Skolens tverrfaglige samarbeid med eksterne instanser en kvalitativ studie

Sammendrag I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan ansatte ved tre ulike ungdomskoler i to forskjellige kommuner, opplever og erfarer det tverrfaglige samarbeidet med eksterne instanser rundt elever med psykososiale utfordringer. Forskningsspørsmålene våre legger vekt på hvilke faktorer som gjør at det tverrfaglige samarbeidet fungerer og hvilke som gjør samarbeidet utfordrende. Videre har vi undersøkt hvordan det tilrettelegges for medvirkning rundt elever med psykososiale utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet. Våre funn vil diskuteres på både system- og individnivå. I vår forskning har vi benyttet en kvalitativ metode der vi har intervjuet ni informanter, vi har tatt utgangspunkt i fenomenologien som vitenskapelig forankring. Gjennom Virginia Braun og Victoria Clarke sin modell for refleksiv tematisk analyse har vi identifisert fire ulike temaer, der det ene temaet var et funn som oppsto på bakgrunn av hva informantene var opptatt av. Våre resultater viser at det foreligger et bredt spekter av ulike psykososiale utfordringer som elevene strever med. Videre viser våre funn at relasjonelle og strukturelle faktorer har betydning for hvordan informantene opplever det tverrfaglige samarbeidet. Faktorer som informantene mener bør ligge til grunn for et godt tverrfaglig samarbeid er; forankring av det tverrfaglige samarbeidet, felles målsetting, kjennskap til hverandre, gjensidig tillitt og respekt, faste representanter, tilgjengelighet, samt avklarte roller, forventinger og en tydelig ansvarsfordeling. Faktorer som våre informanter trekker frem som hemmende for det tverrfaglige samarbeidet er; Personavhengighet, manglende ressurser og forebygging, taushetspliktens begrensinger, samt manglende opplevelse av nytteverdi i enkelte situasjoner. Ett funn som informantene var svært opptatt av, handler om de ansattes opplevelse av å bli sittende igjen med for mye ansvar, samtidig som det mangler tilbud til elever med sammensatte utfordringer. Samtlige av informantene var opptatt av å tilrettelegge for elevenes medvirkning i det tverrfaglige samarbeidet. Medvirkning fremstår som essensielt for fremdriften i samarbeidet, da samtlige av informantene trekker frem at voksenstyrte tiltak ikke fungerer. Videre viser våre funn at relasjonen mellom de skoleansatte og elevene er helt sentral når det kommer til elevenes medvirkning. Gjennom informantenes fortellinger, kontekstualiserer de hvordan ulike suksesskriterier og utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet kan se ut innenfor en skolekontekst.Abstract In this thesis, we have explored how employees at three different lower-secondary schools in two different municipalities experience interdisciplinary collaboration with external agencies regarding students with psychosocial challenges. Our research questions explore the factors that facilitate successful interdisciplinary collaboration and the challenges that may inhibit it. Furthermore, we have investigated how pupil participation is facilitated in matters that concern them. Our findings will be discussed at two different levels of analysis, namely a system and an individual level. We have chosen a qualitative research approach, where we interviewed nine informants and moreover the scientific basis is anchored in phenomenology. Utilizing Virginia Braun and Victoria Clarke's model for reflexive thematic analysis, we have identified four different themes, where one theme was a finding that arose based on issues the informants were concerned about. Our results reveal a wide range of challenges that students may struggle with. Furthermore, we have brought to light that relational and structural factors are important for how our informants experience the interdisciplinary collaboration. More specifically, our findings show that basic factors that facilitate good interdisciplinary collaboration are: Grounding of the interdisciplinary collaboration, common goals, knowledge of each other, mutual trust and respect, permanent representatives, availability, as well as clarified roles, expectations and a clear division of responsibilities. Additionally, our study uncovered factors that inhibit the interdisciplinary collaboration revealed through our informants’ statements. These were: Dependency on individuals, lack of resources and prevention, limitations of the legislation regarding the duty of confidentiality, as well as the lack of perceived usefulness in certain situations. Furthermore, the school employees’ experience to be left with too much responsibility, due to a lack of services for students with complex challenges. Lastly, we identified that all the informants were concerned with facilitating pupil participation in the interdisciplinary collaboration. Pupil participation appears to be essential to secure progress in interdisciplinary collaboration of this type, as all informants highlight that adult-led measures do not work adequately. Regarding this matter, it seems like that the relationship between school staff and students is highly crucial when it comes to student participation. The mentioned success criteria and pitfalls for the interdisciplinary collaboration is extensively contextualized within a school context through the informants’ narratives

