Skolens tverrfaglige samarbeid med eksterne instanser en kvalitativ studie

Abstract

Sammendrag I denne oppgaven har vi undersøkt hvordan ansatte ved tre ulike ungdomskoler i to forskjellige kommuner, opplever og erfarer det tverrfaglige samarbeidet med eksterne instanser rundt elever med psykososiale utfordringer. Forskningsspørsmålene våre legger vekt på hvilke faktorer som gjør at det tverrfaglige samarbeidet fungerer og hvilke som gjør samarbeidet utfordrende. Videre har vi undersøkt hvordan det tilrettelegges for medvirkning rundt elever med psykososiale utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet. Våre funn vil diskuteres på både system- og individnivå. I vår forskning har vi benyttet en kvalitativ metode der vi har intervjuet ni informanter, vi har tatt utgangspunkt i fenomenologien som vitenskapelig forankring. Gjennom Virginia Braun og Victoria Clarke sin modell for refleksiv tematisk analyse har vi identifisert fire ulike temaer, der det ene temaet var et funn som oppsto på bakgrunn av hva informantene var opptatt av. Våre resultater viser at det foreligger et bredt spekter av ulike psykososiale utfordringer som elevene strever med. Videre viser våre funn at relasjonelle og strukturelle faktorer har betydning for hvordan informantene opplever det tverrfaglige samarbeidet. Faktorer som informantene mener bør ligge til grunn for et godt tverrfaglig samarbeid er; forankring av det tverrfaglige samarbeidet, felles målsetting, kjennskap til hverandre, gjensidig tillitt og respekt, faste representanter, tilgjengelighet, samt avklarte roller, forventinger og en tydelig ansvarsfordeling. Faktorer som våre informanter trekker frem som hemmende for det tverrfaglige samarbeidet er; Personavhengighet, manglende ressurser og forebygging, taushetspliktens begrensinger, samt manglende opplevelse av nytteverdi i enkelte situasjoner. Ett funn som informantene var svært opptatt av, handler om de ansattes opplevelse av å bli sittende igjen med for mye ansvar, samtidig som det mangler tilbud til elever med sammensatte utfordringer. Samtlige av informantene var opptatt av å tilrettelegge for elevenes medvirkning i det tverrfaglige samarbeidet. Medvirkning fremstår som essensielt for fremdriften i samarbeidet, da samtlige av informantene trekker frem at voksenstyrte tiltak ikke fungerer. Videre viser våre funn at relasjonen mellom de skoleansatte og elevene er helt sentral når det kommer til elevenes medvirkning. Gjennom informantenes fortellinger, kontekstualiserer de hvordan ulike suksesskriterier og utfordringer i det tverrfaglige samarbeidet kan se ut innenfor en skolekontekst.Abstract In this thesis, we have explored how employees at three different lower-secondary schools in two different municipalities experience interdisciplinary collaboration with external agencies regarding students with psychosocial challenges. Our research questions explore the factors that facilitate successful interdisciplinary collaboration and the challenges that may inhibit it. Furthermore, we have investigated how pupil participation is facilitated in matters that concern them. Our findings will be discussed at two different levels of analysis, namely a system and an individual level. We have chosen a qualitative research approach, where we interviewed nine informants and moreover the scientific basis is anchored in phenomenology. Utilizing Virginia Braun and Victoria Clarke's model for reflexive thematic analysis, we have identified four different themes, where one theme was a finding that arose based on issues the informants were concerned about. Our results reveal a wide range of challenges that students may struggle with. Furthermore, we have brought to light that relational and structural factors are important for how our informants experience the interdisciplinary collaboration. More specifically, our findings show that basic factors that facilitate good interdisciplinary collaboration are: Grounding of the interdisciplinary collaboration, common goals, knowledge of each other, mutual trust and respect, permanent representatives, availability, as well as clarified roles, expectations and a clear division of responsibilities. Additionally, our study uncovered factors that inhibit the interdisciplinary collaboration revealed through our informants’ statements. These were: Dependency on individuals, lack of resources and prevention, limitations of the legislation regarding the duty of confidentiality, as well as the lack of perceived usefulness in certain situations. Furthermore, the school employees’ experience to be left with too much responsibility, due to a lack of services for students with complex challenges. Lastly, we identified that all the informants were concerned with facilitating pupil participation in the interdisciplinary collaboration. Pupil participation appears to be essential to secure progress in interdisciplinary collaboration of this type, as all informants highlight that adult-led measures do not work adequately. Regarding this matter, it seems like that the relationship between school staff and students is highly crucial when it comes to student participation. The mentioned success criteria and pitfalls for the interdisciplinary collaboration is extensively contextualized within a school context through the informants’ narratives