Daily challenges and use of resistance resources among younger adults with serious mental illness: A qualitative study from a salutogenic health promotion perspective

The main objective of this qualitative study was to explore the challenges young adults with serious mental illness experience in everyday life, the factors that can promote or prevent health and well-being and how they cope with these challenges. This doctoral thesis aligns with the phenomenological-hermeneutic tradition and understanding. It involves the analysis and interpretation of nine in-depth interviews guided by the theory of salutogenesis. The thesis comprises three articles that delve into and discuss the experiences of everyday challenges and the cultivation of salutogenic coping abilities. Moreover, the thesis considers the interaction experience between an individual and their social environment and its potential impact on health and well-being. It also examines and discusses experiences related to physical activity and how these might influence health and well-being. Overall, this study illustrates the need for more tolerant, health-promoting public attitudes where people with serious mental illness feel that they are included and accepted as valued and integral members of the community. The study demonstrates that receiving social support and being included in the community is crucial for bolstering self-identity and combating stigma, thereby fostering a sense of coherence, health, and well-being. Additionally, it indicates that enhancing the capacity to recognize and utilize appropriate resistance resources is vital for cultivating a proactive and positive self and developing health-promoting coping skills, subsequently leading to improved health and well-being. Furthermore, it is essential to understand that the development of salutogenic coping skills must be personalised to cultural contexts and society and supported by local communities, families and services. Additionally, the study shows that adapted physical activity is a crucial resistance resource to increase self-identity, health and well-being by providing a sense of mastery, meaningfulness, and social engagement, thus contributing to an improved ability to manage stressors. Furthermore, the findings also reveal that individuals need to choose a physical activity based on personal interest and meaning to engage in physical activity and promote sustainable life changes. The findings of the present study are important in that they contribute to increased expertise in mental health care and an increased focus on treatments that emphasise active participation, salutogenic coping and strengthening the person's sense of coherence to promote positive health and well-being.Hovedmålet med denne kvalitative studien var å utforske ulike utfordringer unge voksne med alvorlig psykisk lidelse opplever i hverdagen, hvilke faktorer som kan fremme eller forhindre helse og velvære og hvordan disse utfordringene håndteres. Studien benytter teorien om salutogenese som et teoretisk rammeverk og avhandlingens tre artikler drøfter resultatene i lys av denne teorien. Artiklene utforsker og diskuterer hvordan ulike livserfaringer kan påvirke utviklingen av salutogene mestringsevner, helse og velvære. Avhandlingen kan plasseres innenfor en fenomenologisk-hermeneutisk tradisjon og forståelse, og hvor de ni dybdeintervjuene ble analysert og forstått i lys av teorien om salutogenese. Samlet sett illustrerer denne studien behovet for mer tolerante og helsefremmende offentlige holdninger slik at mennesker med alvorlige psykiske lidelser kan oppleve at de er inkludert og akseptert som verdsatte og viktige medlemmer av fellesskapet. Studien viser at det å oppleve sosial støtte og inklusjon i fellesskapet er essensielt for å styrke selvidentiteten og kunne bekjempe stigma, og dermed fremme en økt opplevelse av sammenheng, helse og velvære. Studien viser også at det er viktig å styrke evnen til å kunne identifisere og bruke hensiktsmessige motstandsressurser for å fremme utviklingen av en handlekraftig og positiv selv-identitet og salutogene mestringsevner og dermed oppleve økt helse og velvære. Videre at det vesentlig å forstå at utviklingen av salutogene mestringsevner må tilpasses kulturelle kontekster og samfunnet, samt støttes av lokalsamfunn, familier og helsetjenester. Studien viser også at tilpasset fysisk aktivitet er en viktig motstandsressurs som kan fremme en sterkere selvidentitet, gi økt psykisk velvære, og sterkere sosialt engasjement og tilknytning, og dermed bidra til en forbedret evne til å håndtere stressfaktorer. Videre viser funnene at for å engasjere seg i fysisk aktivitet og fremme bærekraftige endringer i livet er det vesentlig å velge en fysisk aktivitet som er basert på personlig interesse og oppleves meningsfull. Funnene i denne studien har betydning ved at de kan bidra til økt kompetanse innen psykisk helsevern og gi økt søkelys på behandlinger som vektlegger aktiv deltakelse, salutogen mestring, og styrking av personens opplevelse av sammenheng for å fremme positiv helse og velvære.publishedVersio

Exploring Career Identity: Three Archetypes in Doctoral Candidates of Social Sciences and Humanities