Implementering av digitale verktøy i regnskapsbransjen

Temaet for masteroppgaven er implementering av digitale verktøy i regnskapsprosessen. Formålet er å undersøke hvilke faktorer som påvirker regnskapsføreres adopsjon av slike verktøy, og hvordan regnskapsbedrifter kan tilrettelegge for en vellykket digital transformasjon. Regnskapsbransjen har historisk vært preget av manuelle arbeidsoppgaver, noe som gjør bransjen særlig egnet for digitalisering. Digitaliseringen har åpnet for nye arbeidsmetoder og verktøy, som skybaserte løsninger, RPA og kunstig intelligens, og skaper behov for endringer både i kompetanse og arbeidsprosesser. På bakgrunn av dette fokuserte studien på hvilke faktorer som påvirker regnskapsføreres adopsjon av digitale verktøy, med spesielt vekt på endringsvillighet og organisatorisk støtte. Formålet med masterutredningen var å belyse hvordan regnskapsførere stiller seg til implementeringen av digitale løsninger, og hvordan regnskapsbedrifter kan legge til rette for en vellykket digital transformasjon. For å analysere adopsjonen av digitale verktøy benyttet vi rammeverket Technology Acceptance Model (TAM), som ble utvidet med faktorene endringsvillighet og organisatorisk støtte. Basert på forskningsmodellen ble det utviklet syv hypoteser som undersøker sammenhengene mellom oppfattet brukervennlighet, oppfattet nytteverdi og adopsjon av teknologi. I masterutredningen benyttet vi en kvantitativ metode og et kausalt forskningsdesign. For å belyse problemstillingen, ble det gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant regnskapsførere i Norge. Totalt ble 108 gyldige svar analysert. Innsamlet data ble analysert gjennom faktoranalyse, korrelasjonsanalyse og regresjonsanalyse ved hjelp av Stata. Studien bekreftet at endringsvillighet og organisatorisk støtte har en positiv effekt på både oppfattet nytteverdi og brukervennlighet, som igjen påvirker adopsjonen av digitale verktøy. Resultatene viste at oppfattet brukervennlighet også har en positiv effekt på oppfattet nytteverdi. Alle hypoteser ble bekreftet, og funnene samsvarer i stor grad med tidligere forskning basert på TAM. Studien fremhever viktigheten av å støtte ansatte gjennom opplæring og ressurser, samt å fremme en kultur for endringsvillighet for å lykkes med digitalisering i regnskapsbransjen. Vårt bidrag til eksisterende litteratur foreslår at regnskapsbedrifter bør fokusere på å styrke både brukervennlighet og opplevd nytte ved nye verktøy for å fremme vellykket adopsjon. Nøkkelord: digitalisering, regnskap, adopsjon, brukervennlighet, nytteverdi, endringsvillighet.The topic of this master thesis is the implementation of digital tools in the accounting process. The accounting industry has historically been characterized by manual tasks, making it particularly well suited for digitalization. Digitalization has introduced innovative technologies and work methods, including cloud-based systems, robotic process automation (RPA), and artificial intelligence, necessitating significant shifts in both employee competencies and organizational workflows. Based on this, the study focused on the factors influencing accountants adoption of digital tools, with particular emphasis on change willingness and organizational support. The purpose of the thesis was to shed light on how accountants perceive the implementation of digital solutions and how accounting firms can facilitate a successful digital transformation. To analyze the adoption of digital tools, the Technology Acceptance Model (TAM) framework was used, extended with the factors change willingness and organizational support. Based on the research model, seven hypotheses were developed to examine the relationships between perceived ease of use, perceived usefulness, and technology adoption. A quantitative method and a causal research design were applied. To address the research question, an survey was conducted among accountants in Norway. A total of 108 valid responses were analyzed. The collected data were examined using factor analysis, correlation analysis, and regression analysis with the help of Stata. The study confirmed that change willingness and organizational support have a positive effect on both perceived usefulness and perceived ease of use, which in turn influence the adoption of digital tools. The results also showed that perceived ease of use positively affects perceived usefulness. All hypotheses were confirmed, and the findings are largely consistent with previous research based on TAM. The study highlights the importance of supporting employees through training and resources, as well as fostering a culture of change willingness, to achieve successful digitalization in the accounting industry. Our contribution to the existing literature suggests that accounting firms should focus on strengthening both the usability and perceived benefits of new tools to promote successful adoption. Keywords: digitalization, accounting, adoption, usability, perceived usefulness, chang

Hva kan vi lære av høypålitelige organisasjoner? En kvalitativ studie av HRO-prinsippenes relevans for strategisk krisehåndtering

