Weighing Risks against GHG Reduction Benefits in Emerging Green Technologies

Green technologies represent promising strategies for mitigating carbon emissions and combating global warming. However, their implementation in civil and industrial applications is not without risks, as intrinsic uncertainties and latent safety concerns can threaten their effective deployment. To quantitatively evaluate the trade-off between environmental benefits and safety issues, this work develops an innovative methodological approach. This approach aims to determine the risk-benefit profile of emerging green solutions through the definition and calculation of a new key performance indicator, the “Risk of CO2 Avoided Index (RCAI)”. By doing so, it provides a comprehensive understanding of the effectiveness of the green technology implementation and serves as a powerful tool for supporting stakeholder decision-making. In order to demonstrate the systematic nature and versatility of the methodological approach, it has been applied to a case study involving a carbon capture and storage (CCS) system retrofitted onto a power plant. The results underscore its flexibility and effectiveness, highlighting the importance of sustainable and safe technological advancements in the fight against global warming.publishedVersio

Do we have to choose between the ecosystems and the energy transition? Environmental trade-offs with operation of Norwegian hydropower

In Norway, environmental constraints applying to hydropower may become stricter to safeguard local ecosystems. At the same time, Norwegian hydropower can facilitate the transition to more renewable energy within Northern Europe. This study quantifies the aggregated impact of environmental constraints on the Norwegian power system and its interactions with neighbouring countries up to 2050. Requirements for augmented protection of the local environment affect hydropower operation and, hence, the power system. For example, a loss of 3% in production combined with a 4% reduction in average hourly ramp for the Norwegian hydropower fleet results in our case study in up to a 14% increase in average Norwegian power prices and 4% increase in congestion on transmission lines towards neighbouring countries. The abundance of cheap renewable energy can mitigate price augmentation, but losses in flexibility can be difficult to recover completely within the existing hydropower infrastructure. While prioritizing hydropower plants with vulnerable surrounding ecosystems for adding new environmental targets helps limit their constraining effect on the power system, it also leads to an economic disparity between individual plants; stricter environmental constraints on parts of the hydropower fleet increase the revenues of the unaffected part (by up to 10% in our case study).Do we have to choose between the ecosystems and the energy transition? Environmental trade-offs with operation of Norwegian hydropowerpublishedVersio

Kommunikasjon og livskvalitet til pasienter med amyotrofisk lateralsklerose

Sammendrag Bakgrunn: Amyotrofisk lateralsklerose er en terminal sykdom som bryter ned musklene i hele kroppen. Pasientene blir fullt pleietrengende og er avhengig av andre for å kunne uttrykke enkle behov. Det oppstår utfordringer med kommunikasjonen mellom pasienten og sykepleier, og tapet av kommunikasjonsevnen fører til nedsatt livskvalitet. Hensikt: Vi ønsker å finne ut hvordan vi kan tilrettelegge for god kommunikasjon hos pasienter med amyotrofisk lateralsklerose, for å ivareta pasientens livskvalitet. Metode: Systematisk litteraturstudium basert på syv forskningsartikler funnet gjennom litteratursøk utført i perioden mars 2025 til mai 2025. Resultat: Resultatene trakk frem tre ulike tilnærminger som kan bidra til å fremme god kommunikasjon og hvordan disse har en positiv innvirkning på pasientens livskvalitet: 1) Tidlig implementering av kommunikasjonshjelpemidler, 2) Individuelt tilpasset tiltak og tilrettelegging, 3) Sykepleierens rolle i motivasjon om bruk av kommunikasjonshjelpemidlene. Konklusjon: Tilrettelegging av god kommunikasjon, ved hjelp av ulike tilnærminger, er med på å ivareta livskvaliteten hos pasienter med amyotrofisk lateralsklerose. Nøkkelord: Amyotrofisk lateralsklerose, kommunikasjon, livskvalitetAbstract Background: Amyotrophic lateral sclerosis is a terminal disease that breaks down the muscles in the whole body. The patient will eventually require full-time care and will depend on others to express their simple needs. It can cause challenges in communication between patients and nurses, and the loss of the communication ability leads to reduced quality of life. Aim: We want to find out how to facilitate communication in patients with amyotrophic lateral sclerosis to maintain quality of life. Method: Systematic literature study based on seven research articles found through searches conducted in the period from March 2025 to May 2025. Result: The results highlighted three different approaches that can help promote good communication and how they can have a positive impact on the patient's quality of life. 1) Early implementation of communication aids, 2) Individually adapted measures and facilitation, 3) The nurse's role in motivation for the use of communication aids. Conclusion: Facilitating good communication, through various approaches, helps to maintain quality of life in patients with amyotrophic lateral sclerosis. Key words: Amyotrophic lateral sclerosis, communication, quality of lif