Sammendrag Denne masteroppgaven utforsker forståelse av karriere og identitet til doktorgradskandidater innen samfunnsvitenskap og humaniora (SSH) ved Universitetet i Bergen. Målet er å bidra til kunnskapsvekst om tema samt bidra til bedre karriereutvikling for yngre forskere. Oppgaven begynner med en introduksjon av doktorutdanning i Norge og hvordan den er påvirket av europeisk kontekst. Oppgaven tar videre for seg norsk forskning på forskere og karriere. Tema karriere og forskerutvikling har lang tradisjon som eget fagfelt. Det har den senere tid blitt mer orientering mot forskeridentitet, samtidig som feltet karriereveiledning og karriere utvikling ikke har satt noe særlig avtrykk enda. Målet er å utforske hvordan disse teoretiske retningene utfordrer og utfyller hverandre. Forskningsdesignet er kvalitativ metode med semi-strukturerte intervju. Metoden er en kombinasjon av refleksiv tematisk analyse og abduktiv tematisk analyse, hos hhv Braun og Clark og Thompson. Refleksiv tematisk metode en seks-stegs tilnærming for a bryte tekst ned i mindre meningsbærende enheter eller koder, for så å finne tema eller noder. Abduktiv analyse tilfører analyse av både koder og helhet slik at en får utnyttet potensialet i hele materialet Likeledes er fremstillingen av data ved abduktiv analyse noe mer informativ om sammenhenger i datamaterialet. Gjennom koding og tematisering viser oppgaven hvordan noen karriere identitets posisjoner fremtrer som arketyper. Disse er professor, forsker og profesjonell. Disse posisjonene har ulike oppbygning av karriereidentitet og vil kreve ulik karriereveiledning. Oppgaven viser også at det som er det avgjørende elementet for typifisering, er hvordan posisjonene håndterer usikkerhet og hva slags forståelse av kompetanse en har. Oppgaven vier oppmerksomhet til noen enkeltelement ved akademia som har stor betydning for fremtidig karriere, og det er den akademiske veilederen. Oppgaven avsluttes med en oppsummering av hovedfunnene, bidrag til feltet, begrensninger, anbefalinger for fremtidig forskning og spørsmål for videre studierThis master’s thesis explores the understanding of career and identity among doctoral candidates in the social sciences and humanities (SSH) at the University of Bergen. The aim is to contribute to the growth of knowledge on the topic and to improve career development for early-career researchers. The thesis begins with an introduction to doctoral education in Norway and how it is influenced by the European context. It then addresses Norwegian research on researchers and careers. The topic of researcher career development has a long tradition as a distinct field. Recently, there has been a greater focus on researcher identity, while the field of career guidance and career development has not yet made a significant impact. The goal is to explore how these theoretical directions challenge and complement each other. The research design is a qualitative method with semi-structured interviews. The method is a combination of reflexive thematic analysis and abductive thematic analysis, as described by Braun & Clarke and Thompson, respectively. Reflexive thematic analysis is a six-step approach to breaking down text into smaller meaningful units or codes and then identifying themes or nodes. Abductive analysis adds an analysis of both codes and the whole, allowing the full potential of the material to be utilized. Similarly, the presentation of data through abductive analysis is more informative about the connections in the data material. Through coding and thematization, the thesis shows how some career identity positions emerge as archetypes. These are professor, researcher, and professional. These positions have different constructions of career identity and will require different career guidance. The thesis also shows that the decisive element for typification is how the positions handle uncertainty and their understanding of competence. The thesis pays attention to some specific elements of academia that are significant for future careers, particularly the academic supervisor. The thesis concludes with a summary of the main findings, contributions to the field, limitations, recommendations for future research, and potential questions for further studie

The Intersection of Creativity and Automation: Comparative Insights into AI-Generated and Student Art

This thesis investigates the transformative impact of artificial intelligence (AI) on the art field through a comparative analysis of concept art created by AI systems and art students. Focusing on the capabilities of DreamStudio, powered by Stable Diffusion (Stability AI, 2022), this study evaluates the quality of outputs in terms of aesthetic value, technical execution, and narrative coherence, while accounting for the time, resources, and processes required for production. This study focuses on third-year students specializing in Concept Art and Motion Graphics within the Gameschool bachelor program, a curriculum dedicated to digital media production with a particular emphasis on video games. Among the program's three elective tracks—Concept Art and Motion Graphics, 3D Modeling, and Animation—students in the Concept Art and Motion Graphics track work extensively with digital art, including illustration, design, and thematic development. While this specialization encompasses both concept art and motion graphics, the study specifically examines the concept art aspect of their work due to its alignment with the research focus on AI-generated and human-created digital artworks. Having begun their specialization in their second year, these students bring advanced expertise in digital artistic production, making them ideally positioned to provide insights into the integration of AI technologies in creative workflows and its possible implications on the field itself. Through qualitative analysis, this study examines the strengths and limitations of AI-generated and student-created artworks. Findings from this research, alongside similar studies, suggested that while AI systems excelled at rendering semi-realistic environments and maintaining stylistic consistency across individual images, they exhibited significant challenges in conceptual depth, spatial coherence, and iterative improvement over time (Borji, 2022; Schmidt, 2024). While these findings align with existing research on the capabilities and limitations of AI in art, this study contributes new insights by providing a comparative evaluation of AI and student-produced works within an educational framework. It highlights specific areas, such as the depiction of progression in thematic designs, where AI's limitations intersect with pedagogical concerns, offering practical recommendations for integrating AI in art education. The comparative analysis revealed that while AI excelled in rapid ideation and semi-realistic rendering, its outputs frequently lacked thematic depth and spatial coherence. These limitations align with Borji’s (2022) findings on AI’s reliance on prompt specificity but add a new dimension by demonstrating how these deficiencies affect task adherence in an educational setting. The study underscores the necessity of human oversight to bridge interpretive gaps, offering a hybrid approach as a pathway to enhance creative workflows. A hybrid approach—integrating AI tools with human oversight and reference—emerges as a promising method for enhancing efficiency, though it underscores the irreplaceable role of human creativity in achieving cohesive and meaningful artistic outcomes. This study, corroborated by related literature, also addresses ethical concerns, such as intellectual property, plagiarism, and the broader societal implications of AI adoption in art (Frey & Osborne, 2017; Fjeld & Kortz, 2017). Interviews with students highlight apprehensions regarding AI-driven homogenization, reduced job opportunities, and the erosion of artistic integrity. Despite these concerns, participants advocate for regulated and ethical AI applications that complement rather than replace human creativity. By integrating the evaluation of artistic outputs, production processes, and ethical considerations, this thesis aims to contribute to the discourse on AI's role in reshaping artistic practice and education. It offers insights into the evolving dynamics between human and machine creativity and proposes guidelines, informed by student and artist commentary, to ensure the responsible integration of AI in the art fiel

