forskningsspørsmålet er utforsket gjennom en kasusstudie, der det undersøkte tilfellet er en 9. klasse som arbeider med en åpen oppgave fra læreverket Matematikk 8-10 fra Cappelen Damm. Elevene leverte skriftlige løsninger på oppgaven og mottok individuelle skriftlige tilbakemeldinger fra læreren, før de fikk den samme åpne oppgaven på en påfølgende matematikkprøve. De primære datakildene i studien er lærerens skriftlige tilbakemeldinger og et intervju med læreren. Datamaterialet ble analysert ved hjelp av induktiv tematisk analyse, der Hattie og Timperleys (2007) modell for tilbakemelding har vært et sentralt teoretisk rammeverk. Studiens funn viser at lærerens tilbakemeldinger på elevenes arbeid med åpne matematikkoppgaver i stor grad består av positive tilbakemeldinger som fremhever hva elevene har mestret matematisk, samt tilbakemelding som støtter videre progresjon i oppgaveløsningen. Læreren benytter primært muntlig tilbakemelding, og er bevisst på å tilpasse tilbakemeldingen til både oppgavens åpenhet og elevenes individuelle behov. I tillegg viser studiens resultat at læreren hadde positive erfaringer med det gjennomførte undervisningsopplegget, som ga elevene gode muligheter til å anvende de mottatte tilbakemeldingene. Til tross for at læreren trakk fram flere utfordringer som påvirker hvordan tilbakemeldinger på elevers arbeid med åpne oppgaver gis, kom det samtidig tydelig fram at praksisen også åpner for verdifulle muligheter.This study investigates how a mathematics teacher provides feedback on 9th grade students' work with open mathematical tasks. The research question is explored through a case study, where the investigated case is a 9th grade class working on an open task from Matematikk 8–10 from the publisher Cappelen Damm. The students submitted written responses to the task and received individual written feedback from the teacher, before being given the same open task on a subsequent mathematics test. The primary data sources in the study consist of the teacher’s written feedback and an in-depth interview with the teacher. The data were analysed using inductive thematic analysis, with Hattie and Timperley’s (2007) model of feedback serving as a central theoretical framework. The findings show that the teacher’s feedback on students’ work with open mathematical tasks, largely consists of positive comments that highlight what the students have accomplished mathematically, as well as feedback aimed at supporting further progress in solving the task. The teacher primarily uses oral feedback and demonstrates an awareness of the need to adapt feedback to both the openness of the task and the individual needs of the students. Furthermore, the results indicate that the teacher had positive experiences with the implemented teaching design, which provided students with valuable opportunities to make use of the feedback received. Although the teacher highlighted several challenges that influence how feedback on students’ work with open tasks is provided, it also became evident that the practice offers valuable opportunities