Påvirker natureksponering og opplevd tilhørighet til naturen forholdet mellom sosioøkonomisk status og psykiske helseutfall?

Sammendrag I litteraturen er forholdet mellom sosioøkonomisk status (SES) og helse (både fysisk og psykisk) etablert. I tillegg har man funnet en interaksjonseffekt av SES og tilgang på grøntområder for fysisk helse, der forholdet mellom naturtilgang og helse er sterkere for personer med lavere sosioøkonomi (omtalt som en equigenic effekt). Færre studier har undersøkt hvorvidt denne interaksjonseffekten også gjelder for psykisk helse og well-being; følgelig utgjorde disse sammenhengene fokuset i denne studien. Vi undersøkte en mulig effekt av natureksponering (NE) og nature connectedness (NC) på forholdet mellom SES og psykiske helseutfall i et norsk utvalg (N = 251). Data ble samlet inn i Trondheim gjennom et elektronisk spørreskjema, og analysert gjennom hierarkisk regresjon. SES ble målt gjennom husstandsinntekt, utdanningsnivå og opplevd økonomi. Våre utfallsvariabler var depresjonssymptomer (PHQ-9), angstsymptomer (GAD-7) og well-being (WHO-5). NE ble målt gjennom frekvens av naturkontakt det siste året og de siste to ukene, samt varighet av naturbesøk de siste to ukene. NC ble målt med Nature Connectedness Index (NCI). Våre hypoteser var at SES ville ha en negativ sammenheng med angst og depresjon, samt en positiv sammenheng med well-being (H1), og at NE og NC ville påvirke forholdet mellom SES og våre utfallsvariabler (H2). Vi fant i stor grad støtte for Hypotese 1; opplevd økonomi og utdanning hadde en signifikant sammenheng med alle utfallsmålene, men dette var ikke tilfellet for inntekt. Regresjonsanalysen viste at det å legge til NE og NC som prediktorer førte til en signifikant økning i varians for depresjon og well-being, men ikke for angst. Blant NE/NC-variablene, var det kun frekvens av naturbesøk det siste året og frekvens av naturbesøk de siste to ukene som utgjorde signifikante prediktorer, og dette gjaldt i tillegg bare for well-being. Funnene våre tyder på at SES - og særlig opplevd økonomi, som gjennomgående var den sterkeste prediktoren - var viktigere enn NE og NC når det gjaldt psykisk helse blant våre deltakere. Studien trekker frem naturkontakt og naturtilgang som mulige ledd i utjevning av sosiale ulikheter.Summary The relationship between socioeconomic status (SES) and health (both physical and mental) is well established. Additionally, research has identified an interaction effect of SES and green space access on physical health, where the relationship between green space and health is stronger for persons with a low SES. This has been termed an equigenic effect. Fewer studies have examined whether such an effect applies to mental health and well-being; consequently, this was the topic of the current paper. In this study, we investigated the potential effect of nature exposure (NE) and nature connectedness (NC) on the relationship between SES and mental health outcomes in a Norwegian sample (N = 251). Data were collected in Trondheim using an online survey and analyzed through hierarchical regression. Household income, education and perceived financial situation constituted measures of SES. Our outcome variables were symptoms of depression (PHQ-9), symptoms of anxiety (GAD-7), and well-being (WHO-5). The NE measures were frequency of nature visits in the past year, frequency of nature visits in the past two weeks and total duration of nature visits in the past two weeks. NC was measured with the Nature Connectedness Index (NCI). We hypothesized that SES would correlate negatively with depression and anxiety and correlate positively with well-being (H1). Our second hypothesis was that NE and NC would affect the relationship between SES and our outcome variables (H2). Expected correlations between SES and mental health/well-being were largely found; education and perceived financial situation correlated with all the outcome variables. However, income did not. The regression analyses revealed that adding NE and NC as predictors significantly increased the explained variance for depression and well-being, but not for anxiety. Among the NE/NC variables, only frequency of nature visits in the past year and frequency of nature visits in the past two weeks constituted significant predictors, and only for well-being. These findings suggest that while SES remains the more important determinant or correlate of mental health, NE and NC may contribute to its effects, particularly for well-being. The study highlights the value of accessible natural environments in health promotion and addresses its potential role in reducing mental health inequalities