Betydningen av fellesskap som ledd i arbeidet mot mobbing.

Denne masteroppgaven undersøker hvordan lærere arbeider med fellesskapet i klassen som et ledd i arbeidet mot mobbing. Mobbing er et alvorlig og utbredt problem i skolen, med negative konsekvenser for elevenes psykiske helse, læring og sosiale utvikling. Til tross for skolens nulltoleranse for mobbing og lovfestede krav om et trygt og inkluderende læringsmiljø, viser nyere statistikk at mobbingen øker. Gjennom kvalitative intervjuer med seks lærere har vi undersøkt deres erfaringer og forståelse for hvordan fellesskapsarbeid kan bidra til å skape et inkluderende skolemiljø. Studien bygger på nyere forskning som ser mobbing som et sosialt gruppefenomen, hvor dynamikken i fellesskapet kan forsterke eller redusere risikoen for mobbing. Lærerne fremhever tiltak som tydelig klasseledelse, relasjonsbygging, felles aktiviteter og samarbeid med foresatte som viktige elementer i dette arbeidet. Samtidig peker de på utfordringer som tidspress, manglende felles retningslinjer og behovet for økt støtte fra skoleledelsen. Funnene viser at et inkluderende klassefellesskap kan virke forebyggende ved å styrke elevenes tilhørighet og sosiale ferdigheter. Likevel krever dette arbeidet kontinuerlig innsats og en helhetlig tilnærming, hvor både lærere, skoleledelse, foresatte og elevene selv spiller en aktiv rolle. Oppgaven bidrar til å belyse lærernes praksis og erfaringer, og understreker viktigheten av systematisk arbeid med fellesskap som en sentral del av skolens mobbeforebyggende arbeid. Studien konkluderer med at arbeid med klassefellesskapet er en både effektiv og utfordrende tilnærming til å motvirke mobbing, og at det krever tid, faglig kompetanse og tilstrekkelig støtte for å være vellykket. Oppgaven bidrar med verdifull innsikt som kan øke forståelsen av hvordan inkluderende fellesskap kan fremme elevenes trivsel og bidra til å redusere mobbing i skolen.This master’s thesis examines how teachers work on fostering a sense of community in the classroom as part of their efforts to combat bullying. Bullying is a serious and widespread issue in schools, with negative consequences for students' mental health, learning, and social development. Despite schools’ zero-tolerance policy toward bullying and legal requirements for a safe and inclusive learning environment, recent statistics show that bullying is on the rise. Through qualitative interviews with six teachers, we explored their experiences and understanding of how community-building efforts can contribute to creating an inclusive school environment. The study is based on recent research that views bullying as a social group phenomenon, where community dynamics can either exacerbate or mitigate the risk of bullying. The teachers highlighted strategies such as clear classroom management, relationship building, shared activities, and collaboration with parents as important elements of this work. At the same time, they pointed to challenges such as time constraints, lack of guidelines, and the need for increased support from school leadership. The findings show that an inclusive classroom community can have a preventive effect by strengthening students’ sense of belonging and social skills. However, this work requires continuous effort and a holistic approach, where teachers, school leadership, parents, and the students themselves play an active role. The thesis sheds light on teachers’ practices and experiences and emphasizes the importance of systematic community-building as a central part of schools’ anti-bullying efforts. The study concludes that fostering classroom community is both an effective and challenging approach to counteracting bullying and that it requires time, professional competence, and sufficient support to succeed. The thesis provides valuable insights that can enhance understanding of how inclusive communities can promote students' well-being and help reduce bullying in schools

Mangfold i hjemmemarkedet for film : Hva strømmetjenester og Oslo-kinoene byr sine brukere