Tema for denne oppgaven er strategisk krisehåndtering i et organisasjonsperspektiv. Oppgaven ønsker å svare på følgende problemstilling: Hvilken relevans har HRO-prinsippene for å forbedre strategisk krisehåndtering? I tilknytning til problemstilling er det utviklet to forskningsspørsmål: 1. Hvilke spesifikke HRO-prinsipper er mest relevante for å håndtere IKT-sikkerhetshendelser på strategisk nivå? 2. Hvordan kan strategisk nivå i en organisasjon benytte HRO-prinsippene i fredstid for å øke krisehåndteringsevnen. Bakgrunn for valg av tema er vår opplevelse av at det eksisterer lite relevant forskning på strategisk krisehåndtering i møtet med avanserte trusler innen IKT. Med en økende grad av digitalisering, og et tilspisset sikkerhetsklima med økende bruk av hybride trusler, har oppgavens tema aktuell relevans. Oppgaven ser til teorien om high reliability organizations (HRO), og benytter Weick & Sutcliffes (2015) fem prinsipper for HRO-organisasjoner som teoretisk rammeverk. Oppgaven redegjør også for sentrale begreper innen samfunnssikkerhet, organisasjonsteori og krisehåndtering. Oppgaven benytter kvalitativ metode med et fenomenologisk forskningsdesign. Studiens undersøkelse gjennomføres som kvalitative, semistrukturerte intervjuer med fem informanter. Innsamlet data er kodet og kategorisert i henhold til tematisk analyse. Funn fra de kvalitative intervjuene er sammenstilt i seks overordnede kategorier, som hver representerer en utfordring ved strategisk krisehåndtering. Utfordringene er knyttet til strategisk beslutningstaking, tidsaspektet i kriser, det å danne et helhetlig situasjonsbilde, informasjonsflyt, organisering av krisehåndtering og toppledere som krisehåndterere. I oppgavens drøfting benyttes de fem HRO-prinsippene for å se på deres relevans for strategisk krisehåndtering. Hvert prinsipp er drøftet separat, der det ses på relevansen for å forbedre forhold knyttet til de utfordringene som er kartlagt. Som gjennomgående tema i drøftingen brukes organisasjoners håndtering av IKT-sikkerhetshendelser. Oppgavens konklusjon argumenter for at samtlige av HRO-prinsippene har elementer ved seg som har relevans for strategisk krisehåndtering, men at dette vil være avhengig av kontekst. Prinsippene har både forberedende og håndterende dimensjoner, og har elementer ved seg som kan bidra inn i organisering av strategisk krisehåndtering, samt øving og trening. Prinsippene har relevans for flere av nivåene i en organisasjon. Strategisk krisehåndtering må ses i sammenheng med både interne og eksterne forhold, og har en gjensidig avhengighet til taktisk og operativt nivå.The topic of this thesis is an organizational perspective on strategic crisis management. The thesis aims to answer the following research question: What relevance do the HRO-principles have for improving strategic crisis management? In connection with the research question, two sub-research questions have been developed: 1. Which specific HRO-principles are most relevant for handling ICT-security incidents at a strategic level? 2. How can the strategic level of an organization use HRO-principles in peacetime to enhance crisis management capabilities? The background for choosing this topic is our perception that there is limited relevant research on strategic crisis management in the context of advanced ICT-threats. With the increasing degree of digitalization and a heightened security climate with the growing use of hybrid threats, the topic of this thesis is highly relevant. The thesis draws on the theory of high reliability organizations (HRO) and uses Weick & Sutcliffe’s (2015) five principles for HRO-organizations as a theoretical framework. The thesis also explains key concepts within societal security, organizational theory, and crisis management. The thesis employs a qualitative method with a phenomenological research design. The study’s investigation is conducted through qualitative, semi-structured interviews with five informants. The collected data is coded and categorized according to thematic analysis. The findings from the qualitative interviews are organized into six categories, each representing a challenge of strategic crisis management. These challenges are related to strategic decision-making, the time aspect in crises, forming a comprehensive situational picture, information flow, organizing crisis management and top management as crisis managers. In the discussion section of the thesis, the five HRO-principles are used to examine their relevance for strategic crisis management. Each principle is discussed separately, focusing on how they can help address the challenges identified. A recurring theme in the discussion is the management of ICT-security-incidents by organizations. The conclusion of the thesis argues that all the HRO-principles contain elements that are relevant to strategic crisis management, but this relevance depends on the context. The principles have both preparatory and handling dimensions and contain elements that can contribute to the organization of strategic crisis management, as well as exercises and training. The principles are relevant to multiple levels within an organization. Strategic crisis management must be seen in relation to both internal and external factors and has a reciprocal dependence on tactical and operational levels

