Påvirker natureksponering og opplevd tilhørighet til naturen forholdet mellom sosioøkonomisk status og psykiske helseutfall?

Abstract

Sammendrag I litteraturen er forholdet mellom sosioøkonomisk status (SES) og helse (både fysisk og psykisk) etablert. I tillegg har man funnet en interaksjonseffekt av SES og tilgang på grøntområder for fysisk helse, der forholdet mellom naturtilgang og helse er sterkere for personer med lavere sosioøkonomi (omtalt som en equigenic effekt). Færre studier har undersøkt hvorvidt denne interaksjonseffekten også gjelder for psykisk helse og well-being; følgelig utgjorde disse sammenhengene fokuset i denne studien. Vi undersøkte en mulig effekt av natureksponering (NE) og nature connectedness (NC) på forholdet mellom SES og psykiske helseutfall i et norsk utvalg (N = 251). Data ble samlet inn i Trondheim gjennom et elektronisk spørreskjema, og analysert gjennom hierarkisk regresjon. SES ble målt gjennom husstandsinntekt, utdanningsnivå og opplevd økonomi. Våre utfallsvariabler var depresjonssymptomer (PHQ-9), angstsymptomer (GAD-7) og well-being (WHO-5). NE ble målt gjennom frekvens av naturkontakt det siste året og de siste to ukene, samt varighet av naturbesøk de siste to ukene. NC ble målt med Nature Connectedness Index (NCI). Våre hypoteser var at SES ville ha en negativ sammenheng med angst og depresjon, samt en positiv sammenheng med well-being (H1), og at NE og NC ville påvirke forholdet mellom SES og våre utfallsvariabler (H2). Vi fant i stor grad støtte for Hypotese 1; opplevd økonomi og utdanning hadde en signifikant sammenheng med alle utfallsmålene, men dette var ikke tilfellet for inntekt. Regresjonsanalysen viste at det å legge til NE og NC som prediktorer førte til en signifikant økning i varians for depresjon og well-being, men ikke for angst. Blant NE/NC-variablene, var det kun frekvens av naturbesøk det siste året og frekvens av naturbesøk de siste to ukene som utgjorde signifikante prediktorer, og dette gjaldt i tillegg bare for well-being. Funnene våre tyder på at SES - og særlig opplevd økonomi, som gjennomgående var den sterkeste prediktoren - var viktigere enn NE og NC når det gjaldt psykisk helse blant våre deltakere. Studien trekker frem naturkontakt og naturtilgang som mulige ledd i utjevning av sosiale ulikheter.Summary The relationship between socioeconomic status (SES) and health (both physical and mental) is well established. Additionally, research has identified an interaction effect of SES and green space access on physical health, where the relationship between green space and health is stronger for persons with a low SES. This has been termed an equigenic effect. Fewer studies have examined whether such an effect applies to mental health and well-being; consequently, this was the topic of the current paper. In this study, we investigated the potential effect of nature exposure (NE) and nature connectedness (NC) on the relationship between SES and mental health outcomes in a Norwegian sample (N = 251). Data were collected in Trondheim using an online survey and analyzed through hierarchical regression. Household income, education and perceived financial situation constituted measures of SES. Our outcome variables were symptoms of depression (PHQ-9), symptoms of anxiety (GAD-7), and well-being (WHO-5). The NE measures were frequency of nature visits in the past year, frequency of nature visits in the past two weeks and total duration of nature visits in the past two weeks. NC was measured with the Nature Connectedness Index (NCI). We hypothesized that SES would correlate negatively with depression and anxiety and correlate positively with well-being (H1). Our second hypothesis was that NE and NC would affect the relationship between SES and our outcome variables (H2). Expected correlations between SES and mental health/well-being were largely found; education and perceived financial situation correlated with all the outcome variables. However, income did not. The regression analyses revealed that adding NE and NC as predictors significantly increased the explained variance for depression and well-being, but not for anxiety. Among the NE/NC variables, only frequency of nature visits in the past year and frequency of nature visits in the past two weeks constituted significant predictors, and only for well-being. These findings suggest that while SES remains the more important determinant or correlate of mental health, NE and NC may contribute to its effects, particularly for well-being. The study highlights the value of accessible natural environments in health promotion and addresses its potential role in reducing mental health inequalities