Norsk: Digital filmdistribusjon over internett har gitt konsumentene tilgang til en stor mengde filmer. Dette er filmer innenfor alle sjangre, fra hele verden og fra alle filmhistoriske perioder. I dette prosjektet har vi undersøkt strømmetjenestene utstillingsvinduer – hvilke filmer de viser fram på sine hjemmesider for film. Strømmetjenestene stiller ut en rekke filmer gjennom filmplakater, som brukeren kan klikke på for å få tilgang til. Vi har undersøkt øyeblikksbilder av sju strømmetjenester slik de var i uke 43 og 47. Vi vet lite om strømmetjenestenes totale tilbud – de er antakelig mye større enn det som vises fram. Den skjulte delen av tilbudet –det vil si det som ikke stilles ut på hjemmesiden – kan vi ikke si noe om. Ikke desto mindre er selve utstillingsvinduet interessant å undersøke fordi den gjør noen filmer godt synlig. Dermed blir de lettere valgt. Tar vi strømmetjenestene under ett så viser det seg at brorparten av det som ligger i utstillingsvinduet er amerikanske filmer. Halvparten av filmene som strømmetjenestene viste fram på sine nettsider har USA som hovedprodusentland. Noen av disse filmene er coproduksjoner med kapital og kompetanser fra andre land. Og en del filmer fra andre land har USA som co-produsent. Europeisk film har samlet sett litt over 30 % av de filmene som er vist fram – om man inkluderer norsk film er det samlete tilbudet 41 %. Men vi fant også forskjeller i filmtilbudet mellom de ulike strømmetjenestene. Også når det gjelder andre parametere er det forskjeller mellom de ulike strømmetjenestene. Generelt er tendensen at utstillingsvinduet domineres av nyere amerikansk film. Særlig film fra det globale sør og eldre film har dårlige vilkår på disse strømmetjenestene. Norsk film har en forholdsvis beskjeden plass i utstillingsvinduet. I snitt ligger andelen norske filmer på under 10 %. Også her varierer de ulike strømmetjenestene en del. Vi har skilt ut seks framhevelsesteknikker som de ulike strømmetjenestene i varierende grad har tatt i bruk. Sett i lys at norsk film, i likhet med amerikansk film, er forholdsvis populær på kino skulle man tro at norske filmer ville fremheves ekstra godt i utstillingsvinduet. I vår analyse av hvordan framhevelsesteknikkene ble brukt på norsk film, finner vi at de ikke er brukt i særlig omfang. Vi har i tillegg sett på filmtilbudet på kinoene i Oslo i samme perioden. Tallene for kinovisning i Oslo viser en relativ klar polarisering i dette norske kinomarkedet. Filmer fra Norge og USA utgjør cirka 54 % av de aktuelle filmtitlene, og hele 87 % av alle visninger. Norske filmer sto for 45 % av alle visninger i Oslo de undersøkte dagene. Norske filmer var tilgjengelig på samtlige kinoer i Oslo, gjennom hele dagen. Det er verd å merke seg at det ikke ser ut til at de norske filmene erstatter hverandre i utpreget grad, men heller eksisterer side om side så lenge det lar seg gjøre. Filmer fra andre steder i verden har vanskelige kår på kinoene. De fleste filmene utenfor Norge og USA har to eller færre visninger. I prosjektperioden fremstår posisjonen til norske filmer i Oslos kinomarked, i motsetning til det vi fant hos strømmetilbydere, som solid. Det understrekes at denne konklusjonen er basert på tilbudsside (antall titler og visninger), og ikke på brukertall eller markedsandeler (seertall eller solgte billetter). Her kan forholdene være nokså forskjellige. Det må understrekes at perioden ikke er representativ for hele året og vår undersøkelse gir bare et øyeblikksbilde. For kinoens del er dette er en periode med spesiell høy aktivitet for norske filmer med mange premierer.English Digital film distribution over the internet has given consumers access to a large number of films. These are films across all genres, from all over the world, and from all historical periods. In this project, we have examined which films streaming services display on their homepages. The streaming services display films through movie posters that users can click on to access. We have examined snapshots of seven streaming services as they were in weeks 43 and 47. We know little about the streaming services' total offerings – they are probably much larger than what is shown. The hidden part of the offerings – that is, what is not displayed on the homepage – we cannot comment on. Nonetheless, the displayed films are interesting to examine because it makes some films highly visible. Thus, they are more easily chosen. When we look at the streaming services together, it turns out that the lion’s share of what is displayed are American films. Half of the films that the streaming services displayed on their websites have the USA as the main producing country. Some of these films are co-productions with capital and expertise from other countries. Some films from other countries have the USA as a co-producer. European films account for just over 30 % of the films shown – including Norwegian films, the total offering is 41 %. But we also found differences in the film offerings among the different streaming services. There are also differences among the various streaming services when it comes to other parameters. Generally, mostly newer American films are displayed. Especially films from the global south and older films have poor conditions on these streaming services. Norwegian films have a relatively modest place. On average, the share of Norwegian films is below 10 %. Here too, the different streaming services vary somewhat. We have identified six highlighting techniques that the various streaming services have adopted to varying degrees. Given that Norwegian films, like American films, are relatively popular in cinemas, one would think that Norwegian films would be particularly well-highlighted. In our analysis of how the highlighting techniques were used on Norwegian films, we find that they are not used to a significant extent. We have also looked at the film offer at the cinemas in Oslo during the same period. The figures for cinema screenings in Oslo show a relatively clear polarization in this Norwegian cinema market. Films from Norway and the USA make up about 54 % of the current film titles and as much as 87 % of all screenings. Norwegian films accounted for 45 % of all screenings in Oslo on the days examined. Norwegian films were available in all cinemas in Oslo throughout the day. It is worth noting that it does not appear that Norwegian films replace each other to a great extent but rather exist side by side as long as possible. Films from other parts of the world face difficult conditions in cinemas. Most films outside Norway and the USA have two or fewer screenings. During the project period, the position of Norwegian films in Oslo's cinema market appears, in contrast to what we found with streaming providers, to be solid. It is emphasized that this conclusion is based on the offer side (number of titles and screenings), and not on user numbers or market shares (number of viewers or tickets sold). Here, the conditions may be quite different. It should be emphasized that the period is not representative of the entire year, and our investigation provides only a snapshot. For cinemas, this is a period of particularly high activity for Norwegian films with many premieres.Medietilsyne

Læreres opplevelse av inkluderingsarbeidet med stille elever.