Motivasjon blant helsepersonell: En kvantitativ studie

Studiens problemstilling er: Hva motiverer helsepersonell til å bli værende i jobben sin ved et lokalsykehus? I studien undersøkes det hvordan helsepersonell opplever sin arbeidssituasjon i dag, samt hvordan indre og ytre motivasjonsfaktorer er av betydning for deres beslutning om å bli værende i jobben. Bakgrunnen for problemstillingen er den varslede bemanningskrisen i helsevesenet. Det er allerede mangel på kvalifisert helsepersonell, og utfordringene knyttet til dette forventes å øke i årene som kommer. Den teoretiske konteksten undersøkelsen forankres i, er at helsevesenet kan forstås som kjernen i den norske velferdsstaten. Organisasjonsteori, med vekt på det kulturelle og instrumentelle perspektivet, knyttes til motivasjonsfaktorene fra selvbestemmelsesteorien. Det teoretiske rammeverket danner grunnlaget for spørreundersøkelsen. Metodisk er det benyttet kvantitativ metode gjennom en anonym spørreundersøkelse, gjennomført blant ansatte på en somatisk sengepost ved Sykehuset Innlandet. Analysen er gjort i SPSS, hvor både deskriptiv statistikk, samt korrelasjonsanalyser er benyttet. Studiens hovedfunn og konklusjon viser at helsepersonell opplever sterk sosial tilhørighet og mulighet for høy grad av kompetanseutvikling. Samtidig opplever helsepersonell utfordringer knyttet til autonomi (selvbestemmelse), arbeidsbelastning, påvirkningskraft, ledelsesstøtte og ytre intensiver. Både indre og ytre motivasjonsfaktorer ser ut til å påvirke helsepersonells opplevelse av arbeidssituasjon. Gjennom kvantitativ analyse er det identifisert seks signifikante motivasjonsfaktorer som er av betydning for helsepersonells motivasjon om å bli værende i jobben. I forhold til indre motivasjon er særlig høy arbeidsbelastning, stort tidspress og liten grad av påvirkningskraft variabler som er av stor betydning. Ved ytre motivasjon er jobbtrygghet og arbeidsvilkår motivasjonsfaktorer som i stor grad påvirker helsepersonell i deres beslutning om å bli værende i jobben. Fra et ledelsesperspektiv understreker funnene hvordan man bør være bevisst på at både indre og ytre motivasjonsfaktorer påvirker helsepersonell. For å styrke helsesektoren, samt beholde kvalifisert helsepersonell er det viktig at tiltak fremmer autonomi, kompetanse, arbeidsforhold, faglig støtte og verdsettelse. Samtidig må organisatoriske forhold slik som bemanning, arbeidstid og jobbtrygghet ivaretas.The research question in this thesis is: What motivates healthcare personnel to remain in their jobs at a local hospital? This thesis investigates how healthcare personnel currently perceive their work situation, as well as how intrinsic and extrinsic motivational factors influence their decision to remain in their positions. The background for the question is the anticipated staffing crisis in the healthcare sector. There is already a shortage of qualified healthcare personnel, and the challenges related to this are expected to increase in the years to come. The theoretical context of the thesis is that the healthcare system can be understood as the core of the Norwegian welfare state. Organizational theory, with an emphasis on cultural and instrumental perspectives, is linked to the motivational factors from Self-Determination Theory. With this theory as the foundation, a survey was conducted on healthcare personal on a somatic ward at Sykehuset Innlandet. A quantitative method was used, with an anonymous questionnaire. The analysis was carried out using SPSS, employing both descriptive statistics and correlation analyses. The main findings and conclusion of this thesis show that healthcare personnel experience strong social belonging and opportunities for a high degree of competence development. However, they also face challenges related to autonomy, workload, influence, leadership support, and external incentives. Both intrinsic and extrinsic motivational factors appear to affect how healthcare personnel perceive their work situation. Quantitative analysis of the survey data identified six significant motivational factors that influence healthcare workers’ motivation to remain in their jobs. Regarding intrinsic motivation, particularly high workload, time pressure, and low degree of influence are variables of great importance. For extrinsic motivation, job security and working conditions are key factors that significantly influence the decision to stay in the job. From a management perspective, the findings emphasize the importance of being aware that both intrinsic and extrinsic motivational factors affect healthcare personnel. To strengthen the healthcare sector and retain qualified professionals, it is essential that measures promote autonomy, competence, working conditions, professional support, and recognition. At the same time, organizational factors such as staffing, working hours, and job security must be addressed

Aldersvennlig boligbygging; aktørsamarbeidets betydning for innovasjon og gjennomføring