De sanctificatione regum Olavi et Karoli: En komparativ analyse av fremstillingen til idealet av den hellige kongen i Historia Olavi og Historia Karoli Magni i 1100-tallets historiografiske, politiske og hagiografiske kontekst.

Denne studien utforsker hvordan liturgien fremført på 1100- og 1200-tallet til ære for helgenkongene Olav den Hellige og Karl den Store reflekterer den historiske bakgrunnen som de oppsto i innenfor et komparativt perspektiv. Arbeidet anvender en close reading av deres to respektive «historiae», det vil si sangsyklus bestående av sanger innenfor rammeverket av tidebønnene og i tillegg messene. Dette liturgiske materialet knyttes opp til den historiografiske bakgrunnen tilknyttet kultene rundt de nevnte helgenkongene for å utvide og skape en mer holistisk fremstilling av disse figurene. Selv om historiaene kan fremstå som svært like på grunn av det tradisjonelle rammeverket av liturgien de fremføres i, viser det seg en del forskjeller i nærlesningen av materialet. Liturgien for Olav legger trykk på en kongsfigur som er ydmyk og lovlydig ovenfor Gud, og ikke minst en martyr. Olavsfigurens fremste oppgave som konge er å forkynne troen som en apostel, som leder til at han lider sitt martyrium i forsvar av troen. Denne figuren sammenfaller med det religiøs-politiske, gregorianske verdensbilde som erkebiskop Øystein Erlendsson og hans miljø rundt Nidaros erkebispedømme sto for: Kongen skal være ydmyk og samarbeidsvillig med kirken, og støtte opp under dens autonomi. Alle miraklene som omhandles skjer etter Olavs død, i kraft av hans status som helgen, som hjelper sitt folk. Olavsfigurens voldsbruk er nærmest ikke-eksisterende, og det er først etter Olavsfigurens martyrium at miraklene knyttes opp direkte til krigføring. Dette står i kontrast til voldsbruken som kommer frem i Karlsfiguren. Kulten rundt keiser Karl aksentuerer Karlsfigurens majestet og rettshåndhevelse som suveren dommer. Alle miraklene som finner sted rundt Karlsfiguren skjer for ham, som tilegner figuren en støtte gitt av Gud, samtidig som den visker ut skillet mellom den verdslige herskerfiguren og helgenfiguren av Karl. I Karlsliturgien møter vi en mye større legitimering av makt og voldsbruk som et verktøy for å innføre kristendommen enn i Olavsliturgien. For partiet rundt keiser Fredrik Barbarossa, blant annet med den svært politisk dynamiske erkebiskop av Köln, Rainald von Dassel, var det vesentlig å knytte keiserfiguren av Karl til den av Barbarossa. Liturgiens innhold viser seg å støtte keiserpartiets krav på herredømme over Nord-Italia i sin konflikt med pavekirken. I tillegg understreker liturgien det konservative, ottonsk-saliske gjensidige avhengighets- og samarbeidsforholdet mellom «regnum» og «sacerdotium», keiserriket og kirken, samt mellom keiseren og paven.This thesis explores within a comparative perspective how the liturgy performed in honour of the Saint-Kings Olaf Haraldsson and Charlemagne during the 12th and 13th centuries reflects the historical background in which they developed. The work utilises a close reading of these two saints’ respective “historiae”, i.e. the cycle of songs withing the framework of the Liturgy of the Hours and in addition, the Mass. This liturgical material is read in connection with the historiographical background of the cults surrounding these saint-kings to create a more holistic image of these figures. Even if the historias can appear quite similar because of the traditional framework of the liturgy they are performed in, a close reading of these materials elucidates plenty of differences. The liturgy in honour of Olaf articulates a kingly figure which is humble and law-abiding in the spiritual sense before God, and not the least a martyr. The figure of Olaf’s first and foremost task as king is to preach the faith as an apostle, which in turn allows him to suffer his passion as a martyr in defence of the faith. This figure reflects the religious-political, Gregorian world view which Archbishop Eystein Erlendsson and his milieu around the archdiocese of Nidaros stood for: The king should be humble and cooperative with the church and guard its autonomy. Furthermore, all the miracles which are sung takes place after his death, through his status as saint and happening for his people. Violence is next to non-existent, and it is only after Olaf’s martyrdom that two miracles are connected directly to the theme of war. This is in great contrast with the theme of violence in the historia for Charlemagne. The cult around Emperor Charlemagne accentuates the figure of Charlemagne’s majesty and law-enforcement as a supreme judge. All the miracles happening around figure of Charlemagne happen for Charlemagne, which presents him with God-given support, and erases the lines between the worldly ruler-figure and the saint-figure of Charlemagne. In the liturgy for Charlemagne, we find a greater legitimisation of the use of power and violence as a tool to instate Christianity than in the liturgy for Olaf. For the milieu around Emperor Frederick Barbarossa, amongst them the politically dynamic archbishop of Cologne, Rainald of Dassel, it was important to connect the figure of Charlemagne to that of Barbarossa. The liturgy shows itself to support the milieu around Barbarossa’ claims of lordship over Northern Italy in their conflict against the Pope in Rome. Furthermore, the liturgy supported the conservative, Ottonian-Salian mutual relationship of dependence and cooperation between “regnum” and “sacerdotium”, the Empire and the church, as well as between the Emperor and the Pope