Denne masteroppgaven i tilpasset opplæring tar for seg hvordan lærere opplever inkluderingsarbeidet av de stille elevene i skolen med hovedvekt på opplevde muligheter og begrensninger. Studiet består av fire intervjuer med lærere på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Problemstillingen «Hvordan opplever lærere muligheter og begrensninger i arbeidet med sin inkluderende praksis av de stille elevene?» legger opp til at informantene som deltok i studien skal få uttalt seg om opplevde muligheter og begrensninger i planlegging av undervisning, gjennomføring av undervisning og etterarbeid. I tillegg til generelle refleksjoner rundt elevgruppens skolehverdag. For å svare på problemstillingen har jeg først etablert et teorigrunnlag. Her tar jeg for meg ulike teoretiske perspektiver knyttet til stille elever, inkludering og selvoppfattelse. Forskningsmetoden som er benyttet er kvalitativ forskningsmetode med et fenomenologisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Dette fordi at studien baserer seg på informantenes opplevelser og søker dybdekunnskap hos informantene sine opplevelser av fenomenet inkludering. Intervjuene var semistrukturerte med varighet på 30 minutter. Jeg valgte semistrukturert for å kunne stille oppfølgingsspørsmål dersom det skulle være nødvendig. Gjennom analyse er de viktigste funnene innenfor muligheter at informantene opplever metodisk frihet og sosial interaksjon med de stille elevene som skaper rom for inkludering. De viktigste funnene for begrensninger er klassestørrelse, tid og ressurser. Med bakgrunn i arbeidet, har jeg opparbeidet meg en forståelse av hvilke muligheter og hvilke utfordringer lærere opplever i inkluderingsarbeidet av de stille elevene i skolehverdagen. På denne måten har jeg kunnet bidra med perspektiver inn til et forskningsfelt hvor det oppleves at lærens stemmer mangler.This master’s thesis in adapted education examines how teachers perceive the process of including quiet students in schools, with a primary focus on perceived opportunities and limitations. The study is based on four interviews conducted with teachers at the upper primary and lower secondary school levels. The research question, "How do teachers perceive opportunities and limitations in their inclusive practices with quiet students?", aims to explore the participants' experiences in planning, delivering, and following up on teaching, as well as their general reflections on the daily school life of this student group. To address the research question, I first established a theoretical framework. This framework explores various theoretical perspectives related to quiet students, inclusion, and self-concept. The chosen research method is a qualitative approach, underpinned by a phenomenological epistemological perspective. This approach was selected because the study seeks to understand the participants’ lived experiences and gain in-depth insights into their perceptions of inclusion. The interviews were semi-structured and lasted approximately 30 minutes each. Semi-structured interviews were chosen to allow for follow-up questions when necessary. The analysis revealed key findings related to both opportunities and limitations. Teachers highlighted methodological freedom and social interaction with quiet students as significant enablers of inclusion. In contrast, the primary limitations identified were class size, time constraints, and limited resources. Through this work, I have gained insights into the opportunities and challenges teachers face in their efforts to include quiet students in the school environment. By doing so, I aim to contribute perspectives to a research field where the voices of teachers are often underrepresented

HOW DOES AN INNOVATIVE CLUSTER IN A PERIPHERAL AND MARGINALLY INNOVATIVE REGION WORK? Knowledge exchange and policy evaluation in a norwegian biotechnology cluster

This project is an exploratory study of the Inland bioeconomy landscape and its relationship with regional development, with a specific focus on the collaboration between Small and Medium-Sized Enterprises (SMEs) and Higher Education Institutions (HEIs) in the biotechnology sector in Norway. Through the lens of Regional Innovation Systems (RISs) in combination with novel approaches to the analysis of clusters, this case-based research analyzes the enablers and barriers contributing to SME and HEI collaboration for knowledge transfer. In-depth interviews and surveys with one of Norway’s Centers of Expertise (NCE), Heidner Biocluster and its members, reveal the nuanced role of geographic and other forms of proximity in fostering university-industry collaborations. The project emphasizes the importance of proximity for SMEs in the biotechnology sector, demonstrating that geographic proximity may benefit larger, more established SMEs, though it is not as important for smaller, more internationally focused ones. It further highlights how innovation clusters exemplify effective place-based leadership in peripheral RISs, contributing to the Inland region’s transition to a circular bioeconomy through strategic cluster governance and administration. Doing so, the project further contributes to broader knowledge on the dynamics of RISs, offering insights into the conditions under which collaboration between the private sector and academic institutions can thrive, thereby enhancing regional competitiveness and innovation. These findings extend to policymaking, strategic planning, and research on the implementation of the bioeconomy.publishedVersio