Denne kvalitative masteroppgaven tar for seg aldersvennlig boligbygging som et samskapningsfenomen, og ser på hvordan aktørsamarbeidet mellom kommunene, Husbanken og utbyggerne samarbeider for å skape aldersvennlige boliger. Ved seks semistrukturelle dybdeintervjuer av informanter tilhørende de respektive aktørene, målrettet litteraturgjennomgang og drøfting mot relevant teori har denne oppgaven kartlagt noen elementer ved denne samskapningsprosessen, og videre identifisert de tilhørende hemmende og fremmende momentene. Sentrale funn ved studien viser hvordan Husbankens tilskuddsordninger og tilhørende rammebetingelser kan påvirke skapningen av disse boligene, det er identifisert manglende rolleforståelse blant aktørene, og foreligger konkurrerende institusjonelle logikker som skaper spenninger ved samarbeidet. Funnene avdekte også en dominans av formaliserte kunnskapsoverføringer mellom Husbanken og kommunene, mens utbyggernes større grad av taus kunnskap ofte hadde et behov for mer modifiserte tilpasninger til sin praksis. Med utgangpunkt i samskapningsteori, institusjonell logikk og translasjonsteori ble disse resultatene videre analysert for å besvare problemstillingen. Sluttresultatet peker særlig på betydningen av velfungerende samhandlingsarenaer, som blant annet kan kunne styrke aktørenes gjensidige tillitt, være en samlende plattform, tilrettelegge for mer treffsikre virkemidler, og dempe flere av de identifiserte hemminger vedrørende samskapningsprosessen. Studiens resultater samlet sett indikerer potensialer ved samskapningen ved bygging av aldersvennlige boliger, og noen av momentene som påvirker både samskapning og innovasjon.This qualitative master’s thesis examines age-friendly housing as a co-creation phenomenon, focusing on how collaboration among municipalities, the Norwegian State Housing Bank (Husbanken), and private developers works to deliver age-friendly homes. Through six semistructured, in-depth interviews with key representatives of each stakeholder group, a targeted literature review, and critical engagement with relevant theoretical frameworks, the study maps out core elements of this co-creation process and identifies the factors that impede or promote it. Key findings demonstrate how Husbanken’s grant schemes and associated regulatory frameworks can both enable and constrain these housing initiatives. The analysis reveals a lack of shared role clarity among the actors and highlights competing institutional logics that generate tensions within the partnership. It also uncovers a predominance of formalized, document-based knowledge transfers between Husbanken and the municipalities, whereas developers’ largely tacit, experience-based knowledge often requires more adaptive, tailored modifications to inform practical implementation. Grounded in co-creation theory, institutional logics, and translation theory, these results are further analysed to address the thesis’s overarching research question. The study underscores the critical importance of well-functioning collaborative arenas: such forums can build mutual trust, serve as unifying platforms, facilitate more targeted policy instruments, and mitigate many of the identified barriers to effective co-creation. Overall, the findings point to significant potential for co-creation in age-friendly housing development, as well as to the key mechanisms that shape both its success and its capacity for innovation