Lobbying Dynamics in Norwegian Energy Policy: Norwegian actors' engagement with the revised Renewable Energy Directive

Denne oppgaven utforsker lobbystrategiene til norske aktører i sammenheng med EUs energi- og klimapolitikk, med et særlig fokus på revisjonen av fornybardirektivet (REDII). Lobbyvirksomhet spiller en viktig rolle i EUs beslutningsprosesser, og Norge, som står utenfor EU, men innenfor EØS, har en unik og kompleks posisjon. Norske aktører må navigere strukturelle begrensninger som følge av manglende formell representasjon i EUinstitusjonene, noe som gjør deres lobbyarbeid særlig interessant å undersøke. Oppgaven undersøker hvordan to ulike norske aktører, Statkraft, et statseid energiselskap, og ZERO, en miljøorganisasjon, arbeidet med RED II. Deres tilnærminger representerer ulike lobbystrategier formet av deres ressurser og interesser. Statkraft benyttet en fler-nivå strategi, hvor de både engasjerte seg gjennom den norske regjeringen og direkte mot EU-institusjonene i Brussel. Denne strategien reflekterer en proaktiv og profesjonalisert tilnærming med mål om å maksimere innflytelse på tvers av styringsnivåer. ZERO på sin side benyttet en mer reaktiv og nasjonalt fokusert strategi, og forholdt seg hovedsakelig til norske beslutningskanaler. Litteraturgjennomgangen belyser en økende profesjonalisering av norsk lobbyvirksomhet, særlig etter inngåelsen av EØS-avtalen, som har gitt insentiver for aktører utenfor EU til å søke innflytelse både nasjonalt og direkte mot EU. Det konseptuelle rammeverket bygger på tradisjonelle begreper innen lobbyteori, og vurderer hvordan organisatoriske ressurser og interesser påvirker strategiske valg. Studien er basert på en kvalitativ casestudie, hvor dokumentanalyse kombineres med semi-strukturerte intervjuer. Denne empiriske tilnærmingen viser hvordan de to norske aktørene benyttet svært ulike strategier i møte med RED II, noe som reflekterer både deres interne kapasiteter og de strukturelle rammene som følger av Norges tilknytning til EU gjennom EØS. Et sentralt funn er den doble rollen den norske staten spiller, både som en kanal for påvirkning og som en portvokter. I et bredere perspektiv på flernivåstyring, fremhever studien at tilgang på ressurser og organisasjonens interesser er avgjørende faktorer for hvordan aktører utenfor EU navigerer i EUs politikkutforming. Funnene bidrar til en dypere forståelse av dynamikken som preger ikke-medlemslands påvirkningsarbeid i møte med EU-lovgivning, gjennom både nasjonale og EU-relaterte lobbykanaler.This thesis explores the lobbying strategies of Norwegian actors in the context of European Union (EU) energy and climate policy, with a specific focus on the revision of the Renewable Energy Directive (RED II). Lobbyism plays a significant role in EU decision-making processes, and Norway, as a non-EU member, occupies a unique and complex position. Norwegian actors must navigate structural limitations due to their lack of formal representation within EU institutions, making their lobbying efforts particularly interesting to examine. The thesis investigates how two distinct Norwegian actors, Statkraft, a state-owned energy company, and ZERO, an environmental non-governmental organization, engaged with RED II. Their approaches exemplify different lobbying strategies shaped by their resources and interests. Statkraft adopted a multi-level lobbying strategy, engaging both the Norwegian government and directly with EU institutions in Brussels. This approach reflects a proactive and professionalized strategy aimed at maximizing influence across multiple governance levels. In contrast, ZERO employed a more reactive and nationally focused strategy, relying primarily on engagement through Norwegian policy channels. The literature review highlights the increasing professionalization of Norwegian lobbying practices, particularly following the EEA Agreement, which incentivized non-EU actors to pursue influence through both national and EU-level routes. The conceptual framework used in the study builds on traditional concepts of lobbying. It also considers how organizational resources and interests shape strategic choices. The study is based on a qualitative case study approach, combining document analysis with semi-structured interviews. This empirical approach reveals how the two Norwegian actors pursued very different strategies in relation to RED II, reflecting not only their organizational capacities but also the structural conditions created by Norway’s position in the EU. A key finding is the dual role of the Norwegian government as both a channel for influence and a gatekeeper. In a broader perspective of multi-level governance, the study emphasizes that access to resources and organizational interests are decisive in shaping how non-EU actors navigate EU policymaking. The findings contribute to a deeper understanding of the dynamics at play when actors from non-member states attempt to exert influence on EU legislation through both national and EU-level lobbying channels

Ventricular Rates in Sinus Rhythm and Atrial Fibrillation: A substudy of the Norwegian Exercise in Atrial Fibrillation (NEXAF) trial