Digital- and health literacy in young people aged 16-25: A secondary analysis of HLS19 data collected in Norway

Health literacy, which is recognized as a critical determinant of health, positively affects health-related outcomes. It refers to individuals' ability to find, understand, appraise, and apply health information in contexts related to health promotion, disease prevention, and the utilization of healthcare services that enables them to maintain and promote quality of life throughout their lives. In the adult population, research has demonstrated a social gradient for health literacy differing across gender, age, education level, self-perceived social status, and self-reported financial deficiency. Furthermore, health literacy also affects health service utilization. Some circumstances require further skills, in addition to general health literacy, to complement individuals' ability to digitally access/find and then understand, appraise, and apply health information to make healthy choices and maintain their health and wellbeing. However, despite the growing number of publications, general and digital health literacy among young people remains an under-researched topic. Particularly, several systematic reviews have emphasized the lack of valid, reliable measures of general and digital health literacy among young people. Within the WHO Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy (M-POHL), various HLS19 instruments have been developed to measure various aspects of health literacy. However, none of the instruments has been specifically validated for or applied to young people from the age of 16. While precise and appropriate measurement of both general and digital health literacy in young people remains challenging, evidence-based knowledge of health literacy's impact on health-related outcomes, such as utilization of healthcare services, ability to navigate the health system, and health-related quality of life, is highly sought after. Hence, the overall aim ofthis doctoral study is to examine young people's multiple health literacies and their associations with health-related outcomes. In order to provide valid and reliable scores of various health literacies, evaluating psychometric properties of the measurement instruments was necessary. This doctoral project applied a secondary analysis of existing HLS19 data that were collected in Norway from April-October 2020 using computer-assisted telephone interviews. Of the 6,000 total respondents, 890 met the inclusion criteria for this study: young people aged 16-25 years. A number of statistical analyses were applied to analyze the data, including Rasch modeling, confirmatory factor analysis, "Wright's method", independent samples t­ tests, one-way analysis of variance (ANOVA), chi-square tests, multiple linear regression, binary logistic regression, and negative binomial regression. Overall, this thesis provides relevant insights and addresses recently identified knowledge gaps. Within this thesis, instruments for measuring general health literacy (HLS19-YP12), digital health literacy (HLS19-DIGI), the ability to utilize digital health services (DHC), and contemporary health literacy (Co-HeaLit) were either validated, established, or developed for use in the young population. The results showed a high proportion of young people with low general and digital health literacy (70% and 54%, respectively). While general health literacy was positively associated with health-related quality of life, as well as digital health literacy with the ability to navigate the health system, general health literacy was negatively associated with the number of GP visits. Mareover, the ability to utilize digital health services was significantly different between age groups, genders, and education levels. For every unit (logit) increase in the ability to utilize digital health services and digital health literacy, the number of visits to specialist health services decreased by 28% and 25%, respectively. The findings in the primary studies in this thesis encouraged an elaborated forward­ thinking health literacy measurement approach that considers the duality faced by many adolescents and young adults. This led to the establishment of a new measurement approach: a contemporary health literacy (Co-HeaLit) measurement scale. In light of the ever-increasing digital transformation in healthcare, this approach seems necessary and may provide more accurate information concerning health literacy among the young population barn into the digital era (i.e., the digitally transitioning generation). Finally, the findings in this study may indicate a serious public health concern as well as a significant challenge for implementing digital health services on a large scale. The study points to organizational health literacy or health-literate health care organizations as a key model for development of interventions to improve young people's (digital) health literacy. The findings constitute new insights and inform future health literacy policy, practice, and research.Sammendrag Helsekompetanse anses som en sentral determinant for helse, og kan ha en positiv