Orkaner og aksjeavkastning i energisektoren

Denne masteroppgaven undersøker hvordan større orkaner som treffer Mexicogulfen påvirker aksjeavkastningen til børsnoterte energiselskaper med operasjonell tilstedeværelse i regionen. Med bakgrunn i økende hyppighet og intensitet av ekstremværhendelser samt regionens økonomiske betydning innen energiproduksjon, analyserer vi om slike klimarelaterte sjokk gir signifikante utslag på selskapenes aksjekurser. Ved bruk av eventstudie-metodikk og paneldataanalyse med fixed firm effects undersøker vi aksjeavkastningen rundt 12 store orkanhendelser fra perioden 2000–2024. Normalavkastningen estimeres gjennom markedsmodellen, og unormal avkastning (AR) beregnes for et eventvindu på -3 til +3 dager rundt orkanens landfall. Videre estimerer vi en panelmodell der vi kontrollerer for samtidig markedsavkastning og oljepris. Studien inkluderer robusthetstester med ulike eventvinduer og en placeboanalyse med fiktive hendelser for å teste kausaliteten i funnene. Resultatene gir indikasjoner på en kortsiktig negativ effekt av orkanhendelser på aksjeavkastningen til energiselskaper, med en gjennomsnittlig unormal avkastning på –0,203 % per dag i grunnmodellen. Effekten er statistisk signifikant i modellen uten kontrollvariabler, men forsvinner når det kontrolleres for bredere markedsforhold som S&P 500 og oljepris, noe som antyder at forventet risiko i stor grad kan være priset inn. Interaksjonsanalyser viser at store selskaper reagerer signifikant mindre negativt enn mindre selskaper, noe som peker på at selskapsstørrelse kan moderere markedets respons. Robusthetstester og en placeboanalyse gir ikke entydig støtte for en isolert effekt, men tyder på at resultatet ikke utelukkende skyldes tilfeldigheter. Funnene bør tolkes med forsiktighet og ses i lys av et marked som i stor grad reagerer gjennom brede mekanismer snarere enn selskapsisolerte sjokk. Studien bidrar metodisk ved å kombinere eventstudie og paneldataanalyse, samt empirisk ved å spesifikt fokusere på større orkaner og energiselskaper med fysisk eksponering i Mexicogulfen. Praktisk sett gir resultatene innsikt i hvordan investorer, selskaper og regulatoriske myndigheter kan forstå og håndtere aksjemarkedets reaksjoner på fysisk klimarisiko.This master's thesis investigates how major hurricanes affecting the Gulf of Mexico influence the stock returns of publicly traded energy companies with operational presence in the region. Considering the increasing frequency and intensity of extreme weather events, and the economic importance of this region in energy production, we analyze whether such climate-related shocks significantly impact these companies' stock prices. Using event study methodology and panel data analysis with fixed firm effects, we examine stock returns around 12 major hurricane events from 2000 to 2024. Normal returns are estimated using the market model, and abnormal returns (AR) are calculated within an event window of -3 to +3 days around hurricane landfall. Additionally, we estimate a panel model controlling for concurrent market returns and oil prices. Robustness tests include varying event windows and a placebo analysis using fictitious events to validate causality. The results indicate a short-term negative effect of hurricane events on the stock returns of energy companies, with an average abnormal return of –0.203% per day in the baseline model. The effect is statistically significant in the model without control variables, but disappears when controlling for broader market conditions such as the S&P 500 and oil prices, suggesting that the expected risk may largely be priced in. Interaction analyses show that large companies react significantly less negatively than smaller firms, indicating that company size may moderate the market response. Robustness tests and a placebo analysis do not provide conclusive support for an isolated effect but suggest that the result is not solely driven by random chance. The findings should be interpreted with caution and viewed in the context of a market that largely reacts through broad mechanisms rather than firm-specific shocks. Methodologically, the study contributes by combining event study and panel data analysis. Empirically, it specifically focuses on major hurricanes and energy companies physically exposed in the Gulf of Mexico. Practically, the findings offer insights for investors, companies, and regulators in understanding and managing stock market reactions to physical climate risk.

Barnehagelærere med masterkompetanse i barnehagen