Bakgrunn: Atrieflimmer (AF) er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen og rammer over 45 millioner mennesker på verdensbasis. Rask elektrisk aktivitet i atriene kan føre til uregelmessig og potensielt høy ventrikkelfrekvens, noe som er rapportert å kunne oppstå under maksimal anstrengelse. Selv om moderat til intensiv aerob trening anbefales for pasienter med AF, er det begrenset med data om hjertefrekvens (HR) under trening hos denne pasientgruppen. Mål: Dette masterprosjektet hadde som mål å beskrive ventrikkelfrekvensen under AF-episoder som oppstod i forbindelse med fysisk aktivitet, og å undersøke maksimal hjertefrekvens (HRmax) sammenlignet med en aldersbasert formel utviklet basert på en frisk populasjon. Metode: Data fra den randomiserte kontrollerte studien Norwegian Exercise in Atrial Fibrillation trial (NEXAF) ble analysert. HRmax og maksimalt oksygenopptak (V̇O2peak) ble målt ved oppstart av studien under en kardiopulmonal belastningstest (CPET). Ventrikkelfrekvens under AF ble registrert med implanterbare hjertemonitorer (ICM), og HR under sinusrytme ble målt med pulsklokke (Garmin Venu SQ) eller pulsbelte. Lineær regresjon og parret t-test ble brukt for å sammenligne målt HRmax med den alderspredikerte formelen, og for å vurdere forskjeller i HR under AF og sinusrytme. Deltakerne ble gruppert i tertiler basert på predikert V̇O2peak for å utforske sammenhenger med ventrikkelfrekvens i hvile. Resultat: Totalt 310 verifiserte AF-episoder fra 21 deltakere oppstod i løpet av første fase av treningsintervensjonen, innenfor 6 timer før, etter eller under trening. Av disse oppstod 20 AF-episoder under trening hos 8 deltakere. Den alderspredikerte HRmax-formelen overvurderte målt HRmax med i gjennomsnitt 16,2 slag per minutt (bpm; p<0.001), og med henholdsvis 10,3 og 26,4 bpm når det ble skilt mellom bruk og ikke-bruk av betablokkere (alle p<0,001). Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom HR under trening i sinusrytme (141,1 bpm) og med AF (141,3 bpm; p=0,98). I hvile var ventrikkelfrekvens under AF konsekvent høyere enn hvilepuls, både på dag- og nattestid. En svak tendens til lavere ventrikkelfrekvens under AF-episoder på dagtid utenfor trening ble observert hos deltakere med høyere prosent av predikert V̇O2peak. Blant dem med AF under trening hadde betablokkerbrukere høyere ventrikkelfrekvens under AF sammenlignet med sinusrytme (16 bpm; 11 %; p=0,07), mens ikke-brukere hadde noe høyere ventrikkelfrekvens i sinusrytme (6 bpm; 4 %; p=0,13). Konklusjon: Studien gir ny innsikt i ventrikkelfrekvens ved AF i sammenheng med fysisk aktivitet. Høyintensitetstrening ser ut til å være godt tolerert blant pasienter med paroksysmal eller persisterende AF, uten tegn til overdreven ventrikkelfrekvens under AF-episoder. Større studier er nødvendige for å bekrefte funnene og øke den statistiske styrken. Nøkkelord: Atrieflimmer, Ventrikkelfrekvens, Hjertefrekvens, Maksimal hjertefrekvens, Trening, Fysisk aktivitet, V̇O2, Oksygen