innvirkning på helseutfall. Helsekompetanse handler om enkeltpersoners evne til å finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon for å kunne ta helserelaterte beslutninger i hverdagen. Slike beslutninger kan være knyttet til helsefremmende livsstilsvalg, sykdomsforebyggende tiltak eller bruk av nødvendige helsetjenester for egenmestring av sykdom. Videre kan helsekompetanse bidra til å opprettholde og fremme den enkeltes livskvalitet gjennom hele livet. Forskning blant den voksne befolkningen indikerer en sosial gradient for helsekompetanse, hvor helsekompetansen varierer på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå, selvopplevd sosial status og selvrapportert økonomisk status. Tidligere forskning viser også til en sammenheng mellom helsekompetanse og den enkeltes bruk av helsetjenester. Med den økende digitaliseringen av helsetjenestene, og samfunnet for øvrig, medfører dette et behov for ferdigheter utover generell helsekompetanse for å kunne finne og få tilgang til helseinformasjon digitalt, og deretter forstå, vurdere og anvende slik informasjon for å ta helserelaterte beslutninger. Til tross for stadig økning i antall publikasjoner om helsekompetanse, er det fortsatt lite kunnskap om generell og digital helsekompetanse blant unge. Flere systematiske kunnskapsoversikter etterlyser dessuten valide og pålitelige instrumenter for måling av generell og digital helsekompetanse blant unge. WHO Action Network on Measuring Population and Organizational Health Literacy (M­ POHL nettverket) har utviklet en rekke HLS19-instrumenter for å måle ulike aspekter av helsekompetanse. Ingen av disse måleinstrumentene har hittil blitt validert for eller anvendt spesifikt for unge personer fra 16 år. Valide og reliable måleinstrumenter er nødvendig for å kunne trekke slutninger om helsekompetansen til målgruppen. Det er et stort behov for mer evidensbasert kunnskap om unges (digitale) helsekompetanse og dets innvirkning på deres helserelaterte utfall, slik som bruk av helsetjenester, evne til å navigere i helsesystemet og helserelatert livskvalitet. Det overordnede målet for dette doktorgradsprosjektet er derfor å undersøke ulike aspekter av helsekompetanse hos unge personer, og mulig sammenheng mellom disse ferdighetene og helserelaterte utfall. For å kunne angi valide og reliable score for de ulike aspektene av helsekompetanse var det dessuten nødvendig å vurdere psykometriske egenskaper til aktuelle måleinstrumenter. Dette doktorgradsprosjektet utgjør en sekundæranalyse av eksisterende data fra HLS19-surveyen, hvor data ble samlet inn i Norge fra april-oktober 2020 ved bruk av telefonintervjuer. Av totalt 6000 respondenter, oppfylte 890 inklusjonskriteriene for denne studien: unge personer i alderen 16-25 år. En rekke statistiske analyser ble anvendt for å analysere dataene, inkludert Rasch-modellering, konfirmerende faktoranalyse, deskriptiv statistikk og ulike regresjonsmodeller. Samlet sett gir avhandlingen relevant innsikt og bidrar til å redusere kunnskapsgapet når det gjelder helsekompetanse blant unge. I avhandlingen har instrumenter for måling av generell helsekompetanse (HLS19-YP12), digital helsekompetanse (HLS19-DIGI), evnen til å bruke digitale helsetjenester (DHC), og tidsriktig (moderne) helsekompetanse (Co-HeaLit) enten blitt validert, etablert, eller utviklet for bruk blant unge personer. Resultatene viste at en relativt stor andel unge personer kan ansees å ha lav generell og digital helsekompetanse (henholdsvis 70 % og 54 %). Mens det var en positiv sammenheng mellom generell helsekompetanse og helserelatert livskvalitet og mellom digital helsekompetanse og evnen til å navigere i helsesystemet, var det en negativ sammenheng mellom helsekompetanse og antall fastlegebesøk. Dessuten var evnen til å bruke digitale helsetjenester betydelig forskjellig mellom aldersgrupper, kjønn og utdanningsnivåer. For hver enhet (logit) økning i evnen til å bruke digitale helsetjenester og digital helsekompetanse, gikk antallet spesialistbesøk ned med henholdsvis 28 % og 25 %. Funnene i primærstudiene i avhandlingen oppfordret til en utdypet fremoverlent tilnærming til måling av helsekompetanse som tar hensyn til den dualiteten som mange unge personer møter i hverdagen. Dette førte til etableringen av et nytt måleinstrument for helsekompetanse (Co-HeaLit) som inkluderer aspekter av både digital og generell helsekompetanse, hvilket kan anses å være mer i tråd med tiden vi lever i. I lys av den stadig økende digitale transformasjonen i helsevesenet, synes denne tilnærmingen nødvendig og vil kunne gi mer nøyaktig informasjon om helsekompetanse blant den unge befolkningen som er født inn i den digitale tidsalderen (dvs. generasjonen i digital overgang). Funnene i denne avhandlingen kan indikere en betydelig utfordring for implementering av digitale helsetjenester i stor skala. Studien peker på organisatorisk helsekompetanse eller helsekompetansevennlige helsetjenester som en nøkkelmodell for utvikling av tiltak for å øke unge personers (digitale) helsekompetanse. Funnene gir nye innsikter og informerer fremtidig strategiutvikling, praksis og forskning innen helsekompetanse.publishedVersio