Sammendrag Dette masterprosjektet bunner i Kunnskapsdepartementets ønske om flere barnehagelærere med en masterutdanning inn i barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2022). Det er fler og fler barnehagelærere som velger å ta en master, men som ikke blir værende i barnehagen. De opplever ikke at det er plass eller ønske om å ha denne kompetansen i barnehagen. Jeg har derfor valgt å undersøke om det finnes muligheter for at barnehagen kan skape et motiverende arbeidsmiljø for barnehagelærere med masterutdanning og hvilke faktorer er det som bidrar til at noen velger å slutte. Problemstillingen belyses med utgangspunkt i Axel Honneths anerkjennelsesteori og Abraham Maslows behovsteori. Forskningsprosjektet har et kvalitativt forskningsdesign, og jeg har valgt å bruke semistrukturerte intervju av fire barnehagelærere med master. Det kommer frem i analysen at informantene opplever å ikke bli anerkjent for den kompetansen de har opparbeidet seg. Dette kommer tydelig frem ved at det ikke blir tilrettelagt for å kunne benytte masterkompetansen eller at det ikke er endringer i hverken tittel, arbeidsoppgaver eller lønn. Samtidig kommer det frem at alle informantene opplever en større faglig trygghet etter å ha tatt masterutdanningen. De får en større forståelse for barnehagelærerrollen som profesjon og opplever at de kan bidra til å utvikle den pedagogiske praksisen om det blir tilrettelagt for dette. Funnene viser at motivasjonen for at barnehagelærere ønsker å ta en master bygger på rammeplanens krav, men at rammene i barnehagen ikke er optimale. Dette kan bidra til at barnehagelæreren ikke får muligheter til å benytte kompetansen for å kunne heve kvaliteten i barnehagen slik Kunnskapsdepartementet ønsker (Kunnskapsdepartementet, 2023). Målet med prosjektet er å komme med et bidrag til diskusjonen om hva barnehagene kan gjøre for at masterkompetansen kan benyttes i barnehagen, slik at de som har valgt å ta en master ønsker å bli værende i barnehagen. Dette bunner i utfordringen i bemanning og en søkerflukt fra barnehagelærere yrket, sammen med nasjonale utdanningsmyndigheters ønske om å heve kvaliteten i barnehagen. I mai 2025 presenterte Kunnskapsdepartementet en ny strategi for karriere og kompetanseutvikling i barnehagen og skole (Kunnskapsdepartementet, 2025). Denne bidrar til undring om masterkompetansen kommer inn i barnehagen.Abstract This master`s project stems from the Ministry of Education`s desire to have more kindergarten teachers with a master`s degree in kindergarten (Kunnskapsdepartementet, 2022). An increasing number of kindergarten teachers are choosing to pursue a master`s degree, but they do not remain in kindergartens. They feel that there is nether space nor desire to utilize this competence within the kindergarten. Therefore, I have chosen to investigate whether there are opportunities for kindergartens to create a motivating work environment for kindergarten teachers with a master`s degree, and what factors contribute to some choosing to leave. The research question is illuminated using Axel Honneth`s recognition theory and Abraham Maslow`s hierarchy of needs. The research project employs a qualitative research design, utilizing semi- structured interviews with four kindergarten teachers who hold a master`s degree. The analysis reveals that the informants feel unrecognized for the competence they have acquired. This becomes evident as there is no facilitation to utilize their master`s competence, nor are there changes in title, work tasks or salary. At the same time, it is clear that all informants experience greater professional confidence after completing their master`s education. They gain a deeper understanding of the kindergarten teacher`s role as a profession and feel they can contribute to developing pedagogical practices if facilitated. The findings show that the motivation for kindergarten teachers to take a master`s degree is rooted in the curriculum requirements, but the framework within the kindergarten is not optimal. This may prevent kindergarten teachers from having the opportunity to use their competence to improve the quality of kindergartens as desired by the Ministry of Education (Kunnskapsdepartementet, 2023). The goal of the project is to contribute to the discussion about what kindergartens can do to utilize master`s competence, ensuring that those who have chosen to pursue a master`s degree wish to remain in the kindergarten. This stems from the challenge of staffing and the exodus from the kindergarten teaching profession, alongside national educational authorities ‘desire to enhance quality within kindergartens. In May 2025, the Ministry of Education presented a new strategy for career and competence development in kindergartens and schools (Kunnskapsdepartementet, 2025). This raises questions about whether master`s competence will be integrated into kindergartens