opptak, Fysisk formBackground: Atrial fibrillation (AF) is the most common arrythmia, affecting over 45 million people worldwide. Rapid electrical activity in the atria can cause irregular and potentially high ventricular rates, as reported observed during maximal exertion. Although moderate to vigorous aerobic exercise is recommended for AF patients, data on heart rate (HR) response during exercise are limited. Aim: This master project aimed to describe ventricular rate during AF episodes occurring with exercise, and to examining maximum heart rate (HRmax) compared to an age-predicting formula derived from a healthy population. Methods: Data from the Norwegian Exercise Atrial Fibrillation (NEXAF) randomized controlled trial (RCT) were analysed. HRmax and peak oxygen uptake (V̇O2peak) were measured via baseline cardiopulmonary exercise testing (CPET). Ventricular rates during AF were recorded by implantable cardiac monitors (ICM), and HR during sinus rhythm by sports watch (Garmin Venu SQ) or chest strap. Linear regression and paired samples t-test were used to compare measured HRmax to the age-predicting formula, and to assess HR differences during AF and sinus rhythm. Participants were grouped into tertiles of predicted V̇O2peak to explore associations with relative HR at rest. Results: In total, 310 verified AF episodes in 21 participants occurred during the first phase of exercise intervention within 6 hours prior to, after or during exercise. Of these, 8 participants experienced a total of 20 AF episodes during exercise. The age-predicted HRmax formula overestimated actual HRmax by an average of 16.2 beats per minute (bpm), and by 10.3 and 26.4 bpm when stratified into participants who were not using and using betablockers, respectively (all p<0.001). No statistical difference was found between HR during exercise in sinus rhythm (141.1 bpm) and during AF (141.3 bpm; p=0.98). At rest, ventricular rates during AF were consistently higher than resting HR, both during day and night. A weak trend toward lower ventricular rates during daytime AF episodes was observed in participants with higher percent of predicted V̇O2peak. Among those who experienced AF during exercise, participants who used betablockers exhibited higher ventricular rates during AF compared to sinus rhythm (16 bpm; 11%; p=0.07), while those who did not use betablockers exhibited slightly higher ventricular rates in sinus rhythm (6 bpm; 4%; p=0.13), however neither significant. Conclusion: This study provides novel insight into ventricular rate during AF in the context of exercise. High-intensity exercise appeared to be well tolerated among patients with paroxysmal or persistent AF, with no evidence of excessive ventricular rates during AF episodes. Larger studies are needed to confirm these findings and strengthen statistical power. Key words: Atrial Fibrillation, Ventricular rate, Heart rate, Maximum heart rate, Exercise, Physical activity, V̇O2, Oxygen consumption, Physical fitnes