Læreres erfaringer med å tilpasse leseopplæringen for flerspråklige elever som strever med lesing.

Dette er en masteroppgave i tilpasset opplæring gjennomført ved Høgskolen i Innlandet. Oppgaven tar utgangspunkt i at det er en økende andel flerspråklige barn som snakker et annet morsmål enn undervisningsspråket i skolen, og at de flerspråklige elevene har betydelig svakere prestasjoner i lesing sammenlignet med majoritetsspråklige elever (PIRLS 2021). På en flerkulturell skole kan det være utfordrende å tilpasse opplæringen i språklig og kulturelt heterogene elevgrupper. Dette danner grunnlaget for valgt tema for min oppgave og problemstillingen til prosjektet er; «Hvilke erfaringer har lærere med å arbeide med tilpasset opplæring for flerspråklige elever som strever med lesing?» Oppgaven er en undersøkelse av fem lærere som jobber på fem forskjellige skoler med en høy andel flerspråklige elever. Gjennom kvalitativ forskningsmetode vil oppgaven undersøke læreres erfaringer fra sitt arbeid med flerspråklige elever, og hvordan de tilpasser opplæringen for flerspråklige elever som strever med lesing. Resultatene viser at lærerne jeg intervjuet har ulike erfaringer og måter å arbeide med leseopplæring på, som bidrar til diskusjonen om arbeid med tilpasset opplæring for flerspråklige elever som strever med lesing. Undersøkelsens funn viser at lærerne synes det er utfordrende å tilpasse leseopplæringen i språklig- og kulturelt heterogene klasser, at det krever kompetanse og endringer i både holdninger og praksis. Et interessant funn var hvordan noen av lærerne organiserte opplæringen i den ordinære undervisningen, og hvilke metoder de benyttet for å få til dette på en god og inkluderende måte.This is a master's thesis in adapted education conducted at the Inland Norway University of Applied Sciences. The thesis is based on the increasing proportion of multilingual children who speak a mother tongue different from the language of instruction in schools, and that multilingual students have significantly lower reading performance compared to majority-language students (PIRLS 2021). In a multicultural school, it can be challenging to adapt teaching in linguistically and culturally heterogeneous student groups. This forms the basis for the chosen theme of my thesis, and the research question for the project is: "What experiences do teachers have when working with adapted education for multilingual students who struggle with reading?" The thesis is a study of five teachers working at five different schools with a high proportion of multilingual students. Through a qualitative research method, the thesis explores teachers' experiences from their work with multilingual students and how they adapt education for multilingual students who struggle with reading. The results show that the teachers I interviewed have different experiences and approaches to working with reading instruction, which contributes to the discussion about working with adapted education for multilingual students who struggle with reading. The findings of the study indicate that the teachers find it challenging to adapt reading instruction in linguistically and culturally diverse classes, and that it requires expertise and changes in both attitudes and practices. An interesting finding was how some of the teachers organized the instruction in regular classes and the methods they used to achieve this in an inclusive way

En tematisk analyse av barnehagelærere og lærere sine erfaringer med universelt forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep.

Forskning viser at 26% av alle norske ungdommer har blitt utsatt for en form for seksuelle overgrep i løpet av sin barndom (Frøyland et al., 2023, s. 52). Konsekvensene av å bli utsatt for seksuelle overgrep kan være alvorlige for den enkelte, men innebærer også betydelige samfunnskostnader. For å kunne forhindre seksuelle overgrep mot barn er det bred politisk, faglig og allmenn oppfatning i befolkningen om at det er nødvendig å ha et godt forebyggende arbeid. I vårt masterprosjekt undersøkte vi følgende problemstilling: Hvilke erfaringer har barnehagelærere og lærere med universelt forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep mot barn? For å få svar på vår problemstilling har vi benyttet oss av semistrukturert dybdeintervju. Utvalget besto av ti informanter som hadde ulike stillinger i barnehager og barneskoler. Intervjuene besto av både individuelle intervjuer og gruppeintervjuer. Vi gjennomførte en tematisk analyse av det innsamlede datamaterialet, som resulterte i tre hovedfunn: (1) Det nødvendige, men ubehagelige. Å tørre og se, være åpen og konkret, (2) Forventninger til seg selv, og (3) Hva ser vi: Symptomene barna viser kan bety så mye. Et av hovedfunnene viste at det er mange som opplever temaet «seksuelle overgrep» som ubehagelig. Det var også flere av informantene våre som utrykte at de var utrygge på temaet. Dette kan ha bidratt til å påvirke den forebyggende undervisningen og eventuell oppfølging ved mistanke om seksuelle overgrep. Gjennom prosjektet vårt har vi sett at ansatte i barnehager og skoler selv opplever å ha manglende kunnskap og kompetanse om forebygging av seksuelle overgrep. Likefullt besitter de god kunnskap om å være en trygg voksenperson for barna, noe som også er en vesentlig forebyggende faktor. Prosjektet har også satt søkelys på at det ikke kun er barnehagelærere og lærere sitt ansvar å forebygge seksuelle overgrep. Det har blitt rettet oppmerksomhet rundt barnehagene og skolene som organisasjon, hvor de som system skal ivareta ansvaret for det forebyggende arbeidet.Research shows that 26% of Norwegian adolescents have been subjected to some form of sexual abuse during their childhood (Frøyland et al., 2023, s. 52). The consequences of being subjected to sexual abuse can be serious and are also a major cost to society. In order to prevent sexual abuse from occurring, good preventive work is necessary. Our master’s project investigated the following issue: What experiences do employees in kindergartens and schools have with preventive work against sexual abuse at a universal level? To answer our research question, we have used a qualitative method in the form of a semi-structured in-depth interview. The selection consisted of ten informants who held various positions in kindergartens and primary schools. The interviews consisted of both individual interviews and group interviews. We conducted a thematic analysis of the collected data, which resulted in three main findings: (1) The necessary, but unpleasant. Daring to be open and specific, (2) Expectations of oneself, and (3) What do we see: The symptoms the children show can mean so much. One of the main findings showed that there are many who find the topic of sexual abuse unpleasant. There were also several of our informants who appeared insecure about the topic. This may have contributed to influencing the preventive teaching and preventive work they do. The project has highlighted that employees in kindergartens and schools experience a lack of knowledge and expertise about the prevention of sexual abuse. Nevertheless, they possess good knowledge on how to be of being a safe adult for the children, which is also a good preventive factor. The project has also focused on the question of whether it is the teachers and kindergarten teachers responsibility to work preventively against sexual abuse. It has been drawn attention to the kindergartens and schools as organisations, where they have the responsibility for the preventive work