Assessment of the impact of a community pharmacist-led brief intervention on knowledge and medication adherence in diabetic hypertensive patients in Norway.

This study was to assess the impact of a community pharmacist-led brief intervention in patients suffering from coexisting diabetes mellitus and hypertension in relation to knowledge and medication adherence. The study utilized a prospective, randomized controlled pilot design. The study was conducted in Kongsberg, Norway at community pharmacies and findings of the study showed significant improvement in patient’s knowledge about their diseases and adherence to medication. The results of this study can help to affirm the role of community pharmacist as an integral member of primary care services to maximize the quality of care and to develop a framework for medication adherence for chronic diseases such as diabetes and hypertension that matches the specific needs of the population. The development and implementation of community pharmacist-led diabetes and hypertension intervention can provide basis for the stakeholders to further develop various community pharmacist-led public health policies and practice. Findings of this study can lead to reduced healthcare expenditures by optimizing medication use, preventing unnecessary care, and minimizing adverse drug events. These findings can provide policy changes, advocating for increased funding and support for expanded pharmacist services

Hvordan har økende omfang av hvitvasking og bruk av kunstig intelligens, endret sparebankenes Management Control Systems?

Temaet i denne masteroppgaven er et økende omfang av digital økonomisk kriminalitet og hvordan dette påvirker bankbransjens måte å drive virksomhet på. Bakgrunnen for valg av temaet er et stadig økende fokus på kunstig intelligens, kombinert med at en av oss har jobbet med anti-hvitvaskingsarbeid i bank. De kriminelle blir stadig mer oppfinnsomme i sine forsøk på å hvitvaske penger. I slutten av november i 2024 ble det gjennomført en hvitvaskingskonferanse som var et samarbeid mellom Finans Norge, Økokrim og Finanstilsynet. På denne hvitvaskingskonferansen ble det klart at myndigheter og finansnæringen ville sette inn ressurser og intensivere arbeidet for å bekjempe hvitvasking (Finans Norge, 2025). Dette viser at myndighetene tar denne form for økonomisk kriminalitet på alvor. Bankene anses å ha høy risiko for å bli misbrukt til hvitvasking. Denne vurderingen følger av tjeneste- og produkttilbudet, antallet kunder, tilgjengelighet, eksponeringen mot risikobransjer, kriminalitetsformer og hvitvaskingsmodus. Bankene er attraktive å bruke i plasserings-, tildekkings- og integreringsfasene av en hvitvaskingsprosess (Finanstilsynet, 2023). Problemstillingen er: “Hvordan har økende omfang av hvitvasking og bruk av kunstig intelligens, endret sparebankenes Management Control Systems?”. Masteroppgavens teoretiske rammeverk består av teori om økonomisk styringsteori, kunstig intelligens (KI) og hvitvasking. Oppgaven er en kvalitativ casestudie av et utvalg norske banker. For å belyse problemstillingen har vi i tillegg til teoridelen gjennomført intervjuer med ansatte i et utvalg av norske banker. Våre funn indikerer at bankene har begynt å implementere KI som et verktøy for å kunne bekjempe hvitvasking mer effektivt enn det de gjør i dag. Samtidig viser funna at det er svært få banker som bruker KI til å bekjempe hvitvasking. Mange bruker Microsoft Copilot som en slags assistent de spør om råd. Bankene ser også en omfattende økning i digital svindel og da også hvitvasking. De rapporterer om at de kriminelle blir stadig mer oppfinnsomme i sine forsøk på å hvitvaske og å svindle privatpersoner og bedrifter. Videre viser våre funn at bankene har tatt i bruk ulike systemer, som for eksempel alarmsystemer, for å bekjempe hvitvasking, i tillegg til at de øker bemanningen innenfor antihvitvasking.The topic of this master's thesis is an increasing scope of digital financial crime and how this affects the banking industry’s way of doing business. The background for choosing the topic is an ever-increasing focus on artificial intelligence, combined with the fact that one of us has worked with anti-money laundering work in banking. Criminals are becoming increasingly inventive in their attempts to launder money. At the end of November 2024, a money laundering conference was held, which was a collaboration between Finance Norway, Økokrim and Finanstilsynet. At this money laundering conference, it became clear that authorities and the financial industry would deploy resources and intensify efforts to combat money laundering (Finans Norge, 2025). This shows that the authorities take this form of financial crime seriously. Banks are considered to have a high risk of being misused for money laundering. This assessment follows from the service and product offering, the number of customers, accessibility, exposure to risk industries, forms of crime and money laundering mode. Banks are attractive to use in the placement, concealment and integration phases of a money laundering process (Finanstilsynet, 2023). The problem is: “How has the increasing scope of money laundering and use of artificial intelligence, changed savings banks’ Management Control Systems?”. The theoretical framework of the master's thesis consists of theory about economic management theory, artificial intelligence (AI) and money laundering. The thesis is a qualitative case study of a selection of Norwegian banks. To shed light on the problem, we have, in addition to the theoretical part, conducted interviews with employees in a selection of Norwegian banks. Our findings indicate that banks have begun to implement AI as a tool to combat money laundering more effectively than they do today. At the same time, the findings show that there are very few banks that use AI to combat money laundering. Many people use Microsoft Copilot as a kind of assistant they ask for advice. Banks are also seeing an extensive increase in digital fraud and money laundering. They report that criminals are becoming more increasingly inventive in their attempts to launder and defraud private individuals and companies. Furthermore, our findings show that banks have adopted various systems, such as alarm systems, to combat money laundering, in addition to increasing their anti-money laundering staffing

“Flash, flash, flash!”: A Study on the Use of Communication in Video Games in Norwegian Upper Secondary School

Språk er avhengig av sammenhengen det blir produsert i. Denne masteroppgaven benytter seg av det populære dataspillet Counter Strike for å utforske hvordan dataspill kan brukes som språklæringsverktøy i engelskfaget i videregående skole. Ved å analysere kommunikasjon mellom profesjonelle Counter Strike spillere gjennom Grices maksimer og Austins teorier om talehandling forsøker denne oppgaven å utvide forståelsen av disse teoriene ved å stadfeste regler for kommunikasjon innenfor Counter Strikes semiotiske domene. Ved å bruke tidligere forskning på bruken av interaktive teknologier i læringssituasjoner diskuterer denne oppgaven mulige fordeler og utfordringer ved bruken av dataspill som Counter Strike i språklære. I tillegg kontekstualiseres bruken av dataspill innenfor den norske læringsplanen for engelskfaget for å utforske hvordan dataspill kan brukes i klasserommet.Language is highly dependant on the context in which it is produced. This thesis uses the context of the popular video game Counter Strike to explore how video games can be used as language learning tools in English subject classrooms in a Norwegian upper secondary school setting. By analysing communication between professional Counter Strike players using Grice’s conversational maxims and Austin’s speech act theory, this paper aims to expand on these theories by creating rules for communication within the semiotic domain of Counter Strike. Utilising previous research on the implementation on interactive technologies in educational settings, this thesis discusses potential benefits and challenges to using video games such as Counter Strike in these settings. Additionally, the paper contextualises the use of video games within the English subject curriculum to provide methods for the implementation of video games in educational settings