Understanding substance use patterns among adolescent girls in Norway through the lens of mattering

Aims: This research explores patterns of views on substance use among Norwegian adolescent girls aged 16–19 years. By examining the participants’ experiences, attitudes and needs, the study seeks to uncover how teenage girls experience the use of substances, how the use impacts their daily lives, and their relationships with peers, family and welfare professionals. Methods: To achieve this understanding, we utilised Q methodology to capture the perspectives of 42 Norwegian adolescent girls. Q methodology provides a comprehensive understanding of participants’ shared viewpoints and offers insight into their perspectives on substance use. We use the concept of “mattering” to interpret the perspectives on substance use revealed through the Q methodological analysis. Results: We identified three distinct perspectives among the participants: (1) Confident – against illegal substances; (2) Ambivalent – substance use normalised, yet with negative consequences; and (3) Outgoing – positive and curious about illegal substances. The key differences lie in the adolescents’ attitudes to illegal substances, parental relationships, and openness about their own substance use. Substance use serves different functions and has varying consequences for each perspective. Conclusions: Secure interpersonal relationships within families, peers and broader social contexts are crucial in shaping adolescent girls’ attitudes to substance use. Feeling valued and experiencing mattering within these contexts can protect against problematic behaviours and encourage healthier choices. To support adolescent girls’ well-being, healthcare and social work professionals should consider the family's emotional climate and the girls’ sense of connectedness to family, peers and society.publishedVersio

Reading Between the Notes: Comparing Sight Readers and Non-sight Readers on Corsi Block Performance

Det er etablert mye empirisk støtte for at musikere har bedre verbal arbeidshukommelse enn ikke-musikere. Funn på koblingen mellom musikalsk trening og visuospatial arbeidshukommelse, derimot, er enten mangelfulle eller motstridende. Et relativt uutforsket aspekt innenfor dette temaet er assosiasjonen mellom visuospatial arbeidshukommelse og notelesing. Noen forskere har forbundet notelesing med visuospatial prestasjon, basert på antakelsen om at de deler nevrale områder i hjernen, og at visuospatiale evner kan bli trent av notelesing grunnet en høy grad av nevroplastisitet. Målet med denne studien var å undersøke hvorvidt det eksisterer forskjeller i visuospatial prestasjon mellom notelesere og ikke-notelesere, med hypotesen at notelesere ville prestere bedre enn ikke-notelesere på en visuospatial hukommelsesoppgave. Syttitre deltakere (median snittalder 23.56, SD = 3.06) ble rekruttert og spurt om deres evne til å lese noter. De ble også bedt om å gjennomføre Corsi block tapping task som et mål på visuospatial arbeidshukommelse. En enhalet uavhengig t-test viste at notelesere skåret signifikant høyere enn ikke-notelesere (p = .04, d = -0.43), med liten til moderat effektstørrelse. Disse funnene støtter antakelsen om at musikalsk trening, spesifikt notelesing, kan linkes til prestasjon av visuospatial arbeidshukommelse. Selv om funnene bør tolkes med forsiktighet, vektlegger de kunnskapsbehovet rundt de nevrale og kognitive mekanismene delt mellom notelesing og visuospatial arbeidshukommelse.It has been established much empirical support that musicians demonstrate better verbal working memory than non-musicians. Findings on the link between musical training and visuospatial working memory, however, is either lacking or contradictory. An aspect of this topic left relatively unexplored, is the association between visuospatial working memory and the task of sight reading. Some authors have connected sight reading with visuospatial performance, based on the assumption that they share neural areas of the brain, and that visuospatial ability can be trained by sight reading due to a high degree of neuroplasticity. The aim of the current study was to investigate whether there exist differences in visuospatial performance between sight readers and non-sight readers, hypothesizing that sight readers would score higher than non-sight readers on a visuospatial memory task. Seventy-three participants (median mean age 23.56, SD = 3.06) were recruited and asked about their ability to sight read. They were also asked to perform the Corsi block tapping task, for a measure of visuospatial working memory. A one-tailed independent samples t-test revealed that sight readers scored significantly higher than non-sight readers (p = .04, d = -0.43), with a small to moderate effect size. These findings support the notion that musical practice, namely sight reading, may be linked to enhanced visuospatial working memory performance. Although the results should be interpreted with caution, it emphasizes the knowledge gap considering the neural and cognitive mechanisms shared between sight reading and visuospatial working memory

Hus på tomgang undertittel: en undersøkelse av bygningsledighet i distrikte

Bygningsmassen i Norge består av over fire millioner bygninger, men noen av disse står helt eller delvis uten å bli brukt. I mange tilfeller tar det lang tid før en bygning enten rives eller tas i bruk på nytt, og i mellomtiden blir den gående på tomgang. Når en bygning står ledig i lang tid oppstår det som kalles problematisk ledighet. I møte med fremtidens krav til bedre areal- og materialutnyttelse vil det være avgjørende å forlenge eksisterende bygningers levetid. Vi har gjort en undersøkelse av tre bygninger i Heim kommune for å forstå hvilke faktorer som hindrer effektiv gjenbruk av bygninger, og hvilke tiltak som er avgjørende for at bygninger får lengst mulig levetid. Dette for å forstå hvordan arkitekter kan bidra til bedre forvaltning av eksisterende bygningsmasse i distriktet. I oppgaven brukes aktørnettverksteori som et verktøy for å kartlegge aktører og deres påvirkning på ledige bygninger. Arkitekter har, som en aktør med relevant fagkompetanse, ikke bare et medansvar for det som bygges, men også for bygninger som allerede er oppført. Mange bygninger satt opp på 1950-tallet og tiårene etter nærmer seg en alder der vedlikehold, oppgradering eller annen form for adaptiv gjenbruk er nødvendig for å unngå rivning. Med evne til å analysere bygningers eksisterende kvaliteter og identifisere deres iboende potensial kan arkitekter være til hjelp. Vi har funnet ut at tiltak som er utviklet med kjennskap til bygningens opprinnelige funksjon og bygningens betydning for konteksten gir gode forutsetninger for å oppnå forlenget levetid for bygninger i distriktet. Dersom en klarer å finne passende tiltak for bygningene som nå står spesielt i fare for å bli problematisk ledige vil de kunne fortsette å være en del av den utnyttede bygningsmassen og ikke bli hus som går på tomgang.Norway's building stock consists of more than four million buildings, some of which are completely or partially unused. In many cases, it takes a long time before a building is either demolished or brought back into use, and in the meantime it remains idle. Problematic vacancy is the term used when a building remains empty for an extended period. To meet future demands for more efficient use of land and materials, it is essential to extend the lifespan of existing buildings. We conducted a study of three buildings in the municipality of Heim to understand the key factors that prevent buildings from being reused effectively, and the measures that are crucial for maximising their lifespan. The aim was to understand how architects can contribute to better management of the existing building stock in rural areas. Actor network theory is used as a tool to map the influence of various actors on vacant buildings. Architects, as an actor with relevant professional expertise, not only share responsibility for what is being built, but also for buildings that have already been established. Many buildings constructed in the 1950s and in subsequent decades are approaching an age at which maintenance, upgrading, or other forms of adaptive reuse will be necessary to avoid demolition. The analysis of existing qualities of buildings and identification of their inherent potential is a task suited to architects. Our research has shown that measures developed with knowledge of a building's original function and its significance in its local context can extend its lifespan. If suitable strategies can be implemented for buildings that are currently at high risk of becoming vacant, these buildings will be able to remain part of the utilised building stock rather than becoming vacant